Politisk rådgiver Guri Størvold

Jenter i skogbruket

Fylkeskonferanse, 4. februar 2000

Generelt om kvinnesatsing i distriktene

• Vil her hovedsakelig gå inn på den distriktsrettede kvinnesatsingen til KRD. Det vil senere bli holdt innlegg av Landbruksdepartementet og Skogeierforbundet, som vil gå nærmere inn på problemstillinger knyttet til skogbruk.
• Kvinnesatsingen har vært en viktig del av distriktspolitikken i mange år.
• Selv om nyere forskning tyder på at kvinneflukten fra distriktene ikke er et generelt problem, ser vi fortsatt utfordringer i forhold til det å gi kvinner større valgfrihet og bedre mulighet til å velge Distrikts-Norge som bosted og arbeidsplass. Det er fortsatt kvinneunderskudd i mange distriktskommuner. Cirka 86 % av alle kommuner har underskudd på kvinner i alderen 20-39 år – de fleste av disse er distriktskommuner. Kvinner er vesentlig underrepresentert i mange deler av arbeidslivet og næringslivet.
• Dagens satsing fokuserer på det å rekruttere flere kvinner inn i privat virksomhet, på å få flere kvinner inn i lederstillinger og på å utvikle attraktive arbeidsplasser for kvinner i distriktene. Hovedoppgaven innenfor kvinnesatsingen er å videreutvikle de ordinære distriktspolitiske ordningene. Vi ser det som viktig å få til en målrettet innsats som er tilpasset kvinners ulike behov og bakgrunn.
• Kvinnesatsingen har fått økt fokus de senere årene, blant annet som følge av sentrumsregjeringens tiltreding. På denne bakgrunn har vi sett det som både ønskelig og nødvendig å utvikle en egen strategi for dette arbeidet. Strategien skal, etter planen, være klar i løpet av våren 2000. Arbeidet som skjer med innspill fra så vel virkemiddelapparat som målgruppen for satsingen, vil gi innspill til neste stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. Denne skal legges frem våren 2001.

Kvinner som prioritert målgruppe

Kvinner er en prioritert målgruppe innen flere av våre virkemidler. Dette gjelder:

• Etablererstipend: Skal stimulere til økt etableringsvirksomhet, for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Minst 40 % av stipendet skal gå til kvinner, noe som kom inn i retningslinjene fra 1998. Prosentandelen ble nådd i 1998, og det ligger an til at andelen oppnås også i 1999. 10 mill av e-stipendet er satt av til nettverkskredittprosjekter. Ordningen er ment som en hjelp til etablerere med prosjekter/idéer som ikke krever store investeringer i startfasen.
• Kommunale næringsfond: Skal brukes til tiltak som fremmer næringsutviklingsarbeid gjennom kommunal tilrettelegging og støtte til nyetableringer og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Kvinner (og ungdom) er prioritert målgruppe, og det kan gis høyere tilskudd til prosjekter som bedrer kvinners (og ungdoms) sysselsettingsmuligheter og velferdstilbud.
• Tilrettelegging for næringsutvikling: Skal forbedre næringslivets lokale rammebetingelser ved å tilrettelegge for næringsutvikling ved investeringer i infrastruktur og utviklingsprosjekter. Tiltak rettet mot ungdom og kvinner skal prioriteres, og kan gis høyere støttesats.
• Distriktsutviklingstilskudd og risikolån: Forvaltes av SND og fylkeskommunene. Midlene skal stimulere til nyetableringer, til videre utvikling og omstilling av eksisterende bedrifter, og til kompetanseheving i slike bedrifter. Tiltak rettet mot ungdom og kvinner skal prioriteres.
• SMB-kompetanse:SMB-kompetanse er et program for rekruttering av personer med høyere utdannelse til SMB (små og mellomstore bedrifter). Programmet forvaltes av Norges Forskningsråd, og skal bidra til å styrke små- og mellomstore bedrifters kompetansenivå for å påvirke og fremskynde innovasjonsprosesser i bedriftene. KRD har bevilget 3 mill. kr. ekstra til prosjektet i 1999, for å øke kvinneandelen blant kandidatene ut resten av prosjektperioden (ut år 2000) til minst 50%. I 1998 var kvinneandelen på 32%. I ekstrainnsatsen for å øke andelen kvinnelige kandidater, skal det settes i gang flere prosjekter. I tillegg får høgskolene økte markedsføringsmidler.
• FRAM-programmet: Et grunnleggende kompetansehevingsprogram som hjelper til med strategi- og lederskapsutvikling i SMB i hele landet. Her er målet at 10 % av deltakerbedriftene skal være bedrifter ledet eller eid av kvinner og likeledes at 15 % av rådgiverne som jobber med programmet skal være kvinner. Programmet forvaltes av SND.

Fokus på kvinnelige etablerere

• Utskiftingen i næringslivet er stor i alle industriland. For å opprettholde et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distriktene er vi blant annet avhengig av nyetableringer.
• I nyskapingsarbeidet har det vært sterk fokus på behovet for flere kvinnelige entreprenører. Kvinner representerer i stor grad en uutnyttet ressurs både i det private næringslivet og samfunnslivet generelt. Det er i dag langt flere menn enn kvinner som faktisk starter egen bedrift. Det er ikke like tydelige kjønnsforskjeller når en undersøker hvor mange som ønsker å starte egen bedrift. Dette viser at kvinner møter flere barrierer enn menn i arbeidet med å etablere egen bedrift. Det dreier seg både om eksterne rammebetingelser, holdninger og barrierer som eksisterer i kvinnene selv. Mange gir uttrykk for behov for kurs i motivasjon, egenutvikling, selvtillit osv. Vi er derfor opptatt av å kunne tilby virkemidler som gir kvinner og menn like muligheter til å starte egen virksomhet.

Rekruttering av flere kvinnelige ledere til distriktsbedrifter

• Kvinnesatsingen innenfor distriktspolitikken er blant annet rettet mot det å sikre økt rekruttering av kvinner til det private næringsliv i distriktene. I denne forbindelse er det viktig å rette oppmerksomheten mot behovet for å få flere kvinner inn i lederstillinger, særlig i det private næringsliv der kvinneandelen er alt for lav. Kvinner har mye å lære av mannlige ledere, men har også mye nytt å tilføre lederrollen. I et kompetansesamfunn blir det å lytte, veilede og inspirere stadig viktigere. Her har kvinner mye å bidra med.
• Kvinnelige bedriftsledere kan fungere som rollemodeller overfor andre kvinner, både de som har som mål å bli leder og de som ennå ikke har tenkt tanken. En økende andel kvinnelige ledere kan derfor gi en ”snøballeffekt” som gjør at enda flere kvinner søker og får ledende stillinger.

Kvinner og skogbruk

• En svensk rapport viser at ungdom vurderer yrkene i skogsektoren veldig lavt. Behovet for å utarbeide en mer effektiv rekrutteringspolitikk er stort.
• En fremtidig utfordring er å utforme en politikk som bevarer skogressursene og som legger grunnlaget for en effektiv og bærekraftig bruk av disse naturressursene. Mange vil hevde at kvinner er flinkere til å se miljøutfordringer i sine lokalsamfunn og sine egne skoler. Kvinner må derfor komme aktivt med på banen i utformingen av en slik politikk.
• I distrikts- og regionalpolitikken legges det som nevnt stor vekt på å stimulere kvinner til entreprenørskap; til å utforske forretningsidéer, ta initiativ og etablere sine egne bedrifter. Gjennomføring av ny skogpolitikk forutsetter entreprenørskap og vil i mange tilfeller kreve et mye videre begrep for entreprenørskap. Det er behov for samfunnsentreprenører som vektlegger lederskap og bygging av nettverk mellom aktører og organisasjoner. Et viktig spørsmål vil derfor bli hvordan vi best mulig kan styrke entreprenørskap hos både kvinner og menn i skogbruket.

Prosjekt ”Morgenlandet”

• Morgenlandet er et samarbeidsprosjekt mellom fylkene Oppland og Hedmark, med bred fokus på omstilling og endring. Hovedvekten skal legges på samarbeid mellom politikkområder og aktører i fylket, der regional handlekraft blir ekstra fokusert. De regionale mål og strategier vil være forankringspunktet og fylkene må selv foreta sine prioriteringer. Ressursene fra ulike departement skal brukes i tråd med de regionale målene.
• Bakgrunnen for prosjektet: Både Oppland og Hedmark har vært svært avhengige av jordbruk og skogbruk i lang tid. Ny industri og fremtidsorienterte bedrifter basert på høy kompetanse har sjelden blitt utviklet. Fylkene har gjennomgående hatt et relativt lavt utdanningsnivå. Situasjonen har skapt en debatt om behovet for en bred nærings- og omstillingspolitikk.