Tale av politisk rådgiver Inge Bartnes

"Mål og mening med Omstillingsprogrammet for verkstedindustrien"

Konferanse/kontaktmøte i Harstad, 17. februar 1999

Kjære forsamling !

Jeg vil først takke for invitasjonen til denne konferansen.

Aller først må jeg innrømme at tittelen som er satt på dette foredraget, ”mål og mening med Omstillingsprogrammet for verkstedsindustrien”, er ambisiøs og noe filosofisk i sin innretning. Jeg skal vokte meg vel mot både å bli for ambisiøs og å gi meg inn på filosofien, men helt innledningsvis vil jeg imidlertid slå fast at det ikke er Kommunal- og regionaldepartementet som kan gi dette omstillingsprogrammet ”mål og mening”. Jeg vil understreke at det først og fremst er dere lokalt som må gi omstillings-programmet innhold og retning. Det er dere som kjenner ’hvor skoen trykker’. Fra departementets side er vi først og fremst med på å gi rammene for programmet.

I dette foredraget vil jeg først si noe om omstillingsbevilgningen som virkemiddel for regional utvikling. Deretter vil jeg konsentrere meg om noen sentrale utfordringer og muligheter som ligger i omstillingsprogrammet for verkstedindustrien i Sør-Troms og Nordre Nordland (OMPROV). På bakgrunn av historien har omstillingsbevilgningen ofte fått en krise- eller problemfokusering. Selv om denne bevilgningen fremdeles skal være et ekstraordinært virkemiddel i områder som står overfor særskilt store omstillingsoppgaver, ser jeg det som viktig å gi omstillingsarbeidet en positiv innfallsvinkel. Som jeg vil komme tilbake til, innebærer omstilling nye muligheter og nye utfordringer. Jeg vil rette et særlig fokus på ungdom og kompetanse. På den måten vil jeg understreke behovet for å legge et langsiktig perspektiv til grunn for omstillingsarbeidet. Helt til slutt har jeg satt av litt tid til å kunne svare på eventuelle spørsmål og drøfte viktige problemstillinger.

Økt distriktspolitisk satsing

Omstillingsbevilgningen er et ekstraordinært virkemiddel som i en periode skal supplere statlig og lokal/regional ressursinnsats for næringsutvikling. Det er derfor viktig å se omstillingsmidlene i sammenheng med øvrige virkemidler for distrikts- og regional utvikling. Jeg tenker da på de betydelige virkemidler som forvaltes gjennom SND, fylkeskommunene og for så vidt også kommunale næringsfond. Det er bare når de ordinære virkemidlene er nyttet fullt ut at omstillingsmidlene kan gi maksimal effekt. Jeg finner derfor grunn til å poengtere at statsbudsjettet for 1999 innebærer den største distriktspolitiske satsingen av noen regjering på 90-tallet. Totalt er distriktssatsingen økt med om lag 600 mill. kr i 1999 fordelt over flere departement. Bl.a. er bevilgninger til SND og fylkeskommunene økt og vi har fått en ny bevilgning til næringshager. Ungdom, kvinner og tilbakeflyttere er grupper vi særlig ønsker å nå. For å synliggjøre og skape bevissthet om distriktenes kvaliteter som bosted er det avsatt 9 mill.kr. til profilering av distriktene.

Regjeringen har lagt vekt på at distriktssatsingen ikke bare skal gjenspeile seg i Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Midler som skal stimulere til økt samordning mellom ulike sektorer og forvaltningsområder er styrket med 100 mill.kr. Dette er midler som skal nyttes til større regionale utviklingstiltak på fylkesnivå hvor flere sektormyndigheter står bak

og som ikke fanges opp av de ordinære virkemidlene. Det er de beste prosjektene som her vil få uttelling.

Målet med omstillingsbevilgningen

Så til omstillingsbevilgningen. ( foil 1) Målet med denne bevilgningen er å styrke næringsgrunnlaget gjennom etablering av lønnsomme arbeidsplasser og økt verdiskaping. Bevilgninga skal på denne måten bidra til en bredere og mer robust næringsstruktur, slik at området kan gi interessant sysselsetting for både menn og kvinner.

Samtidig skal omstillingsbevilgningen bidra til å styrke områdets utviklingsevne, slik at området etter at omstillingsperioden er over står enda bedre rustet, både kompetansemessig og organisatorisk, til å føre et langsiktig arbeid videre. Omstillingsbevilgningen skal således bidra til økt profesjonalisering og effektivisering av næringsutviklingsarbeidet, bedre samhandling mellom sentrale aktører i regionen og styrket lokal/regional kompetanse.

Målet med omstillingsprogrammet for verkstedindustrien.

( foil 2) Med dette utgangspunktet har målet med det statlige engasjementet i denne regionen vært

• Økt regional verdiskaping
• Økt konkurransekraft for verkstednæringa i Harstad-regionen og Nord-Norge
• Øke og styrke nettverk, kompetanse og samarbeid i verkstednæringa

( foil 3) Det er gitt følgende avgrensning for programmet

• Konsentrert satsing på kompetanse- og utviklingsprosjekter i verksted-/mekanisk industri, underleverandører til denne industrien og til servicebedrifter tilknyttet industrien.
• Det skal utvikles tiltak som i hovedsak rettes inn mot flere bedrifter eller nettverk
• Midlene kan også nyttes til nettverksbygging ut av regionen.

Det er i tillegg understreket at offentlig sektor i regionen bør klargjøre sin rolle med sikte på tilretteleggende tiltak av betydning for næringslivet. Vi har bl.a. påpekt behovet for en kartlegging av hvordan næringslivet er fornøyd med offentlig tilrettelegging og service og hvordan utdanningssystemet i regionen kan bidra til å forsterke den innsatsen som skjer gjennom omstillingsprogrammet. Målet må være å skape et helhetlig utviklingsmiljø innen verksted- og mekanisk industri, der både bedriftene og det offentlige spiller på samme lag.

Visjonen for omstillingsprogrammet, som er utarbeidet lokalt (og uttrykt i handlingsplanen for omstillingsprogrammet), omtaler verkstedindustrien i Harstad-regionen som et helhetlig industrimiljø med utstrakt grad av samhandling, felles markedsmuligheter, felles kompetansebehov og felles utfordringer. Dette er en innfallsvinkel som er i tråd med det departementet har lagt til grunn for sin innsats i programmet. Regional utvikling og vekst i små og mellomstore bedrifter skjer mer og mer gjennom regionale verdiskapingsmiljø. Dette er miljø der tett samarbeid – og i en viss grad konkurranse mellom bedrifter – gir en egen utviklingsdynamikk. Eksempler på slike miljøer er elektronikkmiljøet i Horten, møbel-industrien på Vestlandet, båtbyggerindustrien i Agder og landbruksmaskinindustrien på Jæren. På denne måten legges et mulighetsperspektiv til grunn der omstillingsprogrammet gjennom samarbeids- og nettverkstiltak forsterker og videreutvikler det maritime industrimiljøet i regionen til beste for både den enkelte bedrift og for regionen som helhet.

Omstilling innebærer endring

( foil 4) Omstilling innebærer endring. Graden av endring vil selvsagt variere avhengig av utgangspunktet. Med endring tenker vi i utgangspunktet på strukturelle endringer knyttet til næringer eller bransjer. En svensk forfatter skrev en gang under omstillingen av de svenske ensidige industristedene at det først måtte komme en omstilling av hjerneverket før man kunne omstille jernverket. Omstilling innebærer derfor også mentale endringer. Omstilling innebærer endring fra det kjente til det ukjente, fra det trygge til det utrygge. Det vil ofte ta tid å erkjenne at eksisterende strukturer ikke nødvendigvis er mer trygge enn endring til nye. Det er derfor en særlig utfordring å skape forståelse for behovet for omstilling. Samtidig er det viktig å kommunisere hva man ønsker å oppnå med omstillingsarbeidet. Visjoner og mål må være så tydelige at de kan virke mobiliserende og skape drakraft i regionen. Jeg vil i denne sammenheng understreke betydningen av å gi omstillingsarbeidet en positiv innfallsvinkel. Selv om endring i utgangspunktet kan være et negativt ladet begrep, innebærer omstilling også ny kunnskapstilførsel, nye utfordringer og nye muligheter. Uten en strategi for informasjon og kommunikasjon, vil det være vanskelig å nå frem med dette budskapet. Det er fort å komme på etterskudd i forhold til påtrykk fra både lokalbefolkningen og media.

Læring og korreksjon

( foil 5) Mange omstillingsområder har fra starten kommet på ’helene’ fordi lokale forventninger presser på bruken av midlene før man er bevisst på hva som skal prioriteres. Som følge av lokalt press er det lett å ’bevilge’ seg ut av problemene. Omstillingsarbeidet har i slike områder fått preg av fondsforvaltning eller søknadsbehandling. Konsekvensen for omstillingsstyrene er at administrasjonen og styret bruker mesteparten av sin tid på å vurdere søknader fra enkeltbedrifter. En stor andel av sakene kunne like gjerne vært behandlet av det ordinære virkemiddelapparatet. Dessuten gir det lite rom for styret til å være en aktiv strategisk aktør som tar tak i de muligheter og utfordringer som er avdekket for regionen.

Etter at omstillingsprogrammet for verkstedindustrien har pågått siden september 1997, er det nå påpekt behovet for en viss korreksjon, - dels som følge av at situasjonen er endret og dels som følge av nye erfaringer. Det er derfor i tråd med intensjonene med omstillings-bevilgningen når det nå legges opp til en mer offensiv tilnærming til de viktigste utfordringene fra omstillingsstyrets side og større grad av initiativ til utviklingsprosjekter der hele bedriftsmiljøet har fokus. På denne bakgrunn skal, i følge styret for omstillingsprogrammet, 2/3 av omstillingsmidlene for 1999 disponeres til prosjekter som initieres av styret eller som et resultat av en dialog mellom styret og enkeltbedrifter/grupper av bedrifter, mens 1/3 skal disponeres til prosjekter fra enkelt-bedrifter. Det er ellers en forutsetning at de prosjekter som iverksettes gjennom handlings-planen er utviklingsorienterte og basert på grundige markedsbaserte vurderinger.

Jeg vil i denne sammenheng understreke at det ikke er uvanlig at en slik korreksjon kommer etter en innkjøringsperiode. Snarere tvert i mot. Omstillingsarbeid innebærer prøving og feiling. Slike læringsprosesser tar tid og evalueringer har påvist at det ofte tar en viss tid før omstillingsarbeidet har gått seg til og funnet en rasjonell form. Det viktige i denne sammenheng er at omstillingsorganisasjonen viser vilje og evne til læring og korreksjon. Utfordringen her er å være ærlig i forhold til egne erfaringer og ha tilstrekkelig distanse til det man gjør slik at nærsyntheten ikke stenger for nødvendige korreksjoner.

Omstilling krever bred, men konsentrert innsats

For å skape grunnlag for fornyelse og endring, krever omstillingsarbeidet innsats på flere fronter. På den ene siden krever ’situasjonen’ kortsiktig satsing på raske sysselsettingsmessige resultater. Samtidig krever strukturelle endringer langsiktig arbeid. På den annen side må omstillingsarbeidet ha fokus på bedriftsutvikling. Samtidig må det arbeides med ramme-betingelser og tilretteleggende tiltak som indirekte skal stimulere til bedriftsutvikling. Det er viktig her at dette ikke blir et spørsmål om enten det ene eller det andre, men at det etableres en felles forståelse for det ’riktige’ blandingsforholdet alt etter regionens utfordringer og muligheter. Foreliggende strategiplan for omstillingsprogrammet synliggjør sammenhengen mellom det kortsiktige og det langsiktige, det bedriftsrettede og det tilretteleggende på en god måte. En viktig forutsetning for utvikling av bedriftene og industrimiljøet er rekruttering av arbeidskraft, samtidig som en viktig forutsetning for rekruttering av arbeidskraft er at regionen fremstår som attraktiv for enkeltmennesker. Det er nettopp slike sammenhenger det er viktig å synliggjøre og legge til grunn for valg av strategier. I en slik sammenheng er det særlig viktig å involvere kommunene og fylkeskommunene

Det er likevel grunn til å understreke at innsats på flere fronter ikke innebærer engasjement i alt som tilsynelatende har positive effekter for regionen. All erfaring tilsier at konsentrert innsats er en forutsetning for å lykkes. I et omstillingsprogram som omfatter flere kommuner er det en særlig utfordring at det er kvaliteten på prosjektene som er grunnlaget for innsatsen og ikke fordelingsprinsipper knyttet til for eksempel geografi.

Rekruttering

En grunnleggende utfordring for omstillingsprogrammet som jeg vil fokusere særlig på er rekruttering og ungdommens yrkes- og bostedspreferanser. Verkstedindustrien i Harstad-regionen har, i likhet med skipsindustrien i andre deler av landet, hatt problemer med å rekruttere tilstrekkelig med fagarbeidere de siste årene. Jeg ser det derfor som både riktig og viktig at nettopp rekruttering er ett av de prioriterte innsatsområdene for omstillings-programmet. Det alvorlige i denne situasjonen er at det å velge bort utdanning rettet mot tradisjonell industri synes å være en trend som gjelder store deler av landet. Samtidig søker ungdommen seg bort fra utkantstrøk og mindre tettsteder og mot de store bykonsentrasjonene. Dette er derfor et svært sammensatt problem, der ungdommens verdipreferanser, holdninger og forventninger om både ’det gode liv’ og ’det gode bosted’ virker inn.

I undersøkelsen (gjennomført av FAFO) om ungdommens utdannings- og yrkesvalg og verkstedindustriens rekrutteringsvilkår i Harstad-regionen fremgår det at en relativt liten andel av elevene i grunnskolen har vurdert å bli fagarbeider i verkstedindustrien. Samtidig oppgir en relativt lav andel at de vil bo i Harstad-regionen etter at de er ferdige med videregående skole. Med undersøkelsen slår også fast at ungdommen i Harstad-regionen har høye utdannings-ambisjoner. Over halvparten av tiendeklassingene har bestemt seg for å ta høyere utdanning. Dessuten øker andelen som helst vil bo i Harstad-regionen når de stifter familie og får barn. Bildet er med andre ord ikke entydig negativt og det er positivt at regionen tar tak i denne utfordringen gjennom omstillingsprogrammet ( foil 6).

Jeg ser det som viktig at denne utfordringen angripes på flere fronter. Det innebærer ikke at all innsats skal skje i regi av omstillingsprogrammet, men at omstillingsprogrammet er en aktiv pådriver overfor andre aktører. Utdanningsinstitusjonene har en utfordring i å utvikle kompetansetilbud som oppfattes som interessante av ungdommen og som samtidig kan dekke behov i samfunnet, så vel regionalt som nasjonalt. Ei utfordring her er å styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv. Mulighetene for utdanning dreier seg også om avstand. Det er viktig at utdanningssystemet i større grad blir preget av desentralisering og fleksibilitet, slik at en økende andel av befolkningen kan gjennomføre en utdanning uten å flytte. Utfordringene her er å utnytte mulighetene som informasjonsteknologien gir gjennom for eksempel fjernundervisning.

Samtidig er det en utfordring å utvikle og vedlikeholde lokalsamfunnet med de sosiale strukturer og kvaliteter ellers som ungdommen søker. Distriktsbosettingen kan åpenbart ikke forklares bare med arbeid og arbeidsplasser. Lokal identifikasjon og lokal tilhørighet synes å være svært viktig med sikte på å holde på ungdom og bosetting. I et åpent samfunn med stor mobilitet og informasjonstilgang, må disse faktorene utvikles og fornyes hvis de skal beholde og utvikle sin styrke. Dersom de spesielle egenskapene ved et sted ikke blir tatt vare på eller nedvurdert, forsvinner også mye av grunnlaget for å velge å etablere seg der – eller la være å flytte derifra. Dessuten er arbeidsmuligheter for kvinner kanskje den strategiske viktigste faktoren for familielokalisering.

For industrien selv er utfordringen å gjøre seg attraktiv overfor ungdom med sikte på rekruttering. Her bør industrien søke et aktivt samarbeid med skoler eller på annen måte drive ’oppsøkende’ virksomhet overfor målgruppen.

Avrunding

Denne konferansen tyder på interesse og engasjement omkring omstillingsprogrammet for verkstedindustrien. Utfordringene og kompleksiteten i det å bidra til strukturelle og mentale endringer i en region er av en slik art at det krever mobilisering og involvering av en rekke aktører på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Omstilling krever deltagelse, drivkrefter og forpliktende engasjement. Jeg håper denne konferansen er et bidrag til fornyet innsats til beste for verkstedindustrien og for regionen som helhet. Jeg kan love dere at departementet er opptatt av det som skjer i regi av dette omstillingsprogrammet og at vi vil følge opp våre økonomiske forpliktelser overfor programmet.

Jeg ønsker dere lykke til med det videre arbeidet.

Takk for oppmerksomheten !