Politisk rådgiver Eva Margrete Lian

De politiske ambisjonene
- Estetikk 2 år etter

Konferanse ved NTNU 4. - 6. januar 1999

Innledning

Hjertelig takk for invitasjonen til å holde innledning på denne konferansen. Jeg setter stor pris på å bli bedt om å snakke til denne forsamlingen om et tema som opptar meg, både politisk og personlig, nemlig estetikk. Jeg satt selv i kommunalkomiteen da skjerpingen av de estetiske kravene i plan- og bygningsloven ble vedtatt og var den gang, som nå, svært opptatt av hvordan vi best kan arbeide for å bedre kvaliteten i våre bygde omgivelser.

Jeg skal ta for meg tre hovedpunkter i min innledning:

• Hvorfor er estetikk et politisk innsatsområde
• Hvordan er ansvar- og rollefordelingen og hvilke virkemidler fins i forhold til estetikk
• Hvordan forsøker vi på statlig hold å stimulere til estetisk utforming av bygde omgivelser

Men, aller først litt om begrepsbruken. Hovedtemaet for denne konferansen er estetikk. Men også andre begreper benyttes når vi snakker om god utforming av hus og steder. I Kommunal- og regionaldepartementet bruker vi ofte begrepet byggeskikk, som både innebærer krav til god estetisk og arkitektonisk utforming, god byggkvalitet, funksjonalitet og god tilpasning til omgivelsene. I Kulturdepartementet snakker man om arkitektur og estetikk, mens Miljøverndepartementet arbeider med stedsforming. Jeg skal ikke begi meg inn på noen nærmere diskusjon om definisjoner her, men gjør oppmerksom på at jeg nok kommer til å benytte begrepene litt om hverandre fordi de til dels er overlappende.

Hvorfor er estetikk vesentlig

I Voksenåsenerklæringen ble det uttalt at god estetikk og byggeskikk påvirker folks livskvalitet og at regjeringen vil legge vekt på at de fysiske omgivelsene har estetiske kvaliteter. Estetiske hensyn må stå i sentrum når lokale planer for stedsforming og arealbruk skal avgjøres. Samtidig ble det påpekt at staten er en stor utbygger og må gå foran som et godt eksempel i å tenke helhetlige, langsiktige løsninger og i å satse på estetiske kvaliteter i sin byggevirksomhet. I stortingsproposisjoner og andre dokumenter fra regjering og departementer er det senere lagt vekt på at arbeidet innen arkitektur, byggeskikk og design for å høyne kvaliteten på våre fysiske omgivelser skal videreføres.

Hvorfor er estetikk og byggeskikk et politisk innsatsområde? Det er mange og tungtveiende grunner til det. Professor Arnulf Kolstad ved Psykologisk institutt ved universitetet i Trondheim sier at vår personlighet preges og vi formes psykologisk av stedet. Stedets utforming disponerer for bestemt atferd. Dette er sterke uttalelser, og samfunnsvitere vil sikkert etterlyse data om f eks økonomiske forhold, utdanning og yrkestilhørighet før de trekker for bastante konklusjoner om hvilke variable som i størst grad påvirker vår adferd.

Likevel har de fleste vel opplevd hvordan noen steder kan gjør oss glade og lette til sinns. Hvordan enkeltbygg, gater eller plasser oppleves som vakre og harmoniske mens andre bærer bud om utrygghet og monotoni. Vi kan fylles av irritasjon over den mangel på omtanke som vises overfor våre omgivelser. Vi påvirkes med andre ord, følelsesmessig og sosialt, av våre bygde omgivelser.

Identitet er en annen viktig dimensjon som er knyttet til de bygde omgivelsene. Den tyske filosofen Friedrich Schelling beskrev på 1800-tallet arkitektur som frossen musikk. Det er mye poesi i en slik uttalelse. Men samtidig gir den assosiasjoner til noe stillestående og uforanderlig. Og det er jo paradoksalt, for nettopp arkitekturen og byggeskikken preges av utvikling og påvirkes av tidens strømninger. Vi kan lese mye historie ut av våre fysiske omgivelser. Den kulturelle, økonomiske og politiske utvikling har satt sine fysiske spor gjennom utforming av hus, gater og steder. Byggeskikken forteller oss hvem vi var, hvem vi er og kanskje også hvem vi vil være. Vi finner lokale variasjoner i byggestil som gir en opplevelse av identitet og fellesskap. Og dette er viktig for mange i en tid hvor det meste forandrer seg i et stadig stigende tempo.

Steder med god estetisk utforming signaliserer for omverdenen at her, - i denne bygda, på dette stedet, i denne byen, har man omtanke for folks omgivelser. De som bestemmer er opptatt av kvalitet og tror kvalitet er vesentlig for at folk skal trives og slå seg til ro. Dette inntrykket gir ringvirkninger og kan bidra til å skape økt tillit i forhold til kommunens virksomhet på andre områder. En kommune som viser respekt for omgivelsene og tar vare på kvalitetene i det bygde miljø gir kanskje også prioritet til andre grunnleggende verdier i samfunnet. Der må det være godt å leve. Det er på slike steder innbyggerne får lyst til å bli boende og næringslivet får tro på investeringer. Det er også på slike steder turistene stopper opp og får lyst til å tilbringe tid. Satsingen på estetikk og god kvalitet i utforming av det bygde miljøet kan med andre ord få positive konsekvenser for framtid og utvikling, både i form av nye arbeidsplasser, redusert fraflytting og bedre oppvekstmiljø.

God estetisk utforming og god byggeskikk er også vesentlig ut fra hensynet til en mer bærekraftig utvikling. Dette er en påstand jeg ikke uten videre kan belegge med fakta. Men jeg har tro på at hus og steder som bygges med omtanke for kvalitet og god funksjon, får stå og får være i bruk over lenger tid enn det som bygges med dårlig kvalitet. Folk flest føler et større ansvar for bygg som beriker miljøet. De holdes bedre vedlike, og ressursene får derfor lenger levetid. Behovet for vedlikehold er ofte mindre fordi materialer og løsninger ble valgt ut fra hensyn og kjennskap til vær og vind på stedet.

1.Ansvar, roller og virkemidler

Vi har alle et ansvar for at samfunnet utformes med kvalitet og ut fra hensynet til god estetikk. Staten setter rammebetingelsene, kommunene godkjenner planer og byggesaker, tiltakshaverne legger fram byggeplaner. Og som siste ledd i kjeden foretar du og jeg valg som påvirker utformingen av våre omgivelser. Som representant for myndighetene vil jeg likevel sette fokus på det offentliges rolle og hvilke virkemidler som er utviklet for å fremme estetiske hensyn.

Statens rolle

De statlige myndigheter har ansvaret for flere typer virkemidler. Det dreier seg om lovgivning, økonomiske stimuleringsmidler og kanskje det aller viktigste: veiledning, informasjon og fou. Gjennom plan- og bygningslovgivningen stilles det krav til plan- og byggesaksbehandlingen, til kvaliteten på det som bygges og til kompetansen hos de som står ansvarlige for byggevirksomheten. Som nevnt innledningsvis førte Stortingets behandling av endringene i plan- og bygningsloven til at kravene til estetisk utforming ble skjerpet. Lovens formålsparagraf ble endret slik at estetisk kvalitet nå skal ligge som en grunnleggende premiss i all planlegging. I tillegg er kravene til estetisk kvalitet blitt styrket, både i den gamle skjønnhetsparagrafen, dvs § 74 og i § 20 om kommuneplanlegging. Under stortingsbehandlingen presiserte for øvrig Kommunalkomiteen at man ville ikke ha en "autorisert" byggestil og arkitektur. Derfor ønsket man ikke å lovfeste en definisjon av det estetiske kvalitetsbegrepet.

Men det er ikke bare estetikkbestemmelsene i plan- og bygningslovgivningen som skal bidra til godt utformede bygninger og steder. Strengere kvalitetskrav var formålet med flere av de andre lovendringene. Det gjelder f eks ordningen med godkjenning av foretak for ansvarsrett og den nye saksbehandlingsforskriften.

Staten kan også tilby økonomiske stimuleringsmidler til god estetikk og byggeskikk, men pengesekken til dette formålet er ikke stor. Den norske stats husbank representerer en finansieringskilde. God estetikk og byggeskikk er ikke det fremste målet med Husbankens økonomiske virkemidler, men banken søker likevel å stimulere god byggeskikk ved å gi tilbud om økt låneutmåling og et mindre tilskudd til prosjekter med særlig gode kvaliteter. Husbanken disponerer i tillegg tilskuddsmidler til fou og informasjon som bl a kan nyttes til prosjekter om arkitektur og byggeskikk. Norsk kulturråd gir tilskudd til utarbeidelse av estetiske planer for byer og tettsteder. Rådet støtter også utarbeidelse av detaljplaner og utforming av enkeltprosjekter for forbedring av offentlige roms visuelle kvalitet. I Miljøverndepartementet gis betydelige midler til Miljøby-programmet som bl a arbeider for bedre kvalitet og estetisk utforming av byer og tettsteder.

Ved siden av lovgivningen og økonomiske støtte er veiledning og informasjon det viktigste virkemidlet som statlige myndigheter rår over for å stimulere arbeidet med arkitektur, estetikk og byggeskikk. Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet utarbeidet for få år siden veilederen "Estetikk i statlige bygg og anlegg". Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har i fellesskap ferdigstilt et rundskriv til kommunene om endringer i estetikkbestemmelser i plan- og bygningsloven, og veilederen "Estetikk i plan- og byggesaker", som vel alle her kjenner til. Veilederen gir en oversikt over verktøy for å ivareta estetiske hensyn, og den er i hovedsak rettet mot saksbehandlere i kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter. Det ble også laget en brosjyre rettet mot politikere - "Stygt og pent skal diskuteres". Respons og etterspørsel etter denne viste at interessen var stor, både blant de folkevalgte og blant folk flest.

I tillegg til å være lovgiver og drive informasjonsarbeid er staten også er en betydelig tiltakshaver og forvalter. Staten bygger både veianlegg og sykehus, universitets- og høyskolebygg, museer og andre monumentalbygg. Derfor er det vesentlig at staten går foran som et godt eksempel, er pådriver for bedre estetikk og god byggeskikk. På dette området har det skjedd en positiv utvikling de siste årene, og arbeidet med estetikk i statlige bygg og anlegg skal fortsatt prioriteres.

Kommunenes rolle

Kommunene er det viktigste offentlige forvaltningsnivået for utviklingen av det fysiske miljøet. Kommunene vedtar kommuneplaner og detaljplaner og må ta stilling til den estetiske utviklingen lokalt ved utarbeidelse av disse planene. Kommunene godkjenner det som skal bygges og kan vedta retningslinjer for den estetiske utformingen av byggeprosjekter. Retningslinjene vil være bindende og kan brukes som grunn for å avslå søknader. Mange kommuner har etter hvert fått utarbeidet slike estetiske retningslinjer.

Kommunene har også en viktig veiledningsfunksjon i plan- og byggesaksbehandlingen og kan påvirke det ferdige resultatet på en konstruktiv måte gjennom tidlig dialog med tiltakshaveren. Som tiltakshaver bør kommunene, i likhet med staten, fungere som forbilder ved å planlegge og gjennomføre egne byggverk på en faglig god måte.

2. statlige initiativ og tiltak

Fra statens side er mange departementer med tilhørende institusjoner involvert i arbeidet med estetikk, arkitektur og byggeskikk. Vi har ulike roller og rår over forskjellige virkemidler, men arbeider alle for å bedre kvaliteten i det bygde miljøet. For å formidle informasjon om og koordinere den statlige innsatsen har Kulturdepartementet nedsatt en interdepartemental kontaktgruppe for estetikk. Gjennom arbeidet i denne kontaktgruppen forsøker vi å sikre en best mulig utnyttelse av de statlige midlene som brukes på området.

Det er igangsatt en rekke aktiviteter og tiltak på statlig hold for å fremme god arkitektur, estetikk og byggeskikk. Målgruppene for den statlige innsatsen er mange, men spesiell vekt er lagt på tiltak overfor kommunene.

Aktiviteter i regi av Kommunal- og regionaldepartementet

Det er mange år siden Kommunal- og regionaldepartementet innså at det var nødvendig med en særlig innsats for å fremme bedre kvalitet i de bygde omgivelsene. Allerede i 1982 tok departementet initiativet til å nedsette Statens byggeskikkutvalg for å fokusere på dette viktige spørsmålet. I utvalget sitter representanter for de viktige aktørene i byggesektoren: arkitektene, entrepenørere, tiltakshaverne, Kommunenes Sentralforbund og politikerne. Flere departementer sitter som observatører i utvalget. Intensjonen bak utvalget var - og er - å stimulere til økt interesse for god byggeskikk, både i kommunene, hos ferdighusprodusentene, tiltakshaverne og i befolkningen.

Statens byggeskikkutvalg har en rekke aktiviteter i gang. Siden 1994 har utvalget arrangert mer enn 80 opplæringskurs for kommunesektoren. Kursene arrangeres lokalt og tar utgangspunkt i byggeskikkutfordringer på stedet. Over 3000 kommuneansatte, politikere og lokale utbyggere har deltatt på disse kursene som har fått meget gode tilbakemeldinger. Statens byggeskikkutvalg har også tradisjon for å avholde årlig seminarer der sentrale byggeskikktemaer står på dagsorden. Utvalget gir ut bladet Byggeskikk med 4 nr i året. Bladet er gratis og har et opplag på ca 5000 eksemplarer som bl a sendes til alle kommuner og til tunge aktører i sektoren. Utvalget deler hvert år ut Statens byggeskikkpris. De siste to årene har utvalget vært engasjert i prosjektet Bærekraftig byggeskikk som prosjektleder og sivilarkitekt Erlend Løvstakken skal presentere nærmere senere på denne konferansen.

Husbanken fungerer som sekretariat for Statens byggeskikkutvalg. Banken spiller en sentral rolle som informasjons- og kunnskapsbank overfor mange av målgruppene for byggeskikkarbeidet, ikke minst det kommunale nivå. Husbanken er representert med avdelingskontorer både nord og sør i landet og har betydelig arkitektfaglig kompetanse. Dette gir et godt utgangspunkt for en regional forankring av deler av byggeskikkarbeidet. Etter initiativ fra Statens byggeskikkutvalg er det igangsatt et prøveprosjekt for lokal byggeskikkopplæring ved ett av Husbankens avdelingskontorer.

I samarbeid med Ferdighusprodusentene vil Husbanken og Statens byggeskikkutvalg i 1999 etablere et opplæringstilbud for bransjen. Kurstilbudet vil i første rekke være rettet mot salgsleddet for å dyktiggjøre de som møter publikum og skal gi råd om valg av rett hus på rett sted.

Kulturdepartementet

Kulturdepartementet har som et av sine hovedmål å sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av arkitektur og design av god kvalitet. Kulturdepartementet har ikke ansvar for lover som regulerer byggevirksomheten, men arbeider aktivt med informasjon og stimuleringstiltak. Som et ledd i dette ble stiftelsen Norsk Form- senter for design, arkitektur og bygningsmiljø etablert av Kulturdepartementet i 1992. Norsk Forms virksomhet skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om estetisk kvalitet i omgivelsene, både blant folk flest, blant fagfolk, hos private beslutningstakere og myndigheter. Norsk Forms engasjement dekker et bredt område, fra industridesign til arkitektur og omgivelser. Organisasjonen har i løpet av sine fem driftsår gitt kraftfulle bidrag til diskusjonene om estetikk, arkitektur og byggeskikk og økt engasjementet og interessen for temaet både hos fagfolk og publikum. Norsk Form har mange jern i ilden. Organisasjonen avholder kurs, konferanser og seminarer, den står ansvarlig for utstillinger om estetikk og samarbeider om forskningsprosjekt. Skolens arkitektur og omgivelser og styrking av de visuelle fagenes posisjon har vært et viktig innsatsområde for Norsk Form de siste årene. Det samme gjelder tiltak overfor handels- og reiselivsnæringen. Norsk Form har utgitt en rekke brosjyrer og veiledere om estetikk. Norsk Form er også aktivt med i arbeidet med etablering av Tusenårssteder i kommunene.

Norsk kulturråd ligger også under Kulturdepartementet. Som nevnt gir Rådet tilskudd til utarbeidelse av estetiske planer og enkeltprosjekter. Rådet har nedsatt et eget fagutvalg for arkitektur og kulturbygg.

Jeg vil også nevne Norsk arkitekturmuseum (eller NAM) som ble etablert av Norske arkitekters landsforbund i 1975. Fra 1998 er NAM organisert som en stiftelse og har status som en nasjonal institusjon tilknyttet Kulturdepartementet. Norsk arkitekturmuseum er samlokalisert med Norsk Form og inneholder blant annet en fast utstilling om norsk arkitektur.

Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet arrangerer hvert år landskonferanser for fylkesfora for stedsutvikling. Fylkesforaene fungerer som arena for gjensidig informasjon og diskusjoner omkring stedsforming og stedsutvikling i fylkene. De tjener også som nettverkstreff for folk fra sentralt hold, fylkeskommuner, fylkesmenn og fylkesvegkontor.

Mye tyder på at det i løpet av de siste årene er blitt stadig bredere forståelse utover i kommunene for at også estetiske hensyn er en viktig del av arbeidet med stedsutvikling. Ikke minst er dette kommet tydelig fram i forbindelse med den økende fraflytting fra distriktene, og forsøkene på å få utflyttere til å komme tilbake. Mange synes ikke lenger det er nok med arbeidsplasser og den nødvendigste service som butikk, skole og barnehager. Folk vil også ha funksjonelle og vakre steder, trivelige møteplasser og kulturaktiviteter.

Som en oppfølging av estetikkendringene i plan- og bygningslovgivningen fikk alle fylkeskommunene tilbud om bistand til sin informasjon overfor kommunene i form av foredragsholder og annen støtte til konferanser. Mange fylker har benyttet seg av dette - en del steder har det også skjedd i samarbeid med Statens Byggeskikkutvalg.

Loveendringene har ført til at estetikk skal vektlegges sterkere på alle nivåer. Dette er nå også tydeliggjort i en del fylkesplaner, ikke minst knyttet opp mot arbeidet med stedsutvikling. I mange fylker rundt i landet har det lenge vært drevet et langsiktig arbeid omkring dette som et ledd i det ordinære arbeidet med nærings- og tettstedsutvikling. Men en tydeliggjøring gjennom fylkesplanen gir arbeidet en ekstra giv, og oftest fører det også til økte ressurser til informasjon, veiledning og konkrete prosjekter overfor kommunene.

Som et ledd i styrkingen av arbeidet for god stedsutvikling samarbeider Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet nå om en eksempelsamling, "Gode Steder", som omfatter steder fra alle fylker i landet, steder med ulike typer problemstillinger, prosesser, finansieringsmodeller og ferdige resultater. Eksempelsamlingen skal være ferdig i begynnelsen av 1999 og sendes da ut til alle kommuner og fylkeskommuner til inspirasjon og som idebank i det videre arbeidet med tettstedsutvikling og stedsforming.

Arbeidet fremover

Departementene vil videreføre og på enkelte områder styrke det arbeidet som allerede pågår med arkitektur, byggeskikk og estetikk. Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kulturdepartementet vil sammen bidra til et kursopplegg for kommuner og fylkeskommuner om estetikk og byggeskikk. Kurset skal utarbeides og gjennomføres i regi av Statens Byggeskikkutvalg og Norsk Form. Kommunenes Sentralforbund har også vært trukket inn i dette samarbeidet som ble påbegynt i 1998.

Fremover er det viktig at mulighetene som ligger i det styrkede lovverket på feltet tas i bruk. Miljøverndepartementet vil vurdere behovet for videreutvikling av metoder, planverktøy og indikatorer som kan bidra til å sikre estetiske verdier i fysisk planlegging.

I 1999 vil Kulturdepartementet, sammen med bl a Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet, vurdere samarbeidsformer og ansvarsfordeling mellom de ulike de institusjonene på statlig hold som er engasjert i å fremme arkitektur og byggeskikk. Kulturdepartementet skal også starte opp arbeidet med et handlingsprogram for arkitektur.

Vi har med andre ord mange og viktige utfordringer foran oss når vi nå med raske skritt beveger oss inn i et nytt årtusen. På vegne av regjeringen ønsker jeg lykke til i arbeidet med å virkeliggjøre de politiske ambisjonene om et samfunn der det legges større vekt på god arkitektur, estetikk og byggeskikk.

Takk for oppmerksomheten !