Kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

29.11.1999

Takk for invitasjonen til dette møtet. Siden jeg kom hit som Kommunal- og regionalminister, har jeg sett fram til en anledning til å møte dere i Kontaktutvalget, og jeg er glad for at jeg nå kan være med på dette møtet.

Jeg har i den tiden jeg har vært i departementet sett hvilken viktig arena for dialog KIM er, og hvilken betydning innspillene herfra har for politikkutviklingen. Budsjettet for år 2000 er et konkret uttrykk for at regjeringen ser på Kontaktutvalget som et sentralt rådgivende organ.

Jeg ser at det er mange ungdommer blant representantene i KIM. Synspunkter fra ungdommene er viktig fordi det er de som vokser opp her og som vil realisere et flerkulturelt samfunn. Det som fokuseres og problematiseres blant folk i min generasjon, synes kanskje ikke ungdommene er noe problem i det hele tatt. Mens det de opplever som vanskelig, kanskje ikke blir hørt eller forstått av oss voksne. Det er derfor positivt at ungdommens synspunkter kommer fram gjennom arbeidet i KIM.

Både generelt og spesielt med henblikk på de samfunnsdebattene som føres for tiden, synes jeg det også er særlig viktig at kvinner kommer til orde. Derfor er jeg glad for at KIM er et forum hvor det deltar mange kvinner. -~ Det er jo også noe jeg er vant med fra min bakgrunn i Nord-Norge; at det må kvinnfolk til, når noe skal skje!

Jeg vil også understreke det positive i at medlemmene i KIM kommer fra hele landet. Som kommunal- og regionalminister er jeg opptatt av at synspunkter og erfaringer fra alle landsdeler blir hørt. Vanligvis blir de utfordringer vi opplever her i Oslo trukket fra i samfunnsdebatten. Men vi vet at situasjonen ofte er annerledes på mindre steder. Det er viktig at erfaringer fra hele landet kommer fram og blir drøftet.

Jeg har derfor forventninger til at dere alle bruker deres erfaringer og kunnskaper i arbeidet her i KIM. Det er ikke minst viktig at dere også bringer erfaringer og kunnskaper fra KIM tilbake til deres egne miljøer.

Forventninger og krav er store til de som kommer som nye medlemmer i det norske samfunnet. Det kreves en aktiv deltakelse i et nytt og for mange kanskje annerledes samfunn. For at dette skal lykkes, må folk ha trygghet i sin egen kultur. Her vil det være snakk om å legge betingelser for forskjellige former for medvirkning og dialog. Jeg opplever at KIM har spilt - og spiller - en konstruktiv rolle når det gjelder å fremme forståelse for at dialog og samarbeid nytter.

Norge er et demokratisk, flerkulturelt samfunn. Det bør være en selvfølge at innvandrere deltar på linje med alle andre i viktige prosesser og der beslutninger fattes. Vi legger med vår politikk grunnlaget for de framtidige generasjoner nordmenn – uansett etnisk opprinnelse eller religiøs tilknytning. Et samfunn som har et kulturelt mangfold vil gi et rikere liv for oss alle.

Regjeringen ønsker å gjøre en innsats for å sikre at alle har de samme mulighetene for å bruke sine evner og ressurser i det norske samfunnet. For å oppnå dette er det nødvendig å ha en aktiv og kontinuerlig innsats mot rasisme og diskriminering. Det er viktig å understreke at diskriminering ikke bare rammer enkeltindivider, men også får konsekvenser for grupper av befolkningen som skiller seg ut pga hudfarge eller etnisk opprinnelse. Når personer med innvandrerbakgrunn ikke får like muligheter til deltakelse, er dette et samfunnsproblem, bl a fordi vi ikke klarer å utnytte innvandrerne som en ressurs. Diskriminering rammer derfor hele samfunnet. Men rasistiske ytringer og diskriminering er også et samfunnsproblem fordi det er uforenelig med de grunnleggende verdier vi ønsker å bygge samfunnet på.

Innvandring skaper et mer kompleks samfunn. Dette er en utfordring, men gir også mulighet til ny utvikling. Vi blir tvunget til å tenke nytt og til å gå opp nye spor. Det er derfor viktig å fokusere på de positive sidene ved innvandring. Det er lett å glemme at innvandring ikke er et nytt fenomen i Norge. Vi har spor etter innvandring gjennom de siste århundre som har betydd mye for det norske samfunnet - både kulturelt og økonomisk. Nyere innvandring vil også forandre det norske samfunnet. Slik forandring er nødvendig – uten utvikling vil samfunnet stagnere. Videre har det fra flere hold blitt påpekt at vi trenger arbeidskraftressursene innvandringen utgjør. Regjeringen vil derfor om kort tid legge fram forslag om endringer i utlendingsloven, slik at det blir lettere for deler av næringslivet å rekruttere arbeidskraft fra land utenfor EØS-området.

Men nå vil jeg gi ordet til dere, og høre hva slags problemstillinger dere ønsker å ta opp. Jeg ser dere har flere sentrale temaer på dagsorden her i dag. Jeg er her for å lytte til deres synspunkter, og høre hva dere synes er viktig.

