Statssekretær Per N. Hagen

Næringspolitikk i et nordisk perspektiv Partnersøk Nettverk 2000

Norsk/svensk kontaktkonferanse Gardemoen 19. - 20. november
Foredrag av statssekretær Per N Hagen, Kommunal- og regionaldepartementet

19. november kl 10.10

Kjære konferansedeltakerne,

Først vil jeg takke for at jeg fikk komme hit til Nettverk 2000. Det er alltid en ekstra glede å delta på arrangement som skal bidra til å videreutvikle samarbeidet mellom våre to land. Jeg bor selv i et område av Norge der det er sterke tradisjoner for en utstrakt kontakt over grensen. Betydningen av denne kontakten har vært stor på begge sider. I tillegg er jeg som statssekretær for distriktspolitikken i Norge opptatt av fremme næringslivet i distriktene. Kikker man på norgeskartet ser man raskt at store deler av distriktsnorge grenser opp til Sverige og Finland. Økt næringssamarbeid over grensen vil derfor bidra til å styrke næringslivet i grenseregionene og følgelig være positivt i distriktspolitisk sammenheng.

Det er lange tradisjoner for samarbeid over grensene mellom Norge og Sverige. Passunion, felles nordiske trygghetsavtaler og ikke minst få språkbarrierer har muliggjort en omfattende arbeidspendling over landegrensen. Selv om privatpersoner bosatt i grenseområdene ikke oppfatter grensen som et hinder, vil man ofte innen næringslivet møte på forhold som kan oppfattes som problem. Tollsatser, ulike nasjonale regelverk, kompliserte skjema å fylle ut, er bare noen stikkord på forhold som ofte gjør grensen til et hinder for næringslivet. Her tror jeg det offentlige kan bidra. For at vi skal få kjennskap til de problemer næringslivet støter på, er det imidlertid viktig at dere forteller oss hvor skoen trykker og hvor problemene er. Jeg har blant annet latt meg fortelle at byråkratene i fylkeskommunen i Østfold støtte på store problemer da de ville ta med seg arbeidsdokumenter og ulike kart over grensen. De var på vei til et arbeidsmøte med sine svenske kollegaer i forbindelse utarbeidelsen av et Interreg-program. Resultatet ble at de måtte fortolle dokumentene. Nå hører det med til historien at de tilslutt slapp å betale, men likevel.......

Med andre ord - det vil alltid være mulighet å videreutvikle samarbeidet ytterligere.

Næringspolitikk i et nordisk perspektiv er tittelen på mitt innlegg her i dag. Den generelle næringspolitikken hører vel egentlig inn under et annet departements ansvarsområde, men som jeg var på inne på innledningsvis har det lite for seg å skille mellom næringspolitikk og distriktspolitikk i grenseområdene.

Det har i flere offentlige utredninger i Norge de siste par årene (blant annet Henriksenutvalget) blitt påpekt at næringslivet står overfor store utfordringer i årene framover. Økt internasjonalisering er en av de utfordringer disse utredninger trekker fram. Dette er en utfordring som kanskje i særlig grad møter næringslivet i distriktene. Dette består av bedrifter som til daglig sliter med problemer på grunn av lange avstander til hovedstadsområdet i eget land. Når markedet utvides til å omfatte fjernere land blir ikke avstandsproblemene mindre.

Likevel er det mange trekk i utvikingen som tyder på at betydningen av avstand blir mindre. Det tradisjonelle skillet mellom et hjemmemarked og et ute marked er i ferd med å viskes ut.

At verden blir stadig mindre avspeiles også i det nordiske næringssamarbeidet. Det nordiske samarbeidet har i større grad blitt en del av et bredere europeisk samarbeid. Dette innebærer at det nordiske samarbeidet nå formelt er utvidet til å befatte seg med Nordens forhold til Europa og til nærområdene, herunder de baltiske land. Utvidelsen av EU-østover medfører at bedrifter i Norge får tilgang til et større indre marked med felles konkurranseregler og felles regler for statsstøtte. Dette vil gi store muligheter for næringslivet i Norden. Arbeidet med å styrke relasjonene mellom Norden og nærområdene er derfor styrket og utvidet i de siste årene. Det er blant annet igangsatt et program - Nordpraktik - for å støtte praktikanter fra de baltiske landene som arbeider i bedrifter i de nordiske landene. I tillegg er det under utarbeidelse et nytt program som støtter nordiske praktikanter som ønsker å arbeide i nærområdene. Dette tiltaket har fått navnet Østjobb. Slike tiltak som bidrar til å økt kjennskap til hverandre, tror jeg er viktig for å få til et godt samarbeid. Personlige kontaktnett viser seg alltid å være viktig. Særlig når man skal inngå et næringssamarbeid i et land der både språk og kultur foreløpig er fremmet for oss.

Spørsmål relatert til næringspolitiske problemstillinger drøftes av flere sektor- komiteer under Nordisk Ministerråd. Jeg vil komme nærmere inn på tre områder der det arbeides aktivt på nordisk nivå for å fremme næringsutviking:

IT

Kapitaltilgang

Program for grenseregionalt samarbeid (Interreg)

Informasjonsteknologi

Jeg var tidligere inne på betydningen av å redusere avstandsulemper. Moderne informasjonsteknologi er et svært viktig verktøy i denne sammenhengen. Å fremme små og mellomstore bedrifters bruk av IT står derfor sentralt i det nordiske næringssamarbeidet.

De nordiske It ministrene ble i mars i år enige om å styrke samarbeidet på IT-området. Dette innebærer etablering av et nordisk IT-nettverk der de ansvarlige IT-ministerene kan utveksle erfaringer. Samarbeidet tar sikte på å anvende IT for å styrke demokratiet, gjøre informasjonssamfunnet tilgjengelig for alle, styrke nordisk språk og kultur og stimulere nettverksbygging mellom små og mellomstore bedrifter. Det er opprettet to konkrete prosjekter med sikte på å stimulere elektronisk handel, og det er foreslått et nordisk prosjekt på byggevareområdet.

Tilgang på kapital

For å møte de økte kravene den nye konkurransesituasjonen krever, er det viktig for næringslivet å være i stand til raskt å kunne møte endringer i markeds- og konkurranseforhold. Dette innebærer at kompetanse og kompetanseutvikling blir faktorer som i økende grad blir avgjørende for bedriftens konkurransekraft. For å fremme kompetanseutvikling er en annen viktig del av det nordiske næringssamarbeidet offentlig støtte til forskning og utvikling.

En viktig del av det nordiske samarbeidet på dette feltet skjer i regi av Nordens industrifond. Fondet har som formål å fremme nordisk industrielt samarbeid med vekt på nordisk nytte. Ministerrådet bevilget i 1997, 63,7 mill kr til Nordens industrifond. I 1997 gikk hele 40% av rammen til svenske bedrifter/universiteter mens 16% av rammen gikk til Norge. Norske bedrifter har altså mulighet for å utnytte de mulighetene dette gir bedre! Industrifondet arbeider utfra en treårig mål- og rammestyringskontrakt. Fondet skal i perioden 1998-2000 fokusere på fem innsatsområder;

næringsmiddelindustri, treindustri, miljø, livskvalitet og helse, utvikling av små og mellomstore bedrifter samt samarbeid med Nordens nærområder.

I tillegg finnes det andre finansieringsinstitusjoner, som Svensk Norsk industrifond (SNI) som kan bidra med kapital til svensknorske prosjekter. Svensk-norsk industrifond ble etablert allerede i 1981. Fondet samlede kapital er på 250 mill kr. Hovedoppgaven til fondet er å knytte sammen norske og svenske bedrifter for felles utviklingsprosjekter med et internasjonalt potensiale. SNI kommer tradisjonelt inn i en tidlig fase og følger prosjektene fram mot markedet. På alle stadier i denne prosessen søker fondet å tilføre prosjektet kompetanse. I tillegg bidra fondet med ulike former for risikokapital - både i form av lån og tilskudd. SNI har god erfaring med å koble sammen små innovative bedrifter i det ene landet med en større bedrift i det andre. Den store bedriften fungerer som en krevende kunde, og den mindre bedriften oppnår en mykere internasjonaliseringsprosess enn den ellers ville stått overfor.

Program for grenseregionalt samarbeid (Interreg)

Som mange av dere kanskje er kjent med er denne nettverkskonferansen et prosjekt innenfor EU-programmet INTERREG. INTERREG står for interregionalt samarbeid og er et av felleskapsinitativene innenfor rammen av EUs regional- og strukturpolitikk. Grenseregionalt samarbeid har foregått i regi av Nordisk Ministerråd gjennom 30 år, men aldri har det grenseregionale samarbeidet fått et slikt ressursmessige løft som gjennom Interreg

Hovedmålsettingen med den norske deltagelsen i INTERREG er å bedre betingelsene for næringsutvikling, verdiskaping og sysselsetting i grenseregionene. Norge er med i seks ulike INTERREG program: Barents, Nordkalotten, Kvarken-Midtskandia, Nordens grønne Belte, Et Grenseløst samarbeid og Indre Skandinavia. Til nå har Kommunal- og regionaldepartementet bevilget ca. 150 mill. norske kroner til dette arbeidet. Innenfor disse programmene kan bedrifter søke om støtte. Sålangt har ikke søknadene fra det private næringsliv vært dominerende. Det er derfor viktig å minne om at her finnes det muligheter for å få støtte til samarbeidstiltak mellom norske og svenske bedrifter. Det er fylkeskommunene som forvalter ordningen på norsk side.

Programmet Indre Skandinavia, som denne nettverkskonferansen er et prosjekt under, består av de østlige delene av Värmland og Dalarna i Sverige samt Hedmark, Aurskog-Høland og nordre deler av Østfold i Norge. Programmet har vært virksomt i knappe to år. I følge den rykende ferske midtveisevalueringen av programmet, har programmet en meget god framdrift. 38 % av programmidlene skal gå til tiltaksområdet bedriftsetablering, utvikling og bransjeprosjekt. Resten er forbeholdt kompetanseutvikling, informasjon, service og transport og ulike prosjekter som fremmer en kulturell identitet i grenseregionen. Departementet ser med stor interesse på resultatene av satsingen. Særlig interessant er kanskje Skandland-prosjektet. Formålet med dette prosjekter er å fremme samarbeid mellom kommunene i reiselivsnæringen i kommunene Älvdalen, Malung, Torsby, Trysil og Engerdal. Visjonen er å utvikle et felles, regionalt ‘opplevelsesprodukt’ innrettet mot det mellom-europeiske reiselivsmarkedet. Det rettes særlig fokus på å fremme tiltak som kan bidra til å utvide turistsesongen, slik at de store investeringen som er foretatt i området og kan utnyttes utenom den typiske vintersesongen. Prosjektet er et av de største prosjektene med norsk deltagelse i INTERREG-sammenheng så langt.

Avslutning

Det offentlige kan påpeke at internasjonalt samarbeid er viktig, og til en hvis grad legge forholdene til rette for et internasjonalt næringssamarbeid, men det vil alltid være bedriftene sjøl, som til sjuende og sist må finne ut at dette kan være nyttig for dem.

Det sies at det er kunden som bestemmer hvor langt en bedrift kan nå. To store prosjekter har de senere år gitt den regionen vi besøker i dag nye vekstimpulser. Jeg tenker på OL i Lillehammer og ikke minst utbyggingen av hovedflyplass på Gardermoen. OL i Lillehammer medførte at mange bedrifter måtte forholde seg til et profesjonelt marked. Dette stimulerte til kompetanseutvikling innen og mellom bedrifter, blant annet gjennom inngåelse av ulike former for samarbeid og nettverksdannelser. Med økende grad av spesialisering i næringslivet er det mer nødvendig enn noen gang å bli møtt av krevende kunder. Internasjonalt samarbeid sikrer at bedriften til enhver tid blir tvunget til å videreutvikle sine produkter.

Ny hovedflyplass på Gardermoen vil og gi bedriftene i området lettere tilgang til større markeder. Jeg vil tro at og for deler av Sverige vil den nye hovedflyplassen på Gardermoen være et godt alternativ. Det vil bli spennende å se hvordan denne nye flyplassen vil endre kommunikasjonsmønsteret i regionen. At flyplassen vil være den viktigste vekstimpuls i årene framover for næringslivet i denne regionen, ( og da mener jeg næringslivet på begge sider av grensen), tror jeg kan sies med ganske stor sikkerhet. Se bare på det at denne konferanse arrangeres på Gardermoen, og det er ikke den eneste. Jeg synes å ha hørt ganske ofte at det rapporteres i media fra møter o.l på Gardermoen. For å få til en positiv utvikling kreves det imidlertid at næringslivet i regionen griper mulighetene.

Når jeg ser i katalogen hvilket bredt spekter av bedrifter som deltar her i dag, føler jeg meg imidlertid trygg på at næringslivet vil være godt rustet til å møte disse utfordringer.

Jeg vil tilslutt ønske dere lykke til med konferansen. Viktig at vi er gode på å bygge nettverk mot våre naboland. Dette vil gi nyttig erfaringer når man igjen ønsker å bygge nettverk med bedrifter utenfor Norden.

Takk for oppmerksomheten!

Lagt inn 19 november 1998 av linkdoc099005-992460#docStatens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen