Statssekretær Per N. Hagen

Foredrag på Landsdelsutvalgets 25-årsjubileum

Bodø, 20. januar 1999

Utfordringer for den nordlige landsdelen sett i lys av arbeidet i Regjeringens Nord-Norge utvalg.

Først – gratulerer med dagen - og takk for invitasjonen til å delta på jubileet.

Gårdsdagens program viste at vi feirer en høyst oppegående 25-åring – med et mangfold av prosjekter og ideer. Kveldens program gav oss også glimt fra et imponerende rikt og varierende kulturliv i landsdelen. Nok en gang har dere vist hvilke ressurser landsdelen har.

La meg starte med noen korte kommentarer omkring hvordan Regjeringens satsing på distriktene i 1999 vil støtte opp arbeidet med å utnytte disse ressursene og skape en økt verdiskapning i landsdelen.

Budsjettet for 1999

Det vedtatte budsjettet er den største distriktspolitiske satsingen av noen regjering på 90- tallet. Bl.a. er bevilgninger på SND og fylkeskommunene økt og en ny bevilgning til Næringshager. Ungdom, kvinner tilbakeflyttere og tilflyttere er grupper en særlig ønsker å nå. Jeg tror ikke jeg behøver å begrunne hvorfor vi satser på nettopp disse gruppene. For å synliggjøre og skape bevissthet om distriktenes gode kvaliteter som bosted vil det bli satt i gang egen profilering av distriktene. Det er derfor satt av 9 mill kr på kap 552, post 58 Profilering av distriktene.

Innlemming av Statens Fiskarbank i SND har ført til økt press på SND midler i Nord-Norge, der fiskerinæringen er mest utbredt. Departementet har derfor økt rammene til Nord-Norge med 20 mill kr. Det er lagt særlig vekt på å styrke rammene til Finnmark fylke.

De høyere støttesatser for næringsvirksomhet i Indre Finnmark vil bli videreført også i 1999. Det er og viktig å bidra til at distriktene får en økt andel av veksten i kompetansebaserte og tjenesteytende næringer og bransjer. Dette vil gi distriktene en type arbeidsplasser som ungdommen utdanner seg for.

Gjennom dette budsjettet har vi lagt vekt på at distriktssatsingen skal gjenspeile seg ikke bare i Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett, men også gjennom andre departementers budsjett. Regjeringen legger betydelig vekt på at det er økt samordning mellom ulike sektorer som vil ha betydning for om vi kan nå målene innenfor distrikts- og regionalpolitikken. Kommunal- og regionaldepartementet har dette samordningsansvaret. Vi har allerede begynt å se nytten av å vektlegge en slik samordnende funksjon i forhold til nasjonal politikk på områder som legger viktige premisser for det vi kaller den brede distriktspolitikken. Som en konkret oppfølging av Regjeringens samordningsambisjoner er det regionale samordningsarbeidet mellom sektorer og forvaltningsområder styrket med 100 mill.kr. Dette er en konkurransepott der de beste prosjektene vinner. Midlene skal nyttes til større regionale utviklingstiltak på fylkesnivå hvor flere sektormyndigheter står bak tiltaket, og som ikke fanges opp av de ordinære virkemidlene.

LU og Regjeringens Nord-Norge-utvalg

På sett og vis kan en vel si at Arbeidet i LU har vært basert på de samme premissene . KRD stiller med rundt 30 mill.kr i prosjektstøtte for å stimulere til næringsvirksomhet på tvers av sektorer innen vedtatte programmer. Vi tror på at denne type kapital er nyttig i en tidlig fase av prosjektene og at midlene gir LU muligheter til samarbeid med andre aktører.

Det er ikke tvil om at Landsdelen er meget sentral i arbeidet innen Regjeringens Nord-Norge utvalg ved at alle fylkesordførerne møter i utvalget. Mye av innsatsen koordineres gjennom LU som på denne måten blir aktiv i arbeidet knyttet til utvalget.

Siden det er deltagere og gjester her i dag som kanskje ikke er så kjent med arbeidet i Regjeringens Nord-Norge utvalg – la meg si noen få ord om utvalget.

Utvalget ledes av Statsministeren. Deltagere er seks statsråder, de fire nordligste fylkesordførerne og Sametingspresidenten. Utvalget skal ikke ha besluttende myndighet.

Utvalgets rolle er å utveksle informasjon, synspunkter og erfaringer når det gjelder de utfordringene landsdelen står overfor. Utvalget vil også fungere som en samordningsinstans i forhold til problemstillinger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Nord-Norge er den eneste landsdel som har et slikt utvalg med direkte kontakt til sentrale departementer

KRD har sekretæransvaret for utvalget og ledelsen av en eget administrative gruppe som koordinerer arbeidet og forbereder møtene i utvalget. Her er også sekretariatet i LU med i arbeidet.

Utfordringer

Dagens jubilant ønsket at jeg skulle si noe om utfordringene landsdelen står overfor sett i lys av arbeidet i dette utvalget og hvordan det fortoner seg fra Oslo.

Den første store oppgaven utvalget fikk var å utarbeide næringsstrategier for Nord-Norge. Det ble satt i gang en omfattende prosess med aktiv deltagelse fra næringslivet som kuliminerte med en næringslivskonferanse i Tromsø med ca. 300 deltagere. Prosessen endte opp med et dokument med 40 konkrete anbefalinger til handling som ble politisk behandlet i begynnelsen av 1997. 90 % av anbefalingene var enstemmige.

KRD vil innen utgangen av mars gi en statusrapport om disse anbefalingene sett ut fra hva som lå bak anbefalingene og hvilken grad man har fått gjennomført noen av intensjonene.

Ved forrige møte i Regjeringens Nord-Norge utvalg, ble det besluttet å konsentrere innsatsen til fire områder: Fisk, Landbruk,

IT og Murmanskkorridoren/situasjonen i Nordvest-Russland.

La meg kommentere det siste først:

Nordvest-Russland

En hovedmålsetting i det arbeidet Norge har ført mot Nordvest-Russland har vært å søke å få til aktivitet i nordområdene, både på norsk og russisk side. Gjensidighet er viktig i forhold til dette arbeidet. Forventningene til utviklingen av handel og investeringer i Nordvest-Russland har vært store, både fra næringslivet og landsdelen.

I dag er det satt i gang hundrevis av små og store prosjekter .

Det er gjennom disse prosjektene at det mellomfolkelige samkvemmet har fått blomstre. I formannskapsperioden i Barentsrådet vektlegger Regjeringen konkret prosjektsamarbeid og utvikling av strategier for arbeidet de neste fem til ti år.

I tillegg til Barentssamarbeidet er det en rekke andre som har betydning for samarbeid og gjensidig utvikling mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland.

Her kan nevnes bl.a. Interreg-Barents, Nordlig dimensjon og Murmansk-korridor.

Det er av stor betydning at disse innsatsene sees i sammenheng og koordineres i forhold til andre innsatser. Spørsmålet blir bl.a. hvordan skal en innrette innsatsen og politikken for å sikre den ønskede bosettings- og næringsutvikling både på norsk og russisk side ?

Jeg vil derfor nevne at Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet like før jul har opprettet en interdepartemental arbeidsgruppe som skal være et idéverksted som kan bidra til å sette lys på hvordan erfaringer fra norsk distrikts- og regionalpolitikk kan bidra til utviklingen i nordområdene.

Arbeidsgruppen vil bl.a fokusere på

· hvordan best mulig bidra til å inkorporere Nordvest-Russland i den eksisterende regionalpolitiske innsatsen i Nord-Norge

· hvilke potensiale og utviklingsmuligheter finnes i hele Barentsregionen for å bidra til en utvikling som kommer hele regionen til nytte når det gjelder opprettholdelse av bosetting og næringsutvikling.

I arbeidet i nordområdene er transport og transportkorridorer et sentralt tema.

I Norge er en nasjonal transportplan nå under utarbeidelse. En slik plan påvirker utviklingen på mange tilgrensende områder- bl.a. fisk og Murmanskkorridorbegrepet. Samtidig er det i gang en debatt om virkningen av veterinæravtalen og Schengen . Alle disse problemstillingene påvirker hverandre. Den administrative samordningsgruppen har derfor i siste møte satt dette på dagsordenen. Det er enighet om viktigheten av å fokusere på en maritim korridor der utviklingen av Kirkenes som brohode mot NordvestRussland er et sentralt element. Vi må også være forberedt på at det engang i ikke alt for lang fremtid vil bli igangsatt betydelig virksomhet innen olje og gass i nordområdet. Den naturligste veien til Europa er den maritime.

UD, NHD og SD har til sammen stilt til rådighet 1.350.000 til en utredning av kommunikasjonen mellom Nordvest-Russland og Nord-Norge i et slikt perpektiv. Her vil Barentsperspektivet bli vektlagt og en vil også kunne få klarere frem de enkelte næringenes transportbehov.

Fisk

Fiskerinæringen vil i fremtiden stå foran betydelige utfordringer- og ikke minst muligheter. Fiskeressursene er det viktigste grunnlaget for verdiskapning og bosetting i Nord-Norge. Når det gjelder Schengen – og veterinæravtalen forutsetter vi at det er de regionalpolitiske hensyn som legges til grunn ved iverksettingen av kontroll. Vi må ikke stelle oss slik at forvaltningsstrukturen og kontollpunktene regulerer konkurransen. Kontrollen må skje der fisken skal landes. Vi må ikke få en havn der politimyndighetene skal kontollere personer, en annen med veterinærkontroll og kanskje et tredje sted som er det stedet fisken helst skal leveres .

Innføringen av EØS-havner gir EU-fartøy anledning til å lande fisk i Norge for videre transport til kontinentet. Her ligger utfordringen i at også denne fisken bearbeides lokalt i stedenfor å transitteres.

Her er det åpenbare muligheter for å skape nye arbeidsplasser ved å bearbeide fisken, utvikle næringens logistikkbehov og dermed øke verdiskapningen i landsdelen.

Jeg er kjent med at landsdelen vil komme med innspill til transportmeldingen som omtaler havner og øvrig infrastruktur.

Flåtefornying er høyt prioritert. Vi har derfor som nevnt økt bevilgningen til SND i Nord-Norge.

Her vil jeg også nevne det positive som skjer innefor FoU og utviklingen av nye produkter som et resultat av samarbeidet mellom forskning og næring og nærheten til marint råstoff. I de omtalte næringsstrategiene er spesielt nevn MABIT - Marin Bioteknologi i Tromsø- som er et næringsrettet FoU-program. I nært samarbeid med Fiskeridepartementet vil vi støtte MABIT innenfor den tidligere omtalte budsjettposten som skal fremme samarbeid mellom sektorer.

Landbruk

Landbruk vil være et hovedtema på neste møte i Regjeringens Nord-Norge utvalg. Landbruksdepartementet arbeider nå med en ny landbruksmelding . Landbruksministeren har her spesielt åpnet for innspill fra landsdelen og vi er glad for at dere her gjør et godt arbeid koordinert av Nord-Trøndelag fylkeskommune og LU.

IT

Innenfor IT gir telemedisin og fjernundervisning store muligheter.

Jeg vil trekke frem at det i St.meld om IT-kompetanse i regionalt perspektiv er pekt på de mulighetene som fjernundervisning innebærer. Vi må se på IT som det nyttige verktøy det er, som avstandsreduserende virkemiddel i distrikts- og regionalpolitisk sammenheng.

Mange byer og tettsteder har meldt seg på i konkurransen om å dra nytte av et eventuelt IT-miljø på Fornebu. Både Narvik og Vadsø er eksempler på at de ser muligheter i et samarbeid i stedet for å se trusler i en konkurranse. Andre eksempler på bruk av IT finner vi på små steder blant annet hvor det utføres registreringsarbeid for universitetet (Unireg). Det er tilstrekkelig med et menneske, en datamaskin, forutsatt at det er tilstrekkelig linjekapasitet.

Dette er dessverre ikke alltid tilfelle. Derfor vil vi satse på å utbygge linjekapasiteten.

I satsningen på næringshagene, vil IT være en viktig premiss, både som rammebetingelse, som verktøy og som næringspotensiale. Formålet med næringshagene er å stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kompetansebasert næringsvirksomhet. Av de fem vi nå har satt i gang i en forsøksfase er to i Nord-Norge - i Leknes og i Målselv.

Innenfor telemedisin har en arbeidsgruppe nettopp avgitt en rapport til Helseministeren.

Tromsø er i dag et nasjonalt senter for telemedisin. Helsedepartementet vil bruke Telemedisinsk avdeling som en faglig rådgiver i spørsmål om utvidet bruk av telemedisin - både faglig og organisatorisk. Helseregion Nord vil bli et utstillingsvindu for telemedisin. Utfordringen for landsdelen blir å integrere dette i den alminnelige drift av helsesektoren.

Avslutning

Kommunaldepartementet var positiv til opprettelsen av Landsdelsutvalget. Vi ønsket en felles samtalepartner i Nord-Norge. Det har vi fått. Kontakten mellom LU og departementet sett fra departementet fungerer meget bra. LU er og skal være fylkeskommunenes organ og hevde fylkeskommunenes synspunkter. Men, de er også viktige som premissleverandør, samordner og samtalepartner i arbeidet med Regjeringens Nord-Norge utvalg.

– La meg igjen gratulere med dagen. 25 år – da er en godt voksen, men likevel full av pågangsmot og ser . Jeg er sikker på at dere klarer å ta vare på og utnytte denne vitaliteten – så skal vi i departementet, som nettopp har feiret den dobbelte alder, prøve å henge med så godt vi kan.