Innlegg felles konferanse 9.3.1999 v/politisk rådgiver Eva Lian

Direkte valg av ordfører -

Hva håper vi kan oppnås med direktevalg?
Fordeler og ulemper. Om forsøk og forsøksloven.

Innledning

Til høsten blir det direkte valg på ordfører i 20 av landets kommuner.

I begynnelsen av februar ble vedtektene i alle forsøkskommunene formelt godkjent. Alle forsøkskommunene får gjennomføre forsøket etter den modellen de selv har valgt, med få unntak. Samtlige søknader om forsøk gjelder endret valgmåte for ordfører. Det er kun en av kommunene som i forsøksperioden ønsker å drive forsøk med endret myndighet for direktevalgt ordfører. Godkjenning av dette forsøket er ikke klar ennå.

Bakgrunn/Hvorfor direktevalg

I mars i fjor holdt statsråden en lokalpolitisk redegjørelse i Stortinget. Så vidt meg bekjent er det første gang en slik redegjørelse om lokaldemokratiet har blitt holdt i Stortinget. I redegjørelsen uttrykte statsråden bekymring for synkende interesse og engasjement i lokalpolitikken. Hun viste også til den synkende valgdeltagelsen, særlig ved lokalvalgene, og framholdt at lav valgoppslutning og rekrutteringsproblemer i lokalpolitikken gir et dårlig grunnlag for et helhetlig folkestyre på lokalt nivå. Min oppfordring til kommunene om å prøve ut forsøk med direkte ordførervalg må ses i sammenheng med denne redegjørelsen.

Oppslutningen om lokalvalgene har sunket fra 81 prosent i 1963 til 62,8 prosent i 1995. Tallene viser tydelig at lokaldemokratiet trenger en vitamininnsprøytning. Det norske politiske systemet bygger, både lokalt og nasjonalt, på det representative demokrati. Det betyr at velgerne, gjennom valg, gir folkevalgte et mandat for å ta avgjørelser på vegne av folket. Skal systemet ha legitimitet, er det viktig at folk deltar.

Det er mange ulike synspunkt på årsakene til de tendenser vi ser når det gjelder synkende engasjement og vansker med rekrutteringen i lokalpolitikken. Det er ikke mulig å peke ut en enkeltårsak. Jeg tror forklaringene er mange og sammensatte. I et levende demokrati er lokalpolitisk engasjement viktig, ikke bare i forbindelse med valgkamper, men også ellers. Bred deltagelse i lokalsamfunnet er helt grunnleggende for å sikre både fellesskapet og mangfoldet. Kanskje direktevalg kan bidra til å øke det lokalpolitiske engasjement også utenom valgkampen? Direktevalg kan muligens føre til større interesse for den som blir valgt til ordfører og for de sakene vedkommende fokuserer på. Dette kan igjen være en spore til at innbyggerne selv aktiviserer seg, enten det dreier seg om å gå aktivt inn i partiarbeid, eller å la seg nominere til kommunestyre, eller la seg velge til andre folkevalgte organ. Det kan også handle om å la seg inspirere av en politisk leder som stiller til valg og som gjennom direktevalg kanskje kan få fram budskapen i politikken bedre enn gjennom en ordinær kommunevalgkamp.

I valgkampen ser vi ofte at det, selv ved lokalvalgene, fokuseres mer på rikspolitikk og rikspolitikere, enn lokalpolitikk og lokalpolitikere. Jeg synes dette er uheldig. Gjennom direkte valg på ordfører mener jeg partier og grupper som stiller liste i forsøkskommunene får en god mulighet til å sette fokus på både lokalpolitikere og på lokalpolitiske saker. Jeg tror forsøkene dermed også gir mulighet til å få profilert de politiske alternativene skarpere.

La meg så ta opp dette med informasjon til velgerne. Statsråden trakk i sin redegjørelse i Stortinget frem betydningen av informasjon når innbyggerne inviteres til deltagelse og forsøksvirksomhet. God velgerinformasjon er viktig uansett, men det er spesielt viktig når en skal gjøre noe en ikke har gjort før. Særlig vil god informasjon til velgerne være nødvendig for at forsøk skal lykkes. Slik informasjon må gjennomføres på flere stadier; i forhold til nominasjonsprosessen i kommunen, gjennom valgkampen, og ikke minst i forhåndsstemmeperioden og forut for valgdagen. Her har både partiene og kommunen en viktig oppgave. Det skader jo heller ikke at media engasjerer seg i forsøkene. Mitt inntrykk er at det er stor interesse i media for forsøket med direkte ordførervalg. Dette gir oss mye god publisitet. Det ville være synd om manglende informasjon skulle være årsak til at folk ikke stemmer.

Fordeler og ulemper

Jeg antar debatten til tider har gått høyt i kommunestyrene rundt omkring, når diskusjonene om direktevalg av ordfører har kommet opp. Og jeg vet at det er delte meninger om direktevalg på ordfører er et bra tiltak for å stimulere lokaldemokratiet. Nettopp for å høste erfaringer og få vite mer, er det viktig å gjennomføre forsøk.

Noen hevder at direktevalg fører til mer personfokusering, og at dette går på bekostning av en mer samfunnsmessig helhetstenkning. Det er nok ikke til å komme fra at det i forsøkskommunene vil bli satt større fokus på de personene som stiller som ordførerkandidat. Jeg tror likevel at dette også har sine positive sider, og at ordførerkandidater vil bli personfokusert, direktevalg eller ikke.

I følge vedtektene for forsøket er det bare parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget, som kan nominere ordførerkandidater. Det er derfor ikke fritt frem for hvem som helst. Det blir opp til den enkelte kandidat å profilere partiets eller gruppens politikk gjennom å stille til valg som ordfører. Fra undersøkelser vet vi at velgerne ofte har problemer med å skille partier og politiske alternativer. Sterkere fokus på ordførerkandidaten gir faktisk vedkommende en utmerket mulighet til å fremheve sitt partis politikk. Et direktevalg kan derfor kreve mer av den enkelte kandidat. Vedkommende vil nok også i større grad merke at fokus settes på kandidatens egenskaper som politiker.

Når ordfører velges direkte, kan man komme i en situasjon der ordfører ikke har politisk flertall bak seg i kommunestyret. Enkelte kommuner opplever dette som problematisk, og det kan jeg forstå. Men på mange måter blir dette et spørsmål om å foreta avveininger. Er det viktigere at ordfører har flertallet bak seg i kommunestyret enn for eksempel at innbyggerne i kommunen selv skal få velge ordfører? Ordfører er som kjent kommunens representant og ansikt utad. Jeg tror derfor at valget av ordfører oppleves som viktig for mange av innbyggerne. Kanskje vil interessen for lokalpolitikk og dermed engasjementet øke, når innbyggerne opplever at de faktisk har innflytelse på hvem som skal bli ordfører? Jeg tror også at strid og uenighet kan være av det positive. Uenighet skaper debatt. Debatt er viktig for skape engasjement og få liv i lokalpolitikken.

Det er også mulig direktevalg vil virke inn på ordførerrollen. Fordi vedkommende har hentet legitimitet og oppslutning direkte blant velgerne er det mulig at en direktevalgt ordfører vil få en sterkere rolle. Selv om ordføreren allerede har makt gjennom sin sentrale plassering i kommunale vedtaksprosesser, tror jeg makten gjennom direktevalg vil kunne utvides fordi det kan være vanskeligere å gå i mot standpunktene til en ordfører med et direkte mandat fra folket. For øvrig tror jeg personlige lederegenskaper vil spille en vesentlig rolle for hvordan ordførerrollen blir utøvd.

Før jeg kommer inn på kommunenes valg av forsøksmodell, vil jeg gjerne si litt om forsøksloven som forvaltningsverktøy.

Litt om forsøksloven

I 1992 fikk vi lov om forsøk i offentlig forvaltning. Loven gir oss blant annet muligheter til å prøve ut om andre organisasjons- og driftsformer i offentlig forvaltning er bedre enn dem vi allerede har. I en tid med raske endringer på mange samfunnsområder og endrede rammebetingelser i kommunesektoren er det viktig at offentlig sektor kontinuerlig forbedrer sin evne til å møte nye utfordringer. I arbeidet med å etablere nye og framtidsrettede løsninger er forsøksloven et godt redskap. Forsøk er et viktig virkemiddel for å stimulere nytenkning og endringsprosesser i forvaltningen. Jeg mener at moderniserings- og fornyingsarbeid er sentralt for å styrke befolkningens tillit, både når det gjelder det offentlige tjenestetilbudet og når det gjelder organiseringen av arbeidet i kommunene.

Forsøk er et alternativ til tradisjonell utviklingsmetode som vi kjenner gjennom teoretiske drøftinger i ulike utredninger. Jeg tror at et forsøk med direkte ordførervalg nettopp er et område hvor det er viktig å høste erfaringer gjennom praksis. Praktiske erfaringer tror jeg i større grad vil avdekke uforutsette problemer og åpne for nye muligheter på en annen måte, enn teoretisk begrunnede beslutninger.

Jeg synes det er flott at forsøksloven nå kommer til anvendelse også som et lokaldemokratisk verktøy. Forsøk gir oss nyttig kunnskap for å fatte riktige beslutninger. Etter endt forsøksperiode, og når erfaringer er innhentet og vurdert, kan vi ta stilling til om kommuneloven bør endres slik at det åpnes for at den enkelte kommune selv treffer beslutning om å gjennomføre direktevalg. Dette bringer meg inn på viktigheten av å evaluere forsøket.

Forutsetningen for at forsøk skal kunne gi oss nyttig kunnskap som sikrer bruk av forsøkserfaringer i moderniserings- og fornyelsesarbeid i den offentlige forvaltning er at det etableres et system for å samle inn og systematisere de erfaringer vi får fra forsøksvirksomheten. Det er derfor et vilkår etter forsøksloven at kommuner som ønsker å drive forsøk, iverksetter et opplegg for hvordan forsøket skal evalueres. Når det gjelder direkte ordførervalg er det lagt opp til en felles evaluering i regi av departementet. I tillegg skal kommunene selv evaluere forsøket i egen kommune.

Forsøkskommunene (foil med oversikt over forsøkskommunene)

Som nevnt har vi godkjent 20 forsøkskommuner. Geografisk sett er de, som dere kan se, noenlunde jevnt fordelt over hele landet. Fra Vardø helt i nord, til Kvinesdal helt i sør. Forsøkskommunene er fordelt på 10 fylker. Det er relativt små kommuner som deltar. Største kommune har vel 7000 innbyggere, den minste i underkant av 800.

Så kan en spørre hvorfor ingen store? Vanskelig å si, men inntrykket er vel at noen kommuner, og da kanskje spesielt de store, har hatt for liten tid på seg til å få utredet en slik sak skikkelig. Andre kommuner synes nok ideen er interessant og god, men vil først se resultatet fra andre kommuner, før de selv tar stilling om de skal prøve.

Forsøksmodeller

I søknaden til departementet har kommunene selv tatt stilling til hvilken modell forsøket skal gjennomføres etter. I departementet har vi kun gjort mindre endringer i disse, og da i forhold til reglene for hvordan forhåndsstemmegivningen skal gjennomføres.

Jeg skal her kort gå gjennom hovedlinjene i hvordan forsøket skal gjennomføres. Først litt om fellestrekkene i modellene, deretter hva som skiller kommunene i valg av modell.

Fellestrekk (foil med fellestrekk)

Det er mange likhetstrekk i kommunenes forsøksmodeller.

1. Samtidig valg. Dvs. at ordførervalget holdes den 13. sept. sammen med kommunestyre og fylkestingsvalget.

2. De partier/grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget nominerer en eller flere ordførerkandidater. Innlevering av forslag til kandidater skjer samtidig.

3. I alle forsøkskommunene skal det trykkes en egen stemmeseddel hvor alle ordførerkandidatene er opplistet. Denne skal være rosa.

4. Velger krysser av for den kandidaten vedkommende ønsker å gi sin stemme. Denne stemmegivningen er uavhengig av stemmegivning til kommunestyrevalget.

5. Stemmeseddelen skal legges i samme konvolutt som stemmer til kommunestyre- og fylkestingsvalget.

6. Velgerne kan forhåndsstemme i egen kommune. For å få til en mest mulig hensiktsmessig poststemmegivning, har vi gått inn for at denne skal gjennomføres på samme måte i alle forsøkskommunene. Det betyr at alle må ha egne stemmesedler og at det ikke brukes egne stemmeseddelkonvolutter ved ordførervalget. Det betyr også at det ikke gis adgang til å stemme i nabokommune eller utenriks. Odd Brosstad fra Posten vil senere i dag si mer om hvordan forhåndsstemmegivningen rent praktisk skal foregå.

7. Den som får flest stemmer er valgt til ordfører. I de fleste kommunene kreves det altså ikke mer enn simpelt flertall.

Ulikheter (foil med oversikt over ulikheter)

Ordfører/varaordfører

• I to av forsøkskommunene skal det også velges varaordfører. Varaordfører blir da den som får nest flest stemmer.
• I en forsøkskommune skal nyvalgt ordfører peke ut varaordfører etter valget.

Valgdeltakelse

• Elleve kommuner har krav til min. 50% valgdeltakelse
• To kommuner har krav til min 2/3, dvs. 66% valgdeltakelse

Hvorfor? Ønske om å øke valgdeltagelsen. Ønske om en viss legitimitet.

Krav til oppslutning om kandidaten

• Tre kommuner har krav til minimum 50% oppslutning om den kandidat som får flest stemmer. (Fitjar, Vardø, Lyngen)
• En kommune har krav til minimum 35% oppslutning om den kandidaten som får flest stemmer. (Ibestad)
• En kommune har krav til minimum 1/3, dvs. 33%, oppslutning om den kandidaten som får flest stemmer. (Trysil)
• Dersom slik oppslutning ikke oppnås:

- I tre kommuner skal da kommunestyret velge.
(Fitjar, Ibestad, Trysil)
- I to kommuner blir det ny valgomgang. (Lyngen, Vardø) Kandidater her er de to som fikk flest stemmer i første omgang.

Skal ordfører ta plass i kommunestyret og formannskap?

I noen tilfeller er det et krav for å bli valgt til ordfører at vedkommende også er valgt inn i kommunestyret. For de kommuner som ikke har stilt slikt krav er direktevalgt ordfører, gjennom vedtektsbestemmelser, sikret plass i kommunestyre og formannskap.

Ordfører tar plass i kommunestyret og formannskap slik:

De fleste kommuner lar ordfører ta plass på sitt parti eller sin gruppes kvote, dvs. at man først beregner partiets antall representantplasser – trekker fra ordførerkandidatens plass på sitt parti, og fordeler resten etter listene.

I noen kommuner tar ordfører sete på særskilt plass, dvs. at tallet på antall representanter reduseres med en, før man fordeler representantplasser etter parti eller liste. På denne måten kan partiet oppnå en ekstra plass dersom man får ordførerkandidaten også. En annen konsekvens er at den som normalt ville fått siste plassen, skyves ut.

Noen har krav om at direkte valgt ordfører også må være valgt inn i kommunestyret ved ordinært valg. For å sikre størst mulig sannsynlighet må vedkommende stå på liste til kommunestyrevalget, evt. på førsteplass, evt. kumulert.

Valgoppgjøret foregår på vanlig måte ved at alle stemmer bringes til valgstyret for felles opptelling. Det skal ikke gjennomføres noen særlig kontroll, siden dette er et forsøk.

Avslutning

Direkte ordførervalg er historisk. Her i landet har vi ikke erfaringer med slike direkte personvalg fra før. Jeg er derfor spent på hvilke erfaringer vi kan trekke ut av forsøket etter endt forsøksperiode. Og så synes jeg jo det er litt morsomt at vi her i Norge skal gjennomføre et direktevalg på ordfører før direkte ordførervalg skal gjennomføres i London for første gang.

La meg til slutt få ønske dere lykke til med forberedelser og gjennomføring av ordførervalget!

Lagt inn 9. mars 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen