Statssekretær Johanne Gaup

Statssekretærens åpningshilsen / innledning til konferansen "Globale Oslo" 4. mars 1999

Deres Majestet, mine damer og herrer! Det er med glede jeg deltar på åpningen av konferansen ”Globale Oslo”.

Arbeidet med å skape et samfunn som inkluderer alle som bor i dette landet er en oppgave regjeringen setter høyt. Innvandrere og deres etterkommere har preget Norges historie og vil prege landet inn i det neste årtusen.

Det verserer en myte om at Norge var homogent fram til den nye innvandringen tok til i begynnelsen av 70-tallet. Men det har alltid eksistert ulike kulturer i vårt land. Med min samiske bakgrunn representerer jeg et urfolk som, sammen med de nasjonale minoriteter, har bidratt til det historiske mangfoldet.

Som ”Globale Oslo” antyder er Norge en del av verdenssamfunnet, og det er nødvendig i vår integrerings- og likestillingspolitikk å ha et internasjonalt perspektiv. Mangfoldet av erfaringer, kunnskaper, kulturer og tro kan gjøre oss bedre i stand til å møte utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Det åpner for nye måter å løse oppgaver vi står overfor i næringsliv, utdanning, eldreomsorg og en rekke andre felt i samfunnet.

Innvandringen til Norge er et vesentlig bidrag til utviklingen av vårt samfunn, og til å opprettholde noen viktige funksjoner innen områder som helse og samferdsel. Fortsatt skal vi utvikle mangfoldet og dra enda større nytte av at vi er et multikulturelt samfunn. Vi må lære av vår egen historie og av gode eksempler fra andre land.

Oslo møter mange av de samme utfordringene som andre storbyer har. Det er positivt at konferansen tar sikte på å videreføre erfaringer fra fjorårets konferanse i London. Jeg ser fram til å høre om framtidsperspektivene for det globale Oslo som dere skal skissere i løpet av konferansen.

I Oslo har vi den største konsentrasjonen av ulike minoritetsgrupper. Enkelte har bodd her i flere generasjoner. Andre er helt nye i landet. Vi må sammen sikre at ”byen med det store hjertet” ikke nøyer seg med å bruke denne betegnelsen i festtaler, men lar den bli en realitet i hverdagen.

Regjeringen legger vekt på at vi fører en politikk overfor minoritetene i vårt land som utjevner forskjeller i levekår og som sikrer reell deltagelse i samfunnet. Ikke minst handler dette om å motvirke diskriminerende utslag på arbeidsmarkedet, men også bedre andre forhold som påvirker folks levekår.

Vi prioriterer spesielt tiltak rettet mot storbyområdene og mot vanskeligstilte grupper. Vår hovedstad er et viktig satsingsområde, og jeg vil spesielt nevne Handlingsplan Oslo indre øst.

Konferansen her skal ta for seg viktige spørsmål som angår Oslo. Spesielt viktig, slik jeg ser det, er temaet ungdom og storbyproblematikk. Mange av dere i salen er nok allerede engasjerte i arbeid på dette feltet.

I denne forbindelsen er skolen en svært viktig arena for deltagelse og integrering. Jeg har forstått at blant andre Tøyen skole i Indre øst har hatt positive resultater av sitt arbeid med å engasjere foreldre og nærmiljø i skolen.

Det er ungdommen som skaper framtiden. X-Ray Ungdomskulturhus, Flerkulturelt Forum, og Vålerenga Fotball er noen av arenaene i denne byen der ungdom med ulik bakgrunn skaper en felles framtid, og som peker nese til det som ofte er den voksne generasjonens fordommer.

I en tid der vold og kriminalitet er i fokus er det et felles ansvar å se bak tallene og få til en positiv synliggjøring av både unge og voksne med minoritetsbakgrunn. I vår iver etter å løse problemene står vi i fare for å overdimensjonere vanskene og bidra til en marginalisering.

Dialog med dem det gjelder er av avgjørende betydning. Statsministerens møte nylig med innvandrerungdom er et eksempel til etterfølgelse. Fremfor å snakke om minoritetsgruppene er det på sin plass å snakke med dem. Både fra offentlig og privat hold er det viktig å arbeide for en åpen dialog.

Det har blitt meg fortalt at arrangørene av denne konferansen har vært opptatt av nettopp dette, og har inkludert personer fra minoritetsmiljøer i planleggingen helt fra begynnelsen.

I Oslo finner en personer med innvandrerbakgrunn som har slått rot her for lenge siden og som har vært med på å prege den offentlige debatten på en positiv måte. Det er også en rekke med organisasjoner her som arbeider med innvandrer- og flyktningesaker. En del av disse er for tiden spesielt opptatt av å engasjere flere til å delta ved høstens kommunevalg. Dette er viktig for å sikre demokratiet.

Oslo er en multikulturell by. Vi ser det på arbeidsplassen, i bomiljøet, på skolen og på trikken. SAS-hotellet og Ullevål Sykehus er eksempler på arbeidsplasser der det kulturelle mangfoldet er stort og fungerer godt.

Skal mangfoldet få blomstre i hele Oslo forutsetter det toleranse og respekt, også der verdier og levemåter virker motstridende. Det kan innebære konflikter og utfordringer som ikke skal skjules, men håndteres på en måte som ivaretar alle parter.

Til tross for ulikheter i språk, klesdrakt eller tro så eksisterer det mange likhetspunkter. Det er gjerne i disse likhetspunktene at broer bygges, noe dere som arbeider med dette til daglig sikkert kan berette mye om.

Med dette vil jeg til slutt ønske dere lykke til med konferansen!