Innlegg av Inge Bartnes på arrangement i forbindelse med ”Prosjekt kystfart”. Grytøya, Harstad kommune 04.06.99.

”Ungdomssatsing og levedyktige utkanter.”

Innledning

Først og fremst vil jeg takke for muligheten til å få være til stede på et slikt spennende arrangement her på Grytøya. Det er ubetinget positivt at ressurser settes inn på å fokusere på situasjonen i Distrikts-Norge. Jeg både håper og tror at sammenkomster som dette kan bidra til økt forståelse for at det å satse på distriktene er både nødvendig, mulig og viktig.

Hovedmålet for distrikts- og regionalpolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å utvikle robuste regioner i alle deler av landet. I både 1997 og 1998 har det vært det vært nedgang i folketallet og nettoutflytting fra Distrikts-Norge. Det ser imidlertid ut til at 1997 var det året med sterkest nettoutflytting på 90-tallet. Nesten alle perifere områder i de ulike landsdelene har hatt en lavere nettoutflytting i 1998 enn 1997. Dette virker oppløftende, men fortsatt står vi overfor store utfordringer.

Jeg tror at noe av det viktigste vi kan gjøre i distriktspolitikken er å satse på nettopp ungdom. Regjeringen har lagt opp til en betydelig forsterkning av den distriktsrettede ungdomssatsingen.

Ungdomssatsing

Sammen med kvinner og tilbakeflyttere er ungdom en sentral målgruppe i distriktspolitikken. Lite annet nytter dersom ikke de unge finner det mulig og attraktivt å bosette seg i distriktene. Utdanningseksplosjonen har gitt oss store utfordringer: Flere og flere gjennomfører høyere utdannelse, og mange må flytte til steder med utdanningsinstitusjoner som kan tilby den utdanningen ungdom ønsker seg. Det er flest jenter som flytter vekk for å ta seg høyere utdanning, og jentene er også mer storbyorienterte enn guttene.

Hovedutfordringen er å gi de som ønsker det en reell mulighet til å velge Distrikts-Norge som bosted, både som tilbakeflyttere og nyinnflyttere. Ungdom som har vært ”ute i den store verden”, enten i forbindelse med studier, arbeid eller reiser representerer en stor ressurs for de enkelte lokalsamfunn. De har fått anledning til å betrakte hjemstedet utenfra, med nye øyne og åpent sinn. I neste omgang kan denne kunnskapen skape grunnlag for en positiv utvikling av bygdene – vel og merke hvis en klarer å utnytte seg av dette potensialet. Utgangspunktet må være at distriktspolitikk ikke dreier seg om tvang og moral. Unge i dag velger sine egne veier – deriblant bosted – og er således ektefødte individualister. Men vi vet at mange faktisk ønsker å bosette seg i distriktene – og da skal det være tilrettelagt for at de får mulighet til å realisere sine versjoner av det gode liv også her.

Vi har lagt opp til at ungdomssatsingen skal favne det store mangfold av faktorer som bestemmer om ungdom oppfatter distriktene som attraktive bosteder. Satsingen skal nå ulike grupper/aldersgrupper av ungdom – fra grunnskole og til etableringsfase – og den skal rette seg mot både næringsliv, kultur/fritid, opplæring/utdanning, identitet/holdningsskapende arbeid, medvirkning, infrastrukturtiltak og personrettede tiltak. Vi jobber aktivt for å få i stand et bedre samarbeid med andre departementer. Dette er også i tråd med departementets rolle som en samordningsinstans i distriktspolitikken. Grytøyas erfaringer med samferdselsproblematikk er ett eksempel på hvordan en enkel sektor får betydning i en større distriktspolitisk sammenheng.

Attraktive arbeidsplasser

Mitt departement er spesielt opptatt av at det må utvikles spennende og utfordrende arbeidsplasser for ungdom i distriktene. Men hva består fremtidens arbeidsplasser i? Utskiftingen i næringslivet er stor, og alt tyder på at kunnskapsinnholdet i varer og tjenester vil øke. Dette vil i stor grad skje på tvers av den gamle inndelingen mellom primærnæringer, industri og tjenesteyting. Jeg tror at vi best kan utvikle lønnsomme og levedyktige bedrifter ved å kombinere moderne vitenskap og lokal spisskompetanse. Ved å gi rom for både kompetanseheving i eksisterende bedrifter og utvikling av nye næringer, tror jeg vi står godt rustet til å møte ungdommers ønsker om det gode arbeidsliv.

Tilstrekkelig tilgang på kapital til lønnsomme prosjekter er en forutsetning for å lykkes i å skape arbeidsplasser i distriktene. Bevilgningen til distriktsrettede tiltak i regi av SND og fylkeskommunene er derfor økt med 134 mill kroner i 1999. I tillegg er 14 mill kroner av DU-tilskuddet øremerket tiltak som fremmer bedrifter innen kompetansebasert forretningsmessig tjenesteyting i distriktene – en type bedrifter mange av dagens høyt utdannede ungdommer vil finne attraktive.

SIVAs satsing på utvikling av ”næringshager” på utvalgte mindre sentra rundt om i landet er også et spennende tiltak. Formålet er å legge til rette for utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensive næringer i Distrikts-Norge - på steder der det er vilje og evne til å satse på slik virksomhet. Forhåpentligvis vil slike næringshager gi ringvirkninger også for de minste utkantene – i lys av både pendlingsmuligheter og større fagmiljø. Det er hittil utpekt syv steder som deltar i forprosjekter med sikte på etablering av næringshager. I 1999 er målet at det skal være inngått formelt samarbeid om til sammen femten prosjekter, og det er satt av 30 mill. kr til satsingen i år.

Det jeg tror vil være avgjørende for distriktenes overlevelsesevne er i hvor stor grad det blir lagt til rette for at ungdom kan skape sine egne arbeidsplasser. Ikke minst er dette viktig for kvinner, som tradisjonelt er i mindretall som bedriftseiere og –ledere. Regjeringen har i år markert en storstilt satsing på entreprenørskap i skolen, med flere departementer involvert. Det finnes allerede en rekke ordninger som retter seg mot samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv, som Distriktsaktiv skole og Foreningen Ungdomsbedrifter. De fleste tiltakene har som mål å fremme entreprenørskap blant unge, gi dem kunnskap om lokale muligheter og tro på egne evner.

En annen ordning som skal bidra til utvikling av nye arbeidsplasser er etablererstipendet. 15 millioner er øremerket ungdom, og inntil 12 mill kan benyttes til nettverkskredittordningen som har vist seg å være spesielt effektiv i forhold til kvinnelige etablerere. Målet med denne er å gi medlemmer i nettverksgrupper mulighet til å etablere egen virksomhet ved å låne fra en felleskapital.

Gode rammebetingelser er viktig for all næringsvirksomhet. Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan redusere ulempene ved perifer beliggenhet. I samarbeid med andre departementer jobber vi med å bidra til effektiv utnyttelse av slik teknologi. KRD har blant annet lagt grunnlaget for HØYKOM-ordningen ved å gi støtte over den distriktspolitiske profileringspotten som er fordelt over enkeltdepartements budsjetter. HØYKOM er en finansieringsordning for prosjekter som baserer seg på bruk av IT i stor skala. I denne sammenheng vil jeg også trekke frem regjeringens handlingsplan for små bedrifter, som er starten på en langsiktig satsing som skal tilrettelegge for nyetableringer.

Utkantsatsing

Regjeringen iverksatte i 1998 en egen utkantsatsing i kommuner med stor og langvarig befolkningsnedgang. Målet er at disse skal bli bedre i stand til å påvirke og ta ansvar for egen situasjon. Det er satt av 23 mill på budsjettet for 1999 til denne satsingen. Ungdom og kvinner er viktige målgrupper i utkantsatsingen. Innenfor satsingen er det utpekt syv pilotkommuner og en pilotregion som samarbeider spesielt aktivt med stat og fylkeskommune for å utvikle nye tilnærmingsmåter i lokalt utviklingsarbeid.

Det er viktig å satse på attraktive arbeidsplasser i distriktene, det er en kjensgjerning. Men skal distriktskommunene virke tiltrekkende på ungdom og unge familier, må også bomiljøet som helhet fremstå som attraktivt. Hovedstrategiene i utkantsatsingen retter seg derfor mot det å legge til rette for et mangfoldig bo, kultur- og fritidstilbud. Vi legger også vekt på å trekke ungdom med i utviklingsarbeid – og har blant annet planer om å opprette en referansegruppe bestående av ungdomsrepresentanter. En slik gruppe kan fungere som et rådgivende organ for både sentrale og lokale instanser.

Jeg tror at en slik forsterket innsats overfor utkantkommunene vil virke som en vitamininnsprøytning i kampen om ungdommen. For vi må innse at kommunene befinner seg i en konkurransesituasjon. Sentrale instanser kan bidra med midler og sette visse rammebetingelser, men til syvende og sist er det kommunene og fylkeskommunene selv som må ta ansvar for egen situasjon. Dette må gjøres i samarbeid med lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner – og ikke minst ungdommen selv. Den lokale og regionale samordningen er med andre ord like viktig som samordning på sentralt nivå.

Holdninger og profilering

Distriktspolitikk dreier seg også om holdningsskapende arbeid. Det dreier seg om å skape tilknytning til hjemstedet fra ung alder av, det dreier seg om å vedlikeholde en slik tilhørighet også overfor utflyttere og potensielle tilbakeflyttere – og det dreier seg om generelt å profilere distriktene på en positiv måte overfor alle aldersgrupper i hele landet.

Departementet har iverksatt et forsøk med profilering av lokalsamfunn. Målet er å synliggjøre kvalitetene og mulighetene i distriktene bedre. Forsøket er særlig rettet mot tiltak hvor ungdom er målgruppe. Men det viktigste arbeidet må initieres nedenfra, fra lokalbefolkning og lokale myndigheter.

Jeg vil også benytte anledningen til å minne dere om at 1999 er distriktskvinnenes år. Fokus er rettet mot kvinner som en ressurs for distriktene. Dette året skal først og fremst fungere som en holdningsrettet markering der kommunene får en fin mulighet til å profilere og synliggjøre seg som attraktive bosteder – hvor kreativiteten, engasjementet og optimismen blomstrer.

Bjørnstjerne Bjørnson sa en gang om det å lengte bort: ”Ud vil jeg! Ud! – å så langt, langt, langt over de høje fjælle! Her er så knugende, tærende trangt, og mit mod er så ungt og rankt.” Alle og enhver kan vel lengte vekk i blant. Jeg er overbevist om at de lokalsamfunn som fremstiller seg som åpne og dynamiske, og som viser at de vil satse på ungdommen – vil være de samfunn som klarer seg best i fremtiden.

Takk for oppmerksomheten!