Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad

Utfordringer for kvinnelige småbedriftsledere i distriktene

Foredrag på Martekonferansen i Tromsø 19. oktober 1998

Innledning

Takk for invitasjonen! Det er en glede for meg å få komme hit til den tredje Marte-konferansen her i Troms. Jeg er glad for å se at det finnes så mye lokalt initiativ til å ta tak i utfordringene for kvinner som er småbedriftsledere i distriktene. En av distriktenes viktigste utfordringer i dag ligger i å framstå som attraktiv for kvinnene. Jeg er personlig opptatt av hvordan vi best mulig skal legge til rette for at kvinner kan trives i distriktene og se distriktene som et attraktivt bo- og arbeidssted.

Hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken ligger fast: Å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og utvikle robuste regioner i alle deler av landet. I distriktene har tendensen lenge vært at folketallet går ned, og det er særlig de unge kvinnene som flytter ut. Grunnene til dette er flere, men to sentrale forklaringer er ønsket om høyere utdanning og ønsket om arbeidsplasser der en kan bruke utdannelsen.

Lav kvinneandel er et problem for mange distriktskommuner. Kvinneflyttingen gir generell fraflytting. Denne trenden må snus. Distriktene må bli attraktive bo- og arbeidsalternativ for alle som ønsker å leve der. Norge er avhengig av kvinner som satser på arbeid og næringsvirksomhet i distriktene. Regjeringen vil derfor styrke den spesielle kvinnesatsingen innenfor distriktspolitikken.

I Voksenåserklæringen har regjeringen klart uttrykt at "det må satses målbevisst på rekruttering av kvinner til ledende stillinger både i offentlig og privat sektor." Videre må det "legges til rette for et lønnsomt og variert næringsliv i hele landet, med særlig oppmerksomhet rettet mot små og mellomstore bedrifter."

Hvorfor er kvinnelige småbedriftsledere viktige?

Over 70% av norske kvinner er yrkesaktive. De siste 20-30 årene har det vært en formidabel økning i kvinners utdanning og deltakelse i lønnet arbeidsliv. Over 50% av de som tar høyere utdanning i dag er kvinner. Kvinner utgjør derfor en ressurs som næringslivet i liten grad har rekruttert og benyttet.

Satsing på flere kvinner i næringslivet og i ledende stillinger er satsing på næringslivet. Kvinner er viktige for å sikre konkurransedyktige bedrifter, og jeg vil si litt om hvorfor jeg mener det:

Internasjonal konkurranse, omorganiseringer, økt bruk av IT og raske samfunnsmessige forandringer skjerper bedriftenes konkurransesituasjon. For norske bedrifter er det ofte vanskelig å konkurrere på pris. De må derfor være desto bedre på andre konkurransefaktorer som kvalitet, design og kompetanse i vid forstand. Det gjelder derfor å få tak i best mulig kompetanse, det gjelder å få tak i variert kompetanse, og det gjelder å benytte tilgjengelig kompetanse på best mulig måte. Kvinnene representerer en stor andel av denne kompetansen. Å dra nytte av både menn og kvinners egenskaper, erfaringer, kunnskaper og holdninger på alle nivåer i bedriftene, kan vise seg å bli avgjørende for bedriftenes konkurransekraft.

Flere kvinner i næringslivet generelt og kvinnelige ledere spesielt, vil bidra til mer mangfold. I tillegg til sine faglige kvalifikasjoner og relevante erfaring, representerer kvinner også "noe annet", dvs. de har til dels en annen erfaringsbakgrunn, andre fritidsinteresser, et annet nettverk og en annen kontakt med samfunnet for øvrig. Moderne bedrifter har både kvinner og menn i ledelsen, fordi de vet at utvikling ikke skapes i miljøer hvor alle tenker likt. Det er en kvalitetssikring å sette sammen arbeidsmiljø med mangfold. Slike arbeidsmiljø har større forutsetning for å ta riktige beslutninger, fordi man har hatt flere inngangsvinkler til problemstillingen, og fordi flere områder er belyst i forkant.

Mange kvinner har avgjørende innflytelse på kjøp av ulike varer og tjenester. For bedriftene gjelder det å markedstilpasse produkter og synspunkter for å få best mulig gjennomslag hos de kvinnene som sitter med avgjørelsen når det gjelder kjøp. Mangfold i ledelse og arbeidsstokk for øvrig øker mulighetene for å lykkes med denne markedstilpasningen. Kvinner er ofte nyskapende og kreative.

Kvinner utgjør omtrent hele økningen i antall lønnstakere de siste 30 årene - nesten 90% av ca 500.000 på landsbasis. Familier hvor begge foreldrene er lønnstakere er nå mer en regel enn et unntak. Arbeidslivet har i liten grad tilpasset seg denne dramatiske endringen. Det er viktig å bidra til å få mer fleksible arbeidsvilkår for å sørge for at omsorg og ansvar for barn og eldre blir forenlig med aktiv innsats i arbeidslivet. Utfordringen ligger i å skape en arbeidssituasjon for den enkelte hvor arbeids- og familieliv kan balanseres på best mulig måte. Flere kvinner med innflytelse i næringslivet kan bidra til at det raskere utvikles en mer familievennlig personalpolitikk uten at dette går på bekostning av motivasjon, produktivitet og lønnsomhet. Tvert imot kan vi forvente at en slik omlegging vil bidra til mer aktiv innsats i lønnet arbeidsliv både for menn og kvinner.

Kvinner er dyktige til å organisere og å håndtere mange oppgaver samtidig, det har vi med oss hjemmefra.

Til tross for dette viser statistikken at bare 15% av alle ledere i små og mellomstore bedrifter er kvinner. Hva kan vi gjøre med dette?

Her stiller jeg meg noen spørsmål: Møter kvinner utfordringer og vanskeligheter som menn ikke møter? Er det typiske forskjeller mellom kvinnelige og mannlige ledere? Eller er det kun personavhengige forskjeller? Etterhvert som kvinner blir mer og mer innarbeidet i arbeidslivet generelt, vil det av seg selv bli flere kvinnelige ledere?

Personalsjef Gunn Eriksen Bie i Ericsson har blant annet uttalt "Menn satser når de mener de har 70% sjanse til å lykkes. Kvinner satser ikke før de er 120% sikre. Kvinner er tregere, satser mye sjeldnere, men når de først tør, er de godt forberedt mentalt, og kvinnelige etablerere går sjelden konkurs." Dette tror jeg det ligger mye i. Jenter skulle hive seg litt mer utpå, og ikke problematisere og gruble så mye over om de egentlig passer til lederjobber. Et godt triks kan være å ikke fokusere så mye på selve jobben, men på de som har gjort jobben tidligere og på andre kandidater til jobben. Kan de gjøre jobben, så hvorfor ikke jeg?

Det å starte og drive en bedrift er tøft for alle, både kvinner og menn, i distriktene og i sentrale strøk. Jeg vil prøve å si litt om hvilke virkemidler vi har for små bedrifter generelt, og for kvinner spesielt.

KRDs virkemidler

Kvinnesatsinga i distriktspolitikken hadde sin spede start i 1981. Fokus ble satt på den skjeve kjønnsbalansen i mange distriktskommuner, og målet var å motivere kvinner til å delta mer aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Kvinnesatsinga var koordinert av Distriktenes Utbyggingsfond. Fra 1987-1992 ble det opprettet et eget "kvinneprogram" for å utvikle yrkes- og næringstilbud for kvinner i distriktene.

I dag er kvinnesatsinga integrert i ordinær virksomhet både i KRD og SND. KRD er opptatt av å legge til rette for kvinnelige entreprenører og utvikling av kvinnearbeidsplasser. Derfor er kvinner en prioritert målgruppe for flere av våre virkemidler:

Etablererstipend er en ordning for bedriftsetablerere i hele landet. Det er i dag langt flere menn enn kvinner som starter egen bedrift. Det er imidlertid ikke like tydelige kjønnsforskjeller når en ser på hvor mange som ønsker å starte egen bedrift. Som et ledd i å få flere kvinne-etableringer, har vi derfor satt som krav at 40% av alle etablererstipendene skal gå til kvinner fra og med 1998. Etablererstipend kan også nyttes til å finansiere nettverkskredittenheter.

Virkemiddelet nettverkskreditt har vist seg å være spesielt godt egnet for å fange opp kvinner som ønsker å starte egen bedrift, uten krav til store investeringer i startfasen, men hvor et sosialt nettverk er viktig. Hver nettverkskredittgruppe disponerer en felleskapital og gruppen selv avgjør hvem som skal få lån. Dette er en ordning som imøtekommer mange kvinners behov for tett oppfølging under hele etableringsprosessen. I forslaget til statsbudsjett er Nettverkskredittordningen tilgodesett med 12 mill kroner på landsbasis.

Kommunale næringsfond nyttes til å fremme næringsvirksomhet lokalt. Det kan gis støtte til blant annet nyetablering, produktutvikling og opplæring. Prosjekter som bidrar til å bedre kvinners sysselsettingsmuligheter, skal prioriteres, og kan støttes med inntil 75% av kapitalbehovet mot ellers 50%.

Regionale program for næringsutvikling er et annet økonomisk virkemiddel. Det kan blant annet gis støtte til større regionale tiltaks- og samarbeidsprosjekt. Prosjekter rettet mot kvinner og ungdom kan støttes med inntil 75% av kapitalbehovet, mot ellers 50%. Som et eksempel er Marte-konferansen vi i dag deltar på finansiert gjennom denne ordningen. (Regionale kvinneprosjekt er innvilget 200.000 kr for gjennomføring av Marte-konferansen i 1998.)

Distriktsutviklingstilskuddet forvaltes av SND. Formålet med tilskuddet er å fremme utviklingen av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distrikter med særlig sysselsettingsvansker. Distriktsutviklingstilskuddet omfatter investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd, bedriftsretta rentestøtte og betingede lån. Kvinnerettede prosjekter kan prioriteres med høyere støttesatser.

Videre er SND ansvarlig for FRAM (Forstått, Realistisk, Akseptert, Målbart), som er et ledelses- og strategiutviklingsprogram for små- og mellomstore bedrifter. Det overordnede målet for FRAM-programmet er at bedriftene som deltar skal øke sin konkurransekraft gjennom kompetanseheving innenfor strategi- og ledelsesutvikling. Programmet har et mål om lønnsomhetsforbedring i deltagerbedriftene på 5% av fjorårets driftsinntekter. Erfaring viser at flertallet av deltagerbedriftene innfrir målene for strategisk utvikling og lønnsomhetsvekst. FRAM er lagt opp som en kombinasjon av individuelt arbeid og samlinger hvor flere bedrifter møtes. Programmet går over ca. 15 måneder, og forutsetter aktiv deltagelse fra daglig leder og andre nøkkelpersoner i bedriften. Mellom samlingene blir arbeidet i bedriftene fulgt opp av utvalgte rådgivere som selv har praktisk ledererfaring.

Gjennom nytt Mål og Resultatstyringssystem skal vi sikre at kvinner og små bedrifter kommer sterkere med, ved at:

Andelen av mikro bedrifter (1-7 ansatte) som deltar i programmet skal utgjøre minst 30%.

Det er et mål at kvinneandelen fra de deltakende bedriftene i programmet skal utgjøre minst 10%.

Andelen kvinnelige rådgivere knyttet til programmet skal økes til 15% i løpet av programperioden (4 år).

SMB-kompetanse er et fireårig nasjonalt program med oppstart i 1997. Programmet er et tilbud til små- og mellomstore bedrifter om å rekruttere nyutdannede kandidater med høyere utdanning til å arbeide i 1 år med et avgrenset prosjekt basert på bedriftens egne behov. Kandidatens prosjektarbeid kvalitetssikres av en faglig veileder fra en høgskole.

SMB-Kompetanse har to overordnede mål. For det første skal programmet bidra til at små- og mellomstore bedrifter i større grad investerer i kunnskap og kompetanse ved å ansette nyutdannede personer med høyere utdanning. Den nye kunnskapen skal, sammen med bedriftens egen kompetanse, framskynde utviklingsprosesser i bedriften. For det andre skal programmet medvirke til at norske høgskoler i større grad retter sine aktiviteter inn mot næringslivets behov.

En tredje viktig målsetting med programmet er å synliggjøre at distriktsbedrifter kan være en attraktiv karrierevei for universitets- og høgskolekandidater. Minst 50% av bedriftene som skal delta i programmet må ligge innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Norges Forskningsråd har det operative ansvaret for programmet.

Kommunal- og regionaldepartementet ønsker bedrifter som kan være attraktive for ungdom og kvinner som ønsker en utfordrende jobb i distriktene. Som et ledd i dette vil vi sette igang forsøk med ca. 20 såkalte næringshager i enkelte mindre regionsentra. Tanken er å gi en ramme for et godt bedriftsmiljø hvor flere småbedrifter kan samles under ett tak og på den måten skape et godt utviklings- og arbeidsmiljø. I tillegg til selve bygget, skal næringshagene gi god tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det skal også bygges opp gode faglige nettverk til kultur-, forsknings-, og utdanningsmiljøer. I sum håper vi å få et miljø hvor mange med høy kompetanse, ikke minst kvinner, kan føle seg hjemme.

Selskapet for industrivekst - SIVA - i Trondheim har nå pekt ut Målselv som en av de fem første kommunene der man skal gå inn i et nærmere samarbeid om utvikling av en mulig næringshage. Erfaringene herfra vil være viktige for videre satsing på næringshager. I prosessen blir det viktig å involvere både offentlige og private aktører. Ikke minst er det viktig å skape engasjement i næringslivet både lokalt og regionalt. Det er foreslått 30 mill kr til arbeidet med næringshager i 1999.

En stor utfordring for distriktsbedrifter er ofte avstand. Når jeg snakker om avstand, tenker jeg her ikke bare på kilometer, men også på opplevd avstand i tid og pris. Som dere sikkert selv har opplevd er det økonomisk vanskelig for mange småbedrifter å reise, for eksempel til Oslo, for å delta på kurs og seminarer. Bedre kommunikasjoner, enten det er snakk om vei, fly, tog, buss, båt eller IT, kan bety mye. Ikke bare bedriftsøkonomisk, men også for å opprettholde sosial kontakt eller bruke kultur og servicetilbud.

Jeg vil kort nevne to avstandsreduserende tiltak vi er igang med:

For det første ønsker vi mest mulig like teletakster over hele landet. Dette er bl.a. viktig i arbeidet med å bruke IT som et nærings- og distriktspolitisk virkemiddel.

Det andre tiltaket gjelder desentralisert etter- og videreutdanning. Å ta medarbeidere ut av den daglige driften, er problematisk for små bedrifter. Vi vil gjennom fjernundervisning og desentraliserte, spesialutviklede utdanningstilbud sørge for at etter- og videreutdanning i større grad lar seg kombinere med arbeid.

For små bedrifter er det spesielt ressurskrevende å holde oversikt over, og fylle ut alle skjemaene som kommer fra det offentlige. I et moderne og komplekst samfunn er det behov for et godt regelverk, men det må utformes på en måte som gjøre det enkelt å etterleve. Vi vil sette igang en nasjonal dugnad for å rydde opp i og forenkle forskriftsverket for å gjøre hverdagen enklere for små bedrifter. Arbeidet skal settes igang tidlig i 1999 og avsluttes i 2001. Ansvarlig for gjennomførelsen er Justisdepartementet og Nærings- og Handelsdepartementet.

Vi vil også gjennomgå regelverket for å redusere det totale omfanget av innrapporteringer fra næringslivet. I dette arbeidet skal det regelverket som gir størst belastning for de små bedriftene prioriteres. Nærings- og handelsdepartementet vil sette igang tiltak for å sørge for at kravet om å vurdere konsekvenser for næringslivet og små bedrifter følges opp når regelverk endres.

Det må tas alvorlig at så mange som 73% av foretakslederne i små og mellomstore bedrifter oppgir at skatter og avgifter har betydning som hindring for vekst. Vi vil blant annet bedre vilkårene for overtakelse av familieeide bedrifter, med virkning fra januar 1999.

Sist men ikke minst vil vi satse på å skape bevissthet om distriktenes kvaliteter som bosted, samt styrke innsatsen for å gjøre steder i distriktene mer attraktive for ungdom, kvinner og høyt utdannede. Dette er en omfattende og krevende oppgave som krever innsats fra mange på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fra sentralt hold ønsker vi blant annet å organisere et bredt anlagt informasjonsarbeid der målet er å synliggjøre og profilere lokalsamfunn, bedrifter og enkeltpersoner som har lykkes.

Fremover:

Stortinget har vedtatt at 1999 er "Distriktskvinnens år". Da vil vi profilere mangfoldet av hva kvinner i distriktene er opptatt av. Det er ansatt en egen prosjektmedarbeider som skal jobbe med denne satsingen.

"Kvinner Viser Vei" er en ideell stiftelse med formål å synliggjøre de kunnskaper og verdier som kvinner står for innen alle samfunnsområder. Stiftelsen skal på denne måten arbeide for at andelen kvinner i beslutnings- og påvirkningsposisjoner i samfunnet øker. Virkemidlene er messer, seminarer og nettverk. Messene arrangeres annethvert år, og består av en utstillingsdel og en seminardel. 12.-15. august 1999 arrangeres det messe på Hamar, der hovedtema er "Kunnskap - Vilje - Veivalg". Småbedriftsledere kan søke om støtte til å delta på messen, gjennom et fond opprettet av KRD. Mer informasjon om søknadsskjema og kriterier for å få støtte, kan dere få hos Kvinner Viser Vei. Messa er en fin plass å delta for å bygge nettverk, lære av andre og selge egne produkter. Jeg vil oppfordre dere til å benytte denne muligheten og bli med!

Dette var en kort gjennomgang av de utfordringer jeg ser, og noen eksempler på hva departementet har grepet fatt i. Jeg vil oppfordre dere til å bruke støtteapparatet i kommune, fylkeskommune og SND, og stille krav. Dere har mer kunnskap om hvor skoen trykker enn vi i Kommunal- og regionaldepartementet. Kom gjerne med innspill til hva dere mener vi bør gripe fatt i.