Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:

Åpningen av Senter mot etnisk diskriminering

10. februar 1999

Kjære alle sammen. Jeg er glad for å være her i dag ved åpningen av Senter mot etnisk diskriminering.

Arbeidet mot rasisme og diskriminering har vært og er fortsatt et viktig og prioritert arbeide både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom FN og gjennom Europarådet er det utarbeidet viktige instrumenter som forplikter landene til arbeid mot rasisme og diskriminering. Jeg vil spesielt understreke arbeidet som har skjedd i Europarådet på dette feltet gjennom de femti årene det har eksistert. Jeg vil også minne om det norske initiativet i Europarådet om å lage en handlingsplan mot rasisme. Handlingsplanen viser veien i arbeidet mot rasisme og fremmedfiendtlighet, som et internasjonalt fenomen der de demokratiske land må stå samlet.

En viktig utfordring nasjonalt er og vil være å skape et samfunn med gjensidig forståelse og respekt mellom alle innbyggere. Det forekommer også etnisk diskriminering i Norge. Samtidig er det slik at personer som rammes av slik diskriminering ofte ikke kjenner sine rettigheter på dette området, og mange vil også oppleve at de møter barrierer i forhold til rettsapparatet. Senter mot etnisk diskriminering er ment å være et betydelig bidrag for å rette på dette.

Å opprette en ordning mot diskriminering var et av tiltakene Stortinget tok til orde for i Stortingsmeldingen om innvandring og det flerkulturelle Norge. Dette er i tråd med Europarådets anmodning om å opprette særskilte organer for å bekjempe rasisme og diskriminering. Flere andre europeiske land har også fulgt dette opp. Jeg ser blant annet av seminarprogrammet i morgen at dette er erfaringer som dere ved senteret vil bygge på i det videre arbeidet.

Senteret skal sikre vernet mot diskriminering på grunnlag av tro, rase, hudfarge og nasjonal eller etnisk opprinnelse. Senterets tjenester vil stå til rådighet for personer som oppholder seg i Norge og som mener seg utsatt for diskriminering.

Senteret skal også dokumentere og overvåke situasjonen når det gjelder diskriminering på ulike samfunnsarenaer og komme med forslag til tiltak som kan forhindre dette. Jeg ser frem til resultatene av senterets arbeid.

For å kunne gjennomføre dette arbeidet kreves det kompetanse på området, og jeg er glad for at senteret har fått på plass en stab med dyktige fagpersoner. Jeg har fått meg fortalt at dette er personer med god faglig og språklig kompetanse og med variert erfaringsbakgrunn.

I første omgang opprettes senteret som en prøveordning fram til år 2002. Det er administrativt tilknyttet mitt departement, men skal stå fritt når det gjelder faglige vurderinger. For meg har det vært viktig i organiseringen av senteret å framheve statens ansvar for å motarbeide diskriminering. Den faglige fristillingen er imidlertid viktig, ikke minst for senterets legitimitet. Senteret vil også behandle saker som gjelder statlige organer, og hvis senteret skal ha troverdighet her er faglig fristilling sentral.

Det er en rekke organisasjoner som nedlegger betydelig arbeid i å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering. Forut for denne åpningen har en rekke frivillige organisasjoner vært engasjert i forarbeidet. Jeg vil spesielt nevne de landsdekkende organisasjonene som arbeider med innvandrer- og flyktningesaker. Disse organisasjonene vil fortsatt spille en viktig rolle. Det frivillige arbeidet som gjøres kan ikke erstattes. Senteret skal utfylle og supplere det arbeidet som allerede gjøres. Dette er nedfelt i mandatet. Det er min forhåpning at senteret vil virke som en inspirator på det frivillige arbeidet, både blant de organisasjonene som har arbeidet mot rasisme som hovedformål, men også i det øvrige organisasjons-Norge.

Det er behov både for juridisk rettshjelp til enkeltpersoner og for dokumentasjon på landsbasis. De erfaringene og kunnskapene senteret opparbeider vil være en del av grunnlaget for å videreutvikle en politikk som forebygger og bekjemper etnisk diskriminering.

Vi må fortsatt arbeide på flere fronter. Å forebygge rasisme og diskriminering vil fortsatt være viktig, blant annet ved å skape en god velferdspolitikk som inkluderer alle.

Regjeringen vil følge senterets arbeid med interesse. I regjeringens politiske grunnlag settes menneskerettighetene i fokus og det pekes blant annet på nødvendigheten av å bekjempe rasisme og diskriminering. Regjeringen har satt som mål for integreringspolitikken at alle skal ha de samme mulighetene. Fravær av rasisme og diskriminering er en forutsetning for at vi skal oppnå dette og slik sikre at alle kan delta aktivt i samfunnet.

Til slutt vil jeg gratulere dere og ønske dere lykke til i dette viktige arbeidet. Med disse ord vil jeg erklære Senter mot etnisk diskriminering for åpnet!

Lagt inn 11. februar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen