Rundskriv F-012-98

Saksnr. 98/6960

08.05.1998

Dette rundskriv erstatter rundskrivt F-12-97 og F-38-88.

Fylkeskommunene

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger

Lærebedriftene får tilskudd fra fylkeskommunene etter satser fastsatt av departementet med hjemmel i lov om fagopplæring i arbeidslivet § 24 og forskrift 05.01.96 om godkjenning av lærebedrift og om fylkeskommunalt tilskudd til lærebedrift (rundskriv F-1-96).

Finansieringen av lærlingordningen er behandlet i St prp nr 58 (1994-95) Om kommuneøkonomien 1996, Innst S nr 216 (1994-95), i St prp nr 1 Tillegg nr 10 (1996-97) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1997, Budsjett-innst S II (1996-97) og i St prp nr 1 (1997-98), Budsjett-innst S nr 12 (1997-98).

Når det gjelder læretid, opplæringstid og verdiskapingstid, vises det til rundskriv F-62-95. Det vises til rundskriv F-46-97119-95, der fag som har avvik fra hovedmodellen, er beskrevet, og til rundskriv F-24-97 om dokumentasjon av teoretiske kunnskaper i videregående kurs IIVKII/ bedrift for fag som har avvik fra hovedmodellen.

I. Generelt

Ansvarsdeling mellom fylkeskommunen og staten

Fylkeskommunene har innenfor rammen av forskrift 20.04.94 om omfang og beregningsgrunnlag for fylkeskommunenes videregående opplæring (rundskriv F-24/94), ansvar for å tilby videregående opplæring til personer med og uten lovfestet rett.

Alle fylkeskommuner skal innenfor rammen på 375 prosent dekke tilskudd til lærebedrifter for voksne lærlinger etter lov om fagopplæring i arbeidslivet § 1b, femte ledd. For disse lærlingene skal fylkeskommunene utbetale enkelt lærlingtilskudd (se romertall IV for nærmere redegjørelse).

For lærlinger uten rett til videregående opplæring og som ikke kommer inn under fylkeskommunens plikt til å gi slik opplæring ifølge omfangsforskiften, jf forrige avsnitt, vil staten gi tilskudd til aktuelle lærebedrifter, opplæringskontor og opplæringsringer.

Fylkeskommunen har finansieringsansvar for følgende tilskudd:

• basistilskudd til lærebedrifter
• dobbelt tilskudd for lærekontrakter inngått før 01.07.96 og som kommer inn under denne ordningen
• enkelt lærlingtilskudd for lærlinger fylkeskommunen tar ansvar for
• driftstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor for lærlinger som utløser basistilskudd og dobbelt tilskudd, samt for lærlinger som utløser enkelt tilskudd og som fylkeskommunen har tilskuddsansvar for.

Staten har finansieringsansvar for følgende tilskudd:

• enkelt tilskudd for lærlinger staten har ansvar for
• kvalitetssikringstilskudd for lærlinger som utløser basistilskudd
• driftstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor for lærlinger staten har ansvar for
• etableringstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor
• ekstra tilskudd for alle lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring
• ekstra tilskudd for alle lærlinger i verneverdige fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet
• stimuleringstilskudd.

Nærmere retningslinjer for utbetaling av disse tilskuddene er gitt under romertall II, III og IV.

Godkjenning av lærekontrakt

En lærekontrakt må være godkjent av yrkesopplæringsnemnda i den fylkeskommune der opplæringen gis, for å gi rett til tilskudd. Dette gjelder også for stimuleringstilskuddene.

Avbrudd i læretiden - sluttdato

Avbrudd i læretiden som fører til at avslutningen av læretiden utsettes, medfører ingen endringer i totalt tilskudd til lærebedriften. Det gis ikke tilskudd for avbruddsperioder.

Ansvar for opplæring

Lærebedrift som tegner kontrakt, er ansvarlig for at lærlingen blir gitt opplæring i samsvar med læreplanen som gjelder for opplæring i bedrift . Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske oppgaver. Dersom bedriften finner at den ikke kan gi tilfredsstillende opplæring i deler av læreplanens innhold, skal den som hovedregel melde fra om dette til fylkeskommunen når lærekontrakten inngås. Fylkeskommunen skal sørge for at denne opplæringen blir gitt på annen måte, jf lov om videregående opplæring § 35, sjette ledd.

Bedriften og fylkeskommunen avtaler hvilke deler av opplæringen fylkeskommunen skal gi. Basistilskuddet til lærebedriften blir redusert i forhold til hvor stor prosentandel av opplæringstiden som foregår i regi av fylkeskommunen. Faktiske utgifter ved opplæringen skal ikke legges til grunn for reduksjonen.

Det samme prinsippet gjelder for eventuell teoriopplæring for lærlinger som kommer inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet § 1b, femte ledd. Lærebedrift som tegner kontrakt, er ansvarlig for at lærlingen blir gitt opplæring i samsvar med læreplanen som gjelder for læretiden i bedrift. Det gjelder også opplæring i teori. Dersom bedriften finner at den ikke kan gi tilfredsstillende opplæring i deler av læreplanens innhold, skal den som hovedregel melde fra om dette til fylkeskommunen når lærekontrakten inngås. Fylkeskommunen er pålagt å sørge for at slik undervisning blir gitt, jf § 35, sjette ledd, i lov om videregående opplæring. Fylkeskommunen kan for disse lærlinger trekke lærebedriften i det enkle lærlingtilskuddet ut fra prosentandel av tid av opplæringen som foregår utenfor bedriften.

Fordeling av tilskudd mellom lærebedrifter

Hvis et læreforhold opphører før læretiden er utløpt og lærlingen får læreplass ved ny bedrift, fordeles tilskuddene mellom den opprinnelige og den nye lærebedriften, jf rundskriv F-1-96 § 5, siste ledd. Tilsvarende gjelder også når lærlingen ikke kan skaffes ny læreplass, men må fullføre opplæringen i skole. I begge tilfeller treffer yrkesopplæringsnemnda avgjørelse om fordelingen. Fordelingen skjer på grunnlag av medgått tid til opplæring i læretiden.

II. Tilskudd til lærebedrifter som tegner lærekontrakt etter lov om fagopplæring i arbeidslivet § 1 b andre og sjette ledd, § 10 femte og sjette ledd.

Basistilskudd

Lærlinger som tegner lærekontrakt etter lov om fagopplæring i arbeidslivet (lfa) § 1b andre og sjette ledd og § 10 femte og sjette ledd, utløser basistilskudd.

Basistilskuddet dekkes av fylkeskommunen og utbetales etterskuddsvis etter telling per 30.06. og 31.12. Tilskuddet fordeles jevnt over hele læretiden i bedrift, dvs også for verdiskapingsdelen. Kontraktene er tilskuddsberettiget fra den dato læreforholdet begynner.

For lærekontrakter inngått før 01.01.97 er basistilskuddet på 53 000 kroner per lærling per år med fulltidsopplæring. Månedlige satser blir som følger for de forskjellige lærlingkategorier:

3 313 kroner i 48 måneder	- for lærlinger som får hele opplæringen i bedrift, dvs tegner
	kontrakt etter lfa § 10 femte og sjette ledd
2 944 kroner i 36 måneder	- for lærlinger som følger særløp, dvs tegner kontrakt etter
	lfa § 1 b sjette ledd
2 208 kroner i 24 måneder	- for lærlinger som følger hovedmodellen, dvs tegner
	kontrakt etter lfa § 1b andre ledd.

For lærekontrakter inngått etter 01.01.97 med reformlærlinger er basistilskuddet på 60 000 kroner per lærling per år med fulltidsopplæring.

Månedlige satser blir som følger for de forskjellige lærlingkategorier:

3 750 kroner i 48 måneder	- for lærlinger som får hele opplæringen i bedrift, dvs tegner kontrakt
	etter lfa § 10 femte og sjette ledd
3 333 kroner i 36 måneder	- for lærlinger som følger særløp, dvs tegner kontrakt etter
	lfa § 1 b sjette ledd
2 500 kroner i 24 måneder	- for lærlinger som følger hovedmodellen, dvs tegner
	kontrakt etter lfa § 1b andre ledd.

I fag med annen læretid i bedrift enn hhv to, tre og fire år, gjelder samme prinsipp som over. Det gis basistilskudd kun for opplæringsdelen og ikke for verdiskapingsdelen. Tilskuddet fordeles jevnt over hele læretiden i bedrift. På bakgrunn av dette kan fylkeskommunene regne ut de månedlige satsene.

Ett år regnes som 12 måneder. Det gis ikke tilskudd for verdiskapingsdelen, heller ikke for eventuell godkjent avkortning av opplæringstiden.

Dersom fylkeskommunen godkjenner lærekontrakt med en elev som avbryter alternativ opplæring i skole (alternative VKII-klasser) og velger å gå i lære, må fylkeskommunen vurdere om det er grunnlag for å redusere opplæringstiden i bedrift. Staten har ikke tilskuddsansvar for disse lærlingenee..

Elever som tegner lærekontrakt etter å ha gjennomgått alternativt VKII i skole, vil ikke utløse basistilskudd fordi lærekontrakten bare vil gjelde verdiskaping og ikke opplæring, jf rundskriv F-74-97. Disse lærlingene vil utløse kvalitetssikringstilskudd, jf avsnittet under.

Kvalitetssikringstilskudd

Formålet med kvalitetssikringstilskuddet er å styrke den enkelte lærebedrifts mulighet til å påta seg ansvar for opplæring til fagarbeider. Kvalitetssikringstilskuddet forutsettes benyttet til tiltak som hever kvaliteten og sikrer gjennomføringen av opplæringen, f eks ved trening av de personene som skal stå for opplæring i bedriftene.

Kvalitetssikringstilskudd gis for lærlinger som utløser basistilskudd og er på 7 500 kroner per lærling per år i bedrift., Tilskuddet utbetales også for verdiskapingsdelen, men utgjør maksimum 15 000 kroner til sammen.

Hvis en lærling blir overført fra en lærebedrift og får ny kontrakt med en annen i løpet av læretiden, skal det utbetales kvalitetssikringstilskudd kun til den lærebedriften hvor fag-/svenneprøven avlegges, dvs til den bedriften det inngås ny kontrakt med. Størrelsen på tilskuddet blir bestemt ut fra hvor mange måneder det inngås kontrakt for, dvs hvor stor del av læretiden som gjenstår når den nye lærebedriften overtar kontraktsansvaret. Hvert påbegynte år av læretiden utløser tilskudd for ett år, dvs 7 500 kroner. Ett år er 12 måneder. Lærebedrifter som overtar kontraktsansvaret når det gjenstår mere enn 12 måneder igjen av læretiden, vil motta 15 000 kroner i tilskudd. Lærebedrifter som overtar kontraktsansvaret når det gjenstå mindre enn 12 måneder igjen av læretiden, vil motta 7 500 kroner i tilskudd.

I tilfeller hvor læretiden blir avkortet, f eks som følge av godkjent yrkespraksis, vil samme prinsipp om at antall måneder skal danne grunnlaget for beregningen av størrelsen på kvalitetssikringstilskuddet, ligge til grunn.

I avviksfag (jf rundskriv F-46-97) hvor læretiden i bedrift er 1 ½ år, gis det kvalitetssikringstilskudd på 15 000 kroner per lærling.

Elever som tegner lærekontrakt etter å ha gjennomgått alternativt VKII i skole, utløser kvalitetssikringstilskudd ved bestått prøve.

Utbetaling til bedriften skjer når lærlingen har bestått fag- eller svenneprøvens praktiske del. Det stilles ikke krav om at prøven skal være bestått ved første forsøk. Kvalitetssikringstilskuddet utbetales av fylkeskommunen, men refunderes av staten.

Det gis ikke kvalitetssikringstilskudd for fagprøver etter avsluttet videregående kurs II i skole.

Driftstilskudd til opplæringskontor og opplæringsringer

I lov om fagopplæring i arbeidslivet § 4 defineres begrepene opplæringskontor og opplæringsringer slik:

Opplæringskontor: Samarbeidsorgan mellom flere bedrifter som sammen påtar seg opplæringsansvar. Lærekontrakten tegnes med lærling og opplæringskontoret som parter. Lærlingen får opplæringen i en medlemsbedrift eller i perioder i forskjellige bedrifter

Opplæringsring: To eller flere bedrifter som inngår samarbeidsavtale for i fellesskap å påta seg opplæringsansvaret for lærling(er). Lærekontrakten tegnes med lærling og den hovedansvarlige lærebedrift som parter.

Driftstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor gis for hele læretiden i bedrift. Fylkeskommunen har ansvar for å utbetale driftstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor for lærlinger fylkeskommunen har tilskuddsansvar for.

For lærekontrakter inngått før 01.01.97 gjelder følgende satser:

1 - 10 lærlinger kr 1 500,- per lærling per ½-år.

11 - 20 lærlinger kr 1 000,- per lærling per ½-år.

21 - lærlinger kr 500,- per lærling per ½-år.

For lærekontrakter inngått etter 01.01.97 gis driftstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor med samme sats per lærling, uavhengig av hvor mange lærlinger som er tilknyttet opplæringsringen/-kontoret. Satsen er på 1 250 kroner per lærling per ½-år.

Etableringstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor

Det kan søkes om etableringstilskudd til opplæringskontorer og opplæringsringer. Etableringstilskuddet dekkes av staten. Tilskuddet kan utgjøre maksimalt 70 prosent av godkjent budsjett (drifts- og etableringsbudsjett) for første halvår. Utbetaling av deler av lærlingtilskuddet til bedrifter som er tilsluttet opplæringskontoret, regnes ikke som driftsutgift for opplæringskontoret, og kan følgelig ikke tas med i budsjettet som danner grunnlaget for tilskuddsberegningen.

Opplæringskontoret/ medlemsbedriftene av opplæringsringen må være godkjent som lærebedrift av yrkesopplæringsnemnda før det kan søkes om etableringstilskudd.

Søknad om etableringstilskudd oversendes departementet sammen med innstilling fra yrkesopplæringsnemnda. Sammen med søknaden oversendes:

• godkjent budsjett både for 1. halvår og for 1. driftsår
• vedtekter
• oversikt over medlemsbedrifter
• avtale eller underskrift fra ansvarlige medlemsbedrifter om at vedtektene godtas
• beskrivelse av opplæringskontorets/-ringens oppgaver.

Ordningen med at det unntaksvis kunne søkes om etableringstilskudd for 2. halvår for opplæringskontor og opplæringsringer, opphørte 1. januar 1998.

Revisorbekreftet regnskapsrapport for bruken av midlene oversendes departementet senest 3 måneder etter 1. driftsår. Det tas forbehold om at departementet og Riksrevisjonen kan kontrollere at tilskuddet er brukt etter forutsetningene.

Tilskudd til bedrifter som øker antall løpende kontrakter(i) og til nye lærebedrifter

For 1998 gis det tilskudd til lærebedrifter som øker antall løpende lærekontrakter fra 1997 til 1998. Tilskuddssatsen er 15 000 kroner per lærekontrakt som innebærer en økning i lærebedriftens antall løpende lærekontrakter fra 1.10.97 6 til om med 01.10.98. Som grunnlag for beregningen av økningen skal alle lærekontrakter ved tellingene 01.10.97 og 01.10.98 danne utgangspunkt. Det er kun økningen i antall kontrakter som utløser basistilskudd som utløser tilskuddet. Eksempel: En lærebedrift har ved telling 01.10.97 ti løpende lærekontrakter. I løpet av 1998 har bedriften en avgang på 5 lærlinger. Videre tegner den 10 nye lærekontrakter; 7 som utløser enkelt tilskudd og 3 som utløser basistilskudd. Totalt har lærebedriften 15 løpende kontrakter ved telling 01.10.98, dvs en økning på 5 i forhold til 01.10.97. Denne lærebedriften vil få utbetalt 3 x 15 000 kroner, dvs for økningen i antall lærekontrakter som utløser basistilskudd.

Det samme prinsippet ligger til grunn for beregningen av økningen i antall lærlinger i den enkelte medlemsbedrift i et opplæringskontor. Medlemsbedrifter, hvor lærlingen er plassert i hoveddelen av opplæringen, og som øker antall lærlinger fra 1997 til 1998, vil utløse tilskudd for økningen i antall løpende lærekontrakter. Dette uavhengig av om andre medlemsbedrifter reduserer antall lærlinger.

(i) Tilskuddet gjelder også for lærlinger i avviksfagene som kun skal ha verdiskaping i bedrift og som ikke utløser basistilskudd, jf rundskriv F-46-97.

Tilskudd til nye lærebedrifter(i)

For 1998 gis det et særlig tilskudd til nye lærebedrifter, dvs bedrifter som ikke har hatt lærling i løpet av det siste året, dvs perioden 1.10.96-1.10.97. Tilskuddet er 15 000 kroner per lærling den nye lærebedriften tegner kontrakt med og som utløser basistilskudd.bedrift. Telletidspunktet for denne tilskuddsordningen er 1.10.98.

Nye medlemsbedrifter som slutter seg til et opplæringskontor, og som tar hoveddelen av opplæringen for én eller flere lærlinger, vil utløse 15 000 kroner pr lærling den tar hovedansvaret for og som utløser basistilskudd. Med nye medlemsbedrifter menes bedrifter som ikke har hatt ansvar for lærlinger i perioden 1.10.96-1.10.97.

Bedrifter som melder seg ut av opplæringskontor og tegner kontrakt med lærlinger, får ikke tilskudd som for ny bedrift.

For å utløse dette tilskuddet må kontrakten være inngått i perioden 2.10.97-1.10.98.

(i) Tilskuddet gjelder også for lærlinger i avviksfagene som kun skal ha verdiskaping i bedrift og som ikke utløser basistilskudd, jf rundskriv F-46-97.

Tilskudd til lærebedrifter som fyller opp frigjorte læreplasser(i)

Lærebedrifter som tegner ny lærekontrakt som utløser basistilskudd i perioden 2.10.97-1.10.98 til erstatning for frigjorte læreplasser alle typer kontrakter, utløser et tilskudd på 2 500 kroner pr kontrakt. Med frigjort læreplasser menes her alle typer lærekontrakter som har læretid slutt i perioden 2.10.97-1.10.98. Det stilles ikke krav om at fag-/svenneprøve må være bestått før ny lærekontrakt tegnes.

(i) Tilskuddet gjelder også for lærlinger i avviksfagene som kun skal ha verdiskaping i bedrift og som ikke utløser basistilskudd, jf rundskriv F-46-97.

Lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring

For lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring gis det tilskudd som for lærlinger for øvrig, dvs basistilskudd. I tillegg gir staten et tilskudd på normalt 16 800 kroner per lærling per år i hele læretiden i bedrift, også i verdiskapingstiden.

Yrkesopplæringsnemnda avgjør om en lærling kommer inn under denne tilskuddsordningen.

Bedrifter som tar inn lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring, kan også søke om ekstraordinært tilskudd. Dette tilskuddet skal kunne brukes til å kompensere for ekstra arbeid og utgifter som bedriften får med ulike tilretteleggingstiltak, og som innebærer store tilleggskostnader som det ikke er mulig å dekke innenfor summen av ordinært og ekstra tilskudd. Det kan kun søkes om dekking av utgifter ut over summen av ordinært og ekstra tilskudd.

Bedriften kan søke om ekstraordinært tilskudd dersom bedriften kan dokumentere at den ved denne lærlingen har særlige utgifter til:

Ekstra personellressurser. Lønn til instruktør/fagarbeider som underviser/veileder lærlingen. Opplæringskontor som har ansvar for flere lærlinger med særskilte tilretteleggingsbehov, kan få tilskudd til lønn og reiseutgifter til instruktør/fagarbeider for oppfølging av lærlingene i medlemsbedriftene.

Lønnsmidler til lærlingen. Deler av lønn i verdiskapingsdelen for lærlinger innenfor denne kategorien som er lite produktive. Det bør tas utgangspunkt i den gjennomsnittlige produktiviteten for lærlinger i faget.

Forbruk av materiale utover det vanlig. Dersom lærlingen forbruker materiale utover det vanlige under opplæringen, kan det søkes om å få dekket ekstrautgiftene bedriftene blir påført.

Tilrettelegging av fag- og svenneprøver. Tilskudd til ekstra utgifter ved tilrettelegging i forbindelse med gjennomføring av fag- og svenneprøver.

Det kan bare søkes om ekstraordinært tilskudd for ett år om gangen. Dersom det er behov for midler til støttetiltak utover ett år for samme lærling, må det sendes ny søknad hvor det må ligge ved en rapport om erfaringer fra det første året.

Bedriftene må sende søknaden til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda.

Søknaden må inneholde opplysninger om følgende:

• Hvilke vansker/funksjonshemninger lærlingen har, og hvilke spesielle behov for tilrettelegging dette medfører. Det må vedlegges en sakkyndig uttalelse av nyere dato som dokumenterer dette. Uttalelsen bør være utarbeidet i samarbeid med lærebedriften.
• Hvilke tiltak som skal iverksettes og hvordan midlene er planlagt brukt i denne sammenheng.
• Hvilken tidsperiode det søkes om støtte for.
• En redegjørelse for planlagt bruk av ekstraordinært tilskudd.

Søknaden skal behandles av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda før den sendes videre til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet v/Statens utdanningskontor i Møre- og Romsdal, Fylkeshuset, 6400 Molde.

Søknadene for 1998 vil bli behandlet fortløpende.

Ansvaret for finansieringen av tekniske hjelpemidler for lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring ligger hos folketrygden, jf rundskriv F-101-96.

Verneverdige fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet

For lærlinger som tegner lærekontrakt i fag som det av nasjonale grunner er viktig å bevare, gir fylkeskommunen tilskudd som for ordinære lærlinger for øvrig, dvs basistilskudd. I tillegg kan staten etter søknad gi et særskilt tilskudd på 16 800 kroner per lærling per år for læretiden i bedrift, også for verdiskapingsdelen. Det framgår av rundskriv F-71-96 hvilke fag som omfattes av denne ordningen. Søknad om slikt tilskudd sendes departementet gjennom yrkesopplæringsnemnda.

Lærlinger som får opplæring utenfor hjemfylket

Fylkeskommunene avtaler seg i mellom om samarbeid på tvers av fylkesgrensene.

Følgende hovedprinsipper skal gjelde for avtaler fylkeskommunene i mellom:

· Hjemfylket har det økonomiske ansvaret for lærlingene innenfor rammen av lov og forskrifter, dvs at hjemfylket, innenfor de reglene som ellers gjelder, skal refundere de utgiftene opplæringsfylket har. Lærlingen regnes inn i omfanget til hjemfylket.

· Opplæringsfylket, dvs den fylkeskommunen hvor lærebedriften er lokalisert, har ansvar for å utbetale tilskudd til lærebedriften, godkjenne kontraktsforholdene og føre tilsyn med opplæringen.

· Tilskuddsutbetalingene er grunnlag for oppgjør mellom fylkeskommunene.

Bostedsadresse som oppgis i lærekontrakten skal referere seg til lærlingens hjemstedsadresse ved søknadsfristens utløp, dvs den adresse i hjemfylket som samsvarer med hva Folkeregisteret har registrert som vedkommendes hjemstedsadresse ved søknadsfristen.

Departementet har ikke fastsatt regler for dekning av reise- og oppholdsutgifter for lærlinger som utløser basistilskudd og som bor borte mens de tar opplæring. Staten gir ikke tilskudd til disse lærlingene. Dersom opplæringen eller deler av den blir gitt ved at eleven deltar som elev i ordinær skoleundervisning, antar departementet at velferdsloven vil kunne komme til anvendelse. Det vises til departementets brev av 26.08.96 til fylkeskommunene, om lån og stipend for lærlinger. I de tilfeller der deler av opplæringen skjer som et ledd i et nordisk samarbeid, kan det ytes tilskudd. Dette må imidlertid avklares før lærekontrakten inngås, og departementet må gi sin godkjenning på forhånd.

III. Dobbelt lærlingtilskudd

Etter 01.07.96 er det ikke anledning til å inngå nye lærekontrakter som utløser dobbelt tilskudd. Kontrakter som ble inngått før dette, og som utløser dobbelt tilskudd, gjelder ut kontraktsperioden. Dobbelt tilskudd gis med 2 800 kroner per lærling per måned. Fylkeskommunen har ansvar for å utbetale dobbelt tilskudd. Fylkeskommunen har ansvar for å utbetale driftstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor for disse lærlingene.

Staten utbetaler instruktørtilskudd og tilskudd til fag- og svenneprøver for lærekontrakter som utløser dobbelt lærlingtilskudd fram til 30.06.99 i henhold til tilskuddsreglene på kontraktsinngåelsestidspunktet.

IV. Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger som tegner lærekontrakt etter lov om fagopplæring i arbeidslivet § 1b femte ledd

Enkelt lærlingtilskudd

Lærlinger som tegner lærekontrakt etter lov om fagopplæring i arbeidslivet (lfa) § 1b, femte ledd, utløser enkelt lærlingtilskudd. Staten utbetaler enkelt tilskudd for lærlinger som ikke kommer inn under fylkeskommunenes plikt til å gi videregående opplæring, jf romertall I Ansvarsdeling mellom fylkeskommunen og staten, tredje avsnitt.

Alle fylkeskommuner skal innenfor rammen på 375 prosent dekke tilskudd til lærebedrifter for voksne lærlinger etter lov om fagopplæring i arbeidslivet § 1b, femte ledd. For disse lærlingene skal fylkeskommunene utbetale enkelt lærlingtilskudd.

Satsen for enkelt lærlingtilskudd er 1 400 kroner per lærling per måned i hele læretiden i bedrift. Ett år regnes som 12 måneder. I denne ordningen gjøres ikke forskjell på opplæringstid og verdiskapingstid.

Tilskudd for lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring

For lærlinger som tegner kontrakt etter lfa § 1 b femte ledd og som har med behov for særskilt tilrettelagt opplæring, utbetaler staten tredobbelt tilskudd, dvs 4 200 kroner per lærling per måned.

Yrkesopplæringsnemnda avgjør om en kontrakt skal komme inn under denne tilskuddsordningen.

Se romertall II vedrørende ekstraordinært tilskudd for lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring.

Verneverdige fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet

For lærlinger som tegner kontrakt etter lfa § 1b femte ledd i verneverdige fag, utbetaler staten etter søknad tredobbelt tilskudd, dvs 4 200 kroner per lærling per måned. Det går fram av rundskriv F-71-96 hvilke fag som omfattes av denne ordningen. Søknaden om slikt tilskudd sendes departementet gjennom yrkesopplæringsnemnda.

Driftstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor

Staten gir driftstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor for lærlinger staten har tilskuddsansvar for.

For lærekontrakter inngått før 01.01.97 gjelder følgende satser:

1 - 10 lærlinger kr 1 500,- per lærling per ½-år.

11 - 20 lærlinger kr 1 000,- per lærling per ½-år.

21 - lærlinger kr 500,- per lærling per ½-år.

For lærekontrakter inngått etter 01.01.97 gis driftstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor med samme sats per lærling uavhengig av hvor mange lærlinger som er tilknyttet opplæringsringen/-kontoret. Satsen er på 1 250 kroner per lærling per ½-år.

Tilskuddsplikten fordeles mellom staten og fylkeskommunen i forhold til det antall lærlinger som henholdsvis fylkeskommunen og staten har tilskuddsansvaret for.

Etableringstilskudd til opplæringsringer og opplæringskontor

Det kan søkes om etableringstilskudd til opplæringskontor og opplæringsringer for lærlinger som staten har ansvar for på samme måte som for lærlinger fylkeskommunen har ansvar for. Se romertall II for en nærmere redegjørelse av denne ordningen.

Instruktørtilskudd

Staten utbetaler instruktørtilskudd for lærekontrakter som utløser enkelt, dobbelt eller tredobbelt tilskudd, inkludert lærekontrakter medsom utløser enkelt tilskudd som fylkeskommunen har ansvar for. Satsen er fastsatt til 700 kroner per 3. lærling per måned.

Tilskuddet utbetales for grupper på 3 -tre- lærlinger og beregnes for hver måned.Kontrakter som skal være med i tellingen, må være godkjent og ha startet læretiden senest den 15. i måneden og heller ikke være avsluttet før denne dato. Avbrudd før den 15. regnes heller ikke med.

Tilskudd til fag- og svenneprøver

Staten gir tilskudd til lærebedriften for avlagt fag- og svenneprøve. Tilskuddet gis for lærlinger med godkjent lærekontrakt som utløser enkelt, dobbelt eller tredobbelt lærlingtilskudd. Satsen er 2 000 kroner og gis for én prøve per lærling.

Lærlinger som bor borte mens de tar opplæringg

Lærlinger som utløser enkelt, dobbelt eller tredobbelt lærlingtilskudd og som bor borte mens de tar opplæring, kan få stønad til dekking av reise- og oppholdsutgifter.

Med lærlinger som bor borte, menes her lærlinger som så lenge kurset varer ikke kan bo på sitt permanente hjemsted eller på det midlertidige bosted de måtte ha skaffet ved ansettelse i lærebedriften og som må bo på hybel.

For disse lærlingene gir staten borteboertillegg, samt grunnstønad dersom lærlingen kan dokumentere at han/hun ikke har ordinær lønn under kurset. Videre dekkes reiseutgifter til og fra kursstedet etter rimeligste reisemåte, en gang i løpet den tiden lærlingene bor borte.

