Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad

Presseseminar - boligpolitikk

Oslo, 24. juni 1998

Å eie egen bolig er vanlig i Norge - men det passer ikke alle - og passer ikke alltid. Regjeringen ønsker derfor både å legge til rette for at folk kan etablere seg i egen eid bolig og å legge godt til rette for dem som vil leie bolig. Dette er den politiske målsettingen med to dokumenter som Regjeringen nettopp har sendt til Stortinget.

Vi hadde i 1995 1,9 millioner boliger i Norge. Det var ca 420 000 utleieboliger - eller vel 100 000 flere enn ti år tidligere.

Ny lov om husleieavtaler

De fleste av disse utleieboligene er eid av private. Derfor ser jeg det som viktig at vi nå har fått fram forslaget til ny lov for husleieavtaler. Min forgjenger Johan J Jacobsen tok i sin tid som kommunalminister initiativet til en offentlig utredning for å gjennomgå husleielovgivningen.

Regjeringen foreslår nå en ny lov som vil erstatte husleieloven fra 1939 og husleiereguleringsloven fra 1967.

I lovproposisjonen har Regjeringen lagt vekt på to hovedformål med loven:

• Legge forholdene til rette for et godt fungerende leiemarked

Vi trenger et bredt tilbud av leieboliger, og lovforslaget tar sikte på å legge forholdene til rette for at leiemarkedet kan fungere godt. Derfor må vi ha en balansert lov der også utleiernes interesser er sikret.

• Å sikre botrygghet med regler som verner mot urimelige oppsigelser og brå leieøkninger

Leien blir normalt avtalt mellom eier og leier. Vi foreslår at det blir satt forbud mot at det avtales leie som er urimelig i forhold til det vanlige leienivået. Vi foreslår videre å oppheve husleiereguleringsloven. Dagens leieregulering fungerer lite målrettet og gjelder bare en liten del av leiemarkedet. Av hensyn til beboerne som blir berørt foreslår Regjeringen at de regulerte leiene skal oppjusteres gradvis - over 10 år. De som som har lav inntekt skal videre komme inn under bostøtteordningen.

Vi foreslår at i de 3 første årene etter at avtalen er inngått, skal leien vanligvis bare kunne endres i samsvar med endringene i konsumprisindeksen. Men det tredje året kan hver av partene kreve at leien blir justert i forhold til markedspris.

For å hindre at reglene som skal verne leieren blir omgått, foreslår vi at bruken av tidsbestemte leieavtaler blir begrenset. Det gjør vi ved å foreslå en hovedregel om minst 3 års leietid hvis kontrakten er tidsavgrenset. Men siden en stor del av leieboligene i Norge er deler av folks hus og hjem har vi gjort et viktig unntak her. Det gjelder f eks sokkelleiligheter i eneboliger mv. Ved utleie av slike boliger er minste kontraktstid derfor satt til ett år.

Boligetablering

Regjeringen har samtidig lagt fram en stortingsmelding om boligetablering for unge og svakstilte. Vi legger fram en strategi for å bedre situasjonen for de som er vanskelig stilt på boligmarkedet. De aller fleste i Norge bor bra, og som vi vet bor en del svært bra. Det er unge med dårlig råd eller andre som har sosiale og økonomiske problemer som har vanskeligheter på boligmarkedet i dag.

Etterpå vil medarbeidere i departementet gi en presentasjon av innholdet i både lovproposisjonen og i denne stortingsmeldingen, og det blir åpnet for spørsmål.

Men før det vil jeg gjerne få legge vekt på noen momenter:

• Etableringsproblemene på boligmarkedet finner vi først og fremst i de større byene. Selv der finnes det fortsatt muligheter for rimelig etablering. Etableringslån , boligtilskudd og bostøtte kan brukes for å lage finansieringsopplegg for nøkterne boliger.
• Det er klare regionale forskjeller. Sentraliseringstendensene bidrar til å øke boligproblemene. Derfor får svake grupper problemer på boligmarkedet i pressområdene.
• Boligmarked og boligsituasjon er ulik fra kommune til kommune - på grunn av lokale forutsetninger, kommunens politikk og utviklingen i arbeidsliv, befolkning og aldersgrupper. Derfor har boligproblemene en lokal form.
• Vi drøfte løsninger på en nyansert måte. Men en viktig forutsetning for å løse boligproblemene må vi ikke glemme: Kommunene må spille en helt sentral rolle for å finne løsninger. Jeg utfordrer derfor kommunene og ber dem skape lokale handlingsplaner for boligetablering.
  • For det første har kommunene ansvar etter lov om sosial omsorg for å hjelpe de svake på boligmarkedet med bolig.
  • Kommunene har også myndighet etter plan- og bygningsloven og kan legge til rette den lokale boligutviklingen
  • Særlig presskommunene trenger aktive boligstrategier, som både legger til rette for en tilstrekkelig boligbygging og tar ansvar for grupper med vansker på boligmarkedet.
  • Kommunene bør tømre et nært samarbeid med andre lokale aktører, som boligbyggelag, utbyggere, frivillige organisasjoner osv.
• Fra min side som statsråd ønsker jeg derfor at vi nå kan sette fokus på utvikling av et økt samarbeid mellom staten og kommunene for å løse de svake gruppenes boligproblemer.
• La meg få peke på at bostøtten til barnefamilier i dag gir dårligere ytelser enn for alderspensjonister. Regjeringen vil vurdere muligheten for å forbedre bostøtten for barnefamilier med en nøktern bolig, høye boutgifter og lav inntekt. Det er et viktig tiltak for å lette etableringssituasjonen.
• Regjeringen har foreslått at kommunene får rett til å kjøpe og stå som eier av inntil 10 prosent av boligene i et borettslag, for å bruke dem til vanskeligstilte. Forslaget er fremmet i Ot. prp nr 69 (1997-98) og er en parallell til reglen i eierseksjonsloven. Jeg forutsetter imidlertid at kommunene tar sitt ansvar som husvert for sine leieboere alvorlig når de kjøper seg inn i et borettslag på denne måten.
• Fra statens side skal særlig Husbanken stille opp og samarbeide med kommunene om gode boligplaner. Husbanken er Regjeringens organ for å stimulere boligutviklingen - gjennom lån og tilskudd. Men Husbanken er også et viktig kompetansesenter for gode boligløsninger. Vi vil utvikle denne rollen til Husbanken videre. Husbanken skal bli viktigere for å
  • formidle erfaringer mellom kommunene om gode løsninger,
  • stimulere utviklingsarbeid og planlegging av boliginnsatsen i kommunene
  • vise nøkterne løsninger som holder god kvalitet
  • utfordre kommunene til samarbeid over grensene for å få gode regionale utbyggingsmønstre
  • stimulere en sosial og miljøvennlig boligstrategi i kommunene.

Vi opplever press på rammene for lån og tilskudd i Husbankens og må prioritere dem der de kan gi best mulig uttelling. Jeg er derfor innstilt på å kanalisere en større del av husbankmidlene til de kommunene som gjør en god jobb i boligsektoren og lager gode handlingsplaner for boligetablering. Storbyene som har de største pressproblemene, må selv organisere sitt boligarbeid godt før Husbanken kan øke målrettingen av midler mot dem. Jeg vil be Husbanken samarbeide med kommunene om framtidig fordeling av midler fra Husbanken basert på de lokale planene.

Miljøhensyn i bolig- og bygningssektoren - oppfølging av Habitat II

Jeg er opptatt av miljøperspektivet på politikk og forbruk. Dette er et viktig spørsmål i den videre utviklingen av boligsektoren. Vi trenger gode og varme hus i Norge - og det legger beslag på store ressurser. Vi må husholdere godt og være innstilt på å tøye oss langt i en mer miljøvennlig retning i bygging, utbedring og planlegging. Godt bomiljø i tette boligområder er en viktig utfordring i denne sammenheng. Jeg er glad for at Stortinget nå i juni sluttet seg så positivt til Regjeringens melding om oppfølging av HABITAT II-konferansen til FN.