Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad

Svar på interpellasjon fra Børge Brende om kommunal ressurs- og anbudsbruk

Stortinget 13.01.98.

Ærede President,

Kommunal forvaltning vil i 1998 bruke mellom 180 og 190 milliarder kroner på å tilby innbyggerne helse-, sosial-, undervisnings- og andre kommunale tjenester. Tar en med kommunal forretningsdrift snakker vi om mer enn 200 milliarder kroner årlig, eller rundt et halvt statsbudsjett. Representanten Brende er rimelig nok opptatt av hvordan midlene forvaltes i kommunene.

Kommunaldepartementet har i de siste års proposisjoner til Stortinget, om kommuneøkonomien for det kommende år, lagt stadig større vekt på informasjon om hvordan midlene som stilles til rådighet for kommunesektoren anvendes. Dette som følge av at både Stortinget, organisasjoner, media og andre i stadig større grad settes fokus på hvordan de midler som innbetales i form av skatter og avgifter anvendes. Dette er naturlig med tanke på de summer vi snakker om.

Som politikere bør vi ikke se på pengebruk isolert. Viktigere er det å se pengebruken i relasjon til det tjenestetilbud som ytes. Ser en på enkelttjenester som tilbys av kommunesektoren, vil tjenestetilbud sett i forhold til hvor store ressurser vi setter inn på tjenesten, gi et mål på produktiviteten. Et bedre uttrykk vil være «velferd for hver anvendt krone». Vårt felles mål vil være mest mulig velferd for hver anvendt krone i kommunesektoren.

Ser vi på en privat bedrift med lav produktivitet, vil denne til slutt dukke under. Slik er det ikke med kommuner, som er sikret fra konkurs. Konsekvensen av lav produktivitet i en kommune, eller deler av kommunen, er imidlertid et dårligere tjenestetilbud til befolkningen enn hva som kunne vært gitt dersom ressursene hadde vært bedre utnyttet. Vi må være ærlige nok til å innrømme at ressursene utnyttes ulikt kommunene imellom. Utfordringene er å finne fram til de gode og effektive måter å løse oppgavene på samtidig som tjenestene som tilbys har en tilstrekkelig kvalitet. Her vil kommuner ha mangt å lære av hverandre.

Det er nylig lagt fram en undersøkelse for Kommunenes Sentralforbund, som avdekker effektiviseringspotensialet i pleie- og omsorgssektoren. Tar en undersøkelsen på ordet, er avstanden mellom kommunen med høyest og lavest produktivitet på mer enn 20 pst. Det vil si at det kan være mulig for en kommune å øke tilbudet av pleie- og omsorgstjenester til befolkningen med opptil 1/5-del uten at kommunen setter mer penger inn i sektoren. Jeg tar for gitt at enhver kommune vil være interessert i dette, dersom de fikk kunnskap om det, og hvordan det ville være mulig ?

Problemet i undersøkelsen, som i tidligere undersøkelser, er imidlertid datakvaliteten. Vi må være opptatt av at det vi sammenligner, når vi holder enkeltkommuner opp mot hverandre, ikke er «epler og pærer». Sammenligner vi «epler og pærer» vil undersøkelsene ikke ha legitimitet i kommunene. Kommunene vil da ikke dra nytte av sammenlignende undersøkelser, og lære av hverandre med sikte på en best mulig løsning av oppgaver.

I proposisjoner om kommuneøkonomien har vi søkt å tegne et stadig bedre bilde av det velferdstilbud som gis av kommunal sektor - men det gjenstår ennå mye. Hvor stor andel av de som har behov for kommunale tjenester som gis et tilbud eller hva enkelttjenester koster i hver kommune, er spørsmål vi ønsker svar på.

Her kommer KOSTRA inn. KOSTRA - eller Kommune-Stat-Rapportering, er et nasjonalt system for å bedre informasjonsinnholdet i de data som rapporteres fra kommunene til staten, og de sammensatte data som framstilles fra statlig side for å gi et bilde av det kommunale tjenestetilbud. Hva en kan si om dekningsgrad, prioritering eller produktivitet i det kommunale tjenestetilbud, avhenger til syvende og sist av om de data kommunene rapporterer til staten kan stilles sammen på en meningsfull måte. Dessverre er dette i begrenset grad tilfelle i dag. Dette medfører f eks at vi vet hvor mange personer over 67 år som får et tilbud på institusjon, men vet ikke hva dette tilbudet koster. Tilsvarende for barnehager hvor antall plasser er kjent, mens gode data om kostnader mangler. En rekke slike eksempler på spørsmål vil KOSTRA etter hvert kunne gi svar på..

I KOSTRA er målet å utvikle et helhetlig rapporteringssystem. Dette krever samarbeid på tvers av sektorer når rapporter som skal avgis til staten skal utformes.

KOSTRA-prosjektet har derfor pågått siden 1994 som et bredt samarbeid mellom berørte departementer, kommunesektoren og Statistisk Sentralbyrå. Med KOSTRA-prinsippene fullt innført, etter planen fra år 2000, vil vi få framstilt sammenlignbare data om prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor det kommunale tjenestetilbudet. Når vi sammenligner kommuner mht disse nøkkeldata kan vi føle sikkerhet for at vi ikke sammenligner «epler og pærer». Kommunene vil kunne nytte dataene for å finne fram til områder hvor ting kan gjøres annerledes slik at flere kan tilbys tjenester uten at det settes inn mer penger.

Representanten Brende spør om hvordan jeg som statsråd vil bruke dette tallgrunnlaget som et utgangspunkt for «større bevisstgjøring rundt kommunal ressurs- og anbudsbruk». Som grunnlag for sitt spørsmål setter han likhetstegn mellom effektivisering og bruk av anbud. Jeg vil advare mot å trekke denne type slutninger Det kan vel være at kommuner kan tilby tjenester til en lavere kostnad etter å ha tatt i bruk anbudsinstrumentet, men det er langt fra sikkert. Jeg tar ikke mål av meg til å gi et generelt svar på dette. Til det er Dep.’s erfaringsgrunnlag på dette området for svakt. Som det muligens kan ha gått fram av det jeg tidligere har sagt, ligger det fra min side ikke noe behov for å nytte et bedre tallgrunnlag om kommunal tjenesteproduksjon, slik vi vil få det gjennom KOSTRA, som en bevisstgjøring rundt å nytte anbudsinstrumentet. Slik sett må jeg skuffe spørsmålsstilleren.

Mitt bidrag blant annet gjennom KOSTRA vil være å forbedre kunnskapen om kommunal ressursbruk. Dersom kommuner gjennom tallgrunnlaget avdekker lav produktivitet i tjenesteproduksjonen, kan de bruke kunnskapen på ulike måter. Et alternativ kan være omstilling og fornyelse av den kommunale organisasjon. Konkurranseutsetting av kommunal virksomhet vil kunne være et annet alternativ Jeg har imidlertid ikke tenkt å diktere noen statlige løsninger på dette, men overlater valget til lokale folkevalgte.

Representanten Brende viser også til reduksjonen i rammetilskuddet i forbindelse med bruk av anbud i lokal rutetransport, og spør om slike grep kan være aktuelle på andre områder.

Rammefinansiering av kommunesektoren er nettopp begrunnet blant annet i effektivitetshensyn, jf innføringen av inntektssystemet i 1986. Rammetilskudd gir kommunene incitament til å løse oppgavene på en kostnadseffektiv måte og samtidig sette sammen tjenestetilbudet ut fra lokale behov. Forutsetningen er at de har kunnskap om sin ressursbruk. Her vil KOSTRA være et viktig verktøy. Hensikten med å finne fram til mer effektive måter å løse velferdsoppgaver i kommunene på, må imidlertid være økt velferd og ikke reduserte inntektsrammer for kommunesektoren.

VEDLEGG

Interpellasjon til Kommunal- og regionalministeren fra Børge Brende:

«Kommunenes muligheter til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud avhenger ikke bare av utviklingen i inntektene, men i stor grad også av evnen til å omstille og effektivisere eksisterende kommunal virksomhet. Kommunaldepartementet forutsetter i sitt budsjett blant annet at fylkeskommunene «kan redusere utgiftene ved bruk av anbod eller ved anna effektivisering» i lokal rutetransport og reduserer derfor rammetilskuddet. Samtidig arbeider departementet med oppfølgingen av KOSTRA-prosjektet med sikte på å utvikle et nasjonalt system som kobler sammen dataene om kommunene sin økonomi. Systemet vil i henhold til departementet «gjere det mogleg å stille saman nøkkeltall for kommunanes produktivitet».

På hvilken måte vil statsråden bruke dette tallgrunnlaget som et utgangspunkt for større bevisstgjøring rundt kommunal ressurs- og anbudsbruk, og kan statsråden se for seg at man også på andre områder kan bruke rammetilskuddet som et ledd i å øke effektiviteten?»