"Bygdeutvikling og regional samordning"
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik I
Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet
Tale/innlegg | Dato: 03.02.2000
Politisk rådgiver Inge Bartnes
"Bygdeutvikling og regional samordning"
Lardal, 3. februar 2000
Innledning
- Takk for invitasjonen
- Vil si litt om distrikts- og regionalpolitikken generelt, en del om regionalt samarbeid, og litt om utfordringene i forhold til næringsutvikling fremover
Om distrikts- og regionalpolitikken
- Målet ligger fast: Opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og utvikle robuste regioner i alle deler av landet. Distriktspolitikk handler om valgfrihet.
- Må satse på flere områder: kommuneøkonomi, primærnæringene, næringspolitikk og distriktspolitikk
- Sentral utfordring i årene som kommer: Legge til rette for utvikling av arbeidsplasser som er attraktive for kvinner og ungdom
Kommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken
- Kommunene er viktige aktører i distrikts- og regionalpolitikken
- Nødvendig med et godt samspill mellom kommunene, fylkeskommunen og statlige myndigheter
- Kommunal økonomi er viktig
- Press på kommunale kjerneoppgaver de siste årene knyttet til større barnekull og flere eldre (landet sett under ett)
- Kommunens betydning gjenspeiles i sysselsettingsutviklingen – antall årsverk i kommunal sektor økt for eksempel med 70 000 fra 1990 til 1997
- Først og fremst viktig at kommunenes primæroppgaver blir godt ivaretatt
- Viktig å ivareta nærheten mellom kommunehus og befolkning; det bør være lett å ta kontakt med kommunen
Regioner
- Mye snakk om regioner, uten at innholdet er klart
- I KRD tenker vi stort sett regioner om geografiske områder på størrelse mellom kommuner og fylker
- Et eks. er bo- og arbeidsmarkedsregionen eller dagpendlingsregionen, som ofte har tyngdepunkt i et senter
- Eks. på ”naturlige regioner”, i den forstand at de nærmest har oppstått av seg selv, eller som følge at nåtidens behov, tilbud, og moderne samfunnsutvikling i det store og hele
Interkommunalt samarbeid
- Resultat av deltakende kommuners vilje
- Omfattende interkommunalt samarbeid pr. i dag: høsten 1999 deltok
ca. 400 kommuner i samarbeid
- Et viktig formål for samarbeidet er ofte næringsutvikling
- Interkommunalt samarbeid kan fungere som alternativ til kommunesammenslåing
- Initiativet til samarbeid må komme fra kommunene selv
- Regionutviklingen har da også vært drevet av frem av kommunen selv, uten at staten har bidratt i særlig stor grad
- Fylkeskommunen har vært mer aktive
- Fylkeskommuner har mer eller mindre andel i etablering og drift av interkommunalt region- næringssamarbeid
- Interkommunalt samarbeid har blitt etablert over flere år, og vi må forholde oss til denne utviklingen
Næringsutvikling
- Nødvendig med en offensiv for snu dagens flyttestrøm
- Kommunene er viktige aktører, men kan lett bli små og maktesløse overfor de utfordringene de står overfor
- Variert næringsliv og variert arbeidsmarked avgjørende forutsetninger for å lykkes i distrikts- og regionalpolitikken
- I Distrikts-Norge trolig bare mulig å utvikle disse forutsetningene i regioner
- En særlig utfordring i årene som kommer er rekruttering av arbeidskraft til næringsliv og til sentrale offentlige oppgaver
- Vanskelig å skaffe to velutdannede personer jobb samtidig
- Det finnes kommuner som har samarbeidet om felles utlysning av flere stillinger for å synliggjøre behovet for arbeidskraft i regionen
- I regionsamarbeid er det viktig at regionsenterkommunen er seg sitt ansvar bevisst
- Bør være felles enighet om at oppgaver som ikke behøver å ligge i
- regionsenteret blir lagt andre steder
- Tidligere var næringsutvikling ofte knyttet til fysiske investeringer, i dag ser vi en økt betydning av immaterielle faktorer som kunnskap, kompetanse og næringsmiljøer
- Det hevdes at kunnskap og læring har blitt de viktigste produksjonsaktorene og at selskapers kapital ligger i hodene til de ansatte
- Endringene er knyttet til globaliseringen av handelen med varer og tjenester og det faktum at stort sett alle næringer og alle deler av landet må styrke konkurranseevnen
- For å overleve i denne konkurransesituasjonen, må bedriftene hele tiden være i utvikling, og det forutsetter at de stadig tilegner seg ny kunnskap om markedet og mulighetene
- Denne formen for læring skjer ofte i nær kontakt mellom bedrift og marked, mellom bedrifter eller mellom bedrifter og ulike kunnskapsmiljø
- For å få til gode læringsprosesser og økt verdiskaping, kreves det en politikk som legger best mulig til rette for samarbeid og kontakt mellom ulike aktører
- Denne formen for tilrettelegging har etter mitt syn gjort regionsamarbeid og kontakt mot fylkeskommunen mer nødvendig enn før
- Jeg vil nevne et konkret virkemiddel som nå ser ut til å utløse et mer forpliktende samarbeid mellom kommuner; Næringshagene
- Næringshagene skal lokaliseres utfra lokalt engasjement og initiativ, men det blir i tillegg tatt hensyn til størrelsen på næringsmiljøet i regionen.
- Næringshagene skal ikke lokaliseres i fylkeshovedstedene eller på steder med høgskolemiljø, og i praksis vil det trolig medføre at næringshagene blir lokalisert i et regionsenter som flere kommuner sogner til
Tiltak for å bedre interkommunalt samarbeid
- Dagens lovverk understreker at kommunene og fylkeskommunene selv kan ta initiativ til interkommunalt samarbeid på alle områder så sant samarbeidet ikke medfører at kommunestyret gir fra seg sin beslutningsmyndighet
- Kommunestyret og fylkestinget kan delegere begrenset myndighet til andre organ
- I arbeidet med regionale utviklingsprogram i det enkelte fylke har det hele tiden vært en underliggende intensjon at dette arbeidet skulle bidra til utviklingen av næringsregioner innen fylkene
- I stadig flere fylker har interkommunale samarbeidsregioner vært viktige medspillere for fylkeskommunen når det gjelder utarbeiding og gjennomføring av planer og programmer
- En samlet representasjon av kommunene i en ”naturlig” region er svært hensiktsmessig i utarbeidelsen av utviklingsprogrammer, og det synes å bli stadig mer utbredt
- Mange regioner ønsker midler til å videreutvikle sitt interkommunale samarbeid
- Midler som bevilges over Kommunale næringsfond kan brukes til regionale samarbeidsprosjekt
- Innenfor utkantkommunesatsingen, har KRD forsøkt videreutvikle satsingen regioner; gjennom forsøket i Indre Namdal
- Vi håper på erfaringer fra utkantkommuneprosjektet til andre regioner/regionsamarbeid
- I arbeidet med å utvikle regionale verdiskapingsmiljøer, kan en økt satsing på regionale næringsplaner være et aktuelt tiltak
- Fylkeskommunen og kommunene må samarbeide om å videreutvikle ”naturlige regioner” for eksempel gjennom samferdselstiltak og utvikling av regionale sentra
Avrunding
- Har sagt en god del om regionalt samarbeid
- Samarbeid nødvendig for å løse viktige utfordringer fremover i distrikts- og regionalpolitikken
- Næringsutvikling bygger i dag langt sterkere på den menneskelige faktor, den enkelte arbeidstaker eller bedriftsleder stiller store krav til omgivelser og tilbud i miljøet
- Næringslivet/bedriftslederen stiller krav til næringsmiljøer, fagmiljøer og nettverk, fordi det er nødvendig for konkurranseutsatte næringer å hele tiden utvikle seg; å lære
- Det er ingen grunn til at utvikling av denne typen nettverk skal holdes innenfor grensene til hver enkelt kommune
- Dagens arbeid med næringsutvikling passer svært godt som oppgave for noe større regioner
- I samarbeid må statlige myndigheter, fylkeskommune og kommuner arbeide med å videreutvikle naturlige regioner, bl.a. gjennom kommunikasjon (eks. gjennom arbeidet med nasjonal transportplan)
- Bidra til å utvikle regioner som er mest mulig integrert (eks. gjennom konkrete samarbeid om næringshager, IT-samarbeid, ulike former for regionalt næringssamarbeid m.m.)
- Lykke til videre med arbeidet!