Kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen

”Bygg reis deg”- konferansen

21.09.99

La meg først få takke for invitasjonen til å komme hit!

Byggenæringen er en viktig næring for det norske samfunnet. Den står for en betydelig verdiskapning, og er viktig for sysselsettingen. Næringen er også en viktig aktør i boligpolitikken og den har et stort ansvar for miljøspørsmål.

I denne forsamling vil jeg først si noe om boligpolitikken, som også har stor betydning for byggenæringen. Jeg vil også si noe om byggereglene som byggenæringen selv har fokusert på, om tidsbruk i kommunene, utdanning av kommunale saksbehandlere og om miljøspørsmål.

Å sikre en god og tilstrekkelig boligforsyning har vært og er en overordnet målsetting for boligpolitikken i hele etterkrigstiden. I disse årene har en holdt på en rolledeling der staten legger til rette regelverk og finansieringsordninger, kommunene sørger for planer og tilrettelegging for utbygging og næringen bygger, vedlikeholder og rehabiliterer. Situasjonen på boligmarkedet er i dag preget av generell lav boligbygging. Tiden med store byggefelt for boliger er stort sett forbi, og behovet for nye boliger er i stor grad dekket. Det er imidlertid store regionale forskjeller i behovet for nye boliger. Den sterke sentraliseringen av arbeidsplasser, studieplasser og bosetting, bidrar til dette. Noen kommuner er preget av fraflytting, mens andre har stort press på boligmarkedet med høye priser og mangel på boliger.

Regjeringen ønsker derfor en bedre balanse i boligmarkedet. Økt boligbygging i pressområdene er nødvendig for å oppnå dette. I inneværende år har Husbankens utlånsramme økt med 1 milliard kroner, og tar sikte på å øke utlånsrammen vesentlig også for neste år.

Det er kommunenes ansvar å legge til rette for tilstrekkelig boligbygging, først og fremst gjennom å sikre byggeklare tomter. Vi oppfordrer kommunene til å lage lokale handlingsplaner, både for boligbygging generelt, og for grupper med spesielle behov. Gjennom et godt samarbeid med aktuelle utbyggere kan kommunene sikre at tilgjengelige tomter blir utnyttet på en god måte.

Dere som representerer byggenæringen er en av adressatene for de nye reglene i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven. Som kjent ble det i 1997 satt i verk store endringer i lovens byggesaksdel, gjerne kalt ”reformen”. ”Reformen” setter fokus på at det som bygges skal ha økt kvalitet, slik at byggskader unngås. Kontrollen er overført til næringen gjennom nye kontrollregler, og kommunenes rolle er endret fra bygningskontroll til tilsyn. Samtidig stilles det krav til dialog og samarbeid mellom kommunen og foretakene som påtar seg oppgaver. Det er nye regler om ansvar, kontroll og godkjenning. Reformen har fått bred støtte av de politiske partiene på Stortinget. Samtidig vil jeg peke på at den innebærer en stor omlegging for de berørte. Innføringen falt også sammen med oppgangstid med høy byggeaktivitet, særlig på kontorbygg. Det var derfor behov for justeringer, noe som vi har tatt fatt i.

Departementet har iverksatt et langsiktig program for evaluering av reformen, der delprosjekter kan gi viktige innspill til justeringer i regelverket. I løpet av 1998 ble det foretatt justeringer i overgangsreglene fordi bransjen meldte om behov for justeringer.

Senere har departementet arbeidet videre med forskriftsendringer for å forenkle kommunenes saksbehandling i byggesakene. Blant annet bør bagatellmessige saker ikke underlegges omfattende behandling i kommunen. Forenklingene har også hatt som siktemål å gjøre det enklere for foretakene innen byggenæringen. Blant annet blir kravet til dokumentasjon klargjort slik at det kun er dokumentasjon som er nødvendig i den aktuelle saken som skal foreligge.

Jeg går inn for å utvide muligheten til å bruke ”melding”. Blant annet vil arealgrensene for å benytte melding for frittliggende bebyggelse som ikke skal benyttes til beboelse, f eks garasjer, bli utvidet fra dagens 30 m2 til 50 m2.

Det har tidligere vært krav om byggesøknad dersom tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelsene i plan- og bygningsloven, uansett om tiltaket ellers ville være meldepliktig eller unntatt. Departementet foreslår at slike tiltak kan behandles som melding eller unntak dersom dispensasjon er innvilget og tiltaket ellers tilsier en slik behandlingsform.

Både for søknadsdokumentasjon og for enkle tiltak vil det komme veiledning til hjelp både for kommunene og byggenæringen.

Departementet vurderer for øvrig også byggmesterforetakenes mulighet til å opptre som søkere i byggesaken.

Departementet arbeider også for at flere mindre tiltak kan unntas fra kravet om søknad eller melding. Begrunnelsen er at det dreier seg om mindre tiltak som ikke bør utløse en stor saksbehandling i kommunene. Dette gjelder bl a:

• Lekestuer, boder mv på boligeiendom kan være opptil 10 m2. Det arbeides med en utvidelse av arealgrensen opp til 15 m2 .
• Massefylling og planering med høydeforskjell på inntil 1,5 meter i tettbygd strøk og høydeforskjell inntil 3 meter i spredtbygd strøk kan unntas (i dag er grensen 0,5 m/1,0 m)
• Forstøtningsmurer. Høyden økes til 1,5 meter (i dag er grensen 1,0 meter)
• Levegger. Her foreslår vi at levegger med høyde på inntil 1,8 meter og lengde inntil 10 meter kan unntas.
• Fasadeendringer. Det foreslås at mindre fasadeendringer unntas, blant annet tilbakeføring av fasade til opprinnelig utseende
• Mindre gravearbeider for legging av kabler unntas

Departementet arbeider for at forskriftsendringene i hovedsak vil tre i kraft i løpet av høsten.

Med disse forenklingene håper vi at kommunene skal kunne konsentrere sin innsats i byggesaksbehandlingen mer på de større og kompliserte sakene, med rask saksbehandling. Dette vil også føre til at kommunene vil kunne målrette innsatsen slik at de kan føre et reelt tilsyn, slik intensjonen i reformen har vært.

Jeg er opptatt av å øke det kommunale selvstyret. Dette gjelder også byggesakene. Jeg vil vurdere regelendringer og eventuelt også forsøksvirksomhet knyttet opp mot tilpasninger av regelverket lokalt. Det er ikke alltid samme behov på landsbygda som det er i de store byene.

I den sentrale godkjenningsordningen har nå mer enn 4500 foretak fått godkjenning. Representanter fra næringen selv deltar både i den sentrale godkjenningsnemnda og fagrådet for sentral godkjenning.

”Godkjenningskatalogen”, som er utarbeidet som et hjelpemiddel for klassifisering av oppgaver som krever godkjenning, tilpasses nå ytterligere til tiltakshavernes og byggenæringens behov. Det foreslås reduksjoner i antallet godkjenningsområder med om lag 30 % i forhold til i dag, noe som også vil gjøre behandlingen i kommunene enklere.

Skjemaene knyttet til byggesaken gjøres også enklere, og omfanget reduseres med en tredjedel. I dette arbeidet har byggenæringen selv bidratt konstruktivt sammen med representanter fra kommunene.

Saksbehandlingstiden i byggesaker er generelt på vei ned, men det er en realitet at den fremdeles er for lang i mange kommuner. Undersøkelser av saksbehandlingstid tyder imidlertid på at lang saksbehandlingstid i 1998 og tidlig i 1999 skyldes problemene med de gamle sakene, og derfor burde være et overgangsproblem.

Fra Oslo kommune har vi fått opplyst at faktisk saksbehandlingstid er 4-6 mnd nå, men at den er synkende. I byggesaker som tar lengre tid er det opplyst at saken også berører planbestemmelsene og dispensasjon. Dette gjelder saker som tar 22 uker eller mer å behandle. Tendensen ellers i landet er at saksbehandlingstiden er synkende, og en del små kommuner har små problemer.

Det er derfor grunn til bekymring når søkningen til tekniske fag går ned, og særlig byggfagene. Kommunenes gjennomføring av byggesaksreformen er i stor grad avhengig av at kommunen rekrutterer og beholder kvalifiserte byggesaksbehandlere.

For å sikre og videreutvikle kompetansen støtter departementet oppstarten av en ny utdanning for byggesaksbehandlere i regi av Høgskolen i Gjøvik. Undervisningen vil i stor grad være basert på kommunikasjon via Internett og vil rette seg mot både saksbehandlere i kommunene og mot interesserte i byggebransjen. Målsettingen er å gi studentene innsikt i og forståelse for de ulike aktørene i prosessen, fra plan til ferdig bygg og drift. Undervisningen vil omfatte planfag, byggesak og byggforvaltning. Første kull ventes i januar år 2000 og opplegget tar sikte på om lag 200 studieplasser pr år gjennom regionalt basert undervisning.

Som nevnt har departementet satt i verk et langsiktig program for evaluering av byggereformen. Programmet ble etablert høsten 1997. Gjennom et forprosjekt er det etablert et program for evaluering på myndighetssiden. Parallelt er det startet opp en evaluering av virkningene for bygge- og anleggsnæringen gjennom et samarbeid med Norges Forskningsråd.

Ett av prosjektene som er gjennomført omfatter byggesaksreformens effekter på strukturen i byggenæringen. Forprosjektet, som er gjennomført av ECON, STEP-gruppen og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning konkluderer med at høyere kompetansekrav i de nye reglene kan bety høyere inngangsbarrierer og isolert trekke i retning av færre bedrifter. Formalkompetansen har imidlertid økt betydelig i BA-bransjen de siste årene, og det er i dag mindre forskjeller mellom de små og de store bedriftene. Etter at reformen har virket en tid, vil det være aktuelt å foreta en undersøkelse i en- til tomannsbedrifter.

Bygge- og anleggsbransjen er også en "tung" bransje i miljøsammenheng. De økologiske konsekvensene av vårt bygde miljø er betydelige. Dette er forholdsvis enkelt å finne ut gjennom offentlig tilgjengelig statistikk. "40-prosents bransjen" er i ferd med å feste seg som begrep når det gjelder bygge- og boligsektoren. Uttrykket gir et nivå og en dimensjon på miljøutfordringene i forhold til energiforbruk, materialinnsats og avfallsproduksjon.

Den siste brede gjennomgangen av miljøpolitikken er beskrevet i St.meld. nr 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" som Stortinget behandlet for et drøyt år siden. I St. meld. nr. 28 "Oppfølging av HABITAT II – om miljøhensyn i bolig- og byggesektoren", som ble lagt fram i fjor, er de sentrale målsettingene i miljøpolitikken for første gang i et offentlig dokument vurdert i forhold til denne sektoren.

Miljøutfordringene vil omfatte alle grupper, forvaltning, næringsliv og forbrukere. I dag vil jeg likevel særlig utfordre byggenæringen selv. Jeg vil fremheve at næringen selv allerede deltar utviklingsarbeid, blant annet gjennom ØKO-bygg-programmet. ØKO-bygg-programmet skal i løpet av den femårige funksjonstiden bidra til en endring som skal berøre alle de som arbeider i bransjen.

Som varslet i St. meld 29 (1998-99) om energipolitikken vil vi sette ned et utvalg som skal vurdere strengere krav til bruk av energi i både nye og eksisterende bygg. Det skal ikke legges skjul på at å stille krav til eksisterende bygg er et vanskelig tema som vil måtte vurderes nøye - ikke minst i forhold til kostnader. I Energimeldinga pekes det da også på at det i denne sammenheng vil være aktuelt å vurdere tilskuddsordninger.

Miljøsyndene omfatter også bruk av farlige stoffer og kjemikalier i byggingen.

Mange produkter brukes uten at den kjemiske sammensetningen er kjent. Mange nye stoffer brukes uten at vi ennå vet noe om en eventuell langtidsvirkning. Det brukes også materialer og stoffer som vi faktisk vet i beste fall er tvilsomme, og i noen tilfeller direkte skadelige. Lettest vil det være å kunne gjøre noe med bruken av materialer vi vet kan ha uheldige virkninger:

Regjeringen har som mål å utfase eller redusere vesentlig en rekke kjemikalier som er oppført på "prioritetslisten" i årene framover. I løpet av 2000 ligger det an til å innføre strenge virkemidler for flere av disse kjemikaliene som blant annet kan komme til å berøre bruk av impregnert trevirke.

Miljøvernmyndighetene vil i tillegg utgi en ”obs-liste” over kjemikalier myndighetene anser som uønskede. ”Obs-listen” skal inneholde et større antall kjemikalier som brukere av kjemikalier særlig bør være på vakt overfor. En rekke av kjemikaliene på denne listen vil være relevante for bolig- og byggesektoren.

Arbeidet med miljødeklarasjon av byggevarer – som er i gang - vil være et godt bidrag til å kunne unngå produkter med tvilsom miljøvirkning. Den enkelte vil da få et sikrere grunnlag for å kunne velge miljøriktig.

”Føre var" prinsippet er et klokt prinsipp å følge også i byggebransjen. Det er uttrykk for en holdning som etter min mening er framtidsrettet og som vil være svært effektiv i forhold til å unngå framtidige problemer.

Det ble i 1997 innført bestemmelser om at byggevirksomheten i alle faser skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten at livskvalitet og levekår forringes. Kravene til energiforbruket ble skjerpet med 25 prosent.

Ett sentralt mål for avfallspolitikken er å redusere avfallsmengdene. I forhold til dette har jeg lyst til å peke på at det vil være en sammenheng mellom byggavfallsmengdene og kvalitetsbevissthet. Kvalitativt gode bygg vil i det lange løp være avgjørende for ressursbruken og miljøeffektiviteten i sektoren. Bygg som settes opp med omtanke for kvalitet og funksjon får lavere vedlikeholdsbehov og lengre levetid. God byggeskikk øker sjansene for godt vedlikehold fordi vi selvsagt vil være mer opptatt av å bevare noe vi liker framfor noe vi ikke liker.

Selv om vi ved forrige revisjonsrunde av byggeforskriftene kom et stykke videre i retning av en mer bærekraftig byggevirksomhet, er det klart at miljø vil bli ett viktig stikkord ved den neste revisjonen av bygningslovgivningen.

Men lover og regler er slett ikke nok. Holdninger og kompetanse i næringene er vel så viktige faktorer for å ta utfordringen om en bærekraftig bygge- og anleggssektor.

Lykke til med utfordringene fremover og lykke til med konferansen!

Takk for oppmerksomheten!

Lagt inn 22. september 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen