Statssekretær Per Olaf Lundteigen

”Hvordan vil regjeringen møte utfordringene i boligpolitikken ved tusenårsskiftet?”

Boligkonferansen 1999,Utfordringer ved tusenårskiftet, Radissson SAS Caledonien Hotel, Kristiansand, 16-17. september 1999

Jeg takker for at jeg ble invitert hit i dag, for dette er en viktig konferanse, og et godt eksempel på det gode samarbeidet som er mellom kommunene, boligsamvirket og staten. Det er lagt opp til et spennende program, og flere av de problemstillingene jeg kommer inn på i mitt innlegg i dag skal drøftes grundig senere. Jeg skal nå gi en kort skisse over hvilke utfordringer i boligpolitikken regjeringen anser som særlig viktige og hvordan vi vil møte disse. Programmet legger vekt på å se framover, og det synes jeg også er naturlig nå når vi nærmer oss tusenårskiftet.

Regional balanse

En av de viktigste utfordringene vi står overfor er etter vår oppfatning å bedre den regionale balansen, også på boligmarkedet. Den sterke sentraliseringa av arbeidsplasser, studieplasser og bosetting bidrar til store regionale ulikheter i både boligbygging og etterspørsel etter boliger. Demografiske forhold spiller også inn, spesielt i utkantkommunene der vi ser at det er kvinner og unge som flytter, og prognosen for den demografiske utviklingen peker på en faretruende nedgang i kommende tiår. Noen regioner har stort press på boligmarkedet med høye priser og mangel på boliger. Både fraflytting og sterk tilflytting skaper store problemer for kommunene, og vi deler deres bekymring for dette, noe vi har gitt uttrykk for i flere meldinger til stortinget.

For å få til en bedre balanse vil vi arbeidet for å snu flyttestrømmen tilbake til våre utkantområder. Dette er selvfølgelig i høy grad et spørsmål om bla kredittpolitikk, skattespørsmål, og ikke minst et stabilt arbeidsmarkedet. Å sikre en stabil økonomisk utvikling med vekt på stabilitet og forutsigbarhet er viktige bidrag for en sunn boligsektor og en forutsetning for boligbygging. Det hjelper ikke med mange gode boliger og fine bomiljø når ikke folk har arbeid i distriktene. Men det hjelper heller ikke med arbeidsplasser om folk ikke har råd til å skaffe seg en bolig. Folk trenger arbeid, et sted å bo og noe å gjøre på fritida. Det siste har faktisk blitt viktigere og viktigere, og mange oppgir det som forklaring på hvorfor de flytter til byen. Vi vil gjøre noe med dette. Vi har satt i gang flere prosjekter der vi arbeider for å bidra til å skape attraktive utkantkommuner. Lokalisering av statlige arbeidsplasser og studieplasser i mindre kommuner er viktige tiltak for å skape arbeidsplasser i utkantkommuner. Dette vil på lang sikt bidra til å bedre balansen også på boligmarkedet.

Å sikre en god og tilstrekkelig boligforsyning har vært og er en overordnet målsetting for boligpolitikken i hele etterkrigstiden. Situasjonen på boligmarkedet er i dag preget av generell lav boligbygging. Tiden med store boligbyggefelt er stort sett forbi, og behovet for nye boliger er i stor grad dekket. Det er likevel behov for økt boligbygging i pressområdene for å bidra til bedre balanse på boligmarkedet. Kommunene må legge til rette for tilstrekkelig boligbygging, først og fremst gjennom å sikre byggeklare tomter.

God planberedskap i kommunene er viktig for å bidra til økt boligbygging, og en oversikt over behov og muligheter er nyttig i planarbeidet. Regjeringen oppfordrer kommunene til å lage kommunale handlingsplaner, både for den generelle boligbyggingen og for de grupper som har spesielle behov. Dette skal jeg komme tilbake til litt senere. Regionalt samarbeid mellom flere kommuner er nødvendig for å få til gode løsninger, også på boligsektoren. Statens oppgave er å sørge for at kommunene har både juridiske og økonomiske virkemidler for å føre en god boligpolitikk. Det er viktig at vi har en dialog om kommunenes behov og muligheter for å løse sine oppgaver. Det er dere som kjenner problemene best, og vi skal gjøre så godt vi kan for å skape gode rammebetingelser.

Det er likevel i all hovedsak private – for eksempel boligbyggelag – som har byggherreansvaret. Gjennom et godt samarbeid med aktuelle utbyggere kan kommunene sikre at tilgjengelige tomter blir utnyttet på en god måte. Husbanken har en rekke ordninger som skal stimulerer til god kvalitet til nøktern pris. God byggeskikk og tilgjengelighet er viktige kvaliteter regjeringen er opptatt av. Vi er derfor spesielt glad for at dette er satt på dagsorden på denne konferansen. Vi ønsker at Husbanken skal spille en tydelig rolle i dette arbeidet. Det arbeides nå med å lage en handlingsplan for arkitektur og det skal lages en regional veileder. Dette innebærer en styrking av arbeidet med byggeskikk og arkitektur, og vi håper både kommunene, boligbyggelagene og bransjen ellers vil bistå oss i dette arbeidet.

Utjamningsmeldinga

Vanlig boligbygging retter seg først og fremst mot et kjøpekraftig publikum. St. meld nr 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga, om fordeling av inntekt og levekår i Norge, dokumenterer at ikke alle grupper i samfunnet er like kjøpekraftige på boligmarkedet. Selv om det store flertall har gode levekår og god bostandard har vi en gruppe som kan betegnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Her finner vi både gamle og unge, men felles for dem er at de har gjennomgående lav egenkapital og lav betalingsevne, og små forventinger om at det skal bli avgjørende bedre.

I utjamningsmeldinga kan dere se at jeg og sosialministeren, sammen med hele regjeringen er enige om at en mer sosial boligpolitikk skal være en av hovedstrategiene for å bidra til utjamning av levekår. Dette er en videreføring av St meld nr 49 om boligetablering for unge og vanskeligstilte, som kom i 1998.

De vanskeligstilte finner vi først og fremst i våre store byer, der høye boligpriser og mangel på boliger gjør situasjonen ekstra vanskelig. Dette merker de kommunene som skal bistå med å skaffe boliger til disse gruppene godt. Det er viktig at de kan gjøre en større innsats med å løse disse utfordringene.

Regjeringen har derfor sett det som viktig å styrke ordningen med etableringslån og boligtilskudd. Dette vil bidra til at flere vil kunne kjøpe seg en egen bolig. Mer informasjon om boligmarkedet og finansieringsmuligheter er viktig for å nå større grupper. Et samarbeid med borettslagene vil kunne bidra til dette. Bostøtten er også et viktig virkemiddel i dette arbeidet.

Utleieboliger

Høye boligpriser fører mange over på utleiemarkedet. Men også her er prispresset stort. Etterspørselen etter utleieboliger er stort i de store byområdene. Dette henger først og fremst sammen med de mange studieplassene som er lokalisert i disse områdene. Få studentboliger i forhold til studieplasser har ført til at studentene konkurrerer på leiemarkedet med andre vanskeligstilte grupper. Flere studentboliger kan derfor være et viktig bidrag for å øke tilbudet av ordinære utleieboliger. For de kommunene det gjelder er det mye å hente i å samarbeide med studentskipnaden og andre utbyggere, ikke minst boligsamvirket. Vi vet at det arbeides med å etablere et borettslag for studenter i Bergen, og det er et prosjekt vi vil følge med stor interesse.

Mange har etterlyst flere utleieboliger eller lavinnskuddsboliger for vanlig ungdom eller unge i etableringsfasen, og etterlyser bedre statlig finansiering. Fordeling av tilskuddsmidler må skje etter en vurdering av behov og prioritet. Dagens budsjettrammer innebærer at vi må prioritere de mest vanskeligstilte. Mange av de utleieboligene som bygges i dag er ikke beregnet for disse. Regjeringen ønsker samtidig velkommen flere gode rimelige utleieboliger, og god bruk av Husbankens låneordninger kan bidra til dette. Flere utleieboliger vil kunne bidra til å minske presset på boligmarkedet generelt, og ikke minst på utleiemarkedet.

For å kunne gi et tilbud til de som har størst behov for bistand, oppfordrer vi boligbyggelagene og kommunene til å samarbeide om løsninger med integrerte borettslag og utleieprosjekter med sammensatte beboergrupper. For at slike samarbeidsprosjekter skal bli vellykket er det helt nødvendig at kommunene tar ansvar for oppfølging av de gruppene som kommunen tildeler bolig. Vi vil derfor stimulere til utvikling av slike ordninger i kommunene. Jeg kan jo nevne at Oslo kommune i år har fått midler til oppbygging av en tjeneste som skal gi råd og veiledning til borettslag som har ulike former for sosiale problemer. Her vil det sikkert bli gjort erfaringer som kan komme flere kommuner til nytte.

Bostedsløse

Den gruppen mennesker som har det aller verst på boligmarkedet er de bostedsløse. De er en relativt stor gruppe i våre storbyer og jeg mener at dette er en situasjon som ikke er akseptabelt i vårt velferdssamfunn. Regjeringen legger stor vekt på at kommunene og staten samordner sin innsats for å bedre levekårene for denne gruppa. Innsatsen må delvis rettes mot tiltak som kan forebygge bostedsløshet og dels mot tiltak som bidrar til å skaffe de bostedsløse et godt botilbud. Den lokale boligpolitikken må også sørge for tilstrekkelig med utleieboliger og vernede botilbud som er tilpasset bostedsløse. Ulike boligsosiale tiltak og en god bostøtteordning er nødvendig for å bidra til at vanskeligstilte kan opprettholde et godt botilbud. Ingen er tjent med at ferdigbehandlede pasienter havner på gata og tilbake i institusjon. Planlegging på tvers av sektorene, f eks i form av lokale handlingsplaner, kan hjelpe til å styrke samarbeidet om å løse problemene for de bostedsløse.

Eldre

De eldre er også en gruppe som har vært gjenstand for ekstrainnsats fra det offentlige. Regjeringen og kommunene har arbeidet aktivt med å skaffe våre eldre et bedre boligtilbud som er mer tilpasset dagens krav og behov. Satsingen på sykehjemsplasser og omsorgsboliger er ett skritt i riktig retning som sikrer de eldre en verdig alderdom med stor grad av selvstendighet og mulighet for omsorg. Et godt samarbeid mellom kommunene, borettslag og andre utbyggere har bidratt til at det er bygget mange omsorgsboliger de siste årene. I fjor ble det bygget tilsammen 5.800 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I år er det satt av over 1 mrd på budsjettet til kompensasjonstilskudd og oppstartingstilskudd. Vi ser at mange kommuner har hatt et godt samarbeid med både borettslag og andre utbyggere, og vi håper at samarbeidet opprettholdes også i framtiden når vi står overfor nye utfordringer.

Kravene til omsorgsboliger er store, og kravene vil trolig ikke bli mindre. De eldste eldre vil bli flere og alt tyder på at omsorgsbehovet ikke vil bli mindre. Den neste ”eldrebølgen” som kommer om noen år vil sette kommunenes tjenesteapparat på prøve. Det blir spennende å se hvilke muligheter som ligger i ny teknologi, men vi må ikke glemme at det alltid er mennesket som skal stå i sentrum for vår omsorg. Det er derfor svært positivt at dette er en av temaene som vil bli tatt opp på seminaret i morgen.

Lokal handlingsplaner

Det er store variasjoner i kommunens behov og muligheter for å løse problemene for unge og vanskeligstilte. St meld nr 49 oppfordrer derfor kommunene til utarbeidet lokale handlingsplaner for boligetablering og utleieboliger i samarbeid med Husbanken, boligbyggelag, studentsamskipnaden og private aktører. Vi har flere eksempler på at samarbeid om boligbygging til enkelte grupper har gitt gode resultater. Vi er sikre på at gode lokale handlingsplaner vil gjøre kommunene og samarbeidspartnerne lokalt, i bedre stand til å møte utfordringene de står overfor i boligpolitikken. Kommunal- og regionaldepartementet vil i løpet av høsten sende et rundskriv som bla tar opp hvilke elementer en kommunal handlingsplan bør inneholde. Når kommunene lager gode lokale handlingsplaner vil Husbanken vil få et langt bedre grunnlag til å fordele tilskuddsmidlene til kommunene.

Vi har i inneværende år økt Husbankens utlånsramme med 1000 mill kroner, og regjeringen tar sikte på også å øke utlånsrammen for neste år. Dette vil gi rom for økt bygging av nøkterne, men gode boliger, også for unge i etableringsfasen og andre vanskeligstilte grupper. Dette vil ikke bare gi rom for flere oppføringslån til nye boliger, men kan også gis som etableringslån og kjøpslån til unge og vanskeligstilte.

Miljøhensyn

Å sikre hensynet til miljøet og en bærekraftig utvikling er en utfordring som vi møter i flere og flere sammenhenger, også i boligsektoren. Dette er en utfordring denne regjeringen tar på alvor. Tallene viser at vi ligger på verdenstoppen i boligkonsum med høyt forbruk av energi, ressurser og arealer. I Norge står boligsektoren for ca 40% av energiforbruket, ca 40% av materialer som settes inn i samfunnsøkonomien og for ca 40% av avfall til deponi. Videre har vårt utbyggingsmønster ført til nedbygging av bynære jordbruks- og rekreasjonsarealer. Tettstedsarealet pr innbygger har økt med 23% de siste 20 årene og transportbehovet har økt sterkt. Vi utnytter arealene i våre byer og tettsteder langt mindre enn de fleste andre land i Europa. Samtidig mener vi det er viktig å ta vare på de grønne arealene vi har i våre tetteste bystrøk. Vi ser i dag at disse arealene reduseres mens de såkalte ”grå” arealene øker, dette gjelder spesielt arealer knyttet til trafikk og bilhold. Dette er en viktig utfordring for våre større byer. I ”Prosjektet Bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder” samarbeider Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Lamdbruksdepartementet og seks kommuner om mer effektiv arealbruk.

Vi har satt igang et arbeid med å lage en handlingsplan for miljøhensyn i bolig- og byggesektoren. Dette er en oppfølging av St meld nr 28 (1997-98) oppfølging av HABITAT II. Hovedvekten i dette arbeidet blir lagt på å redusere ressursbruken og å sette miljøkrav til byggesektoren. Dette vil sette store krav til både byggebransjen og byggherrer i tiden framover. Vi ønsker miljøbevisste forbrukere, og kommuner og borettslag som kan gå foran med gode eksempler.

Økte miljøkrav til nybygg kan komme, men den årlige nybyggingen utgjør bare ca 1 prosent av den totale bygningsmassen. Å ta vare på, og utnytte på best måte det vi allerede har bygget, er en enda større utfordring. Rehabilitering og fornyelse vil bli en større del av aktiviteten for mange borettslag og kommuner enn nybygging. Å ta miljøhensyn også i denne sammenheng vil være et stort bidrag for en mer miljøvennlig bolig- og byggesektor.

Storbyproblemer

Mange av de utfordringene jeg har nevnt i dag er størst i våre større byer, ikke minst utfordringene knyttet til levekår og miljø. Dette har vi slått fast i både St. meld nr. 49 om boligetablering for unge og vanskeligstilte og St. meld nr 50 Utjamningsmeldinga. Vi har i samarbeid med Miljøverndepartementet opprettet et ”Samarbeidsforum for storbyutvikling”. Dette er et utviklingsarbeid der det deltar en rekke departementer og seks storbyer. Samarbeidsforumet skal være en arena for samarbeid mellom byene og staten om løsninger for bærekraftig byutvikling. Vi forventer at forumet vil avklare behov for mer samordnet bruk av virkemidler i byene, og deres forslag til justeringer og endringer i statens politikk og virkemiddelbruk vil bli fulgt opp gjennom ordinære meldinger og proposisjoner til stortinget.

Boligutvalget

Jeg har nå nevnt noen av de viktigste utfordringene som regjeringen vil arbeide med i tiden framover. Regjeringen vil i høst sette igang et offentlig utvalg som skal gå igjennom hele boligpolitikken. Mange av disse utfordringen jeg har nevnt i dag vil bli en del av dette arbeidet. Utvalget skal belyse boligpolitikken fra flere sider; økonomipolitkk, regionalpolitkk, sosialpolitikk, miljøpolitikk og arealpolitikk. En gjennomgang av de økonomiske og juridiske virkemidlene som påvirker boligsituasjonen er også en naturlig del av utvalgets arbeid. Utvalget vil få to år på . Regjeringen vil deretter følge opp utvalgets utredning med en boligmelding.

Et enklere Norge

I programmet ”et enklere Norge”, tar regjeringen nå et samlet grep for å styrke og fornye statsforvaltningens forenklingsarbeid. Dette arbeidet har fokus på rammebetingelser for både kommunesektoren og næringslivet. I denne sammenheng er det på sin plass å nevne byggesaksreformen og oppfølging av den. Relevant å nevne her er forenkling i byggeforskriftene, forenkling av skjemaer for byggesaker og en forenkling av godkjenningskatalogen. Jeg har også satt igang et større program for å evaluere selve reformen, som hadde som mål å bedre kvalitet i det som bygges.

Avslutningsvis

Å se framover og være forberedt på de ulike utfordringene som kommer krever både kunnskap og fantasi. Men først og fremst krever det at vi er i stand til sette menneskets behov, ønsker og muligheter i sentrum. Formidling av erfaring og kunnskap om dette, og samarbeid og dialog mellom aktører er helt nødvendig når vi skal planlegge framtidas boliger og boområder. Lokalt engasjement på alle nivåer er en forutsetning for at vi skal lykkes i å møte de utfordringene vi står overfor. Tinnheia-prosjektet som står på programmet i morgen, er et godt eksempel på samarbeid og dialog, og jeg tror mange er spente på å høre på de erfaringene som ble gjort der.

Lykke til med konferansen, og takk for oppmerksomheten