Politisk rådgiver Eva Margrete Lian

Statens satsing på bolig- og omsorgstilbud for eldre

Arkitektakademiet: Seminar om arkitektur og omsorg, 3. november 1998

Jeg takker for at jeg får lov til å åpne dette seminaret, og for at jeg får anledning til å snakke om en satsing som Regjeringen prioriterer høyt.

Vi vil i løpet av dagen få høre innlegg fra folk som representerer mange forskjellige aktører og interesser. Både forskere, kommuner, Husbanken, boligbyggelag og ikke minst arkitekter skal få ordet. Det betyr at satsingen på bolig og omsorg vil bli belyst ut fra ulike perspektiver og erfaringer. Seminarer som dette kan bidra til å øke interessen for, og kunnskapen om botilbud for eldre. En slik kunnskapsheving er nødvendig hvis dette botilbudet skal bli funksjonelt, trivselsfremmende og estetisk tiltalende, både for beboere og de som skal jobbe der. Den utfordringen som ligger i å få til et slikt botilbud, må arkitekter og andre som er med på å bestemme den fysiske utformingen av botilbudet hjelpe oss å løse.

Det overblikket over satsingen på eldreomsorgen som jeg skal gi her i dag, blir kort og prinsipielt. Jeg kommer til å si mye av det samme som jeg sa på et tilsvarende seminar her i mars, men noe er selvsagt nytt.

Mål for satsingen

Et sentralt mål i eldresatsingen er at eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. Den enkelte bør ha mulighet til å velge å bo hjemme, eller få et tilpasset botilbud. Dette forutsetter at tjenestene både kapasitets- og kvalitetsmessig er så godt utbygd at eldre kan føle seg trygge på at de får et godt tjenestetilbud når de trenger det. Derfor blir det i handlingsplanen lagt vekt på å forbedre hele tiltakskjeden: fra tilbud om hjelp i eget hjem, i tilrettelagt omsorgsbolig, til tilbud om heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig eller sykehjem. Dersom eldre må ha et tilbud i sykehjem, skal det kunne gis et tilbud om ensengsrom. Brukerne skal også sikres et mest mulig likeverdige tilbud på landsbasis.

Handlingsplanen har lagt opp til sterkere bruk av statlige finansielle, juridiske og andre virkemidler. Men eldreomsorgen er fortsatt kommunenes ansvar, og kommunene skal få utforme og utbygge et pleie- og omsorgstilbud som er tilpasset lokale forhold og behov. Den statlige satsingen skal sette kommunene i stand til å bygge ut et slikt tilbud. Det er fra statens side likevel stilt krav om at kommunene må utarbeide lokale handlingsplaner for eldreomsorgen.

Det er lagt opp til en storstilt utbygging av omsorgsboliger og sykehjem. De samlede investeringskostnadene knyttet til bygging av botilbud er 19 milliarder kroner. Også på driftssiden økes innsatsen betydelig. Til driften skal det bevilges 10 milliarder kroner. Handlingsplanen representerer dermed en satsing på nærmere 30 milliarder kroner.

Måltall for utbygging

Til sammen skal det bygges 24 400 boenheter, fordelt på nesten 13 000 omsorgsboliger og drøyt 11 000 sykehjemsplasser. Av dette vil 4 800 enheter være utskifting og utbedring av gamle sykehjem med dårlig standard. For 1998 er målet at det skal bygges 3 200 omsorgsboliger og 2 600 sykehjemsplasser, til sammen 5 800 enheter.

Kommunale planer 1998-2001

Kommunene må altså utarbeide lokale handlingsplaner for eldreomsorgen. Disse planene skal rulleres årlig og må ses i sammenheng med de øvrige pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. Når staten har stilt dette kravet, er det for å sikre en planmessig gjennomføring av eldresatsingen i på kommunalt nivå med utgangspunkt i lokale forhold og behov.

Alle kommunene i landet har laget slike planer. Planene viser at kommunene legger opp til en byggeaktivitet som er høyere enn de nasjonale målene som er satt. Til sammen har kommunene planlagt bygging av nesten 30 000 boenheter. Dette er en god del over det nasjonale målet på om lag 24 000 enheter. Det er kommunenes satsing på omsorgsboliger som trekker tallet opp. Plantallene er synlige bevis på at kommunene nå satser på eldreomsorgen, og at omsorgsboligen er framtidens botilbud for de som trenger pleie og omsorg.

Når de kommunale plantallene er høyere enn de nasjonale måltallene, kan det skyldes at mange kommuner kan ha tatt høyde for økningen i antall eldre også de nærmeste årene etter at handlingsplanen er avsluttet, og at tallene inneholder boligbehov for andre grupper. Opptrappingsplanen for psykisk helse legger for eksempel opp til en utbygging av i alt 3 400 omsorgsboliger de neste 8 årene. Når det gjelder nye årsverk er det godt samsvar mellom kommunenes plantall og det nasjonale måltallet på 12 000 årsverk.

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem

Tilskuddene som gis på grunnlag av investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser forvaltes av Husbanken. Husbanken er derfor en sentral aktør når det gjelder gjennomføringen av handlingsplanen. Husbanken skal foruten å tildele tilskudd, også gi lån til omsorgsboliger og sykehjem. Men det er ikke krav om at prosjektene må lånefinansieres i Husbanken for å få tilskudd. Det som er viktig for staten er at prosjektene er funksjonelle og har nøktern og god standard. Husbanken har dermed en viktig oppgave når det gjelder å sørge for at det som bygges har tilfredsstillende kvalitet.

Kommunene vil få dekket byggekostnader opp til 740 000 kroner pr omsorgsbolig og 830 000 kroner pr sykehjemsplass. Disse beløpene tilsvarer de gjennomsnittlige byggekostnadene for henholdsvis boliger og plasser i 1997. Når det er satt slike grenser er det for at staten skal ha en viss kontroll med byggekostnadene, og for å sikre at prosjektene er av nøktern standard og kvalitet.

Det er kommunene som får tilskuddene. Tilskuddene blir utbetalt til kommunene for å stimulere kommunene til å øke tilbudet av omsorgsboliger og sykehjemsplasser innenfor kommunens grenser. Men ordningene er nøytrale med hensyn til eierform, og kommunene vil derfor også få utbetalt tilskudd om boligbyggelag og andre bygger og forvalter omsorgsboliger og sykehjem.

De siste årene har det vært økende interesse fra private utbyggere når det gjelder bygging av omsorgsboliger. Dette er en utvikling som er i tråd med politikken på dette området. Aktuelle samarbeidspartnere for kommuner er boligbyggelag, stiftelser og ideelle organisasjoner. Kommunen kan videretildele hele eller deler av tilskuddene til slike aktører. Forutsetning er at kommunen får rett til å utpeke beboere til boligene i 20 år, og at boligene klausuleres for målgruppen.

St prp nr 1 (1998-99)

Jeg sa innledningsvis at Regjeringen prioriterer eldresatsingen høyt. Når Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 1999 likevel har foreslått at planperioden for eldresatsingen forlenges med 2 år, fra 4 til 6 år, er det blant annet fordi det enkelte steder er et betydelig press i byggemarkedet. vi har også fått signaler om at enkelte kommuner trenger lenger tid på å gjennomføre utbyggingen. Men jeg vil understreke at det samlede målet for utbyggingen ligger fast. Forlengelsen av planperioden innebærer at investeringene i boliger/plasser kan reduseres fra 5 800 enheter pr år til 3 700 enheter pr år i de gjenværende årene i handlingsplanen. I tillegg kommer som vi ser 270 boliger i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse.

Omsorgsboliger

De som skal bo i omsorgsboliger er eldre og andre med pleie- og omsorgsbehov. Omsorgsboliger er ikke en lovregulert boform, og av det følger at det ikke automatisk skal gis pleie- og omsorgstjenester. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Men beboeren skal være trygg på at hun får pleie og omsorg når hun trenger det. I og med at omsorgsboliger ikke er en lovregulert boform, er et viktig skille mellom omsorgsboliger og sykehjem at beboere i omsorgsboliger har råderett over boligen. De er herrer i eget hus. Omsorgspersonalet har derfor ikke automatisk tilgang til boligen, selv ikke når det gjelder nødvendig bistand. Vilkåret for utleiers eller pleiepersonalets tilgang til boligen må være avtalt på forhånd.

De fleste omsorgsboliger som er bygd til nå ligger nær omsorgsbase eller sykehjem, i mange tilfeller begge deler. Samlokalisering kan av hensyn til ressursbruk og effektivitet være hensiktsmessig for kommunen. Nærmiljøfunksjoner som postkontor, butikk og eldresenter kan være vanskelig å nå hvis de ligger utilgjengelig til og det ikke er tilfredsstillende transportmuligheter. Omsorgsboliger kan derfor med fordel plasseres nær servicetilbud og omsorgsbaser.

Men spørsmålet om lokalisering må også vurderes i forhold til ulike beboergrupper. Ulike grupper har ulike behov. Eldre ønsker ofte samlokaliserte løsninger, mens funksjonshemmede foretrekker boligløsninger integrert i vanlige bomiljøer. Et viktig prinsipp når det gjelder funksjonshemmede, er prinsippet om organisatorisk og sosial integrering. Dette kan best ivaretas ved at den enkelte får bo hjemme, eller i en omsorgsbolig som er integrert i et vanlig bomiljø. Hensynet til samlokalisering må derfor veies opp mot utvikling av store enheter for spesielle brukergrupper, da dette kan være i strid med integreringsprinsipper og mulighetene for samfunnsdeltakelse.

Jeg vil avslutte med å si at Regjeringen vil følge utviklingen innenfor eldreomsorgen nøye de neste årene, og kan nevne at Regjeringen snart vil sette i gang et arbeid for å følge opp Stortingets vedtak om en 2-årsgjennomgang av behov og virkemidler i handlingsplanen. Jeg vil også nevne at både Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken har gitt ut rundskriv og annet materiell om eldresatsingen som er informativt, og som jeg vil anbefale dere å lese.

Takk for meg, og lykke til med seminaret!