Et viktig distriktspolitiske mål for denne regjeringen er å legge forholdene til rette slik at folk kan ha en reell mulighet til selv å velge hvor de vil bo. Slik skal flyttestrømmen snus. Det moderne mennesket har behov for et godt utviklet offentlig velferds- og tjenestetilbud. Skal distriktene hevde seg i fremtiden, må de tilby attraktive bosteder, ikke minst for personer med høy utdanning og kompetanse. De offentlige tjenestetilbudene spiller da en viktig rolle.

Med jevne mellomrom opplever vi imidlertid at offentlige kontor og arbeidsplasser på mindre steder legges ned og flyttes til et større sted. En slik utvikling kan gi både dårligere tilgjengelighet til tjenester og færre arbeidsplasser. En enkelt flytting kan være krevende nok og dersom to eller flere statlige etater gjør det samtidig og på samme sted, kan det få ringvirkninger som er alvorlig for stedet det gjelder. Regjeringen har derfor utviklet en samlet lokaliseringspolitikk for statlig virksomhet. Her arbeides det langs to hovedlinjer:

Lokalisering utenfor Oslo

For det første vil vi arbeide for at statlige oppgaver som dekker et nasjonalt marked i økende grad blir lokalisert utenfor Oslo. Det er ingen grunn til at Oslo skal være det eneste og selvfølgelige valget for plassering av oppgaver som har hele landet som marked. Regjeringen har derfor knesatt prinsippet om at nye statlige oppgaver som hovedregel skal lokaliseres utenfor Oslo. En eventuell plassering til Oslo krever en særskilt begrunnelse.

Vi har mange gode eksempler på at statlige tjenester kan produseres utmerket på mindre steder. Eksempler på dette er Brønnøysundregistrene, Nasjonalbiblioteket og innkrevningssentralen i Mo og Bidragsregisteret i Kirkenes. Disse eksemplene kan også illustrere hvordan en bevisst bruk av moderne informasjonsteknologi kan brukes i lokaliseringspolitikken.

Jeg mener at både statlige og kommunale virksomheter bør bli langt mer nytenkende i å søke etter utradisjonelle organisatoriske løsninger for å få utført sine oppgaver på en effektiv og rasjonell måte. Aktiv bruk av IKT-løsninger kan her være et viktig hjelpemiddel. For at flest mulig skal kunne gjøre seg nytte av IKT, forutsetter dette imidlertid at denne infrastrukturen bygges ut slik at den blir allment tilgjengelig. Et eksempel på en etat som har tatt i bruk ny teknologi og samtidig har tenkt nytt og utradisjonelt, er Arbeidsdirektoratet som har etablert A-etatens lønnssentral og

A-etatens drift- og brukerstøttesentral og lokalisert denne til Steinkjer.

Omorganisering i landsomfattende statlige etater

Det andre hovedspørsmålet i den statlige lokaliseringspolitikken er omorganiserings- og effektiviseringstiltakene i landsomfattende statlige etater. Det pågår for tiden endringsprosesser i flere statlige etater. De kan få betydning for den regionale fordelingen av statlige arbeidsplasser. Regjeringen har vedtatt at beslutninger i samband med slike endringsprosesser stilles i bero inntil gjeldende retningslinjer for departementenes behandling av lokaliseringssaker er revidert. Disse retningslinjene vil blant annet inneholde viktige kriterier som må inngå i vurderingen av hvor arbeidsplassene kan lokaliseres. Dette arbeidet er nå inne i sin avslutningsfase, og jeg regner med at nye retningslinjer er på plass i løpet av vinteren.

Regjeringen stiller krav til de landsdekkende etatene som planlegger strukturendringer, og som samtidig kan føre til sentralisering av arbeidsplasser. Noen av de viktigste kravene i denne sammenhengen er:

• Brukervennligheten og tilgjengeligheten til selve tjenesten skal opprettholdes. Dette er et absolutt krav.
• Etaten skal lete etter oppgaver i egen virksomhet som kan flyttes til steder som har ledig kapasitet. Dette kan både være til regionsentra og til mindre kommuner.
• Etatene er pålagt å vurdere representasjon av tjenestetilbudet i offentlige service-kontor-løsninger (OSK) før lokale kontorer legges ned. Regjeringen har satt i gang et arbeid for å legge til rette for servicekontor-løsninger som en generell ordning, med basis i lokalt initiativ og samarbeid mellom kommunene og statlige etater.
• Virksomheter som gjennomfører større omstillinger eller avvikler avdelingskontor/-enheter i en liten kommune, blir pålagt å drøfte med kommunen hvordan en i samarbeid kan skape alternative arbeidsplasser i kommunen.

Distriktsmessig konsekvensutredning

Et viktig verktøy i arbeidet med å hindre en utilsiktet og uakseptabel sentralisering av statlige arbeidsplasser og tjenesteyting, er Regjeringens beslutning om at det skal gjennomføres en distriktsmessig konsekvensutredning når viktige endringer av betydning for distriktene foreslås. Dette er et verktøy som departementene allerede har tatt i bruk, og Skattedirektoratets distriktsmessige konsekvensutredning av den foreslåtte omorganiseringen av likningsforvaltningen er et eksempel på dette.