Aktuelle tema for drøfting med KIM

Nedenfor følger en kort beskrivelse av og bakgrunnsinformasjon om tema som medlemmene av KIM vil kunne ta opp til drøfting med kommunal- og regionalministeren.

1. tvangsekteskap

Det flerkulturelle samfunn er ikke problemfritt. Å innse dette betyr at vanskelige tema må settes under debatt. Det gjelder ikke minst debatten om tvangsekteskap. Det er viktig at de forskjellige syn slipper til, og hvor ingen grupper blir stigmatisert. Denne debatten kan bli en prøvesten på viljen til å snakke sammen, og vil fortelle oss noe om hvordan det flerkulturelle Norge fungerer.

Debatten i høst har vist at Regjeringens (BFDs) Handlingsplan mot tvangsekteskap har vært lite kjent. Hovedformålet med planen er forebygging av tvangsekteskap, og å gi bedre hjelp og støtte til ungdommer som har vært utsatt for tvangsekteskap. Tiltakene i handlingsplanen spenner over informasjon, dialog og samhandling, hjelpe- og krisetiltak, opplæring og kompetanseheving.

For å framskynde iverksettelsen av handlingsplanen, er en tverrdepartemental gruppe nedsatt og skal legge fram forslag til konkrete tiltak mot tvangsekteskap i begynnelsen av desember.

2. Rekruttering

Regjeringen ønsker en aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til alle områder og nivåer innen offentlig sektor. Regjeringen la derfor fram handlingsplan for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor i 1998. Handlingsplanen er utarbeidet av AAD i samarbeid med KRD, og gjelder fram til 2001. Handlingsplanen legger vekt på at de som er ansvarlige for rekrutteringen har kunnskaper om barrierer som kan forekomme i rekrutteringsprosessen. Målsettingen er å stimulere til økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor, slik at de best kvalifiserte blir tilsatt og staten kan yte best mulig tjenester.

Handlingsplanen blir i disse dager revidert av AAD. Effekten av handlingsplanen vil bli evaluert i 2001.

3. De frivillige organisasjonene

De frivillige organisasjoner er sentrale elementer i samfunnslivet. De fungerer som kulturbærere og verdiformidlere i samfunnet. Ikke minst er de sentrale for å formidle våre demokratiske verdier. De representerer også et stort mangfold med et bredt spekter av aktiviteter. Det kan være deltakelse i aktiviteter i nærmiljøene, så vel som arbeid mot rasisme og diskriminering.

Innvandrere deltar i mindre grad enn den øvrige befolkningen i organisasjoner. men s f eks 49% av sysselsatte nordmenn er medlem av fagorganisasjon, gjelder det samme 36% av sysselsatte innvandrere. På ett område er imidlertid andelen organisasjonsmedlemskap større blant innvandrer enn nordmenn – deltakelse i religiøse organisasjoner (6% nordmenn oppgir å være medlem av en religiøs forening, mens 26% av innvandrer oppgir å være medlem av en slik forening).

4. Valg

Ved siden av virksomheten i frivillige organisasjoner, er oppslutning om valget en av grunnpillarene i det norsk samfunnet - og i demokratiet overhodet. Innvandrere benytter seg i mindre grad enn den øvrige befolkningen av stemmeretten. Valgdeltakelsen blant utenlandske statsborgere har ved de siste kommunevalgene vært på 39 – 40%. Valgdeltakelsen blant norske statsborgere med utenlandsk bakgrunn er19 prosentpoeng høyere enn blant utenlandske statsborgere. Målsettingen er å få flere til å benytte seg av stemmeretten sin. Flere innvandrerorganisasjoner deltok med egne valgkampanjer forbindelse med valget denne høsten.

5. Rasisme og diskriminering

Det er bred enighet om at rasisme og diskriminering er uforenlig med våre demokratiske verdier. Samtidig vet vi at mange opplever diskriminering og rasisme i hverdagen. Dette er et problem som ikke bare rammer enkeltindivider, men også grupper av befolkningen som skiller seg ut fra flertallet pga trosbekjennelse, hudfarge, nasjonalitet osv. Når det ikke reageres på diskriminering og rasisme fra myndighetene og storsamfunnets side, gir dette signaler om at disse minoritetenes deltakelse i samfunnslivet ikke er ønsket. .

Regjeringen la i 1998 fram Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering. Et av målene i handlingsplanen er å styrke vernet mot diskriminering. Som et ledd i dette arbeidet ble Senter mot etnisk diskriminering åpnet i februar 1999 som en prøveordning over fem år. Senteret skal yte rettshjelp til personer som opplever seg diskriminert på grunnlag av trosbekjennelse, rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Det skal også arbeide med å dokumentere etnisk diskriminering i Norge. Den første rapporten fra Senteret venter vi nå i disse dager.

De lovbestemmelser mot etnisk diskriminering som i dag finnes på avgrensede områder, oppleves i liten grad som å være et reelt vern. Regjeringen ønsker derfor å vurdere hvordan det rettslige vernet mot etnisk diskriminering kan styrkes. Det skal derfor opprettes et lovutvalg som skal utrede en lov mot etnisk diskriminering.

Videre er det viktig å være lydhør ovenfor de som opplever diskriminering og rasiem på kroppen. Det er derfor viktig å være lydhør nettopp for organer som KIM i slike spørsmål.

Lagt inn 29. november 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen