Tale av statssekretær Per N. Hagen

Bedre helse, miljø og sikkerhet – du er ikke alene om å tjene på det!

Foredrag ved konferansen: Helse, miljø og sikkerhet – fra prosjekt til kontinuerlig prosess.

Gardermoen 15. februar 1999

”Bedre helse, miljø og sikkerhet – du er ikke alene om å tjene på det” – dette har vært den forenklede tittelen på prosjektet ”Videreføring av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene”. Budskapet er tydelig: Vi har forsøkt å bruke både pisk og gulrot for å få virksomhetene til å innføre internkontroll. Men hva er det vi tjener på bedre helse- miljø og sikkerhet? Ulykker og helseskader er en belastning både for den enkelte, for virksomheten og for samfunnet som helhet. Enkeltmennesker påføres lidelse, tap av livskvalitet og inntekt. For virksomhetene fører skader både på personer og materiell til omfattende kostnader i form av produksjonstap, sykepenger og økte yrkesskade- og brannforsikringer. Dessuten vil belastninger på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet få negative konsekvenser for trivsel, motivasjon og samarbeidsklima på den enkelte arbeidsplass. For samfunnet som helhet innebærer det en belastning i forhold til allmen trygghet og velferdsnivå, ulikheter i livsstandard og – kvalitet, samt store økonomiske konsekvenser bl a knyttet til langtidsfravær, helsetjenester og attførings- og uføretrygd. Transportøkonomisk institutt har anslått at helse-, miljø og sikkerhetsproblemene koster det norske samfunnet 80 mrd kroner hvert år – så det er opplagt at vi har mye å tjene på å sette inn ekstra innsats på dette feltet.

Innføringen av internkontrollprinsippet i tilsynet med norske virksomheter i 1991 baserte seg i stor grad på at dette skulle være kostnadseffektivt. Innføringen av internkontroll i petroleumssektoren hadde tidligere vist seg å føre til økt systematikk, bedre kvalitet og mindre feilproduksjon. Vi la til grunn at overgangen til systemkrav og –kontroll ville bidra til å frigjøre ressurser som tidligere hadde vært brukt til detaljkontroll i bedriftene og at disse ressursene kunne settes målrettet inn overfor de virksomhetene der risikoen var størst. Internkontrollforskriften ble fastsatt i samarbeid mellom departementene og tilsynsmyndighetene med ansvar for arbeidsmiljø, ytre miljø, brann og eksplosjonsvern, elsikkerhet og produktsikkerhet.

Denne snuoperasjonen var selvsagt ikke enkel, verken for virksomhetene eller tilsynsmyndighetene. Dette viste seg også da internkontrollreformen ble evaluert i 1995. Resultatene viste at arbeidet med innføring av internkontroll var kommet for kort. Særlig gjaldt dette små og mellomstore virksomheter, men også offentlige virksomheter som kommuner og fylkeskommuner. Det ble derfor, i samarbeid mellom berørte departementer, tilsynsetater og partene i arbeidslivet utarbeidet en tre-årig handlingsplan for gjennomføring av tre prosjekter:

Revisjon av forskriften (prosjekt A): Den nye forskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ble fastsatt 1. januar 1997. Kravene er de samme som i den tidligere forskriften, men det ble lagt vekt på at språk og struktur skulle være lett tilgjengelig og tilpasset de små virksomhetenes situasjon. Det var også viktig å understreke betydningen av arbeidstakernes medvirkning i helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet og å klargjøre kravene til skriftlig dokumentasjon. I tilknytning til forskriften ble det utarbeidet en brukerrettet veiledning. Det ser ut til at den nye forskriften er blitt veldig godt mottatt i arbeidslivet. Både når det gjelder form og forenklinger er de tilbakemeldingene vi har fått i all hovedsak positive.

En samlet direktørgruppe for tilsynsmyndighetene under internkontrollforskriften (prosjekt B) ble også etablert for å arbeide for en bedre samordning av tilsyn og håndheving. Dette arbeidet er videreført i et formalisert samarbeid for å videreutvikle og gjennomføre en felles statlig tilsynsprofil på HMS-området. Departementene er svært fornøyd med resultatene av dette samarbeidet så langt– men jeg antar at Ivar Leveraas, som er direktørgruppens leder, er den rette til å fortelle mer om dette når han får ordet i morgen formiddag.

Det tredje delprosjektet i handlingsplanen er nettopp den delen de fleste av dere har vært aktive deltagere i de siste årene – og som vi markerer avslutningen på gjennom denne konferansen: Prosjektet for videreføring av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene (prosjekt C). Prosjektet har på mange måter representert en helt ny og enestående tilnærmingsmåte overfor arbeidslivet. Det spesielle er at så mange aktører - til sammen 17 - fra både myndigheter og organisasjoner, har samarbeidet aktivt om planlegging og gjennomføring av tiltak på HMS-området. C-prosjektet er både en idédugnad og et spleiselag med det formål å innføre internkontroll i norske virksomheter.

Til å styre C-prosjektet ble det etablert en Koordineringsgruppe, hvor alle de 17 aktørene var representert, og tre prosjektgrupper som skulle arbeide særskilt mot henholdsvis stat, kommuner og privat sektor. Disse prosjektgruppenes oppgave har vært, både hver for seg og i samarbeid, å komme med konkrete forslag til tiltak og anslå ressursbehov. Forslagene har vært lagt frem for koordineringsgruppen, som har vedtatt handlingsplaner for hvert enkelt år.

Tiltakene under C-prosjektet kan i hovedsak deles inn i to kategorier: Generell informasjon rettet mot virksomhetene og gjennomføring av regionale og lokale tiltak som HMS-dager. Når det gjelder felles informasjonstiltak vil jeg særlig nevne følgende:

Det ble gjennomført en kunngjørings- og annonsekampanje da den reviderte forskriften trådte i kraft i begynnelsen av 1997. Denne kampanjen omfattet helsides annonser i riksavisene, som var utarbeidet av et reklamebyrå. Vårt inntrykk i ettertid var at disse flotte og kostbare annonsene nok ikke vekket den oppmerksomhet blant leserne som vi kunne ha ønsket

Gjennom kunngjøringene ble leserne bl a henvist til en «Grønn linje» som ble betjent av de fleste deltakerne i prosjektet. I løpet av kampanjeperioden fikk vi ca 5 000 henvendelser på denne telefonen. De aller fleste ringte for å få tilsendt den nye forskriften og vi fikk ikke så mange av de faglige diskusjonene rundt internkontroll som vi nok hadde ventet og ønsket. Som ledd i informasjonsarbeidet ble også den reviderte forskriften trykket opp i et så stort opplag (250 000 eks) at den kunne sendes gratis til alle som ønsket det så lenge prosjektet varte. Det har også vært informert om prosjektet på tekst-TV og i lokalradioer.

C-prosjektet etablerte egne hjemmesider på Internett. Her kunne virksomhetene finne informasjon om forskriften, praktiske tips og eksempler, informasjon om lokale aktiviteter og pekere til andre hjemmesider med informasjon om helse, miljø og sikkerhet.

Et annet informasjonstiltak som ser ut til å ha vært svært vellykket er den helautomatiske servicetjenesten «Straks på faks» . Her har vi fått hjelp av en journalist til å utarbeide praktiske informasjonsark om temaer vi tror er av særlig interesse for virksomhetene. «Straks på Faks» har vært mye brukt siden tjenesten ble etablert i begynnelsen av -97. Nærmere 26 000 informasjonsark er sendt ut. Aller størst etterspørsel var det etter tips og informasjon om vernerunder, medarbeidersamtaler og arbeidsavtaler. Det sier vel en del om interessen for dette informasjonstilbudet at i dagene like før jul og i romjulen i fjor ble det sendt ut nesten 650 informasjonsark!

Hovedtyngden av aktivitetene i prosjektet har allikevel ligget på samarbeidet om gjennomføring av HMS-dager regionalt og lokalt. I alle landets fylker har det vært etablert samarbeidskomiteer med representanter fra tilsynsetatene og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Fylkeskomiteenes oppgave har vært å planlegge og gjennomføre tiltak for å sette helse, miljø og sikkerhet på dagsorden i virksomhetene lokalt. Til dette har de fått økonomisk støtte fra Koordineringsgruppen. Og dere som har deltatt i komiteene må berømmes for det store engasjementet og samarbeidsviljen dere har vist! Til sammen i 1997 og 1998 har fylkeskomiteene arrangert 136 HMS-konferanser med ca 9 500 deltagere fra offentlige og private bedrifter.

Halvveis i prosjektet inviterte vi alle fylkeskomitene til en erfaringskonferanse. Hensikten var først og fremst å oppsummere erfaringene, slik at vi skulle få et godt grunnlag for å prioritere innsatsen i 1998. Det ble klart at de viktigste resultatene vi hadde oppnådd så langt var at de lokale HMS-dagene og felles informasjonstiltakene hadde bidratt til en bedre samordning og enighet om budskapet utad og en omfattende informasjonsspredning. Men vi lærte også at det kunne være vanskelig å treffe målgruppen riktig på HMS-dagene. Istedenfor at de ansvarlige for virksomhetene møtte selv, sendte de ofte personalmedarbeidere eller verneombud. Det kunne også være vanskelig å nå frem til virksomheter som ikke var organisert og som dermed falt utenfor de ordinære arenaer for kontakt. Videre ble kommunal sektor sett på som en viktig målgruppe for arbeidet videre ,og det var enighet om at tiltak i større grad burde rettes mot de minste bedriftene, utvalgte sektorer og bransjer.

På bakgrunn av disse erfaringene fra –97 ble hovedvekten av tiltakene i 1998 lagt på gjennomføring av målrettede lokale samlinger. Fylkeskomiteene konsentrerte seg særlig om tiltak mot kommunal sektor og små bedrifter og la vekt på å komme i kontakt med den ansvarlige ledelsen i virksomhetene.

Selv om hovedvekten av arbeidet har ligget på de lokale aktivitetene, gjennomføres det også andre tiltak som det er verdt å nevne: Etter forslag fra en egen arbeidsgruppe, har vi henvendt oss til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med forslag om at felles HMS-målsettinger må tas inn i alle læreplaner. Vi diskuterte denne saken på et møte med KUF i forrige uke. Dette er et tiltak vi i departementet har stor tro på. Vi tror at grundig bevisstgjøring på og opplæring i helse, miljø og sikkerhet allerede i fagopplæringen vil føre en heving av HMS-standarden i virksomhetene på lang sikt!

C-prosjektet er det bredeste samarbeidet som har vært gjennomført på HMS-området, noe lignende har aldri vært forsøkt tidligere. Det har vært lagt ned store ressurser, både hva gjelder midler og arbeidskraft i gjennomføring av satsingen. Det er derfor svært viktig å vurdere resultatene av innsatsen, og hele C-prosjektet er nå under evaluering i regi av SINTEF IFIM. Evalueringen skal gi svar på hvordan prosessen i prosjektet har vært: hvilke mål og forventninger de ulike deltagerne har hatt, hvilke virkemidler som ble tatt i bruk, dvs særlig aktiviteter og samarbeidsformer og hvilke erfaringer og vurderinger deltagerne har gjort underveis. Samtidig må vi vite noe om hvilke resultater vi har oppnådd i virksomhetene i form av systematiske HMS-aktiviteter. Det skal også gjennomføres en breddestudie i et representativt utvalg av virksomheter for å se hvor langt vi har kommet med innføringen av internkontroll. Det skal foreligge en samlet evalueringsrapport før sommeren. Vi er vel alle like spente på hva IFIM har å si senere i dag, når prosjektlederne skal presentere de første resultatene av dette arbeidet.

C-prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 1998. Vi må avvente IFIMs vurdering før vi trekker noen konklusjoner om hva vi har oppnådd og hvordan arbeidet for innføring av systematisk HMS-arbeid bør organiseres fremover. Tema for denne konferansen er imidlertid ”Helse, miljø og sikkerhet – fra prosjekt til kontinuerlig prosess”. I dette ligger det signaler om at vi nå ønsker og forventer at det omfattende samarbeidet og nettverksbyggingen som er gjennomført i fylkene fortsatt vil være virksomt, både når det gjelder bedre samordning overfor virksomhetene, enhetlige budskap og felles informasjonsspredning. Målet skal fortsatt være å redusere kostnadene ved dårlig helse-, miljø- og sikkerhetsstandard i virksomhetene – og da mener jeg kostnader i både direkte og i overført betydning, for enkeltmennesker, for virksomhetene og for samfunnet.

Jeg vil få avslutte med på vegne av Regjeringen å takke for det store arbeidet dere har nedlagt i prosjektet. Innsatsen deres er blitt lagt merke til! Lykke til i det videre arbeidet med videreføring av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene!