Politisk rådgiver Eva M. Lian, Kommunal- og regionaldepartementet

Statens satsing på bolig- og omsorgstilbud for eldre

Husbanken - dagseminar om arkitektur og omsorg 3. mars 1998

Jeg takker for at jeg får lov til å åpne dette seminaret om arkitektur og omsorg, og for at jeg får anledning til å snakke om en satsing som Regjeringen prioriterer svært høyt.

I løpet av dagen vil vi få høre innlegg fra folk som representerer mange forskjellige aktører og interesser. Både forskere, kommuner, Husbanken, boligbyggelag og ikke minst arkitekter skal få ordet. Det betyr at satsingen på bolig og omsorg vil bli belyst ut fra ulike perspektiver og erfaringer. Seminarer som dette kan bidra til å øke interessen for og kunnskapen om botilbud for eldre. En slik kunnskapsheving er nødvendig hvis dette botilbudet skal bli funksjonelt, trivselsfremmende og estetisk tiltalende, både for beboere og de som skal jobbe der. Den utfordringen som ligger i å få til et slikt botilbud, må arkitekter og andre som er med på å bestemme den fysiske utformingen av botilbudet hjelpe oss å løse.

Jeg har ikke fått mange minuttene til disposisjon, så det overblikket over satsingen jeg skal gi blir kort og prinsipielt. Da Stortinget i juni i fjor behandlet eldremeldingen, det vil si St meld nr 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen 1998-2001, ble det inngått et bredt forlik. Dette brede forliket vil legge føringer på politikken i flere år framover, og viser at det er stor vilje til å få til noe når det gjelder eldreomsorgen. Sentrumsregjeringen vil følge opp Stortingets vedtak når det gjelder satsingen for de fire årene handlingsplanen skal være operativ.

Et sentralt mål i eldresatsingen er at eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. Den enkelte bør ha mulighet til å velge å bo hjemme, eller få et tilpasset botilbud. Dette forutsetter at tjenestene både kapasitets- og kvalitetsmessig er så godt utbygd at eldre kan føle seg trygge på at de får et godt tjenestetilbud når det trenger det. Derfor blir det i handlingsplanen lagt vekt på å forbedre hele tiltakskjeden: fra tilbud om hjelp i eget hjem, i tilrettelagt omsorgsbolig, til tilbud om heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig eller sykehjem. Dersom eldre må ha et tilbud i sykehjem, skal det være et tilbud om ensengsrom. Brukerne skal også sikres et mest mulig likeverdige tilbud på landsbasis.

Handlingsplanen har lagt opp til sterkere bruk av statlige finansielle, juridiske og andre virkemidler. Men eldreomsorgen skal fortsatt være kommunenes ansvar, og det er lagt vekt på at kommunene skal få utforme og utbygge et pleie- og omsorgstilbud som er tilpasset lokale forhold og behov. Den statlige satsingen skal sette kommunene i stand til å bygge ut et slikt tilbud. Det er fra statens side likevel stilt krav om at kommunene må utarbeide lokale handlingsplaner for eldreomsorgen. Fristen for innsendelse av planene til fylkesmennene var 1. februar. Vi har ennå ikke fått oversikt over hva som ligger av blant annet byggeaktivitet i planene. Det er vi spent på.

I handlingsplanen er det lagt opp til en storstilt utbygging av omsorgsboliger og sykehjem. Også på driftssiden skal innsatsen økes betydelig. Samlet investeringskostnad til bygging av sykehjem og omsorgsboliger i handlingsplanenperioden er 19 milliarder kroner. Til driften må det bevilges 10 milliarder kroner. Handlingsplanen representerer dermed en satsing på nærmere 30 milliarder kroner.

I programperioden skal det bygges 24 400 boenheter, fordelt på 12 800 omsorgsboliger og 11 600 sykehjemsplasser. Av dette vil 4 800 enheter være utskifting og utbedring av gamle sykehjem med dårlig standard. For 1998 er målet at det skal bygges 3 200 omsorgsboliger og 2 600 sykehjemsplasser, til sammen 5 800 enheter.

Når det gjelder personell er det samlede behovet på 12 000 nye årsverk. Dette krever at det blir satt i verk tiltak for å rekruttere og kvalifisere personell. Sosial- og helsedepartementet har i den forbindelse lagt fram en handlingsplan for helse- og omsorgspersonell som blant annet omfatter tiltak for å styrke personellsiden.

Kommunene vil få dekket både driftsutgifter og investeringskostnader. Når det gjelder investeringer, vil det i tillegg til oppstartingstilskudd bli gitt tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag på lån til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Denne ordningen er ny i år. Bevilgningene til investeringstilskuddene er for 1998 på til sammen 1,7 milliarder kroner. Det er over 1 milliard kroner mer enn i fjor.

Investeringstilskuddene forvaltes av Husbanken. Husbanken har dermed en sentral rolle i gjennomføringen av handlingsplanen. Husbanken skal foruten å tildele tilskudd, også gi lån til omsorgsboliger og sykehjem. Men det er ikke krav om at prosjektene må lånefinansieres i Husbanken for å få tilskudd. Det som er viktig for staten er at prosjektene er funksjonelle og har nøktern og god standard. Husbanken har dermed en viktig oppgave når det gjelder å sørge for at det som bygges har tilfredsstillende kvalitet. Husbanken skal også drive kostnadskontroll. Vi vil få høre mer om Husbankens ordninger senere i dag. Jeg skal derfor ikke gå nærmere inn på det her.

Det er kommunene som får investeringstilskuddene. Når midlene blir utbetalt til kommunene er det fordi de skal stimulere kommunene til å øke tilbudet av omsorgsboliger og sykehjemsplasser innenfor kommunens grenser. Men ordningene er nøytrale med hensyn til eierform, og kommunene vil derfor også få utbetalt tilskudd om boligbyggelag og andre bygger og forvalter omsorgsboliger og sykehjem.

De siste årene har det vært økende interesse fra private utbyggere når det gjelder bygging av omsorgsboliger. Dette er en utvikling som er i tråd med politikken på dette området. Aktuelle samarbeidspartnere for kommuner er boligbyggelag, stiftelser og ideelle organisasjoner. Kommunen kan videretildele hele eller deler av tilskuddene til slike aktører. Forutsetning er at kommunen får rett til å utpeke beboere til boligene i 20 år, og at boligene klausuleres for målgruppen. Dersom omsorgsboligene prisreguleres, kan også eldre med lite egenkapital kjøpe bolig.

De som skal bo i omsorgsboliger er eldre og andre med pleie- og omsorgsbehov. Kravet om at beboeren skal være pleie- og omsorgstrengende må likevel ikke oppfattes som absolutt. For enkelte kan det være hensiktsmessig å flytte til en omsorgsbolig selv om funksjonssvikten er moderat. Omsorgsboliger er ikke en lovregulert boform, og av det følger at det ikke automatisk skal gis pleie- og omsorgstjenester. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Men beboeren skal være trygg på at hun får pleie og omsorg når hun trenger det. I og med at omsorgsboliger ikke er en lovregulert boform, er et viktig skille mellom omsorgsboliger og sykehjem at beboere i omsorgsboliger har råderett over boligen. De er herrer i eget hus. Omsorgspersonalet har derfor ikke automatisk tilgang til boligen, selv ikke når det gjelder nødvendig bistand. Vilkåret for utleiers eller pleiepersonalets tilgang til boligen må være avtalt på forhånd.

De fleste omsorgsboliger som er bygd til nå ligger nær omsorgsbase eller sykehjem, i mange tilfeller begge deler. Samlokalisering kan av hensyn til ressursbruk og effektivitet være hensiktsmessig for kommunen. Nærmiljøfunksjoner som postkontor, butikk og eldresenter kan være vanskelig å nå hvis de ligger utilgjengelig til og det ikke er tilfredsstillende transportmuligheter. Omsorgsboliger kan derfor med fordel plasseres nær servicetilbud og omsorgsbaser.

Men spørsmålet om lokalisering må også vurderes i forhold til ulike beboergrupper. Ulike grupper har ulike behov. Eldre ønsker ofte samlokaliserte løsninger, mens funksjonshemmede foretrekker boligløsninger integrert i vanlige bomiljøer. Et viktig prinsipp når det gjelder funksjonshemmede, er prinsippet om organisatorisk og sosial integrering. Dette kan best ivaretas ved at den enkelte får bo hjemme, eller i en omsorgsbolig som er integrert i et vanlig bomiljø. Hensynet til samlokalisering må derfor veies opp mot utvikling av store enheter for spesielle brukergrupper, da dette kan være i strid med integreringsprinsipper og mulighetene for samfunnsdeltakelse.

Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet ga i fjor høst ut en veileder om omsorgsboliger. Den gir nyttig informasjon om forskjellige forhold knyttet til omsorgsboliger, og om hva som er politikken når det gjelder slike boliger. Jeg vil anbefale de av dere som ikke har lest den om å gjøre det. Det har også blitt sendt ut en rekke rundskriv fra Sosial- og helsedepartementet om eldresatsingen. Jeg har også lyst til å nevne at Husbanken nettopp har gitt ut en eksempelsamling som er informativ når det gjelder gode løsninger for omsorgsboliger og sykehjem.

Jeg vil avslutte med å si at Regjeringen vil følge utviklingen innenfor eldresektoren nøye de neste årene. Det vil skje ved gjennomgang av de kommunale planene, ved undersøkelser hvor en ser på utviklingen av tjenester og botilbud, og undersøkelser av hvordan kommunene forvalter tilskuddene de får.