Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad

Tale til Sametinget

Sametingets plenumssamling i Karasjok, 25. februar 1998

Det er med stor glede og interesse jeg er tilstede her på Sametingets samling og følger forhandlingene. Spesielt vil Sametingets diskusjon om St.meld. nr. 41 og tilleggsmeldingen St.meld. nr. 18 være av stor interesse for den videre oppfølging av disse.

Sametinget som den viktigste premissgiver i utformingen av norsk samepolitikk er av stor betydning for myndighetenes mulighet til å utforme en samepolitikk som er til beste for det samiske samfunnet. De forhandlingene som foregår her i Sametinget vil således kunne være av stor betydning for utviklingen av det samiske samfunnets fremtid og samtidig av betydning for utviklingen av hele det norske samfunnets forståelse og oppfattelse av det samiske samfunnet.

Det er regjeringens mål at Sametinget skal være den viktigste aktør i utformingen av det samiske samfunnets fremtid. Sametinget skal gjennom sin politikk og gjennom sine forvaltningsoppgaver innenfor visse rammer foreta valg som vil ligge til grunn for utviklingen av det samiske samfunnet både hva gjelder språk, kultur og næringsutvikling.

Regjeringen la den 6. februar 1998 frem sin tilleggsmelding til Stortingsmeldingen om norsk samepolitikk. I tilleggsmeldingen redegjør regjeringen for sitt samepolitiske syn, og for omorganiseringen av det samepolitiske arbeidet innad i regjeringen og i forhold til Sametinget. Meldingen er også en ajourføring i forhold til den seneste samepolitiske utviklingen innenfor de forskjellige forvaltningsområdene.

I meldingen understreker Regjeringen at det er viktig å styrke Sametinget, både ved å sette det bedre i stand til å utføre sine oppgaver og ved å bygge opp et tettere og mer organisert samarbeide mellom Sametinget og Regjeringen. Videre understreker meldingen at Regjeringen vil arbeide for å gi samene bedre mulighet til kulturell og materiell utvikling på eget grunnlag, noe som blant annet tilsier at Sametinget må gis reell innflytelse på flere saksområder.

Regjeringen går i denne sammenheng inn for at det fra 1999 iverksettes en ordning med en friere budsjettmessig stilling for Sametinget ved at Sametinget får en rammebevilgning og derigjennom får en friere adgang til å disponere og prioritere over midler innenfor faste budsjettrammer. Regjeringen vil videre etablere prosedyrer for budsjettarbeidet i forhold til Sametinget som innebærer en sterkere samordning mellom departementene, og en sterkere formalisering av forholdet til Sametinget i budsjettarbeidet. For at det skal være mulig for meg å følge opp dette arbeidet på en god måte er jeg imidlertid avhengig av å få konkrete prioriteringer og konkrete ønsker og mål fra Sametinget.

For at Sametinget i størst mulig grad skal kunne ha innflytelse på utviklingen av det samiske samfunnet, er det viktig at det kommer inn i utformingen av statens samepolitikk så tidlig som mulig i prosessen. I stortingsmeldingen har derfor Regjeringen uttalt at den i saker som særlig angår den samiske befolkningen på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen vil drøfte aktuelle saker med Sametinget.

Regjeringen er klar over at Sametingets mulighet til innflytelse på det samiske samfunnet er avhengig av et nært samarbeide mellom Regjeringen og Sametinget. På denne bakgrunn tok jeg etter min tiltredelse som statsråd initiativ til et møte med Sametingspresidenten for å diskutere ulike samarbeidsformer. Etter mitt syn kom vi på dette møtet godt i gang med en diskusjon om det videre samarbeidet. Vi har siden også hatt møte om budsjettet for 1999. Disse møtene har fra mitt ståsted vært meget positive og jeg ser frem til fremtidige samarbeidsmøter med Sametinget.

For å styrke Sametingets innflytelse på Regjeringens politikkutforming og på arbeidet som foregår i fagdepartementene og samtidig styrke muligheten for utviklingen av en mest mulig helhetlig samepolitikk til gavn for det samiske samfunnet, har Regjeringen styrket sitt arbeide med Samepolitiske spørsmål først og fremt ved å utnevne en egen statssekretær for samiske saker i Kommunal- og regionaldepartementet, og ved å opprette et statssekretærutvalg for samiske spørsmål.

Statssekretærutvalget består av medlemmer fra 9 forskjellige departementer.

Statssekretærutvalget vil blant annet følge opp St.meld. nr. 41 om norsk samepolitikk og tilleggsmeldingen. Videre vil det følge opp Sametingets årsmelding. I den sammenheng vil jeg allerede nå opplyse om at vi legger opp til at Regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om Sametingets årsmelding så langt som mulig, skal gi en tilbakemelding på oppfølging av saker som er behandlet i Sametinget.

Samene bor i 4 land, Norge, Sverige, Finland og Russland. De juridiske og politiske forholdene samene lever under i disse fire landene er meget forskjellige. For at man fra myndighetenes side skal kunne legge forholdene til rette for en positiv utvikling av det felles samiske samfunnet på tvers av landegrensene er det nødvendig med en sterkere harmonisering av samepolitikken i disse landene.

Arbeidet med sikte på en nordisk samekonvensjon vil legge et viktig grunnlag for en slik harmonisering mellom samepolitikken i Norge, Sverige og Finland. Arbeidet med grunnlag og behov for en samekonvensjon foregår i dag gjennom en felles norsk- svensk - finsk arbeidsgruppe. De tre lands sameting er representert i arbeidsgruppen. Gjennom dette arbeidet har regjeringene og sametingene mulighet til å drøfte aktuelle samepolitiske spørsmål og problemstillinger og således bygge opp et nærmere samarbeid også under prosessen. Det foregår i dag en rekke samepolitiske prosesser i de tre land som etterhvert kan føre til at selve det politiske og juridiske grunnlaget for samepolitikken etterhvert vil bli bedre harmonisert, og derfor vil kunne legge grunnlaget for en mer målrettet konvensjon som i sterk grad kan være et instrument for styrking og utvikling av det felles samiske samfunnet i fremtiden.

Videre vil det kommende arbeidet gjennom Samisk Parlamentarisk Råd spille en viktig rolle i utviklingen av det felles samiske samfunnet i fremtiden. Regjeringen ser på denne bakgrunn etableringen av et slikt råd som meget positivt og jeg vil som samarbeidsminister følge saken opp i Nordisk Ministerråd.

Utviklingen av sterke samiske lokalsamfunn er avhengig av et bærekraftig næringsliv. Regjeringen vil arbeide for at det stimuleres til næringsutvikling i samiske områder. Det er viktig at natur-, ressurs- og miljøgrunnlaget fortsatt får spille en sentral rolle i bevaringen og utviklingen av samiske næringer. Sametinget vil være en viktig aktør i utviklingen av samiske næringer. Regjeringen har på denne bakgrunn styrket Samisk utviklingsfond på årets budsjett. Sametinget har således mulighet til å støtte opp om kombinasjonsnæringer, primærnæringer og annen næringsvirksomhet i de samiske områdene. Det vil i fremtiden være naturlig og ønskelig at Sametinget påtar seg et større ansvar for næringspolitikken i samiske områder. Fra Kommunal- og regionaldepartementets side vil det da bli lettere å gå inn for økte ressurser til Sametinget til næringsutvikling.

Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark er i denne sammenheng forlenget ut 1998. Styret for omstillingsprogrammet vil i løpet av første halvår 1998 legge frem for departementet forslag til hvordan arbeidet med utvikling av alternativ næringsutvikling skal videreføres innenfor det eksisterende virkemiddelapparatet. Også for 1998 er det bevilget ekstraordinære midler til omstillingsprogrammet. Jeg vil oppfordre Sametinget til å påta seg et ansvar i oppfølgingen av omstillingsprogrammet for Indre Finnmark.

Regjeringen legger vekt på at de samepolitiske tiltak som utvikles og gjennomføres tar hensyn til både kvinners og menns rettigheter, kultur og livssituasjon. Endringer i det samiske samfunnet har hatt stor betydning for kvinnens forhold til reindriften og stilling i husholdningen. Regjeringen har som målsetting å styrke samiske kvinners situasjon i reindriften, slik at de yrkesmessig likestilles med menns yrkesaktivitet innenfor næringen.

Kommunal- og regionaldepartementet har et spesielt ansvar for samordning av distrikts- og regionalpolitikken i hele landet, også i de samiske bosettingsområdene. Videre har departementet ansvaret for å se de distriktsmessige konsekvensene av øvrige vedtak som fattes av Storting og Regjering. Dette gjelder også de konsekvenser som politiske vedtak får for den samiske befolkningen og de samiske samfunn. Regjeringen har som målsetting at det skal foretas vurderinger av konsekvenser før det fattes politiske beslutninger som kan ha stor betydning for bosettingsmønster, næringsliv og sysselsetting i de samiske områdene.

En aktiv distriktspolitikk vil være en god samepolitikk således at den nye satsingen på distriktspolitikken innebærer løft for næringsliv og bosetting i samiske områder.

En styrking av kulturgrunnlaget i samiske kyst og fjordstrøk vil være en viktig oppgave i tiden fremover. Sametingets handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder er utarbeidet med det mål å styrke samisk identitet, språk, kultur, nærings- og samfunnsliv i kyst og fjordområdene. Regjeringen tillegger dette arbeidet prioritet og har derfor bevilget midler til Sametingets oppfølging av kyst og fjordplanen over Samisk utviklingsfond.

En viktig forutsetning for styrking og utvikling av det samiske samfunnet er at samiske barn skal få en sikker forankring i samisk språk og kultur gjennom barnehagen og skolen.

Tilleggsmeldingen slår fast at Sametinget vil måtte ha en viktig rolle i utformingen av den samiske skolen. Sametinget må sammen med fagdepartementet ha hovedansvar for å definere hvilke holdninger og verdier den samiske skolen skal bygge på. Utgangspunktet for opplæringen av samiske elever skal være reell likeverdighet.

Etter dagens ordning er det departementet som gjennom læreplanene fastsetter omfanget og innholdet i samisk opplæring. Opplæringslovutvalget har foreslått overføring av myndighet til Sametinget innenfor en rekke områder på utdanningssektoren. Regjeringen tar sikte på å følge opp dette.

De nye oppgavene Sametinget vil få, er nå i alt vesentlig departementets spesielle oppgaver i forhold til samisk opplæring. Dette vil kreve administrativ kapasitet og pedagogisk kompetanse i Sametinget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil derfor overføre sekretariatet for Samisk utdanningsråd til Sametinget.

Den forrige regjeringen fremmet våren 1997 en proposisjon om ny opplæringslov. Denne proposisjonen ble ikke behandlet av Stortinget i foregående sesjon og fremmes på nytt i vårsesjonen.

Utviklingen av samepolitikken i Norge henger tett sammen med utviklingen av urfolksrettigheter internasjonalt. For det første har Norge forpliktet seg i forhold til ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger som gir bestemmelser om forholdet mellom myndighetene og samene, samt myndighetenes forpliktelser overfor samisk kultur og det samiske samfunnet. Norge har et særlig ansvar i sin gjennomføring av ILO-konvensjonen da vi i 1990 var det første land i verden som ratifiserte konvensjonen. Regjeringen er bevisst på at Norge gjennom sin tolkning av konvensjonens bestemmelser vil ha innflytelse på utviklingen av tolkningen av konvensjonen internasjonalt. Det er derfor viktig at man i utviklingen av norsk samepolitikk også er bevisst hvordan denne utviklingen påvirker forståelsen av urbefolkningers rettigheter i det internasjonale samfunnet. Regjeringen vil på denne bakgrunn arbeide for at Norges internasjonale forpliktelser overfor samene skal følges opp på en positiv måte.

Jeg vil i denne sammenheng vise til at norske myndigheter i samarbeide med Sametinget er aktive i arbeidet med utviklingen av en FN erklæring om urbefolkningsrettigheter.