Foredrag av politisk rådgiver Inge Bartnes

Regjeringens satsing på entreprenørskap

Konferanse om entreprenørskap i grunnskole og videregående skole
Hotell Hedemarken, Brumunddal 6. mai 1999.

Innledning

Regjeringen har i vår satt entreprenørskap i skolen høyt på dagsorden. Det er en felles erkjennelse av at denne satsingen er viktig. Krav til omstilling og fornyelse står sentralt i næringslivet, i offentlig sektor og i samfunnslivet generelt. For å opprettholde og videreutvikle livskraftige lokalsamfunn og næringsliv er det behov for nytenking, nyskaping og etablering. De fem departementene Kirke,-utdanning- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har gått sammen om en felles markering av arbeidet med entreprenørskap i skolen. Et ledd i denne satsingen er å arrangere regionale konferanser for å sette temaet på dagsorden. I den forbindelse tok KRD initiativet til denne konferansen her i Hedmark. Jeg vil imidlertid presisere at vi vanskelig kunne ha fått til en konferanse her i dag, hvis det ikke hadde vært for det engasjementet som har blitt vist av fylkeskommunen, statens utdanningskontor, Fylkesmannen og SND her i Hedmark. Takk for innsatsen!

Distriktenes utfordringer og ungdomssatsing

For Kommunal- og regionaldepartementet er satsingen på entreprenørskap i skolen nært knyttet til distrikts- og regionalpolitikk. En av de største utfordringene i distrikts- og regionalpolitikken er å legge til rette for at distriktene blir attraktive bo- og arbeidssteder for ungdom. Et robust bosettingsmønster med vitale og godt levedyktige lokalsamfunn forutsetter en balansert befolkningsstruktur. Ungdommen er i dag underrepresentert i Distrikts - Norge, og dette medfører igjen at barnekullene i distriktene avtar. Statistikken viser at barnekullene i store deler av distriktene ikke lenger er store nok til å opprettholde folketallet. Mange kommuner vil få en negativ befolkningsutvikling også uten netto utflytting. På 1990 tallet har det stort sett vært byregionene som vokser.

Mye av grunnen til at så mange unge flytter til sentrale strøk er et ønske om å ta seg høyere utdanning. Vi står ovenfor ungdomskull hvor nesten samtlige tar videregående utdanning, og kanskje halvparten fortsetter på universitet og høgskole. Dette er positivt. Utfordringen er imidlertid at for få vender tilbake til distriktene etter endt utdanning. Regjeringa ønsker å bidra til at distriktene fremover kan bli attraktive bo og arbeidssteder for framtidens ungdommer. Vi har derfor stor fokus på ungdom i distriktspolitikken.

Vi ser en rekke utfordringer vi må gripe fatt i når det gjelder den distriktsrettede ungdomssatsingen. Det er behov for å utvikle flere attraktive jobber for ungdom i distriktene. I tillegg må vi styrke kontakten mellom ungdom og hjemsted, og bidra til å utvikle lokalsamfunn som tilfredsstiller ungdommens ønsker til et fremtidig bo- og arbeidssted.

Endringer i næringsliv og næringsstruktur

Et hovedtrekk i utviklingen er at næringslivet endres fra hovedsakelig å bestå av ressursbaserte næringer til i større og større grad kunnskapsintensive næringer. Den økonomiske utviklingen stiller stadig strengere krav til vår omstillingsevne og vår evne til å tilpasse oss markedets krav. Det norske næringslivet må være helt i front internasjonalt, både i teknologisk og organisatorisk forstand. Et annet hovedtrekk er at kunnskapsinnholdet i varer og tjenester øker. Hvor grunnleggende dette er, gjenspeiles i det faktum at de selskap som er typisk kunnskapsintensive troner på toppen av listen over verdens største selskaper. Derfor er det viktig å heve kunnskapsnivået i det etablerte næringslivet og få fram nye kunnskapsintensive næringer. Den kunnskapen som ungdom har, vil være en viktig innsatsfaktor i denne omstillingsprosessen.

Vi er inne i en tid hvor den internasjonale konkurransen øker og endringene i næringslivet skjer hurtig. Vi er derfor avhengig av at nye bedrifter etableres hele tiden. Økonomer regner med at i løpet av de neste 20 år vil cirka halvparten av omsetning og sysselsetting komme fra bedrifter som ikke eksisterer i dag. Vi er derfor avhengige av at mange av dagens ungdommer blir framtidige bedriftsetablerere. For omtrent halvparten av dagens ungdom er deres fremtidige arbeidsplass enda ikke skapt! Regjeringen er derfor svært opptatt av at ungdommen allerede på skolen får innblikk i bedriftsetableringer og entreprenørskap. Ungdommen må få tro på egne skapende krefter for å kunne ha mot og kunnskap til å starte egen bedrift.

I de nærmeste tiår forventes inntektene fra petroleumssektoren å bli mindre. Samtidig vil andelen eldre i befolkningen øke. Norge vil derfor være avhengig av et konkurransedyktig, fastlandsbasert næringsliv for å opprettholde dagens velferdsnivå. Det er ingen selvfølge at det etableres og utvikles bedrifter. Gode idéer, tilgang til kapital, vilje til å ta risiko og stor egeninnsats er nødvendig.

Innenfor distrikts- og regionalpolitikken er hovedstrategien å utvikle flere lønnsomme bedrifter med attraktive arbeidsplasser. Når økonomien blir stadig mer kunnskapsbasert – så blir enkeltmennesker og det som finnes og foregår i hodene til folk stadig viktigere. Vi har behov for flere nye bedrifter; og vi må ikke glemme at de utvikles av enkeltpersoner.

I ungdomssatsingen i distrikts- og regionalpolitikken ser vi de ulike satsingene i en sammenheng. Ideen er å legge til rette for en ungdomsgenerasjon som er selvstendig og selvhjulpen og som både vil og kan skape arbeidsplasser. Det starter i skolen med bl. a. elevbedrifter og ungdomsbedrifter og satsingen bør være gjennomgående i hele utdanningsløpet og frem til en eventuell etablering hvor offentlige myndigheter legger til rette gjennom egne etablererstipendmidler for ungdom under 30 år og gjennom ulike programmer som skal bidra til økt samarbeid mellom næringsliv og FOU-miljøer.

Blant de mange hensynene som bestemmer valg av bosted, så er nok mulighetene for jobb og inntekt av de viktigste. Jeg er opptatt av at ungdom får møte det lokale næringsliv på en slik måte at de ser muligheter i lokalt og regionalt næringsliv. Dette krever godt samarbeid mellom skole og næringsliv.

I den siste tiden har vi særlig satt fokus på entreprenørskap i skolen. Skole-næringslivssatsing er ikke noe nytt, men det er nytt at hele 5 statsråder går sammen om å markere betydningen av entreprenørskap slik vi har gjort i år. Jeg håper økt fokus kan motivere til økt innsats i den enkelte skole. Målet er at skoler lokalsamfunn og næringsliv skal samarbeide tett for å skape aktive lokalmiljøer og nye arbeidsplasser. Kunnskap om etablering av nye bedrifter skal integreres i hele utdanningssystemet.

Entreprenørskap er imidlertid mer enn næringsutvikling. Entreprenørskap innebærer en livsholdning preget av handlingsevne og tro på egne krefter. Ungdom stiller ofte spørsmål ved det etablerte og representerer på den måten et kontinuerlig nødvendig korrektiv og fornyelse som samfunnet er avhengig av. Vi må sørge for at ungdommen blir engasjert i samfunnet rundt seg. Det er dagens unge som skal drive idrettslaget, musikkorpset, velforeningen, sitte i barnehagestyret og kommunestyret. Selvtillit og tro på egne krefter er i denne sammenhengen uvurderlige verdier.

Det er i hovedsak 4 motiv for regjeringens entreprenørskapssatsing:

· Gründermotiv: Skolen skal motivere elever til å etablere sin egen arbeidsplass. Gjennom satsingen på entreprenørskap i skolen, enten det er gjennom ulike former for yrkesveiledning, prosjekt eller elevbedrift, vil ungdommen få en større forståelse for hva som kreves for å starte egen bedrift.

For det første vil entreprenørskapsarbeidet forhåpentligvis bidra til større kunnskap om og forståelse for privat næringsdrivende. Det er viktig når vi vet at mange som i dag ønsker å starte engen virksomhet ikke gjør det fordi de er redd for hva naboen kan finne på å si. Økt kunnskap kan gi mindre jantelov.

For det andre kan entreprenørskapsarbeidet gi innsikt i ulike typer arbeidsoppgaver som er nyttig uansett om en blir bedriftsetablerer eller ikke. Jeg tenker for eksempel på det å lære å sette opp et budsjett, utforme et prosjekt, invitere til møte, gå til banken og søke om midler, legge frem planer for andre o.s.v. Ingen kan si at dette ikke er nyttig lærdom. I tillegg er slike oppgaver trolig spennende for ungdom som er skoletrøtt og lei og ikke ser nytten av tradisjonell undervisning.

For det tredje vil noen av ungdommene få mersmak av arbeidet med entreprenørskap og elevbedrift og etablere sin egen virksomhet, enten like etter avsluttet skolegang eller senere i livet. En undersøkelser fra Sverige viser at etableringshyppigheten er større blant de som har deltatt i entreprenørskapsarbeid i skolen, enn de som ikke har gjort det. Hele 20% av 30 åringene som har etablert ungdomsbedrift har selv blitt etablerere.

· Distriktspolitisk motiv: Skolen skal motivere elever til å bli kjent med- og ta i bruk lokale ressurser slik at en etter endt utdanning skal kjenne til de arbeids- og bomulighetene som finnes i sitt eget lokalsamfunn.

I mange år har politikere, forskere og andre stilt seg spørsmålet om vi utdanner ungdom bort fra distriktene. Dette er et nødvendig og viktig spørsmål. Utgangspunktet for en slik diskusjon må være at utdanning er positivt, både for den enkelte, og for samfunnet som helhet.

Vi vet at kampen om ungdommen blir stadig sterkere. Vi ser allerede i dag at enkelte næringer har problemer med å skaffe nok og riktig type arbeidskraft. Når vi ser at enkelte distriktsnæringer har problemer med å få rekruttert fagarbeidere, skyldes det ofte flere forhold: ”Det kan være få som har den kompetansen bedriften etterspør, jobben er kanskje ikke attraktiv for ungdom, yrkesveilederne på skolen mangler kunnskap om lokalt næringsliv og/eller stedet blir ikke oppfattet som et attraktivt sted å bo”.

Forskning viser at elever og studenter ofte har lite kunnskap om de mulighetene som finnes i lokalt og regionalt arbeidsmarked. Gjennom en tettere kobling mellom skole og næringsliv kan elever og studenter få en mer spennende yrkesveiledning, og bedrifter kan få en mulighet til å komme i kontakt med utdanningsmiljøene og på den måten sikre rekruttering av fremtidig arbeidskraft.

Yrkesveiledningen på ungdomsskolen og på videregående skole er svært viktig, men det er også viktig at lokalt næringsliv klarer å holde ungdommen oppdatert om de mulighetene som finnes under studietiden. Mange ungdommer fra distriktene flytter i realiteten fra hjemstedet år de er 16 år, og går på skole til de er nærmere 30. I disse årene er det mye som kan ha skjedd med næringslivet lokalt og regionalt.

Andelen av årskullene mellom 19 og 24 år som tar utdanning, økte fra ca. 14% i 1986 til ca. 25% i 1995. Denne økningen har vært sterk i hele landet og aller mest i distriktsfylkene. Nå tar bortimot 90% av ungdomskullene videregående skole, og studenttallet har økt med nesten 140% fra 1980 til 1995. I dag har vi mellom 150- og 160 000 registrerte studenter, dvs. en studentmasse som er på størrelse med antall innbyggere i Trondheim. Det er klart at denne utviklingen får betydning for hvilke arbeidsplasser som oppfattes som attraktive, og at dette igjen får betydning for utviklingen i distriktene.

Samtidig som stadig flere unge tar utdanning, har det også skjedd store endringer i næringslivet. På landsbasis har det de siste 10-15 årene vært omfattende rasjonalisering innenfor næringer som fiske, landbruk og industri. Utskiftingen i næringslivet er stor. I perioden 1980 til 1990 forsvant for eksempel halvparten av alle industribedriftene som eksisterte i 1980. Denne utskiftingen vil trolig ikke bli mindre i årene som kommer. De nye vekstnæringene innefor service og tjenesteyting er i stor grad lokalisert til sentrale områder. Innenfor distrikts- og regionalpolitikken satser vi derfor både på omstilling og nyskaping i eksisterende næringsliv og tilrettelegging for etablering av nye bedrifter. I dette arbeidet vil vi legge særlig vekt på å utvikle arbeidsplasser som er attraktive for kvinner og ungdom. I en verden i stadig endring, vil næringslivet og enkeltbedrifter måtte forandre seg i takt med det markedet krever.

· Arbeidsmarkeds/næringsutviklingsmotiv: Som jeg har vært inne på, skal skolen utdanne ungdom til framtidige oppgaver i et næringsliv som er i stadig endring og som derfor krever evne til omstilling og fornyelse. Globaliseringen av handelen med varer og tjenester har skapt store utfordringer for næringslivet. Stort sett alle næringer og alle deler av landet må styrke konkurranseevnen for å overleve i et stadig mer åpent marked. I dette bildet ser vi at kunnskap og læring blir stadig viktigere produksjonsfaktorer. De menneskelige ressursene har blitt vår viktigste kapital.

· Allmennpedagogisk motiv: Gjennom skolegangen skal elever utvikle kreativitet, samarbeidsevne og ansvar for felles oppgaver. Som jeg var inne på innledningsvis, er entreprenørskap mer enn næringsutvikling. Entreprenørskap er også å ta initiativ og vise handlingsevne i samarbeid med andre. I neste innlegg vil Edel Haukeland fra Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet komme mer inn på hvordan entreprenørskap kan fungere som en gjennomgående strategi i læreplanverkene for grunnskolen og videregående skole.

Sammen med andre departementer har KRD med støtte til flere konkrete tiltak for entreprenørskap:

Kommunal- og regionaldepartementet har i flere år samarbeidet med andre departement for å styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv. De av dere som var på den sentrale markeringen av regjeringens entreprenørskapssatsing, la sikkert merke til at 5 departementer har samarbeidet om en informasjonsbrosjyre med tittelen ”Entreprenørskap på timeplanen”. Brosjyren gir oversikt over en rekke skole-næringslivstiltak. Målet med brosjyren er å stimulere alle berørte parter til å sette entreprenørskap på timeplanen. Brosjyren er derfor blant annet distribuert til alle kommuner, fylkeskommuner og utdanningskontorer, og er også utdelt her i dag.

Jeg vil også kort nevne noen av de andre tiltakene som vi støtter opp om. Prosjektet Distriktsaktiv skole er et nasjonalt tiltak som skal lære skoleelever om entreprenørskap og etablering av egen virksomhet. Prosjektet er primært rettet mot elever i grunnskolen, og i inneværende skoleår blir opplegget gjennomført ved 3-4000 elevbedrifter og det er nå etablert elevbedrifter ved 300 skoler.

KRD har også på ulike måter satset på videregående skole som viktig kunnskapsleverandør for det lokale næringslivet. I 1994 gikk KRD og KUF sammen om en større Ressurssenter-satsing. Fra 1995 ble ansvaret for oppfølgingen av denne satsingen ”delegert” til fylkeskommunene, og i dag finnes det over 250 ressurssentra ved de videregående skolene. Mange av disse er i dag med i interesseorganisasjonen RessursSenterNettverk. Vi har også aktivt støttet Foreningen Ungdomsbedrifter, og en oversikt fra november i 1998 viser at det i 1998 var 870 elever og 47 skoler involvert i slik aktivitet. Vi håper at vi om en stund vil se enda flere fylker, skoler og elever være engasjert i arbeidet med ungdomsbedrift. Foreningen Ungdomsbedrifter retter seg også i hovedsak mot elever i videregående skole.

Selv om dette først og fremst er en konferanse om entreprenørskap i grunnskole og videregående opplæring, har jeg lyst til å nevne at vi også ser det som svært viktig å se entreprenørskapssatsingen i grunnskole og videregående skole i sammenheng med hva som skjer videre i utdannings- og yrkesløpet. Jeg vet at flere Høgskoler også jobber aktivt med entreprenørskap på ulike måter, men vi har et klart inntrykk av at det er behov for økt fokus på entreprenørskap i høyere utdanning. I en undersøkelse foretatt blant studenter i Norge, var det for eksempel svært få som hadde tenkt å etablere egen virksomhet.

I Kommunal- og regionaldepartmentet har vi et kompetanseprogram som går under navnet SMB-kompetanse. Programmet er et rekrutteringsprogram som skal bidra til å styrke små- og mellomstore bedrifters kompetansenivå for å påvirke og fremskynde innovasjonsprosesser i bedriftene. Programmet skal imidlertid også styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet, for på den måten å styrke kvaliteten både på undervisningen, studentene og i siste instans positiv utvikling i bedriftene. Innenfor SMB-kompetanse ble det i 1998 utplassert 119 kandidater i små- og mellomstore bedrifter. Alle kandidatene hadde en veileder på høgskolen eller universitetet som kunne bistå faglig. I tillegg er det opprettet et eget forum for kandidatene hvor en får mulighet til å utveksle erfaringer, samt lære mer om relevant problemstillinger.

Som en oppfølging av entreprenørskapssatsingen i skolen, håper vi stadig flere av dagens unge velger å skape sin egen arbeidsplass. Gjennom å øremerke deler av etablererstipendet til ungdom, har vi lagt til rette for at ungdom i større grad enn før kan etablere sin egen bedrift. Det blir spennende å se om vi om noen år får et økt antall unge etablerere her i landet.

Det har ikke alltid vært like lett for en bedrift å ta kontakt mot skolen, enten det har vært videregående skole eller høgskoler. Med økt fokus og innsats i entreprenørskapsarbeidet, håper vi at skolene i større grad enn åpner seg for samfunnet rundt skolen og fremstår som attraktiv samarbeidspartner for lokalsamfunn og næringsliv. Gode rammebetingelser for entreprenørskap forutsetter et gjensidig, aktivt og konstruktivt samarbeid mellom arbeidslivet, utdanningssektoren og lokalsamfunnet for øvrig. Det er derfor viktig at næringsliv og utdanningssektor spiller på lag. Entreprenørskap er ikke for de få entusiaster. Alle som er opptatt av å skape bedre læringsmiljøer og livskraftige lokalsamfunn bør legge til rette for entreprenørskap. Jeg oppfordrer derfor alle dere som er møtt frem her i dag om å gjøre en økt innsats for entreprenørskap i tiden som kommer. Det må bli artig å etablere bedrift!

Takk for oppmerksomheten!