Politisk rådgiver Inge Bartnes

Ungdom og bygdeutvikling
- entreprenørskap og arbeidslivskunnskap som fundament for fremtidas bygdesamfunn.

Seminar om arbeidslivskunnskap i Nord-Trøndelag, Røyrvik, 3. november 1998

Innledning

Først vil jeg takke for at jeg ble invitert hit til dette seminaret om arbeidslivskunnskap. Det er hyggelig å være på hjemlige trakter igjen, og jeg setter stor pris på å få kunne si noen ord om et sånt viktig tema.

Jeg har blitt bedt om å snakke om ungdom og bygdeutvikling, og relatere dette til arbeidslivskunnskap og entreprenørskap som fundament for framtidas bygdesamfunn. Det jeg vil gjøre, er å si litt om hvorfor ungdom er en viktig målgruppe i distriktssatsingen. Jeg vil også komme inn på noen av de tiltakene som regjeringen satser på i denne forbindelse. Jeg vil hovedsakelig fokusere på arbeidet med å utvikle attraktive arbeidsplasser for ungdom i distriktene, men vil også komme inn på noen andre momenter.

Hvorfor er vi opptatt av ungdom og bygdeutvikling?

I de senere årene har mer enn halvparten av våre 435 kommuner hatt nedgang i folketallet. På grunn av forgubbing og små barnekull, ville omtrent 160 av disse hatt nedgang også uten netto utflytting. I diskusjonen om fraflyttingsspørsmål har man tradisjonelt konsentrert seg om forgubbing og kvinneunderskudd. I dagens distriktspolitiske debatt er ungdom og utflytting et hett tema. Statistikken viser da også at unge menneskers flyttemønstre kan gi katastrofale følger for utviklingen i Distrikts-Norge.

For å ta Nord-Trøndelag som eksempel: Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at fra 1988 til 1996 var netto flytting i aldersgruppen 16-30 år på -4401. I 1990 var tallene på -222, mens de i 1996 var på -728. Økningen i ungdomsflyttingen har altså vært markant i løpet av 1990-tallet. Til sammenlikning har Oslo et flytteoverskudd på 40865. I tillegg er det kun Sør-Trøndelag og Rogaland som kan vise til et overskudd, på henholdsvis 359 og 2956.

Et annet trekk er at de store barnekullene frem til tidlig 1970-tall enten befinner seg i familieetableringsfase eller er i ferd med å avslutte utdanningen sin.

Dette betyr at denne generasjonens bosettingsvalg vil ha stor betydning for videre befolkningsutvikling i distriktene.

Flytteårsaker

Hvorfor flytter så ungdom fra distriktene i første omgang? Årsakene til dette er komplekse og representerer store utfordringer i framtidas bygdesamfunn.

For det første har vi de siste årene opplevd en utdanningsrevolusjon uten sidestykke, ikke minst blant unge kvinner. Andelen unge som tar videregående skole og høyskole-/universitetsutdannelse er stadig økende. Mange må reise bort for å få seg en utdannelse. Det sier seg selv at disse ungdommene vil være sentrale som potensielle tilbakeflyttere og som deltakere i en positiv utvikling av fremtidens bygdesamfunn. Det vil derfor være av avgjørende betydning å finne frem til treffsikre ungdomsrettede tiltak. Regjeringen ønsker å sette slike tiltak høyt på prioriteringslista.

En annen flytteårsak kan være den omfattende globaliseringen som pågår på ulike nivåer. Mer eller mindre flytende økonomiske, kulturelle og sosiale grenser påvirker ungdoms handlingsmønstre. De møter et marked som krever internasjonal orientering, og et verdenssamfunn der teknologi tilsynelatende ikke har noen grenser. Urbane kvaliteter er "in", såsom kafé- og teaterbesøk, snowboarding, skating og konserttilbud. Det tradisjonelle bildet av bygda med sine årlige martnaer appellerer ikke på samme måte som før til ungdommelige verdier.

Et spørsmål blir da om distriktene trenger mer av "moderne" kvaliteter for å bli attraktive. Skal vi satse på urbanisering av bygdekulturen for at disse stedene skal bli mer attraktive for ungdom? Eller vil det beste være å styrke det som gjør bygdene forskjellig fra bymiljøer? Skal vi markedsføre den trauste bonden og fiskeren i oljehyr og ha en tro på en framtid innen primærnæringene? Jeg vil understreke betydningen av å ha et bevisst forhold til disse spørsmålene med hensyn til utviklingen av framtidas attraktive bygdesamfunn.

Innsatsområder

Vi er vel alle enige i at ungdom er nøkkelen til suksess for Distrikts-Norge. Ungdom må bli lengst mulig hjemme under utdannelse, det må være attraktivt for unge mennesker å flytte hjem etter endt utdanning, ja, i det hele tatt må de våge å satse sin fremtid der. Skap fremtidstro, er mitt beste råd!

Formålet med bygdeutvikling er nettopp å skape fremtidstro og livskraftige bygdesamfunn. Det legges vekt på å oppmuntre til nyskaping og etablering av nye arbeidsplasser og gode fritids- og velferdstilbud.

Det å utvikle robuste regioner og å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, har lenge vært sentrale distriktspolitiske målsettinger. Selv om målene kan betegnes som nokså tradisjonelle, viser forslaget til statsbudsjettet for 1999 at innsatsen på dette området er trappet betydelig opp. Budsjettforslaget er bare starten på en omfattende snuoperasjon i distriktspolitikken.

I forbindelse med regjeringens økte satsing på distriktspolitikken, har regjeringen foreslått fire hovedsatsingsområder. Målgruppene for gjennomføringen av ulike tiltak er klart definert, nemlig ungdom, kvinner og mulige tilbakeflyttere evt innflyttere.

For det første vil regjeringen utvikle personorienterte tiltak som påvirker flytting og befolkningsutviklingen generelt. For det andre vil vi forsøke å tilrettelegge for nye arbeidsplasser som er attraktive for dagens ungdom. For det tredje er vi opptatt av å redusere avstandsulemper av betydning for både enkeltpersoner og bedrifter som kan gi attraktive arbeidsplasser. Og for det fjerde vil vi iverksette et arbeid med profilering og lokalsamfunnsutvikling som synliggjør distriktenes kvaliteter som bostedsalternativ.

Gjennom de personorienterte tiltak ønsker regjeringen å påvirke personers valg av bosted direkte. Vi vil her forsøke å finne frem til tiltak som gjør at kvinner, ungdom og personer med høyere utdannelse ønsker å flytte til distriktene. Jeg kan her nevne videreutvikling av det desentraliserte studietilbudet vi har i Norge i dag, samt ettergivning av studielån for låntakere som er bosatt i Finnmark eller Nord-Troms.

I en målrettet innsats er det en nøkkeloppgave å få fram flere attraktive jobber for personer med høyere utdanning. Altfor ofte ser vi at bedrifter med slike arbeidsplasser etableres i sentrale strøk. Regjeringen ser en utfordring i det å etablere og utvikle nye kompetansebaserte bedrifter også i distriktene. I tillegg vil det være en viktig oppgave å skape økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdanning, også blant råvarebasertebedrifter innen spesielt fiskeriene og landbruksnæringen.

Avstandsreduserende tiltak er viktige både for enkeltpersoners handlefrihet og for utviklingen av bedrifter som kan skape mer av de arbeidsplassene som behøves. Avstandsulemper kan ses i forhold til både antall kilometer, tid og kostnader. Regjeringen vurderer flere tiltak som kan være med på å redusere avstandsulemper, som blant annet utjevning av vegstandarden mellom ulike deler av landet og det å ta i bruk informasjonsteknologien offensivt.

Bedre kommunikasjoner, det være seg veier eller ISDN-linjer, kan bety mye for å få ungdom til distriktene. Ungdom av i dag nøyer seg ikke med låvedans hver lørdagskveld i søken etter kontakt med jevnaldrende.

Det å profilere distriktene er spesielt viktig for å påvirke ungdoms bostedspreferanser. Jeg kan ikke understreke sterkt nok betydningen av å synliggjøre distriktenes kvaliteter som bostedsalternativ og å iverksette holdningsskapende tiltak som kan være med på å gjøre distriktene mer attraktive for ungdom. Vi har helt konkret satt av 9 millioner kroner på statsbudsjettet for neste år til dette formålet. Det er en offensiv satsing. Håpet er at vi kan skape oppslutning rundt uttalelsen om at "det gode liv" også finnes i distriktene, både for ungdom og andre grupper.

Om å skape attraktive arbeidsplasser

En viktig nøkkel til å bremse fraflyttingen er å skape attraktive arbeidsplasser. Til nå er det offentlig sektor som har kunnet tilby flesteparten av arbeidsplassene for spesielt høyere utdannet ungdom. Videre fremover må vi legge enda bedre til rette for at både eksisterende og nye små- og mellomstore bedrifter vil representere gode arbeidsmuligheter for ungdom i distriktene. Det foregår mye nyskaping nettopp i slike bedrifter, og regjeringen ønsker på dette området å gjennomføre en sterk og målrettet næringspolitisk innsats.

Dagens høyt utdannede ungdom stiller andre krav til arbeidsinnhold enn tidligere generasjoner. Distriktene har her ofte lite å tilby, og næringslivets kompetansebehov er i flere sammenhenger uklart og uuttalt. De vil dermed befinne seg i en konkurransesituasjon om ungdommer, hvor mange bosetter seg der det enten finnes attraktive jobbtilbud, eller der hvor mulighetene til å skape seg sin egen utfordrende jobb er til stede.

I denne forbindelse vil jeg understreke at vi ikke må glemme at en stor andel av norsk ungdom er ikke-akademikere. Ungdom er ingen uensartet gruppe, men består, som denne forsamlingen her, av forskjellige individer. Ungdom i ulike livsfaser og livssituasjoner har ulike behov, mål og ønsker. I ungdomssatsingen må vi ta hensyn til dette. Ulikhetene ungdom i mellom fører blant annet til at det er av stor betydning å skape et variert og bredt næringsliv, for ulike typer kompetanse.

Satsinger på både primærnæringene og nyere "informasjonsnæringer" vil være av interesse i en distriktspolitisk sammenheng. Sett i et bredere perspektiv vil dette variasjonsaspektet selvfølgelig også gjelde på andre områder, som for eksempel fritid, kultur og sport. I forhold til enkelte problemstillinger, vil det også være relevant å skille mellom unge kvinner og unge menn. Flere forskningsresultater viser at disse to gruppene gjerne foretar ulike valg når det gjelder utdanning og jobb.

En ny undersøkelse fra Norsk institutt for by- og regionforskning om ungdoms forståelse av informasjonsteknologi, viser for eksempel at gutters motivasjon for å tilegne seg teknisk kunnskap om IT, er vesentlig sterkere enn jenters. For jenter er den sosiale dimensjonen med IT viktigst, for eksempel gjennom bruk av kommunikasjonskanaler på internett. Kombinasjonen av lek og nytte kan derfor være en sentral motivasjonsfaktor for jenters bruk av informasjonsteknologien. Kjønnsforskjeller vil således være et sentralt element med hensyn til hvordan en bør tilrettelegge for blant annet IT-satsing i distriktene.

Hva gjøres fra departementshold?

Vi i departementet vil arbeide for at ungdom skal kunne bruke sin kompetanse i distriktene. Et grunnleggende spørsmål vil i denne forbindelse være om ungdom utdanner seg til arbeidstakere eller arbeidsskapere.

Entreprenørskap i skolen:

Skolen kan gjøre mye for å legge til rette for entreprenørskap. Distriktsaktiv skole og elevbedrift er derfor et satsingsområde for regjeringen. Dette tiltaket er hovedsakelig rettet mot elever i barne- og ungdomsskolen. Gjennom elevbedriftene får elevene ansvaret for etablering av egen bedrift i skolen. På denne måten håper en å utvikle handlingskompetanse og skaperkraft hos elevene. Distriktsaktiv skole har bidratt til å utvikle nettverk og nye samarbeidsrelasjoner mellom skole, lokalsamfunn og næringsliv. Tiltaket har også, som dere vet, ført til etablering av desentralisert høgskolestudium i arbeidslivskunnskap i flere regioner.

Departementet har også bevilget midler til oppbyggingen av foreningen Ungdomsbedrifter. Denne foreningen retter seg mot ungdom i videregående skoler, og har også som mål å fremme entreprenørtankegangen. Gjennom bedriftene får ungdom kunnskap om næringslivet, og skolen knyttes til arbeidslivet, noe som kan være med på å utvikle motivasjonen og interessen for gründervirksomhet.

Alle disse tiltakene har som mål å gi de unge tro på sine evner og lære dem å ta i bruk lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser.

SMB-kompetanse er et prosjekt i regi av Norges Forskningsråd. Det er en ordning for rekruttering av høyt utdannede personer i distriktsbedrifter. Kandidaten gjennomfører et prosjekt for bedriften i utplasseringsåret, og en fadder fra en høgskole assisterer kandidaten og bedriften. SMB-kompetanse setter ingen begrensninger til hvilken kompetanse som etterspørres. Det er opp til bedriften å definere hvilken faglig bakgrunn og hvilke personer som er mest egnet til å gjennomføre prosjektet i utplasseringsperioden.

SMB-kompetanse er et høyt prioritert satsingsområde i departementet. I 1998 har vi økt bidraget til programmet med 2 mill kr til 14 mill. Vi ser på det som et viktig tiltak for å få ungdom til å bosette seg i distriktene og bidra til at små- og mellomstore bedrifter får tilgang på høyere utdannet arbeidskraft. Målsettingen er å overføre kunnskap til bedriftene som kan fremskynde utviklingsprosesser i disse. Det er også et mål at dette tiltaket kan være med på å etablere et varig, formalisert og gjensidig samarbeid mellom SMB og de involverte utdanningsinstitusjonene.

Det vil også være interessant å få studenter til å arbeide med oppgaver i samarbeid med næringslivet i studietiden. Derfor vil det være viktig at det tilrettelegges og stimuleres til kontakt mellom ungdom under utdannelse og næringslivet i distriktene.

Etablererstipend: Gjennom etablererstipendet vektlegger man særlig småbedriftsetablerere i Distrikts-Norge. Regjeringen foreslår at 15 mill av etablererstipendet øremerkes ungdom i alderen 18-29 år. Denne satsingen er en forlengelse av arbeidet med elevbedrift i grunnskolen og videregående skole. Forhåpningen er at dette stipendet kan fungere som en stimulans for opprettelsen av lønnsomme og varige arbeidsplasser, og i dette tilfellet, som et tiltak for ungdom som en viktig målgruppe i bygdeutvikling. Retningslinjer og saksbehandlingsrutiner vil være de samme som for den ordinære etablererstipendordningen.

Næringshager: Regjeringen vil i løpet av 1999 sette i gang et forsøk med næringshager i distriktene, nærmere bestemt i enkelte mindre regionsentra. Fem områder er allerede pekt ut, og vi håper på at vi til neste år vil jobbe med 10-15 etableringer. I budsjettforslaget for 1999 foreslås det avsatt 30 mill til dette tiltaket. Disse "hagene" vil hovedsakelig være et tilbud til personer med høy kompetanse, og blir utviklet av SIVA i nært samarbeid med lokale offentlige og private aktører. Grunntanken er at næringshagene skal fungere som lokale sentra for fjernundervisning, kompetanseutvikling, nettverksbygging og nyetablering. Planen er at hver næringshage skal ha alt fra 30-50 arbeidsplasser.

Gjennom etablering av infrastruktur og utviklingsmiljø for personer og virksomheter med høy kompetanse, håper vi at ungdom kan finne spennende og utfordrende jobbnisjer som stimulerer til entreprenørskap.

Det er også verdt å nevne at 14 millioner av distriktsutviklingstilskuddet øremerkes tiltak i regi av SND for å fremme etableringen av bedrifter innen kompetansebasert forretningsmessig tjenesteyting i distriktene. Målet er at dette vil gi distriktene den type arbeidsplasser som ungdommen utdanner seg for.

Framtidas bygdesamfunn

I de nye utdanningsreformene ligger entreprenørskap som utdanningsmål, utvikling av ressursforståelse, deltakelse i prosjektarbeid og elevbedrifter. Elever bør så tidlig som mulig lære om sitt eget lokalsamfunn, dets organisasjoner og arbeids- og næringsliv.

Også i arbeidslivskunnskap vil lokal utvikling være et sentralt element. Dette kommer godt fram i fagplanen for studiumet i arbeidslivskunnskap ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Sentralt står det å "bygge opp kompetanse for ivaretakelse og utvikling av lokale ressurser". Arbeidslivskunnskap bygger på en helhetlig tankegang, som blant annet fremmer bedre kontakt mellom enkeltpersoner (ungdom), skole, næringsliv og offentlige representanter.

Når det gjelder høyere utdanning, ser vi betydningen av å ha et desentralisert studietilbud. Det er viktig at det legges til rette for studietilbud som både er regionalt tilpasset og faglig attraktive. Men selv om vi har slike studietilbud, vil det være mange som tar høyere utdanning i mer sentrale strøk, og da er det viktig å ha virkemidler som gjør det attraktivt å flytte hjem.

Jeg har hittil gjennomgått en del av de tiltakene regjeringen ønsker å gjennomføre i forbindelse med den økte satsingen på å utvikle arbeidsmuligheter for ungdom i distriktene. Jeg vil understreke at attraktive jobber ikke er nok i seg selv for å få ungdom til å bosette seg her. Som jeg nevnte tidligere, er profilering av distriktene et sentralt innsatsområde for regjeringen, noe som også tilsier at en bør tenke helhetlig og tverrsektorielt.

Når ungdom etter endt utdanning flytter eller vurderer å flytte hjem til sin distriktskommune, vil de ikke bare vurdere jobbmuligheter, men også hva slags liv de ønsker å leve. Bygdeutvikling og stedsutvikling bør derfor fremme en forståelse av hvilke preferanser ungdommer selv har, og en bevissthet rundt de muligheter som finnes i lokalsamfunnet. Entreprenørskap vil alltid måtte fungere i et samspill med omgivelsene. Jeg tror at for å utvikle ungdommers muligheter og evner til innovasjon og entreprenørvirksomhet, må hele lokalsamfunnet involveres. Det å skape framtidas bygdesamfunn blir et felles løft, og det finnes nok av utfordringer å gripe fatt i.

Avslutning

Ved å sette entreprenørskap i sammenheng med lokal utvikling og utnyttelse av lokale ressurser, er arbeidslivskunnskap et sentralt tiltak, ikke bare innen næringsutvikling, men også innen bygdeutvikling som sådan. Jeg tror og håper at dette arbeidet kan bidra til å skape et stødig fundament for utviklingen av bygdesamfunn, herunder utvikling av både eksisterende næringsliv og nye næringer, som blant annet kan virke forlokkende på ungdom.

Departementet vil videreutvikle sine strategier overfor ungdom som et høyt prioritert element i distriktspolitikken, og vil samtidig arbeide for å utvikle nye tiltak som kan bidra til at bygdesamfunn klarer å holde på den lokale ressursen som denne gruppen er. Jeg vil, som kommunal- og regionalministeren oppfordret til i vårens distriktspolitiske redegjørelse, understreke viktigheten av å ta ungdom og deres ønsker og behov på alvor. De enkelte kommunene har selv de beste forutsetningene for å legge opp til en slik dialog med sine ungdommer. Ungdom må få et eierforhold til ungdomsspørsmål i distriktspolitikken. Det vil si at vi i størst mulig grad må la de selv være med på å utforme og gjennomføre strategiske tiltak som kan være med på å bremse fraflyttingen.

For de enkelte kommuner ligger det her en viktig oppgave i det å gi klare signaler og iverksette tiltak overfor ungdom som viser at de er sterkt ønsket i kommunen. Dette vil være spesielt viktig overfor ungdom som er reist vekk for å få seg en utdannelse. Her er det mye arbeid å ta fatt på, noe som krever et godt samarbeid på alle nivåer og mellom ulike instanser. Både staten, SND og SIVA spiller sentrale roller i utviklingen av en god distriktspolitikk, men hvor godt vi lykkes er avhengig av hvor aktive også lokale krefter, som kommuner og frivillige organisasjoner, er.

Til slutt vil jeg si at i en slik sammenheng er det lov å tenke kreativt og det er lov til å ha store vyer! Dermed gjenstår det bare å ønske oss alle lykke til med det videre arbeidet for framtidas bygdesamfunn!