Politisk rådgiver Inge Bartnes

”Næringshager som virkemiddel for kreative kommuner i utkantstrøk”

Innledning på videokonferanse, Andøy, 19. februar 1999

Innledning

Kjære deltakere!

Jeg vil først få takke for invitasjonen til å delta på dette frokostmøtet. En slik videokonferanse er jo et eksempel på hvordan kommunikasjonsteknologien kan brukes for å redusere avstander også i et langstrakt land som Norge. Ikke bare sparer vi tid og reiseutgifter. Vi får også demonstrert at det går an å ha den kontakten som er nødvendig selv om man bor og jobber ute i distriktene. Dette er noe vi i Kommunal- og regionaldepartementet er svært opptatt av å få fram. Flere av de viktige nye satsingene innenfor distriktspolitikken har dette som mål.

I Andøy kjenner dere jo godt til de utfordringene som ligger i det å skape ny virksomhet og utvikling, siden dere har vært omstillingskommune. Jeg vil til å begynne med si litt om utfordringene og noen av hovedtrekkene i regjeringens distrikts- og regionalpolitiske satsing. Deretter skal jeg komme nærmere inn på næringshager. Jeg ser på næringshagene som et svært viktig tiltak i arbeidet for å skape nye arbeidsplasser i Distrikts-Norge, og jeg vil komme tilbake til de forventningene vi har til dette tiltaket.

Utfordringer i distrikts- og regionalpolitikken

Vi står i dag overfor mange og store utfordringer med tanke på den videre utviklingen i mange deler av landet. Ikke minst gjelder dette folketall og bosetting. Det er en bred og tverrpolitisk enighet om at det har stor betydning å opprettholde en balansert og desentralisert bosetting. Dette har sammenheng med at ubalanse mellom ulike regioner kan føre til store omkostninger, både for fraflyttingsområder og for de områdene som opplever økt tilflytting.

Det er særlig distriktskommuner over hele landet som opplever nedgang i folketallet. I løpet av de siste ti årene har over 230 norske kommuner hatt nedgang i folketallet. Det er i overveiende grad ungdommen som flytter. Jeg har lyst til å understreke at vi ikke bare må fokusere på de negative sidene ved flytting, men også se på det positive med mobilitet. Det er sunt å flytte på seg. Det gir nye impulser og erfaringer - til egenutvikling og til utvikling av lokalsamfunnet. At ungdom tar mer utdanning er en viktig ressurs, både for den enkelte og for samfunnet.

Men det er ingen grunn til å undervurdere alvoret i situasjonen. Dersom dagens utvikling får fortsette over lengere tid, vil det få store og kanskje uopprettelige negative følger for bosettingsmønsteret. Som dere vet, satser regjeringen sterkt på en rekke tiltak som vi ser som avgjørende for å nå det viktige målet: Å snu flyttestrømmen. Vi vil at flere enn i dag skal ha muligheten til å bo og arbeide i Distrikts-Norge. Og vi vet at mange unge ønsker dette. Vi må ta dem på alvor. Vi må vise at samfunnet vil gi dem muligheter.

Før jeg sier mer om hvordan næringshagene passer inn i dette bildet, vil jeg kort nevne noen andre tiltak regjeringen satser på når det gjelder næringsutvikling i distriktene:

I statsbudsjettet for 1999 har regjeringen økt bevilgningene til distriktsrettede tiltak gjennom SND og fylkeskommunene. Videre er det lagt inn større bevilgninger til ordningen med etablererstipend, til kommunale næringsfond, og til ulike tiltak som skal hjelpe kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette for næringsutvikling.

Et annet viktig innsatsområde jeg vil nevne er kompetansesatsingen i distrikts- og regionalpolitikken:

Kunnskap og læring blir stadig viktigere produksjonsfaktorer i nærings- og arbeidslivet. De menneskelige ressursene er blitt vår viktigste kapital. Utvikling av kompetanse blir derfor en avgjørende satsing hvis næringslivet i Distrikts-Norge skal kunne konkurrere i et stadig mer internasjonalt marked. Kommunaldepartementet har satt av betydelige midler til tiltak også på dette området: Bevilgningen til ulike kompetanseprogram styrkes med 18,5 mill kr i 1999.

Formålet er blant annet å legge til rette for at små- og mellomstore bedrifter får tilgang til nasjonale og regionale kompetansemiljø. Endringstakten i samfunn og næringsliv går stadig raskere, og bedrifter må hele tiden være i utvikling. Læring gir grunnlag for innovasjoner i form av nye eller endrede produkter, og nye måter å produsere på. Disse endringene, enten de er små eller store, er ofte gull verdt om en bedrift skal overleve.

Et viktig mål med tiltakene innenfor kompetansesatsingen er å bidra til å utvikle regionale miljøer som fremmer nyskaping og ny næringsvirksomhet. Slike miljøer innebærer blant annet at flere bedrifter samarbeider med kunnskapsinstitusjoner, og med hverandre. Skal vi få til framtidsrettede og konkurransedyktige bedrifter og lokalsamfunn i distriktene, må slike miljøer utvikles i flere deler av landet.

Mange av de bransjene som i dag har størst vekst på landsbasis, er konsentrert i sentrale strøk. Samtidig er dette næringsvirksomhet som ofte kan plasseres og drives nær sagt hvor som helst i landet. Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør dette fullt mulig. Regjeringen mener at også Distrikts-Norge kan delta i denne utviklingen. Vi tror at også distriktene kan – og må – få flere arbeidsplasser innenfor næringer som for eksempel informasjonsteknologi, forretningsmessig tjenesteyting og annen såkalt ’kunnskapsintensiv’ virksomhet. Det er avgjørende å kunne ha et tilbud om utfordrende og utviklende arbeidsplasser og miljøer. Uten dette risikerer lokalsamfunn i distriktene å tape i konkurransen om ungdom, utviklingsmuligheter og arbeidsplasser.

Næringshager – attraktive arbeidsplasser for ungdom

Her tror jeg næringshagene kan få en viktig rolle. Vi har store forventninger til dette tiltaket. Derfor har regjeringen satt av 30 mill. kroner til næringshagesatsingen i 1999.

Formålet med næringshagesatsingen er å legge til rette for at det utvikles nye arbeidsplasser innenfor kompetansebasert næringsvirksomhet i distriktene. Næringshagen skal være en ramme for dette, ved å tilby lokaler, tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, ulike fellestjenester og et utviklende faglig og sosialt miljø. Næringshagene vil også kunne tilby blant annet muligheter for fjernundervisning og telependling. Alt i alt tror vi at næringshagene vil bidra til å styrke kompetanse og næringsmiljø lokalt.

Det er Selskapet for industrivekst – eller SIVA – som har utviklet innholdet i næringshagekonseptet, og det er SIVA som har ansvaret for å gjennomføre satsingen. Jeg skal ikke bruke tid på å redegjøre for detaljer i selve konseptet ’næringshager’, og hva en næringshage vil inneholde. Dette kan dere få vite mer om ved å henvende dere direkte til SIVA. Eller dere kan lese om det blant annet på SIVAs nettsider.

Jeg skal kort si litt om hva som er departementets forutsetninger for næringshagesatsingen:

· Næringshagesatsingen er ikke basert på at en kommune ”tildeles” næringshage på grunnlag av politiske vedtak. Forutsetningen er at SIVA selv må vurdere hvor selskapet skal investere. Det må være sterk vilje og engasjement lokalt for at SIVA skal gå inn i et samarbeid. Og det må være grunnlag og potensiale for å lykkes.

· Næringshagene skal i hovedsak ligge innenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Tanken er at de skal lokaliseres i mindre regionsentra. Større byer, og steder med regionale høgskolemiljøer eller lignende, vil normalt ikke være aktuelle. Grunnen til dette er at slike steder allerede har de viktigste forutsetningene for kunnskapsbasert næringsutvikling – uten ekstra hjelp i form av en næringshage.

· Den siste forutsetningen jeg vil nevne er helt avgjørende: Når en næringshage etableres, må dette ha sterk forankring lokalt. Ikke bare hos kommunepolitikere og administrasjon, men særlig i det lokale næringslivet. Gjennom en grundig forprosjektfase skal det avklares hvordan ulike aktører, lokalt og regionalt, kan delta i næringshagesatsingen. Deretter tar SIVA endelig stilling til om de skal investere i en næringshage.

Avrunding

Næringshagene vil kunne være et tilbud til mange unge (og en del eldre også) – en mulighet til bruke sin kompetanse på nye utfordringer i et utviklende miljø. Vi tror at slike muligheter kan skapes også i lokalsamfunn utenfor de større byområdene. Flere av dere som sitter der oppe på Andenes nå, er jo eksempler på akkurat dette!

Både myndigheter på alle nivå og det lokale næringslivet har en viktig rolle å spille. Vi må ha enkeltpersoner med idéer og pågangsmot til å sette i gang ny virksomhet og drive fram spennende prosjekter og tiltak. Mye av jobben handler om å finne fram til disse ressurspersonene, og at vi støtter opp om dem. Her er vi helt avhengig av et stort engasjement på lokalt plan.

Alt tyder på at dere i Andøy har engasjement og oppslutning rundt arbeidet med næringsutvikling. Blant annet gjennom omstillingsarbeidet har dere lagt et grunnlag for ny og mer variert næringsvirksomhet. Ett eksempel på dette er Andøya Rakettskytefelt og aktiviteten rundt dette. Men det finnes også flere bedrifter med betydelig innslag av såkalt kunnskapsintensiv virksomhet. Det er viktig å utvikle dette grunnlaget videre.

Ut fra det dere har opplyst på forhånd, vurderer kommunen nå å starte en prosess med sikte på etablering av næringshage her i Andøy. Jeg håper at min innledning har gitt dere en pekepinn om hva som er målet med næringshagesatsingen, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn. Som jeg har nevnt, er det SIVA som vil være ansvarlig for næringshagesatsingen, og SIVA skal selv ta beslutninger om hvor selskapet skal investere. Jeg vil likevel understreke at SIVA også vil kunne være diskusjonspartner i forbindelse med lokale næringshagekonsepter der selskapet ikke investerer sjøl. Dette er også noe som SIVA vil kunne si mer om. Et av de første stegene for dere bør derfor være å ta kontakt med SIVA.

Jeg vil ønske dere lykke til i det videre arbeidet med utvikling av næringslivet og lokalsamfunnet i Andøy.

Takk for oppmerksomheten!