Statssekretær Johanne Gaup

Statssekretær Johanne Gaup

Konferansen nødhjelp, rehabilitering og utvikling av tamilenes hjemland på Sri Lanka

Oslo, 10. november 1998

Åpning av statssekretær Johanne Gaup, Kommunal- og regionaldepartementet.

Jeg er glad for å ha blitt invitert til å åpne denne konferansen.

Jeg kommer fra Finnmark, som nok er det fylke i Norge der tamilene har gjort seg mest bemerket. Mange har sagt at uten tamilene hadde det ikke vært så mye igjen av fiskeindustrien i Finnmark, og jeg tror de langt på vei har rett i det. Det naturlige spørsmål på en dag som denne er selvfølgelig: "Kan tamilenes kompetanse og erfaring fra Norge bidra til gjenoppbyggingen av Sri Lanka?". Jeg skal komme tilbake med mitt svar litt senere.

Tema for denne konferansen er nødhjelp, rehabilitering og utvikling på Sri Lanka. Regjeringen er opptatt av å se helheten i vår flyktningpolitikk, og vi er glad for det initiativ som tamilene her har tatt. Målet for regjeringens flyktningpolitikk er å bidra til at så mange flyktninger som mulig får beskyttelse og hjelp med de ressursene som er til rådighet. For å oppnå dette må internasjonale, nasjonale og lokale flyktningpolitiske tiltak ses i sammenheng.

Regjeringen vil fremover vektlegge arbeidet med å forebygge at konfliktsituasjoner utvikler seg til alvorlige fluktsituasjoner, å finne regionale løsninger på oppståtte fluktsituasjoner og legge til rette for tilbakevending i trygghet gjennom individuell støtte og bistand til gjenoppbygging.

Nødhjelps- og bistandspolitikk er Utenriksdepartementets ansvarsområde, men det er viktig for meg å bidra til en best mulig samordning av hva vi gjør nasjonalt og hva som gjøres internasjonalt på flyktning og innvandrerfeltet. Ut fra hva som er Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde vil jeg i mitt innlegg fokusere på hvordan vi kan legge forholdene til rette for tilbakevending.

Tilbakevending

I Stortingsmelding nr 17 (1994-95) Om flyktningpolitikken legges det vekt på at alle som har fått opphold i Norge etter å ha søkt beskyttelse, skal kunne vende hjem når forholdene ligger til rette for det. Når dette er sagt er det viktig å understreke at flyktninger må sikres beskyttelse så lenge det er nødvendig, og hjemreise vil først være aktuelt når situasjonen i hjemlandet gjør det mulig å vende hjem i trygghet. Det er viktig å forberede en mulig framtid i hjemlandet ved tiltak som gjør flyktningene i stand til å etablere seg i hjemlandet. Viktige virkemidler er program for individuell økonomisk støtte ved tilbakevending som gjelder for personer med asyl eller opphold på humanitært grunnlag i Norge, og støtte til tilbakevendingsprosjekter. Begge ordningene administreres av Utlendingsdirektoratet. Hensikten med støtten til tilbakevendingsprosjekter er å stimulere til utvikling og utprøving av tiltak som forbereder flyktningene på en eventuell tilbakevending. Rådgivning for personer som skal vende tilbake er også en viktig forberedelse før hjemreise. Den offentlige innsatsen i informasjons- og rådgivningsarbeid kan med fordel suppleres av frivillige organisasjoner som er involvert i nødhjelp og gjenoppbyggingsarbeid i hjemlandet. Dette skjer f eks i forhold til de bosniske flyktningene, hvor Flyktningerådet er ansvarlig for et informasjons- og rådgivningsprosjekt. Erfaring viser at de som mestrer eksiltilværelsen ofte også mestrer en vanskelig tilbakevending bedre. I den sammenhengen vil jeg understreke viktigheten av å benytte seg av det tilbud om språkundervisning som finnes der den enkelte bor.

Tilbakevending og bistand

I et internasjonalt perspektiv vil tilbakevending fra Norge være begrenset sammenlignet med andre land. Det er derfor viktig å se tilbakevending fra Norge i sammenheng med tilbakevending fra andre land. Som jeg nevnte innledningsvis er bistand brukt til gjenoppbygging i det landet flyktningene vender tilbake til et ledd i en helhetlig flyktningepolitikk. Jeg var selv i Bosnia-Hercegovina tidligere i høst og så hvor viktig det er at bistand til gjenoppbygging og tilbakevending ses i sammenheng.

Der det er aktuelt at større grupper reiser tilbake fra Norge til hjemlandet, kan det innenfor bistandsrammene avsettes midler til gjenoppbyggings- og utviklingsrettede tiltak. Bruk av midler fra bistandsbudsjettet vil følge de generelle bistandspolitiske retningslinjer. Utenriksdepartementet er ansvarlig for hvordan bistanden blir kanalisert. Det er også viktig å sørge for at tilbakevending blir et bidrag til normalisering og forsoning i hjemlandet og ikke fører til nye motsetninger.

Kvinner og barn

Kvinner og barns behov er viktige faktorer å ta med seg ved tilrettelegging for tilbakevending. Kvinner vil ofte ha en nøkkelrolle. De vil for eksempel som oftest være tett knyttet til og føle ansvar for familien som er igjen i hjemlandet. Kvinnene vil sannsynligvis møte store utfordringer ved en eventuell hjemreise. Det gjelder særlig hvis det er store ødeleggelser i hjemlandet slik at det i dagliglivet ikke er tilgang på ting som vi ser som en selvfølge i Norge. Det er derfor nødvendig å vurderer hvordan overgangen fra et samfunn til et annet kan gjøres lettere. Dette kan blant annet skje ved at barn får med seg det positive fra norsk kultur og samvær med norske barn, samtidig som de har forutsetning for å møte kulturen i foreldrenes hjemland med et åpent sinn.

Avslutning

En aktiv tilbakevendingspolitikk kan bidra til at de lokalsamfunn mange har flyktet fra tilføres nye ressurser i form av kompetanse og kontakt med utlandet. Ressurspersoner som vender tilbake, kan spille en viktig rolle for demokratiutvikling og gjenoppbygging etter at det har blitt fred.

Jeg er derfor glad for at dere setter disse utfordringene på dagsorden gjennom dagens konferanse. Jeg ønsker dere alle en god og utbytterik konferanse, og takker for oppmerksomheten.