Statsråd Odd Roger Enoksen

Formidlingsseminar om utvikling i flerkulturelle bomiljø

29. april 1999

Det norske samfunn har vært og vil i økende grad være flerkulturelt. Kulturelt mangfold er berikende og en styrke for fellesskapet. På alle områder må det legges til rette for at innvandrere og flyktninger skal kunne delta i samfunnet og ha de samme rettigheter og plikter som resten av befolkningen. De skal på samme måte som oss andre gis muligheter til å oppnå trygge levekår. Gode boliger og gode boforhold er for de fleste av oss en viktig forutsetning for at vi får gode levekår. Det er derfor en glede for meg å kunne åpne dette formidlingsseminaret om flerkulturelle bomiljøer. Her tas det opp viktige og dagsaktuelle temaer. Særlig aktuelt er det i dag når vi står overfor utfordringen med å bosette de 6.000 flyktningene fra Kosovo som Norge har vedtatt å ta imot. I tillegg har vi asylsøkere fra andre land og uttak på den ordinære flyktningkvoten som skal bosettes.

Regjeringens hovedmål for boligpolitikken, at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø, gjelder også personer med innvandrerbakgrunn. En god bolig er et gode i seg selv, og av stor betydning for at vi kan få del i andre goder: ikke minst utdanning, arbeid, sosial omgang og et tilfredsstillende bomiljø. Det er viktig og helt nødvendig at staten og kommunene legger til rette og støtter opp om de som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet på egen hånd.

Regjeringen ønsker å motarbeide diskriminering av innvandrere og flyktninger på alle samfunnsområder. I den forbindelse er det vår oppgave å finne virkemidler og strategier for at innbyggere med flyktning- eller innvandrerbakgrunn skal ha de samme mulighetene på boligmarkedet som nordmenn.

Norsk boliglovgivning stiller nordmenn og innvandrere likt. Til tross for dette opplever mange personer med innvandrerbakgrunn diskriminering på boligmarkedet. Det er derfor behov for å informere om de aktuelle bestemmelsene i boliglovgivningen og straffeloven som rammer diskriminering på boligmarkedet. Bestemmelsene bør videre håndheves aktivt i forhold til kjøp eller leie av bolig. Her tror jeg at det nyopprettede Senter mot etnisk diskriminering vil ha en viktig oppgave. Senteret har som formål å sikre vernet mot diskriminering, og dette gjelder også diskriminering på boligsiden. Det skal yte rettshjelp til enkeltpersoner som utsettes for diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Senteret skal også dokumentere og overvåke situasjonen når det gjelder art og omfang av diskriminering

Senter mot etnisk diskriminering innebærer at Norge følger opp en anbefaling gitt av Europarådet. Europarådet feirer 50 år i år, og det er all grunn til å gi honnør til rådets arbeid for å sikre grunnleggende menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. Gode flerkulturelle bomiljøer som ivaretar og styrker den gjensidige respekten og toleransen mellom beboere uansett hudfarge, trosbekjennelse, nasjonalitet eller etnisk opprinnelse er sentrale grunnverdier i Europarådets arbeid.

Gjennom medlemskap og deltakelse i Europarådet har Norge dratt nytte av andre lands erfaringer. Det gjør det lettere å målrette tiltakene i vårt eget land, og vi arbeider med tiltak innen boligsektoren i Norge som er inspirert og anbefalt av Europarådet. Det gjelder anbefalingene om å hjelpe innvandrere og andre trengende til å få adgang på boligmarkedet, om å gi beskyttelse mot diskriminering og å arbeide for å rehabilitere boområder og bomiljøer. Noen av disse emnene vil bli belyst på dette seminaret.

I arbeidet med å skaffe boliger til innvandrere og flyktninger har kommunene en viktig rolle.

Når det gjelder de økonomiske virkemidler er Husbankens ordninger med boligtilskudd, etableringslån og kjøpslån rettet inn mot å skaffe boliger til husholdninger som ikke er i stand til å skaffe seg bolig på egen hånd. Midlene tildeles i hovedsak fra Husbanken til kommunene, som videreformidler disse til husholdninger som har behov for slik støtte. Kommunene sitter da med et bredt spekter av boligpolitiske virkemidler for å etablere et botilbud for vanskeligstilte husholdninger, bl a flyktninger og innvandrere. Virkemidlene er fleksible og kan i stor grad ta hensyn til lokale forhold og den enkelte husholdnings situasjon. Det er viktig at kommunene utnytter de boligpolitiske virkemidlene godt for å hjelpe innvandrere og flyktninger. Kommunene kan velge mellom å etablere boligløsninger i eksisterende bebyggelse eller utbedre eksisterende bebyggelse slik at den blir tilpasset husholdningens behov. Ikke minst bør ledig bebyggelse i kommunene benyttes. Jeg oppfordrer kommunene til å bidra i så måte. For eksempel finnes det mange ledige boliger rundt på norske gårdsbruk, og jeg nevner i den forbindelse at Norges Bondelag har appellert til sine medlemmer om å bidra til å skaffe boliger til flyktningene.

I forbindelse med at Norge har påtatt seg å motta 6.000 flyktninger fra Kosovo, er det behov for å styrke kommunenes boligpolitiske virkemidler. Regjeringen mener at boligtilskuddsordningen er et nødvendig virkemiddel for å hjelpe kommunene med å bosette flyktningene. I stortingsproposisjonen som Regjeringen la fram sist fredag om økonomiske og administrative konsekvenser i forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo, foreslår vi derfor å øke bevilgningen med 75 millioner kroner til boligtilskudd. Samtidig foreslås det å øke integreringstilskuddet med 525 millioner kroner. Disse midlene skal prioriteres flyktninger.

Husbankens virkemidler gir kommunene mulighet til også å gå inn på leiemarkedet. For å kunne gjennomføre en vellykket integrering av kommunale utleieboliger i den ordinære boligmassen, må kommunen ha adgang til å overta boliger i borettslag på like linje med andre. For å sikre dette vedtok Stortinget etter forslag fra Regjeringen en regel som gir stat, kommune m fl adgang til å overta inntil 10% av andelene i borettslag selv om borettslaget ikke har åpnet for slik tilgang i sine vedtekter. Den nye eierseksjonsloven av 1997 gir tilsvarende adgang i eierseksjonssameier.

For at innvandrere og flyktninger skal vite hvilke rettigheter de har på boligområdet, er det nødvendig med god informasjon og veiledning. Kommunal- og regionaldepartementet vil bevilge midler til informasjonsmateriell og formidling av denne. Husbanken skal i samarbeid med kommunene utvikle veiledning og informasjon om offentlige låne og tilskuddsordninger ved kjøp av bolig, og om bostøtte.

For å bidra til å skape gode, flerkulturelle bomiljø, vil Regjeringen prioritere økt støtte til boligsamvirkets egne tiltak for å lette integrering og samhandling i borettslagene. Her kan jeg nevne at det er gitt økonomisk støtte til NBBLs undersøkelse ”Godt bomiljø for alle”, hvor det settes spesielt fokus på integrering av innvandrere i bomiljøene. For å styrke muligheten til innflytelse og aktiv medvirkning i bomiljøene, vil jeg oppfordre boligsamvirket til å medvirke til å få beboere med innvandrerbakgrunn med i styrene. Det er helt sentralt at disse grupper deltar i de beslutninger som angår dem.

Regjeringen prioriterer forskning og utvikling på dette området. Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomiljø, som gjennomføres av Byggforsk, er et forsøk på å lete etter veier framover som åpner for mer likeverdige muligheter på boligmarkedet for flyktninger og innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det gjelder både når en skal skaffe seg sin egen bolig, og i forhold til å bli inkludert i et eksisterende bomiljø på lik linje med resten av befolkningen. Dette seminaret er et direkte resultat av utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomiljø som er støttet av Kommunal- og regionaldepartementet, Utlendingsdirektoratet og Husbanken. Det foreligger nå fire rapporter og flere vil komme. Rapportene vil være viktige inspirasjonskilder for alle oss som arbeider med flerkulturelle bomiljøer. I departementet leser vi rapportene med interesse og vil nøye vurdere de tiltak som foreslås.

Jeg ønsker lykke til med seminaret.

Lagt inn 29. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen