Statssekretær Olav Ulleren

Foredrag på NBBLs miljøkonferanse

09.11.99

Jeg vil først få takke for invitasjonen hit. Det er positivt at en så stor byggeier som boligsamvirket setter energi og energiøkonomisering på dagsorden. Det er også nødvendig. Alt tyder på at vi i årene framover står foran en betydelig omlegging av bruken av energi til oppvarming. Å sette fokus på endringsbehovene er viktig for å kunne tilpasse seg i tide.

Et moderne samfunn er avhengig av sikker tilgang på energi. Energi er nødvendig for å drive maskiner og prosesser som i neste omgang brukes til produksjon av varer og tjenester som mat, klær, hus, transport og helse. Vi trenger dessuten energi til oppvarming av bygninger, til belysning og til å kjøle inneluft på varme dager. Ca. 40 pst av all energibruken i samfunnet bruker vi i bolig- og byggsektoren.

All produksjon og transport av energi medfører ulempe for miljøet. I Energimeldinga – som ligger til behandling i Stortinget – slår Regjeringen fast at energipolitikken må bygge opp under en ambisiøs miljøpolitikk. Miljømålene vil bestemme produksjonsmulighetene.

Fram til energiloven av 1990 la energipolitikken vekt på å dekke etterspørselen etter energi ved innenlandsk produksjon. Grovt sett kan vi si at målet var å bygge ut like mye vannkraft som prognosene for etterspørselen tilsa at vi trengte. På 70- og 80 tallet ble det ferdigstilt kraftverk med en produksjon på 2,2 TWh per år i gjennomsnitt. En må kunne slå fast at energipolitikken da var på et spor som måtte komme til en stopp.

Norge er part i Klimakonvensjonen og har undertegnet Kyotoprotokollen med bindende utslippsforpliktelser for industrilandene. Protokollen forventes å få konsekvenser for bruken av fossile brensler. Vannkraft har tradisjonelt dekket hele kraftforbruket i Norge. Noen ser på gasskraft som det mest nærliggende alternativet nå som vannkraftepoken ebber ut. Ut fra en helhetsvurdering går Regjeringen imot å bygge gasskraftverk som ikke baserer seg på en teknologi for rensing av CO2 som gir minimale utslipp.

Det er altså strenge begrensninger på mulighetene til å bygge vannkraft og gasskraft. Det betyr at vi må forberede oss på en framtid der energi, og særlig elektrisitet blir et knappere og mer verdifullt gode. Dette stiller oss overfor nye utfordringer, og en omlegging av energisektoren er nødvendig.

Nye fornybare energikilder

Framtidas energikilder er de nye, fornybare energikildene. I Norge ligger det godt til rette for økt bruk av ulike nye fornybare energikilder:

• Det årlige forbruket av bioenergi i Norge er i dag 12,6 TWh. Om lag halvparten av dette er ved som brukes i husholdningene. Industrielt og kommunalt avfall utgjør en viktig del av potensialet for bioenergi.
• Det fins i dag planer om installasjon av 600 MW vindkraft. Det kan gi en produksjon i underkant av 2 TWh pr år.
• Varmepumper kan effektivisere utnyttelsen av kraftressursene. Det er i dag installert om lag 22 000 varmepumper i Norge, med en årlig varmeproduksjon på 4,5 TWh. Kapasiteten kan økes vesentlig.
• Geotermisk energi, solenergi og tidevannsenergi kan også gi et visst bidrag enkelte steder, men det er trolig beskjedent.
• Utnyttelse av spillvarme er særlig aktuelt i enkelte produksjonsprosesser og som varmekilde i fjernvarmeanlegg.

Regjeringen har som ambisjon at disse energikildene skal spille en større rolle i økningen av tilgangen på energi. Vi må styrke det økonomiske grunnlaget for å sikre gjennomføring av konkrete prosjekter. I framtida må vi ta sikte på at den teknologiske utviklingen og de nasjonale og internasjonale rammebetingelsene gjør de miljøvennlige løsningene konkurransedyktige.

Omfanget av oppgaven må ikke undervurderes. Enorme ressurser har til nå vært brukt på å utvikle energiforsyningen i den industrialiserte verden. Realkapitalbehodningen i overføringsnett og kraftstasjoner i Norge er anslått til 185 milliarder kroner, like mye som hele fastlandsindustrien.

Regjeringen vil arbeide for å begrense oljeforbruket til oppvarming, men innser at oljen fortsatt må spille en rolle i oppvarmingen for å opprettholde en allsidig energiforsyning. På sikt må oljen i størst mulig grad begrenses til å ta topper i forbruket og sikre fleksibilitet i oppvarmingen.

Vannbåren varme, en forutsetning for mange nye, fornybare energikilder

Energiutvalget pekte på en del forhold som begrenser muligheten til å utnytte nye fornybare energikilder per i dag. Kostnader og teknologi er viktige. Mange av de nye, fornybare energikildene kan bare levere varme, ikke elektrisitet. Utnyttelsen krever derfor en infrastruktur for varme – som oftes dreier det seg om vannbåren varme. Dette er en betydelig begrensning for å utnytte bioenergi og varmepumper. I den grad det er hensiktsmessig å utnytte geotermisk energi i Norge, er vannbåren varme en forutsetning. Solenergi kan utnyttes på mange måter, blant annet gjennom et vannbårent oppvarmingssystem. Vannbårne anlegg åpner for å ta i bruk spillvarme fra industrien.

Regjeringen legger opp til en økt utbygging av fjernvarmenett og vannbårne anlegg i bygninger slik at bruken av miljøvennlige alternativer til el kan øke.

Begrense forbruket

Å begrense energiforbruket er trolig den mest miljøvennlige måten å løse utfordringene på. Regjeringen vil særlig arbeide for å begrense forbruket av el.

Den teknologiske utviklingen innebærer at produksjonsprosesser og forbruksvarer blir mer energieffektive. Dette bidrar vesentlig til å begrense forbruket. Endringer i næringsstruktur og spesielle sparetiltak bidrar også. De siste 20 årene har energiintensiteten, målt som forholdet mellom stasjonært energiforbruk og brutto nasjonalprodukt for fastlands- Norge sunket med 25 prosent. Likevel har det totale energiforbruket økt på grunn av det økte aktivitetsnivået i samfunnet. Energiintensiteten vil fortsatt synke. Dette er lagt inn i Energiutvalgets scenarier for kraftforbruket. Likevel viser scenariene at forbruket vil fortsette å øke dersom utviklingen blir overlatt til seg selv.

Husholdningene og tjenesteytende sektor vil stå for den største veksten i energiforbruket i årene som kommer. Regjeringen vil spesielt arbeide for å begrenser energiforbruket i bygninger.

Mål for omlegging av energiforbruk og energiproduksjon

Jeg har nå gjennomgått de områdene Regjeringen vil satse spesielt på for å få i stand en omlegging av energiforbruk og energiproduksjon. De konkrete resultatmålene fram mot år 2010 er:

• å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv
• å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme
• å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh

For å kunne ivareta disse hensynene er Regjeringen avhengig av at investeringsbeslutningene gjøres ut fra en analyse av de lokale forholdene på de ulike stedene i landet. Lokale forhold vil avgjøre hvilke konkrete løsninger som bør velges. For eksempel:

• Fjernvarme vil være mest aktuelt i tettbygde områder
• I nye bygg står en mye friere til å velge energiopplegg enn i eksisterende bygg.
• Ressursgrunnlaget for utnyttelse av de nye, fornybare energikildene bio, sol, vind og geotermisk energi vil variere over landet
• Lønnsomheten ved vannbåren varme er best i kalde områder med lang fyringssesong og i store bygg.

Senterpartiet har som kjent et slagord; ta hele Norge i bruk. Strategien for å løse utfordringene i den innenlandske energiforsyningen kan gjerne stilles opp under denne overskriften. Fornybare energiressurser finnes over hele landet og i store mengder. Noen steder ligger det godt til rette for å benytte bioenergi, andre steder er varmepumper det riktige valget. I tilknytning til industrivirksomhet kan det ligge til rette for å utnytte spillvarme. Også solenergi og geotermisk energi kan være interessant i enkelte tilfeller. Vindenergi kan utnyttes i langt større grad enn i dag. I tillegg til de nye, fornybare energikildene ser vi spirer til utvikling av rør for gassdistribusjon i tilknytning til ilandføringsstedene for gass.

Når valget mellom energikildene skal gjøres må det tas økonomiske hensyn. Og det valget vil være avhengig av forhold som temperatur, boligtype, tettbygdhet og solinnstråling. Vurderingene kan bli noe annet i forbindelse med oppføring av nye bygg enn i eldre bygg som renoveres. Det sier seg selv at valget av energiløsning må gjøres ut fra en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det lokale ansvaret framheves da også spesielt i Energimeldingen. Kommunene legger viktige føringer for energivalg allerede når nye boligfelt eller næringsområder planlegges. De valgene som gjøres her kan være avgjørende både for energibehovet i bygningene og for mulighetene til å utnytte de lokale ressursene. Når planene er lagt, og arkitekter og entrepenører har påbegynt sitt arbeide er det for sent å endre rammene.

Kommunene skal håndheve plan- og bygningsloven og står for arealplanlegging i kommunene. Lokale klimatiske forhold, gruppering av bygninger og valg av bygningstyper påvirker oppvarming og drift av bygninger. Kommunene gjør vedtak om tilknytningsplikt til fjernvarme, og vil derfor være en aktør i valget mellom å benytte fjernvarme eller strøm til oppvarming. Kommunene har også et direkte ansvar for sine egne bygg.

Det er tatt flere initiativ som setter lokal energiplanlegging på kommunenes dagsorden, blant annet gjennom Lokal Agenda 21. Det er også oppnevnt et offentlig utvalg som blant annet skal se på hvordan plan- og bygningsloven kan fremme sterkere grad av energiplanlegging. Regjeringen vil se på mulighetene for å motivere kommunene til å spille en mer aktiv rolle i energiplanleggingen gjennom økonomiske insentiver. Det naturlig at energiplanleggingen i kommunene skjer i nær kontakt med e-verkene.

Energiutvalget påpekte at manglende prising av miljøkostnadene innebærer at markedet gir et for høyt energiforbruk og dermed et for høyt forbruk av naturressurser. Både fordi enkelte av miljøulempene knyttet til energi er globale, og fordi energi er en internasjonal vare, bør rammebetingelsene for energisektoren koordineres over landegrensene. Utvalget anbefalte derfor at Norge skulle være en pådriver for ambisiøse miljøavtaler. Disse uttalelsene har fått bred tilslutning blant høringsuttalelsene.

Regjeringen vil arbeide for at produksjon og forbruk av energi skal bidra til å oppfylle kravene fra miljøpolitikken internasjonalt. Energiprisene må i størst mulig grad gjenspeile miljøkostnadene.

Regjeringens energipakke

De internasjonale fellesløsningene er ennå ikke på plass. Norge må allerede nå berede seg på en framtid der el blir et knappere og mer verdifullt gode.

Regjeringen foreslår derfor en energipakke med opptrapping av elavgiften kombinert med investeringstilskudd til nye, fornybare energikilder. Rammen for tilskuddene er satt til 5 milliarder kroner over en tiårs-periode. Uheldige fordelingsvirkninger forutsettes kompensert ved minstefradrag/klassefradrag og økt minstepensjon/bostøtte. For å unngå en overgang fra bruk av el til bruk av olje, skal avgiften på fyringsolje økes tilsvarende elavgiften.

En opptrapping av elavgiften vil både bidra til å begrense elforbruket, og til å gjøre de nye fornybare energikildene utenom vindkraft mer konkurransedyktige i forhold til el. Det er allerede elementer i dagens avgiftsstruktur som bidrar i samme retning:

• Elavgiften refunderes for kraft produsert i gjenvinningsanlegg.
• Vindkraft får en driftsstøtte tilsvarende halv elavgift.
• Det gis fritak for investeringsavgift ved utnyttelse av de fleste fornybare energikildene. Det gjelder investeringer som utnytter bioenergi, vindenergi, tidevannsenergi og mini- og mikrokraftanlegg. Fjernvarmeanlegg og varmepumper får også fritak.
• Det er innført avgift på sluttbehandling av avfall som motiverer til å utnytte avfall i forbrenningsanlegg til energiformål.

I de senere årene er det gitt tilskudd til investeringer i konkrete prosjekter, særlig bioenergianlegg. Men det er også gitt støtte til bl.a. varmepumper og fjernvarme. I år er det økonomiske omfanget på tilskuddene til investeringer i varmeanlegg og vindkraftanlegg i underkant av 200 millioner kroner. Med Regjeringens energipakke vil tilskuddene over en 10-årsperiode i gjennomsnitt ligge på 500 mill kr pr år.

Forslaget om å etablere en langsiktig ramme på 5 milliarder kroner over en tiårs- periode ivaretar behovet for en langsiktig satsing. Tilskudd vil også dempe fordelingsvirkningene av til dels dramatiske omlegginger.

I løpet av 10-årsperioden legger Regjeringen opp til tre faser for satsingen; en opptrappingsfase, en pådriverfase og en modningsfase. I opptrappingsfasen vil dagens virkemiddelapparat bli styrket. Hoveddelen av den økonomiske rammen på 5 milliarder til investeringsstøtte skal gå til prosjekter i pådriverfasen. I modningsfasen forventes det at den teknologiske utviklingen og internasjonale krav vil fremme miljøvennlige løsninger i større grad.

I budsjettforslaget for 2000 har Regjeringen fulgt opp de tiltakene som ble varslet i meldingen. Regjeringen har foreslått å øke avgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre per kWh utover prisjusteringen. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende for å unngå overgang fra el til oljefyring. Av de økte inntektene foreslås til sammen 170 mill kroner brukt til tiltak over Olje- og energidepartementets budsjett.

Budsjettforliket med Arbeiderpartiet ivaretar sentrumsprofilen i budsjettet også på dette punkt. En mindre innstramning på bevilgningene til omlegging av energiforbruk og –produksjon hindrer ikke at satsingen styrkes med nær 100 mill kroner sammenlignet med det budsjettet Stortinget vedtok for 1999 for ett år siden. Dersom vi sammenligner med 1998 er budsjettet på dette området økt med nær 150 mill kroner. Satsingen på omlegging av energibruk og energiproduksjon beløper seg nå til 340 millioner kroner i budsjettet for 2000.

Økonomiske tilskudd er viktig for å få en omlegging, men også drivkreftene i energisystemene, den ordinære enøkvirksomheten, forskning, lover og regler og organisatoriske forhold kan være av betydning. Jeg vil peke på noen slike områder som vil bli vurdert i opptrappingsfasen. Denne listen er ikke utfyllende:

• Som et ledd i en langsiktig omlegging av energisektoren er forskning og utvikling av nye fornybare energikilder og energieffektive teknologier viktig. Forskningsaktiviteten vil bli trappet opp.
• Departementet vil vurdere Energiutvalgets anbefaling om et eget sentralt organ for enøkvirksomheten. En anbefaling vil bli lagt fram for Stortinget.
• Det vil bli gjennomført en kartlegging av potensielle vindkraftområder
• Det vil bli satt ned et utvalg som skal vurdere tiltak for strengere krav til bruk av energi i bygninger. Krav om vannbåren varme og krav til eksisterede bygg er muligheter som skal utredes. Det er også aktuelt å vurdere Energiutvalgets forslag om å utarbeide energisertifikater for bygninger. For å unngå utilsiktede fordelingsvirkninger er det aktuelt å kombinere eventuelle skjerpede krav med tilskudd.
• I tillegg vil en framtidig omlegging av oppvarmingssystemene være en utfordring for Husbanken.

Den energipolitikken jeg nå har beskrevet vil sette rammene for framtidig utvikling også i bolig- og byggsektoren. Når vi vet at tilveksten av nye bygninger per år ligger på i størrelsesorden 2 pst. av eksisterende bygningsmasse, er det kanskje først og fremt i den eksisterende massen utfordringene vil være størst. En overgang til bruk av vannbåren varme i bygg der dette ikke er lagt til rette for fra begynnelsen, vil sannsynligvis være generelt vanskelig å få til innenfor akseptable kostnadsgrenser. En fortsatt satsning på en reduksjon av energiforbruket gjennom ulike enøk-tiltak vil derfor måtte bli en viktig del av satsningen framover.

På høsten neste år - i tilknytning til statsbudsjettet - skal Kommunal- og regionaldepartementet legge fram en miljøhandlingsplan. Energiforbruket i bolig og byggsektoren vil bli ett av temaene i planen. Til tross for at ENØK-arbeidet i seg selv har gitt positive resultater, er det slik at andre forhold, kanskje først og fremst økt areal, har gitt et økt forbruk.

Det er derfor klart at det økende energiforbruket i bolig- og byggsektoren vil måtte gis betydelig oppmerksomhet i miljøhandlingsplanen. Denne konferansen viser at også NBBL er opptatt av dette. I nær framtid vil vi ta kontakt med boligkooperasjonen og andre sentrale aktører i sektoren for å arrangere en idedugnad for å bistå oss med å identifisere viktige satsningsområder i den kommende miljøhandlingsplanen. Vi regner med at energiforbruk og energiøkonomisering vil bli spilt inn i denne sammenheng. Jeg ser fram til et samarbeid om dette og andre forhold, og ønsker lykke til med dagens konferanse.

Takk for oppmerksomheten.