Det benyttes satser som til enhver tid tilsvarer arbeidsmarkedsetatens satser. Følgende satser benyttes for 1998:

• borteboertillegg kr 113,- pr dag
• grunnstønad høy sats kr 208,- pr dag
• grunnstønad lav sats kr 156,- pr dag
• forsørgertillegg kr 22,- pr dag
• tilsynstillegg første barn kr 68,- pr dag
• tilsynstillegg øvrige barn kr 35,- pr dag
• bruk av egen bil kr 1,50 pr km (trygdeetatens sats).

Stønaden utbetales gjennom den fylkeskommunen som organiserer kurset. Lærlinger som mottar kursstønad etter denne ordningen, kan ikke samtidig motta stipend fra Statens lånekasse for samme tidsrom.

Skjemaet "Søknad om kursstønad for lærlinger" - F-359, bestilles hos trykksakekspedisjonen. Yrkesopplæringsnemnda rekvirerer og fordeler søknadsskjema og gir nødvendig informasjon om regler og rutiner. Lærlingene selv må i samråd med kursarrangør fylle ut et søknadsskjema og få påført nødvendige attestasjoner om gyldig lærekontrakt, om at det er nødvendig å reise bort for å ta opplæring, og om lærlingen har ordinær lønn eller ikke under kurset.

Skjema fylles ut i to eksemplarer, hvorav yrkesopplæringsnemnda beholder det ene.

Refusjonskrav med dokumentasjon for utbetaling sendes departementet med henvisning til kap 0234 post 73 Tilskudd til lærlinger. Sammen med refusjonskravet vedlegges kopi av søknadsskjema.

V. Utbetaling av ulike tilskudd

Fylkeskommunen forestår alle utbetalinger til bedrifter, opplæringsringer og opplæringskontor, også de statlige tilskudd bortsett fra etableringstilskudd og ekstraordinært tilskudd for lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring.

Alle tilskuddsutbetalinger som baserer seg på antall lærlinger under de ulike ordninger, unntatt for stimuleringstilskuddene, skjer etterskuddsvis med telledato 30.06. og 31.12. hvert år.

På grunnlag av tellingene henholdsvis 30.06. og 31.12. hvert år foretar fylkeskommunene en fordeling av tilskuddsplikten mellom staten og fylkeskommunen på fastsatt skjema. Oppgjørsskjemaet skal være undertegnet av fylkeskommunen, samt fylkesrevisor. Departementet utbetaler deretter statens andel av tilskuddene til fylkeskommunen. Etableringstilskudd til opplæringskontor og opplæringsringer , stønad til lærlinger som bor borte mens de tar opplæring og ekstraordinært tilskudd for lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring utbetales av departementet til fylkeskommunen straks søknaden er innvilget.

Oppgjørsskjemaet ligger vedlagt. Oppgave over antall løpende kontrakter for hver kategori skal være den samme ved begynnelsen av en periode som ved slutten av forrige oppgjørsperiode.

VI. Tilbakekreving av tilskudd

Feil utbetalt tilskudd skal korrigeres.

Dersom lærekontrakten heves i den perioden det er utbetalt tilskudd for, skal for meget utbetalt tilskudd tilbakebetales fra bedriften. Det regnes bare hele måneder. Avrunding skjer slik at dato før 16. i en måned regnes tilbake til den 1. i måneden, mens dato høyere enn 15. regnes som ut måneden.

Fylkeskommunen har ansvar for tilbakekreving av tilskudd.

Dersom en lærebedrift går konkurs, er fylkeskommunen ansvarlig for korrekt oppgjør med boet.

Avskriving av tilskudd som er statens ansvar, foretas av departementet etter tilråding fra fylkeskommunen v/yrkesopplæringsnemnda.

Tilskudd gis og avregnes for den enkelte lærekontrakt. Sluttsum avregnes mot bedriften.

Med hilsen

Ole Briseid e.f. ekspedisjonssjef

Margaret Westgaard avdelingsdirektør

Kopi:

Riksrevisjonen Fylkesrevisjonene Oslo kommunerevisjon SU-kontorene Opplæringsrådene Rådet for fagopplæring i arbeidslivet Landsorganisasjonen i Norge (LO) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Kommunenes Sentralforbund (KS) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Norsk Bedriftsforbund Arbeidsdirektoratet Fylkesarbeidskontorene Tariffpartene Elev- og lærerorganisasjonene IPOS AS Prosjektgruppen Linda-fagopplæring Lagt inn 20. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen