Statssekretær Per Olaf Lundteigen

Miljø har gitt myndighetene et nytt syn på bygge- og eiendomssektoren

ØkoBygg-konferansen, 26. august 1999

Bygge- og eiendomsbransjen er en "tung" bransje i miljøsammenheng. De økologiske konsekvensene av vårt bygde miljø er betydelige. Dette er forholdsvis enkelt å finne ut gjennom offentlig tilgjengelig statistikk. Likevel er det først de siste åra at vi har blitt tilstrekkelig oppmerksom på forholdet. Jeg vil tro at dette er et resultat av mange aktørers økende miljøbevissthet understøttet av flere viktige stortingsdokumenter om miljøpolitikken som Regjeringen har lagt fram de siste par år.

Den siste brede gjennomgangen av miljøpolitikken er beskrevet i St.meld. nr 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" som Stortinget behandlet for et drøyt år siden. I St. meld. nr. 28 "Oppfølging av HABITAT II – om miljøhensyn i bolig- og byggesektoren", som ble lagt fram i fjor, er de sentrale målsettingene i miljøpolitikken for første gang i et offentlig dokument vurdert i forhold til denne sektoren. Habitat-meldingen ble lagt fram på samme dag som Regjeringen også fremmet Odelstingsproposisjonen om grønne skatter og Stortingsmeldingen om våre internasjonale klimaforpliktelser. Senere har vi også lagt fram en energimelding som Stortinget ennå ikke har behandlet. I disse og flere andre meldinger går det direkte og indirekte fram at bygg-, anlegg og eiendomssektoren har en sentral oppmerksomhet i miljøpolitikken. Det er særlig i Habitat-meldinga dette er nærmere beskrevet. Denne og de øvrige meldingene viser kort og godt at vi vanskelig kan nå ambisiøse miljøvernmål uten en betydelig innsats i og av bygge- og eiendomsbransjen.

Det er gledelig å kunne konstatere at det synes å være enigheter mellom myndigheter og bransje om dette. ØkoBygg-programmets første driftsår bekrefter et høyt miljøengasjement, og det er grunn til å gi bransjen komplimenter for å ha tatt initiativet til programmet og for å ha satt miljø så tydelig på egen dagsorden. Jeg er på mange måter imponert over hvordan bransjen nå aktivt har grepet miljøutfordringene. Jeg synes også at ØkoByggs evne til å tydeliggjøre mulighetene til å yte en aktiv miljøinnsats virker lovende for fortsettelsen av programmet. Blir fortsettelsen som begynnelsen, har vi grunn til å se lyst på utviklingen framover.

"40-prosents bransjen" er i ferd med å feste seg som begrep. Uttrykket gir et nivå og en dimensjon på miljøutfordringene i forhold til energiforbruk, avfallsproduksjon og materialinnsats. Uttrykket har hatt sin funksjon som en interessefanger, men sier lite om de positive effektene en miljøinnsats kan ha. Når vi nå imidlertid hører at en utfasing av bruk av olje til oppvarming vil kunne svare til at vi halverer privatbilparken i landet, eller at en mulig frigøring av elkraft i bygg kan summere seg opp til 30 Alta-kraftverk, får vi kanskje et bedre grep om hva vi kan oppnå gjennom en intensivert miljøinnsats i vår sektor. - Nå vil det selvfølgelig hefte flere forutsetninger ved slike eksempler, og jeg vil ikke i dag kunne ta stilling til realismen i dem. De anskueliggjør imidlertid på en enkel måte dimensjonene på de utfordringer og muligheter vi står overfor .

Å sette en bremse på energiforbruket i bygg og anlegg vil måtte få høy prioritet framover. Som dere sikkert er kjent med ble en klima-avtale underskrevet av 149 land i Kyoto i desember 1997. Klima-avtalen forplikter industrilandene til en samlet reduksjon i utslippene av klimagasser på 5.2 prosent fra 1990 til 2012. Energibruken er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser. Norge får, ifølge avtalen, øke sine utslipp med èn prosent fra 1990-nivå, noe som imidlertid innebærer en reduksjon fra dagens nivå. Med denne forpliktelsen har Norge påtatt seg en minst like stor byrde som de andre industrialiserte landene. Det er bl.a. tatt hensyn til at vi på grunn av vår spesielle energistruktur har vanskeligere enn mange andre land for å redusere våre utslipp gjennom å gå over til andre energibærere.

Det ligger i Kyoto-avtalen at det skal vurderes ytterligere reduksjon av klimagass-utslipp etter 2012. Om en ti års tid står vi altså overfor enda større utfordringer enn i dag.

Hovedbudskapet i St. meld. nr 29 om energipolitikken er at vi må legge til rette for en fremtidsrettet omlegging av energisektoren som svar på ambisiøse miljøvernmål.

Det betyr at vi må berede oss på en framtid der energi, og særlig elektrisitet blir et knappere og mer verdifullt gode. Målene for omlegging av energiforbruk og produksjon er:

• å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv
• å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år 2010
• å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010

For å oppnå dette legger Regjeringen i Energimeldinga fram en omfattende "energipakke" – med en opptrapping i tre faser over de kommende ti år - som samlet vil bringe oss i retning målene. Det vil føre for langt å presentere hele pakka. La meg trekke fram noen elementer.

Tilstrekkelig reduksjon av energiforbruket kan vanskelig tenkes uten økte energipriser. Det legges derfor opp til en opptrapping av blant annet elavgiften slik at folk får et insitament for sparing. Når vi ser den økning energiforbruket har hatt særlig i husholdningene de senere år, illustrerer det godt nok at det vil være nødvendig å øke prisene. Økte priser vil imidlertid lett få uheldige fordelingsvirkninger. Blant annet viser beregninger i SSB at husholdninger med høy inntekt vil kunne redusere energiforbruket mer som følge av høyere priser enn husholdninger med lav inntekt. I meldingen heter det derfor at uheldige fordelingsvirkninger forutsettes kompensert ved minstefradrag/klassefradrag og økt minstepensjon/bostøtte.Alternativt vil en kvantiumsdifferensiert elavgift være en vei å gå. Lavt energiforbruk (sparing) blir derved lønnsomt.

Økte elpriser vil samtidig stimulere til bruk av ulike nye fornybare energikilder som dermed kan bli mer lønnsomme og attraktive. Opptrappingen av elavgiften vil i tillegg bli kombinert med et tilskudd til investeringer på inntil 5 milliarder kroner over en tiårs-periode til prosjekter som i størst mulig grad fremmer økt bruk av nye fornybare energikilder.

Det er kanskje særlig omleggingen fra høyt el-forbruk til økt bruk av mindre "edle" energikilder som vil representere utfordringene i bolig- og byggsektoren. Utnyttelse av disse energikildene, varmepumper og spillvarme vil forutsette en vesentlig økning i bruken av vannbårne oppvarmingssystemer. Som det er pekt på i Energimeldiga, vil reduksjon av el til oppvarming være å finne tilbake til oppvarmingssystemer som var mer vanlige på 50-tallet enn i dag. På slutten av 1950-årene ble det installert vannbåren varme i over 20 prosent av nye boligbygg. På 90-tallet var dette redusert til 1 prosent. Når vi vet at den årlige nyproduksjon av boliger svarer til 1 prosent av boligmassen, og tilveksten av yrkesbygg representerer 2,5 prosent av massen, skjønner vi at det haster med en omlegging.

Dette er én bakgrunn for at vi vil sette ned et utvalg som skal se nærmere på krav om vannbåren varme i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Utvalget vil få i mandat å vurdere strengere krav til bruk av energi i både nye og eksisterende bygg. Det skal ikke legges skjul på at å stille krav til eksisterende bygg er et vanskelig tema som vil måtte vurderes nøye - ikke minst i forhold til kostnader og hvordan disse skal inndekkes. I Energimeldinga pekes det da også på at det i denne sammenheng vil være aktuelt å vurdere tilskuddsordninger.

Som imidlertid ØkoBygg-programmet sterkt understreker kan svært mye gjøres med kjent teknologi innenfor gjeldende lønnsomhetsgrenser. Det er nettopp her ØkoBygg-programmet vil ha sin hovedmisjon. Altfor lenge har vi vært altfor lite opptatt av ressursforbruksnivået i bygg- og eiendomssektoren. Følgelig ligger gode, kostnadssvarende og ressursøkonomiske løsninger for hånden uten at de har vært tatt i bruk i stort nok omfang. Gjennom den miljøoppmerksomhet og kunnskapsspredning ØkoBygg-programmet kan formidle til bransjen, har jeg godt håp om at trenden nå vil snu. Både myndigheter og bransje har mye å tjene på det.

Dette gjelder også i forhold til bruk av farlige stoffer og kjemikalier i byggingen. Det har vært oppmerksomhet om dette lenge, ofte ut fra inneklimahensyn, og bruk av miljøfarlige stoffer som PCB og asbest ble forbudt for mange år siden. Altfor ofte blir vi likevel konfrontert med "gamle synder" når det blir avdekket at slike stoffer og materialer har vært brukt i eldre bygg. Forhåpentlig er det slik at materialene som vi nå bruker i byggevirksomheten, gjennomgående er mindre skadelige for mennesker og natur enn tidligere. Jeg føler meg imidlertid ikke overbevist om at vi ikke kan bli bedre enn vi er - og at vi kan bli flinkere til å etterleve et "føre var"-prinsipp.

Mens vi i begynnelsen av dette århundre brukte omkring 50 ulike materialer i byggevirksomheten, sies det at byggebransjen i dag bruker noe sånt som 50 000 ulike produkter. Mange produkter brukes uten at den kjemiske sammensetningen er kjent. Mange nye stoffer brukes uten at vi ennå vet noe om en eventuell langtidsvirkningen. Det brukes også materialer og stoffer som vi faktisk vet i beste fall er tvilsomme, og i noen tilfeller direkte skadelige.

Lettest vil det være å kunne gjøre noe med bruken av materialer vi vet kan ha uheldige virkninger:

• Regjeringen har gjennom Ot.prp.nr. 40 (1998-99) om endringer i produktkontrolloven foreslått å lovfeste substitusjonsprinsippet. Det innebærer at alle virksomheter som bruker helse- og miljøfarlige kjemikalier i sin drift, produksjon og i sine produkter, må vurdere om de kan gå over til mindre farlige kjemikalier med mindre det påfører virksomheten urimelig kostnad eller ulempe.

• Regjeringen har som mål å utfase eller redusere vesentlig en rekke kjemikalier som er oppført på "prioritetslisten" i årene framover. I løpet av 2000 ligger det an til å innføre strenge virkemidler for flere av disse kjemikaliene som blant annet kan komme til å berøre bruk av impregnert trevirke.
• Miljøvernmyndighetene vil i tillegg utgi en obs-liste over kjemikalier myndighetene anser som uønskede. Obs-listen skal inneholde et større antall kjemikalier som brukere av kjemikalier særlig bør være på vakt overfor. En rekke av kjemikaliene på denne listen vil være relevante for bolig- og byggesektoren.
• Arbeidet med miljødeklarasjon av byggevarer – som er på gang - vil være et godt bidrag til å kunne unngå produkter med tvilsom miljøvirkning. Den enkelte vil da få et sikrere grunnlag for å kunne velge miljøriktig.

Det er imidlertid urovekkende at det er så mye vi ikke vet. Det kan gi oss ubehagelige overraskelser også i årene framover. Derfor er "føre var" prinsippet et klokt prinsipp å følge også i byggebransjen. Enkelte bedrifter har gått foran og vedtatt som sin policy at de bare skal ta i bruk produkter som de føler seg trygge på. Det er uttrykk for en holdning som etter min mening er framtidsrettet og som vil være svært effektiv i forhold til å unngå framtidige problemer. Kanskje går det an å minne om at bruk av tradisjonelle materialer, de 50 vi engang klarte oss med, - solid trevirke framfor plast- og blandingsprodukter – gir et bedre resultat for miljøet enn mange såkalte teknologiske nyvinninger. Det vil spare oss for framtidig behandling av byggavfall som spesialavfall, samtidig som også helsebudsjettet ikke blir belastet med unødvendige utgifter.

Det forholdet vi i vårt samfunn opp til nå har hatt til byggavfall er kanskje et av de mest ressursødende utslag av det som i forbrukersektoren gjerne kalles "bruk- og kast-mentalitet". Avfall er ressurser på avveie, er det sagt. Det er et svært treffende uttrykk når det gjelder byggavfall. Vi har hatt en praksis som innebærer at vi årlig har kastet millionbeløp på søppelhaugen, for å bruke en spissformulering som det nok er dekning for. Manglende gjenbruk og utnyttelse av byggavfallet er kanskje et av de beste eksempler på at gode, kostnadssvarende og ressursøkonomiske løsninger ikke er utnyttet godt nok. Jeg er kjent med at bransjen selv har sett dette, og er i ferd med å utvikle en "nasjonal handlingsplan" for byggavfall som sikter på å utnytte de mange muligheter som finnes, og der målet er å redusere avfall til deponi med 70 prosent. Dette er ett konkret eksempel på at bransjen er på offensiven i forhold til sentrale miljøutfordringer, og som gjør meg optimistisk med hensyn til framtida. Regjeringen vil for sin del senere i høst foreta en bred gjennomgang av avfallspolitikken i en stortingsmelding om rikets miljøtilstand og Regjeringens miljøpolitikk, en melding som for øvrig heretter vil bli lagt fram hvert år med tilknytning til statsbudsjettet. Jeg kan derfor vanskelig allerede nå gå inn på innholdet i denne meldinga, men kan vel antyde at denne gjennomgangen neppe vil by på ubehagelige overraskelser i forhold til bransjens egne målsettinger og planlagte innsats.

Ett sentralt mål for avfallspolitikken er å redusere avfallsmengdene. I forhold til dette har jeg lyst til å peke på at det vil være en sammenheng mellom byggavfallsmengdene og kvalitetsbevissthet. Kvalitativt gode bygg vil i det lange løp være avgjørende for ressursbruken og miljøeffektiviteten i sektoren. Bygg som settes opp med omtanke for kvalitet og funksjon får lavere vedlikeholdsbehov og lengre levetid. God byggeskikk øker sjansene for godt vedlikehold fordi vi selvsagt vil være mer opptatt av å bevare noe vi liker framfor noe vi ikke liker. Det er i det hele tatt god ressursøkonomi og gir pluss i miljøregnskapet å legge til rette for god kvalitet.

Mye er også vunnet dersom vi tar godt vare på de bygg vi allerede har. Den eksisterende bygningsmasse utgjør også en ressurs som bør utnyttes bedre. Det er kanskje banalt å peke på det, men godt vedlikehold vil gi gode bidrag til reduserte avfallsmengder. Vi skal imidlertid ikke langt tilbake i tid før "systematisk vedlikehold" var et forholdsvis nytt begrep i bransjen. I boligpolitikken var vi i mange år nokså ensidig opptatt av nybygging. Nå skal vi selvsagt ikke glemme at nyproduksjon fortsatt er nødvendig, men det er kanskje enda viktigere framover å stimulere til å bevare de verdier som ligger i de hus vi allerede har bygd.

I bransjen er vel FDVU – forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling – etter hvert blitt et kjent begrep for mange. I moderne eiendomsforvaltning, har jeg latt meg fortelle – legger man også til en S og en P som står for å ivareta service for brukerne av et bygg og utnytte potensialet i eiendommen. Dette er - så langt jeg kan skjønne – nettopp uttrykk for en økende opptatthet av å utnytte en eksisterende bygning på optimal måte. I seg selv vil dette være et godt bidrag til å utnytte våre bygningsressurser bedre. Man kunne kanskje si at dersom man også plusset på en Ø for Økoprofil, ville ressurstankegangen være fullendt.

Sagt på en kanskje enklere måte: Det er mer miljø- og ressursmessig gunstig å utnytte et eksisterende bygg – eventuelt til nye formål – enn å bygge nytt. Et bevisst forhold til en utvikling av bygget til en god miljøstandard, tilpasning til den aktuelle bruken av det og et godt vedlikehold, vil øke muligheten for at det bevares og at hele bygningsmassen blir bedre utnyttet.

Vi har i andre bransjer sett at miljøvennlig virksomhet og produksjon etter hvert er blitt et viktig konkurransefortrinn. Jeg er ganske sikker på at naturvennlige bygg og bygging etter hvert vil få tilsvarende status. Derfor vil den som allerede nå bygger inn økologihensyn i sitt konsept kunne få et fortrinn. Sett fra min synsvinkel er det et viktig poeng at ØkoBygg-programmet sprer miljøkunnskapene ut ikke bare til de få og store i bransjen, men også til de mange små og mellomstore virksomhetene som byggebransjen er kjennetegnet av. Slik kan vi få nødvendig kompetanse ut i distrikts-Norge og stimulere til kvalitativt gode virksomheter der. Slik kan vi også bidra til å heve norsk byggebransjes konkurransekraft i et internasjonalt perspektiv.

Jeg nevnte innledningsvis at det langt på vei synes å være samstemthet mellom myndigheter og bransje når det gjelder den grunnleggende forståelsen av de miljøutfordringer vi står overfor i bygg-, anleggs- og eiendomssektoren. I mange tilfeller er det også samsvar mellom mer tradisjonelle forretningmessige vurderinger og miljøhensyn. Det er viktig å få fram dette fordi man ofte møter det motsatte synspunkt – at miljø er fordyrende og kostbart. Selvsagt har vi eksempler der miljøvennlig atferd ikke er privatøkonomisk lønnsom. Det skal heller ikke legges skjul på at f.eks gjennomføring av tiltak som krever investeringer, men som på sikt vil være lønnsomme, kan gi uheldige fordelingsvirkninger eller være vanskelig forenlige med andre samfunnsmål. Endelig vil en gjennomføring av også kortsiktig lønnsomme tiltak kunne støte an mot etablerte vaner og tradisjonelle holdninger. Det vil først og fremst være i disse tilfellene at det er aktuelt for myndighetene å vurdere å ta i bruk ulike virkemidler for å oppnå vedtatte miljømålsettinger.

I Habitat-meldinga er også disse sidene berørt. I meldinga er det trukket opp et helhetssyn på miljøutfordringene vurdert i forhold til det overordnede målet om en bærekraftig samfunnsutvikling der også økonomiske og sosial hensyn er bærende elementer. Habitat-meldinga vil være et basisdokument for arbeidet fram mot neste milepæl i utviklingen av en mer miljøeffektiv bolig- og byggsektor.

Høsten år 2000 skal Kommunal- og regionaldepartementet legge fram en miljøhandlingsplan som skal dekke alle departementets ansvarsområder og der bolig- og byggsektoren vil bli en viktig del. Departementet er nå i startfasen av dette arbeidet. Vi vil her gå nærmere inn på en konkretisering av de miljømål som vi bør sette oss i denne sektoren, og vurdere nærmere hvilke virkemidler eller virkemiddeljusteringer som skal til for å oppnå målene.

I bolig- og byggpolitikken er det i hovedsak to sett virkemidler som må vurderes: Bygningslovgivningen, særlig de tekniske byggeforskriftene, og Husbankens ulike låne- og tilskuddsordninger.

Bygningslovgivningen er et viktig virkemiddel for å påvirke byggkvaliteten. I 1997 trådte omfattende endringer i plan- og bygningslovgivningen i kraft. De tekniske forskriftene til loven ble skjerpet, og det ble innført bestemmelser om at byggevirksomheten i alle faser skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten at livskvalitet og levekår forringes. I Teknisk forskrift 97 er kravene til energiforbruket skjerpet med 25 prosent i forhold til Byggforskrift 1987. Selv om vi ved forrige revisjonsrunde kom et stykke videre i retning av en mer bærekraftig byggevirksomhet, er det klart at miljøvern vil bli ett av hovedstikkordene i den neste revisjonen av bygningslovgivningen. Utvalget som skal vurdere tiltak for strengere krav til bruk av energi i bygninger vil bli en viktig del av dette.

Husbankens ulike finansieringsordninger er også vesentlige virkemidler for å påvirke kvalitet i sektoren. Husbanken har gjennom sine over 50 års virksomhet finansiert ca 1mill boliger. Jeg vil påstå at banken gjennom sine kvalitetskrav har påvirket den allmenne boligstandarden i en mer bærekraftig retning enn vi ville hatt uten denne typen krav. Det er etter hvert utviklet tilleggslån og tilskudd til boligkvalitet som gis etter spesielle kriterier for å stimulere bl a bærekraftige løsninger. God byggeskikk, gode uteområder, god miljøkvalitet og tilgjengelighet er blant de kvalitetene som stimuleres. Husbanken kan også tilby ekstra lån til nye boliger som bygges mer energieffektive enn byggeforskriftenes minstekrav. Banken har også i mange år hatt tilbud om lån og tilskudd til eksisterende boliger og boligområder.

Det vil i miljøhandlingsplanen bli vurdert hvordan Husbankens ulike virkemidler i større grad enn i dag kan stimulere til miljøvennlige løsninger.

I tillegg til dette er det klart at det også framover fortsatt vil være nødvendig med veiledning , informasjon og formidling av miljørelaterte kunnskaper og løsninger overfor de mange aktørene i sektoren. Selv om ØkoBygg allerede har gjort en betydelig innsats, må det vel erkjennes at ikke hele bransjen eller alle forbrukere er kommet så langt at miljøløsninger hører til dagens orden. Vi er nok bare i en begynnerfase. I denne sammenheng vil åpenbart en fortsatt økonomisk støtte til ØkoBygg-programmet være et aktuelt, konkret tiltak. Å sette i gang varige endringsprosesser i bransjen er en viktig, men realistisk sett ingen enkel jobb selv sett over en 5 års periode, men den er viktig.

Jeg vil også fremheve at de erfaringer og kunnskaper som innhentes og formidles av programmet i seg selv vil være et viktig grunnlag for departementets videre arbeid med miljøhandlingsplanen og miljøutfordringene. I tillegg er det positive samarbeidet som jeg opplever det er mellom programmet og myndighetene et eksempel på en modell som vi ønsker å bygge videre på når utvikling av virkemidler står på vårt program. Det er viktig for oss å få bransjens synspunkt og erfaringer fram slik at vi kan utvikle virkemidler som i praksis kan fungere etter sin hensikt. Det er heller ikke alltid en enkel jobb. Det som vil være den største utfordring er å få til virkemidler som fremmer integrerte løsninger som helhet gir best mulig miljøeffektivitet. Jeg har merket meg at dette er et hensyn som også ligger som basis for ØkoBygg-programmets virksomhet. Også dette lover godt for de kommende år.

Lykke til med årets konferanse – og med det fortsatte arbeidet.

Takk for oppmerksomheten.