Politisk rådgiver Inge Bartnes

”Telemarkskanalen - hvilke muligheter finnes i skjæringspunktet mellom sentrale og lokale myndigheter”

Temadag om videreutvikling av Telemarkskanalen, Ulefoss, 15.03.99.

Innledning

Først og fremst vil jeg takke for at jeg fikk komme til denne temadagen om videreutvikling av Telemarkskanalen. I Kommunal- og regionaldepartementet er vi opptatte av hvordan vi kan sikre at det skal være godt å bo i alle deler av landet. For at vi skal få det til, må vi ta i bruk og utnytte de ressurser og fortrinn som finnes lokalt. Telemarkskanalen kombinerer fortid og nåtid, natur, kultur og næringsutvikling. Kanalen er en livsnerve som har preget Telemark i over hundre år. Den er av kulturell og historisk verdi, den gir både lokalbefolkning og tilreisende opplevelser, og det er mulig å dra nytte av kanalen til å skape arbeidsplasser. Slik bidrar kanalen til å gjøre Telemark til et spennende og attraktivt område både for tilreisende og fastboende.

(Foil 1)

Hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken ligger fast: Å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og utvikle robuste regioner i alle deler av landet. Dette er viktig for på lang sikt å få utnyttet de rike naturressursene vi har i Norge. I distriktene har tendensen lenge vært at folketallet går ned, og det er særlig de unge kvinnene som flytter ut. Vi kan ha i bakhodet at omtrent 160 av landets 435 kommuner ville hatt nedgang i folketallet også uten netto utflytting. Grunnen til dette er omfattende forgubbing og lave barnekull i distriktene. Mye av essensen i de utfordringer vi står ovenfor kan derfor fanges opp i utsagnet: ”Vi er avhengig av at vi ikke taper kampen om ungdommen”. Det er vanskelig å snakke om distriktspolitikk uten å komme inn på ungdomsstrategiske spørsmål. Norge er avhengig av ungdom som satser på arbeid og næringsvirksomhet i distriktene. Regjeringen vil derfor styrke den spesielle ungdomssatsingen innenfor distriktspolitikken.

Arbeidsplasser:

Hvilke utfordringer må vi så forholde oss til i ungdomssatsingen? I den distrikts- og regionalpolitiske redegjørelsen som ble lagt frem sist vår, knytter vi hovedutfordringene i distriktspolitikken til fire temaer; flytting, arbeid, avstand og bostedskvalitet. Jeg vil her si litt om arbeid og bostedskvalitet, spesielt om skjæringspunktet mellom næringsutvikling og kultur.

(Foil 2)

Det ligger sammensatte årsaker bak dagens flyttemønster. Noen av disse kan knyttes til den utdanningseksplosjonen vi har vært vitne til de siste årene. I perioden 1980 til 1995 økte studentantallet med nesten 140 %, og økningen har vært størst i distriktsfylkene. Det er særlig andelen kvinner som tar høyere utdanning som er økende. Utdanningseksplosjonen må ses på som positiv. Men denne utviklingen gir sterke føringer for hva som er gode bo- og arbeidssteder for ungdom. Kravene til variasjon og kvalitet på arbeidsplass tilbudene er langt større enn for tyve år siden.

Jeg vil hevde at mobilitet i seg selv er sunt, det gir nye impulser som i neste omgang skaper utvikling og innovasjon. Det er derfor ikke et problem at ungdom flytter vekk for å ta utdannelse. Utfordringen ligger derimot i å legge til rette for at de kan velge å flytte tilbake. Det å skape attraktive arbeidsplasser i distriktene er og blir en nødvendighet. Hovedutfordringen i denne forbindelse er at vekst i sysselsetting hovedsakelig forventes å komme i kompetansebaserte og høyteknologiske bedrifter. Disse er i dag underrepresentert i distriktene. Primærnæringene har til alle tider vært sentrale i distriktene, men disse etterspør i liten grad høyere utdannet arbeidskraft.

I næringslivs- og utdanningssammenheng kan avstand til fagmiljøer, service og praktisk bistand være problematisk. For ungdom som ønsker å starte opp med og drive egne bedrifter, vil det være viktig å kunne støtte seg til ulike typer nettverk. Styrking og opprettelse av regionale fag- og finansmiljøer kan være med på å svekke de ulempene desentraliserte strøk har i så måte. I denne forbindelse vil jeg nevne at regjeringen har satt i gang et forsøk med næringshager i enkelte mindre regionsentra. I 99-budsjettet er det avsatt 30 mill kr til dette tiltaket. Disse næringshagene er ment å være et sted for nyetablerere, men også fungere som lokale sentra for fjernundervisning, kompetanseutvikling og nettverksbygging. De vil hovedsakelig være et tilbud til personer med høy kompetanse. Næringshagene blir utviklet av SIVA i nært samarbeid med lokale offentlige og private aktører. Tinn er et av de stedene som er utpekt til å gå inn i et forprosjekt med tanke på å bygge opp en næringshage. Tinn har satset mye på IT, og har etablert et bredt IT-miljø. Dette vil det være naturlig å utnytte i en eventuell næringshage.

Offentlig sektor har tradisjonelt vært den viktigste bidragsyter på arbeidsmarkedet for de med høyere utdanning. Det er på tide at privat næringsliv kommer mer på banen. Regjeringen vil rette økt oppmerksomhet mot rammevilkårene for spesielt småbedrifter i distriktene. Målet er at det skal bli lettere å starte og drive småbedrifter. I dette ligger det et budskap om at vi i mye større grad enn tidligere må tilrettelegge for gründervirksomhet. Arbeidet med entreprenørskap, nyetablering og nyskaping i næringslivet er svært viktig for å få frem de arbeidsplassene som trengs i næringslivet.

I denne sammenheng vil jeg særlig trekke fram to prosjekter/tiltak som vi håper skal stimulere til økt nyskapingsvirksomhet i distriktene. Det ene er ”Distriktsaktiv skole” og det andre er forsøkene med elevbedrifter. Gjennom en pedagogisk tilrettelagt prosess får elevene i barne- og ungdoms- og videregående skole ansvaret for etablering av egen bedrift på skolen. Målet er at de skal utvikle medansvar, engasjement, initiativ og kreativ kompetanse. Det settes fokus på bruk av lokale ressurser og muligheter som utgangspunkt for aktivitet og nyskaping. Vi tror at dette vil være en nyttig ballast å ha med seg både i fritiden og senere i livet. Samtidig som at disse tiltakene er med på å fremme kunnskap om det å etablere og drive egen bedrift, formidles og viktig holdninger til ungdommen. Deltakelse i elevbedrifter gir de unge tro på egne skapende krefter og evne til å se og ta i bruk lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser.

Ungdom kan lære mye om entreprenørskap, men de må også gis muligheten finansielt til å kunne skape egne arbeidsplasser. Regjeringen har tatt konsekvensen av dette og har for 1999 øremerket 15 mill kr av etablererstipendet til ungdom i alderen 18-29 år. Etablererstipendet er en ordning for småbedriftsetablerere i alle deler av landet, med mål om å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser.

Det er også viktig å skape attraktive arbeidsplasser for den store andelen ungdom som er ikke-akademikere. De fleste ungdom, uansett yrke og utdanning, setter krav til trivsel og personlig og faglig utvikling i jobben sin. Det er nødvendig å satse på både tradisjonelle næringer og nye næringer. Både bonden, snekkeren og IT-freaken skal kunne ha en plass i morgendagens distrikter.

Kultur

Kompetansesamfunnet har utvilsomt en viktig del av forklaringen på hvorfor ungdom flytter. Men når ungdom etter endt utdanning vurderer å flytte hjem til sin distriktskommune, er det ikke bare mulighetene for jobb og rimelig bosted som teller. Valg av bosted dreier seg ofte om en idè om hva slags liv en ønsker å leve. (Foil 3) Jeg tror at for å stoppe flyttestrømmen er det helt nødvendig at vi tenker bredt i vår satsning overfor distriktene. Satsing på lokal kultur er et stikkord her, og bringer meg over på hvorfor det er viktig å satse på kultur i distriktene.

Ungdom av i dag må forholde seg til et internasjonalt samfunn og påvirkes av en verdensomspennende ungdomskultur som skaper nye handlingsmønstre. Fra forskerhold hevdes det at vi er alle medlemmer av en "global village", en smeltedigel av ulike kulturer hvor den vestlige kulturen er dominerende. Vi ser tendenser til at spesielt den urbane livsstilen appellerer til ungdom. Dette innebærer et mylder av lett tilgjengelige kultur- og fritidstilbud og gode muligheter til å møte andre ungdommer. I tillegg er dette en livsstil hvor mobilitet og stadige forflytninger er en sentral trend.

Midt oppi dette finner vi den norske bygda. For mange representerer den verdier som står i motsetning til det urbane, men også den preges av globaliseringens tidsalder. Skal vi prøve å motvirke dette, og markedsføre den tradisjonelle oppfatningen av den trauste bygda, eller skal vi åpne opp for en sterk urbanisering? Jeg tror svaret på dette ikke er enten-eller, men både og. Ungdom er en uensartet gruppe, med ulike behov og ønsker, hvor noen tiltrekkes av urbane kvaliteter, mens andre liker friluftsliv og turer i skog og mark. I tillegg kan behovene skifte med livssituasjonen.

Bygger lokal identitet

Koplingen mellom distriktspolitikk og kultur dreier seg også om menneskesyn og verdisyn. Vi preges alle av det stedet hvor vi vokser opp, av lokal historie, tradisjoner og kulturelle aktiviteter. Den lokale identitet skaper stedstilknytning. Ungdom står ovenfor et valg om hva slags liv en ønsker å leve. Det er når ungdom skal fatte denne beslutningen viktig at de gjennom oppvekst har fått lokal tilhørighet. Det dreier seg om følelsen av å høre til, høre sammen, følelsen av trygghet og respekt i forhold til andre i lokalsamfunnet. Telemarkskanalen representerer i denne sammenheng lokal historie, tradisjon og identitet. Og bl a arrangementet ”Viser ved kanalen” og Notodden Bluesfestival er kulturelle begivenheter i tilknytning til kanalen. Til sammen tror jeg dette kan bidra til sterk stedstilknytning.

Kultur og kulturarv kan også være en næringsvei

Det er i stor grad kultur og miljø i distriktene som gjør Norge til noe spesielt i internasjonal sammenheng. De større byene har selvsagt både særpreg og kvaliteter, men svært mye av det mest unike i internasjonal sammenheng og bevaringsverdige i historisk sammenheng, finnes utenfor de mest urbaniserte områdene. At det er et aktivt kulturliv og ikke minst at det bor folk i bygdene er viktig i reiselivssammenheng. Reiselivsnæringen gir viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Særlig for kvinner og ungdom.

Et eksempel på reiselivsutvikling i tilknytning til kulturarv er nettopp Telemarkskanalen. Blant annet har SND utpekt Telemarkskanalen som en av 3 nasjonale sykkelruter, i godt selskap med Nordsjøveien og Rallarveien. Det unike med ”Kanalruta” er at syklistene kan kombinere sykkelturen med en båttur på kanalen. Det ligger godt til rette for å kombinere natur- og kulturopplevelser.

Et helt annet eksempel på at lokal kultur kan bli næringsvei er Høylandet revyfestival. I Høylandet er ei lita bygd i Nord-Trøndelag, med et aktiv revymiljø. Ildsjeler i bygda tok for noen år siden initiativet til en nasjonal revyfestival. Dette arrangementet har blitt en kjempesuksess med nasjonal TV og avis dekning og stor folketilstrømning hvert år. Det er skapt flere arbeidsplasser i tilknytning til festivalen, bygda er blitt kjent i Norge og sist men ikke minst det har forsterket den lokale identiteten til bygdas innbyggere.

Det finnes med andre ord flere grunner til at det er viktig at det satses på kultur i distriktspolitikken. Samtidig må vi ikke glemme at kultur har sin egenverdi. Kulturen trenger derfor ikke noen distriktspolitisk begrunnelse.

Våre virkemidler

Det er satt i verk flere tiltak for å styrke satsningen på næringsutvikling og kultur. Både i regi av kommunal- og regionaldepartementet og andre.

(Foil 4)

1) SND programmet ”Kultur og næring”

I 2 år har SND kjørt et forsøk med et program som heter ”Kultur og næring”. Programmet er kommet i stand gjennom en avtale mellom Norsk Kulturråd og SND, og skal fange opp de prosjektene som faller i skjæringspunktet mellom kultur og næringsutvikling. I fjor hadde SND 5 mill kr til fordeling, og 35 ulike prosjekter fikk tilsagn. Avtalen mellom SND og Norsk Kulturråd går ut 1. mai i år. Det foreligger en evaluering av programmet. I disse dager vil det avgjøres hvorvidt programmet skal videreføres etter avtaleutløp.

Av de prosjektene som har fått støtte gjennom programmet er ca 90% reiselivsprosjekter. Prosjektene prioriteres i henhold til 4 kategorier:

• Kystkultur
• Mat og matkultur
• Håndverk og design
• Estetikk og visuelt miljø

Det er per i dag uklart om programmet videreføres, men SND vil kunne svare på dette i løpet av kort tid.

2) Stiftelsen Norsk Kulturarv

Mitt departement støtter også stiftelsen Norsk kulturarv. Målsettingen til Norsk Kulturarv er å arbeide for vern av kulturminner og kulturmiljø gjennom bruk. De offentlige midlene som er stilt til rådighet for restaurering og vedlikehold av fredede og verneverdige bygninger er for knappe til at eiere av disse bygningene kan klare denne oppgaven selv. Norsk Kulturarv arbeider derfor også for å skaffe sponsormidler fra næringslivet til dette arbeidet. Å ta vare på bygningene var et mål i seg selv, men fra vårt ståsted er også begrunnelsen å utnytte kulturarven i næringssammenheng. Her slår man to fluer i en smekk. Bygningene og den lokale kultur og identitet blir tatt vare på, og gir i tillegg inntekter til bygdas innbyggere. Et viktig poeng her er at det er viktig at bygdene ikke blir museum. Hensikten må være at man kan kombinere et moderne liv i bygdene samtidig som viktige trekk ved vår felles kulturarv blir ivaretatt. Norsk Kulturarv har kontor i Vågå i Gudbrandsdalen.

3) Profileringspotten

Det er en viktig oppgave å skape et variert kultur- og fritidstilbud. Det å tenke "bosted" innebærer en helhetlig tankegang. I denne sammenheng vil profilering av lokalsamfunn være et sentralt aspekt. En profilering av lokalsamfunn som dynamiske, men samtidig trygge bosteder, kan forhåpentligvis danne grunnlaget for at unge mennesker velger distriktene. Det er satt av 9 millioner kroner i 1999 til originale prosjekter som på en god måte kan profilere lokalsamfunnet. Målet er å synliggjøre kvalitetene og mulighetene i distriktene bedre, både overfor innbyggere, utflyttere og potensielle tilflyttere. Målgruppen vil primært være ungdom i aldersgruppen 14-30 år. Kommunal- og regionaldep. behandler nå søknader fortløpende.

4) Regionale samordningstiltak

Regjeringen har i 1999 satt av 100 mill kroner til « Regionale samordningstiltak» (Post 551.58). Målet med virkemiddelet er å få til en bred samordnet offentlig innsats på tvers av sektorgrenser, som har vesentlig virkning for utviklingen i en sammenhengende region. Tiltakene kan være rettet mot hele den «brede» regionalpolitikken. Det kan for eksempel være flaskehalser i infrastruktur, videreutvikling av offentlige tjenestetilbud som medvirker til regional utvikling, særlig på kultur og utdanningsområdet og tilrettelegging for næringsutvikling.

For at et prosjekt/tiltak kan få støtte må det tilfredsstille disse vilkårene:

• Det må være utformet i et forpliktende samarbeid over sektor- og forvaltningsgrenser på fylkesnivået, (f eks mellom fylkeskommunen, statsetater, interkommunale samarbeidsorgan, kommuner, SND, næringslivet eller frivillige organisasjoner.)
• Det må ha tydelig forankring og grunngivelse i mål, strategier og innsatsområder i planer og program i fylket. Næringsrelaterte prosjekt må være knyttet til regionale utviklingsprogram.

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler midlene. For oppstartsåret 1999 må søknaden sendes til KRD innen 1. april. Jeg vil understreke at søknadene må gå gjennom fylkeskommunen. Fylkene må foreta en klar prioritering mellom prosjektforslagene de sender inn. Som hovedregel kan KRD gi støtte på inntil 50% av prosjektkostnadene, med et støttebeløp på mellom 500.000 kr og 10 mill. kr. 50% må være medfinansiering fra lokale aktører. KRD har 100 mill kr på denne posten for hele landet, så det sier seg selv at mange søknader vil måtte avslås. Kun de aller beste prosjektene vil få sine søknader innvilget.

5) Tilrettelegging for næringsutvikling

Fylkeskommunen forvalter midler til tilrettelegging for næringsutvikling i distriktene. Det kan bl a gis støtte til større regionale samarbeidsprosjekt, tilpasset de særegne forutsetningene i regionene. Målet med virkemidlene er å forbedre næringslivets lokale rammebetingelser gjennom å legge til rette for næringsutvikling ved investeringer i infrastruktur og utviklingsprosjekter

Selv om det offentlige kan bidra med ulike tiltak, kan dette ikke erstatte betydningen av det arbeidet frivillige organisasjoner og ildsjeler gjør. De frivillige organisasjonen representerer en bærebjelke i det norske samfunn. I mer enn 150 år har de vært pådrivere i samfunnsutviklingen. Tall fra 1995 viser at over 80 % av alle personer mellom 16 og 79 år var medlem i minst en frivillig organisasjon. Det er viktig å trekke fram disse personene og gi dem den ros og honnør som de fortjener.

Avslutning

Jeg har tidligere vært inne på den betydningen våre holdninger har for å skape levedyktige distrikter. Tro kan flytte berg. Levekårene i Distrikts-Norge er svært gode. Med dagens mange utfordringer tror jeg at det er svært viktig at vi fokuserer mer på alle de positive sidene og mulighetene ved Distrikts-Norge. Avisen Nordlys hadde i fjor en politisk kommentar i avisen som ble avsluttet på følgende måte: «Kom ikke bare å si at alt er negativt i nord, for listen (over positive ting: vår anm.) kan gjøres lengre. Det meste går nemlig godt, så la oss snakke mer om det og». Vi må akseptere at samfunnet har endret seg, og at folk blir mer og mer mobile. Ved å fortsatt fokusere på distriktenes kvaliteter som bosted og samtidig skape muligheter for arbeidsplasser og nettverk, vil sjansene være større for at unge mennesker bosetter seg der.

Penger er viktig, men kanskje enda viktigere er det å ha tro på seg selv og å ha gode ideer. Som dere vet, er det store utfordringer vi står overfor. Mange av oss deler en uro - vil neste generasjon bli boende i distriktene? Selv er jeg overbevist om det. Men jeg tror det blir svært viktig at distriktspolitikken gjennomtenkes på nytt - ut i fra ungdommens og spesielt de unge kvinnenes premisser. Jeg er derfor opptatt av at vi får til et samarbeid mellom ulike instanser og på ulike nivåer. Både fylkeskommuner, kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og ikke minst ungdom selv bør ha sentrale roller i utformingen av ulike tiltak. Slik kan vi sikre at det fortsatt er mulig å leve ”det gode liv” i bygdene.

Det å ta vare på og videreutvikle lokal kultur, er svært viktig for Norge i et langsiktig perspektiv, fordi det er summen av lokal kultur som utgjør vår nasjonale kultur.

Så derfor: Lykke til med det videre arbeidet!

Takk for oppmerksomheten!

Lagt inn 16. mars 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen