Opprettet læreplan per 19.06.1998

Læreplan for videregående opplæring

Studieretning for mekaniske fag

Flyttet fra studieretning for formgivingsfag 21.06.95

Opplæring i bedrift

Serigrafifaget

Oslo, august 1995

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Forord

Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all opplæring under

• lov om videregående opplæring
• lov om fagopplæring i arbeidslivet

Læreplanverket består av to deler:

1. Læreplan, generell del, for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring.
   Generell del angir overordnede mål og retningslinjer for den samlede virksomheten i grunnskolen og videregående opplæring.
2. Læreplaner for videregående opplæring.

Denne læreplanen omfatter opplæring i bedrift for serigrafifaget.

Læreplanene for hele opplæringsløpet vil senere bli satt sammen til én læreplan for hvert løp.
Det innebærer at det må foretas enkelte justeringer i kapittel 1 og i vedlegg. I denne forbindelse vil det også bli vurdert om det er elementer i læreplanene som overlapper hverandre. Språklig gjennomgang vil bli foretatt når den endelige planen foreligger. Oversikt over opplæringstilbud og annen informasjon om videregående opplæring vil bli utgitt separat.

Denne læreplanen er midlertidig fastsatt fram til den endelige læreplan for det enkelte
opplæringsløp i studieretningen foreligger.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 20. august 1995.

Innhold

Kapittel 1:	Generell informasjon	1
1.1	Innledning	1
1.2	Inntakskrav	2
1.3	Samlet læretid i bedrift (opplæringstid og verdiskapningstid)	2
1.4	Kompetanse	2
Kapittel 2:	Mål og hovedmomenter	3
2.1	Felles mål for opplæringen i bedrift for serigrafifaget	3
2.2	Forarbeid	4
2.3	Trykking og ferdiggjøring	5
2.4	Produksjonskunnskap med kvalitetssikring	6
2.5	Maskinlære	8
2.6	Materiallære	9
2.7	Bedriftslære	10
Kapittel 3:	Vurdering	12
3.1	Hvorfor vurdering?	12
3.2	Hva skal vurderes?	12
3.3	Hvordan skal vurderingen skje?	12
Vedlegg 1
	Moduler i opplæringen i bedrift for serigrafifaget	13

Kapittel 1: Generell informasjon

1.1 Innledning

Serigrafi, også kalt silketrykk og sjablontrykk, er uten tvil den eldste trykkmetoden som finnes. Det sies at det finnes sjablontrykk som er 20 000 år gamle flere steder i verden. Disse ble utført ved at hånden ble holdt mot en fjellvegg. Ved å blåse farge over hånden, kunne en gjøre et avtrykk av den. Dette kan ha vært begynnelsen til en trykkmetode som ble tatt opp igjen flere tusen år senere.

Det ble ikke benyttet duk til det første sjablontrykket. I begynnelsen benyttet man papirsjabloner til enkle motiver. Fargen ble overført gjennom sjablonen med myke børster og ned på trykke-underlaget. Først i det 17. århundre ble det ekte sjablontrykk oppfunnet av Some-Ya-Yu-Zen i Japan. Han laget sjablonen på en duk som var laget av hår, derav hårsjablon. Fra denne tiden finnes det trykk som er bevart. I 1850 kom metoden til Europa, og i London ble det vist en ramme med oppspent duk hvor en kunne foreta trykking. Dukene ble laget av silke, derav navnet silketrykk. Tidlig på 1800-tallet ble metoden utviklet til å trykke i flere farger. I 1930 ble shellakkfilmen oppfunnet. Den gjorde det mulig å trykke finere detaljer. Etter dette ble trykk-metoden brukt til kommersiell trykking. Omkring 1950 var Sverige tidlig ute med å lage trykk-maskiner. Senere har det skjedd en rask utvikling av duker, sjabloner, maskinelt utstyr, ny fargeteknologi og tørkemetoder. I dag er silkeduken erstattet med nylon-, polyester- og stålduker. Trykkmetoden har fått et mer internasjonalt navn: serigrafi.

Serigrafi er en avansert trykkmetode. Fordi den kan benyttes til å trykke på en rekke ulike materialer, former og produkter, er serigrafi på enkelte områder enerådende som trykkmetode.

Det er satt inn store ressurser i bransjen på å forbedre både det interne arbeidsmiljøet og det eksterne miljøet. Vaskemidler, løsemidler og trykkfarger er blitt betydelig mer miljøvennlige ved at de i økende grad er vannbaserte eller løsemiddelfrie. Nye luftavtrekksystemer har bedret miljøet både internt og eksternt.

Serigrafifaget ble lagt under lov om fagopplæring i arbeidslivet i 1994.

Denne læreplanen gjelder opplæring i serigrafifaget. Dette området består i å trykke på ulike materialer som papir og kartong, plast, stengods, glass, metall, emballasje, cd-plater, instrument-paneler, T-skjorter og andre tekstiler.

Det kan trykkes på plane, krumme og uregelmessige underlag. Fordi spesialiseringen i produkt-utførelsen er ulik fra bedrift til bedrift, vil opplæringen foregå innenfor det produksjonsspekter som bedriften disponerer.

Under opplæringen skal det legges vekt på holdningsskapende aktivitet hvor lærlingen lærer å forstå verdien av å ta ansvar for sin personlige og faglige utvikling. Videre skal lærlingene forstå verdien av godt håndverk, innholdet i begrepene produktivitet og kvalitet og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø i utøvelsen av faget.

1.2 Inntakskrav

For å kunne inngå lærekontrakt i serigrafifaget må søkeren normalt ha bestått videregående kurs I trykk eller tilsvarende. Det vises til forskrift om inntak til videregående opplæring.

1.3 Samlet læretid i bedrift (opplæringstid og verdiskapningstid)

Opplæringen i bedrift er normalt ett års heltidsopplæring. Opplæringen i bedrift for serigrafi-faget skal normalt kombineres med en verdiskapningstid på ett år.

1.4 Kompetanse

Svennebrev

Etter endt læretid kan lærlingen avlegge svenneprøve i serigrafifaget.
Etter bestått svenneprøve utstedes svennebrev.

Yrkesbetegnelse: serigraf.

Fagbetegnelse: serigrafifaget.

Dokumentert delkompetanse

Kompetansebevis gis som dokumentasjon for gjennomgått modul (eller i særskilte tilfeller del av en modul).

Generell studiekompetanse

Kravet til generell studiekompetanse er fullført og bestått 3-årig videregående opplæring med grunnkurs, videregående kurs I og videregående kurs II, fagbrev eller svennebrev.Dessuten kreves det kunnskaper tilsvarende et bestemt nivå i de felles allmenne fagene. De felles allmenne fagene fra grunnkurs og videregående kurs I på alle studieretninger gir del-kompetanse i forhold til generell studiekompetanse. For dem som har fag- eller svennebrev eller annen yrkeskompetanse, vil det normalt gjenstå et visst antall timer for å oppnå generell studiekompetanse. Tabellen nedenfor gir en oversikt over dette.

Felles allmenne fag	Generell studiekompetanse- totalt timetall	Timetall i grunn-kurs og VKI	Gjenstående timetall
Norsk	523 timer	150 timer	373 timer
Engelsk	187 timer	150 timer	37 timer
Samfunnslære	75 timer	75 timer	0 timer
Nyere historie	150 timer	0 timer	150 timer
Matematikk	187 timer	112 timer	75 timer
Naturfag	187 timer	75 timer	112 timer
Til sammen	1309 timer	562 timer	747 timer

Ved gjennomgang av læreplanene for hele utdanningsløpet (jfr. forordet) vil departementet vurdere ekvivalering av allmennefaglige komponenter innenfor studieretningsfagene. Dette kan innebære at gjenstående timetall etter grunnkurs og VKI for enkelte fag kan reduseres.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

2.1 Felles mål for opplæringen i bedrift for serigrafifaget

Lærlingene skal

• kunne bruke aktuelt verktøy og produksjonsutstyr og kjenne utstyrets virkemåte
• kunne foreta enkelt vedlikehold av verktøy og produksjonsutstyr
• kunne velge de materialer som er nødvendig i forhold til det arbeid som skal utføres
• kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver for trykking
• kjenne til bedriftens internkontrollsystem
• kunne holde orden under utførelsen av arbeidet og ta vare på utstyr
• ha utviklet produkt- og produksjonskunnskaper og kunne kontrollere produktkvalitet mot oppsatte mål og standarder
• kjenne til psykologiske og fysiske miljøpåvirkninger som bedriften kan forårsake i det indre og ytre miljø og kunne ta hensyn til dette i arbeidet
• kunne rapportere skriftlig og muntlig om gjennomførte arbeidsoppgaver
• ha utviklet gode samarbeidsvaner
• ha utviklet evnen til kreativ tenkning og problemløsning med sikte på å "se" et produk-sjonsmessig resultat av det arbeid som skal utføres
• kunne følge lover og forskrifter som gjelder for faget
• legge etiske verdier til grunn ved utøvelsen av arbeidet
• kunne vise kreativitet i utførelsen av arbeidet og vise evne til å ivareta fagets estetiske krav
• kunne sette mål og ta ansvar for egen utvikling og eget arbeid gjennom gode arbeidsvaner, selvstendig arbeidsform og kritisk vurderingsevne
• kunne yte god service overfor kunder
• kjenne fagets tradisjoner, egenart og framtidige utviklingsmuligheter
• kjenne til hvilke faktorer som kan påvirke bedriftens lønnsomhet og kvalitetskrav

2.2 Forarbeid

Mål 1

Lærlingene skal kunne bruke tilgjengelig utstyr og kunne bearbeide originalmateriell tilpasset aktuell produksjon og trykkbetingelse

Hovedmomenter

Lærlingene skal

1a kunne vurdere originalens egnethet for reproduksjon i serigrafisk produksjon og ha forståelse for trykksakens formål

1b kjenne til framstilling av tekst og kunne utforme layout og rentegning etter grafiske formgivingsregler

1c kunne framstille tekst og original på elektronisk utstyr

1d kunne grunnleggende fargelære

1e kunne bruke reprokamera og foreta kontaktkopiering og fremkalling på film og papir

1f kjenne til prinsippene for fargeseparasjoner, repro- og trykkurver

1g kunne montere og sammenkopiere flerfargearbeider i strek og raster

1h ha kjennskap til ulike sjablontyper, framstillingsmetoder og utskjæring i negativ og positiv film

1i kunne framstille trykkoppsett med pasnings-, format- og anleggsmerker

1j ha kunnskap om ulike formater og kunne foreta formatvalg

Mål 2

Lærlingene skal ut fra kunnskaper om trykk- og ferdiggjøringsmetoder kunne produsere aktuelle trykkformer

Hovedmomenter
Lærlingene skal

2a ha kjennskap til ulike framstillingsmåter og bruksområder for trykkformer til serigrafisk trykk

2b kjenne til oppspenningsapparater og kunne kontrollere rammeoppspenning

2c kunne betjene og vedlikeholde kopiramme og belysningsapparatur, samt fastsette belysningstid etter prøveeksponering

2d kunne velge duk og film eller emulsjon etter trykkoppdragets art

2e kunne overføre ulike filmer eller emulsjoner til duken

2f kunne korrigere, retusjere og klargjøre trykkformer

2g kjenne sikkerhetsforskriftene for vask med kjemikalier og kunne følge disse

2h kunne rengjøre trykkformer etter trykking, fjerne alle stensiltyper og preparere duker for framstilling av nye trykkformer

2i kjenne til automatiske vaskeprosessers virkemåte

2.3 Trykking og ferdiggjøring

Mål 1

Lærlingene skal kunne velge materialer og gjennomføre produksjon av grafiske arbeider på ulikt utstyr

Hovedmomenter
Lærlingene skal

1a kunne klargjøre og montere trykkformer i ulike typer trykkutstyr

1b kjenne egenskaper og særtrekk ved forskjellige trykkmaterialer som papir, plast, tekstiler, glass, metall m.m. og deres ulike bruksområder

1c ha kjennskap til grunnreglene for fargeblanding og fargeblandingssystemer og kunne blande farger etter oppskrift og prøve

1d kunne velge riktig fargetype og beregne fargeforbruket

1e kunne vurdere rakelvalg og utføre sliping og behandling av ulike rakeltyper

1f kunne foreta innstilling for trykkmateriale, kunne innstille og justere trykkrakel og retur-rakel og innstille trykkformer

1g kunne klargjøre tørkeutstyr og stable trykkmaterialer

1h kunne betjene håndtrykkbord og maskintrykk med manuell eller helautomatisk pålegg

1i kunne utføre kvalitetsstyring av trykk i fire farger

1j kunne kontrollere og måle trykkresultater

1k kunne renskjæring, rilling, knekking, slissing, stansing, pakking og palletering

1l kunne sortere ferdig trykte produkter og foreta kvalitetskontroll

2.4 Produksjonskunnskap med kvalitetssikring

Mål 1

Lærlingene skal kunne utføre aktuelle arbeidsoppgaver innen serigrafisk produksjon

Hovedmomenter
Lærlingene skal

1a ha kjennskap til den serigrafiske industriens ulike produksjonsområder

1b kunne utføre ulike arbeidsoppgaver innen serigrafifaget

1c ha maskinforståelse og kunne foreta vanlig vedlikehold av produksjonsutstyret

1d kjenne til eventuelle miljøskader som kan oppstå i tilknytning til utøvelsen av faget, både internt og eksternt

1e kjenne til utnyttelse av ressurser og energi som benyttes i faget

1f forstå betydningen av et godt samarbeidsforhold

Mål 2

Lærlingene skal ha kunnskaper om bedriftens økonomiske og miljømessige forhold, og kjenne aktuelle lover og avtaler i arbeidslivet

Hovedmomenter
Lærlingene skal

2a ha kunnskaper om bedriftens produksjons- og markedsområder

2b kjenne de kvalitetskrav som stilles til bedriftens ulike produkter

2c kunne utføre sitt arbeid på en rasjonell og økonomisk måte

2d kunne ta hensyn til de fastsatte miljøkrav i utførelsen av arbeidet

Mål 3

Lærlingene skal kunne kvalitetssikre sitt arbeid i henhold til forventninger og faglige krav til det arbeid som skal utføres

Hovedmomenter
Lærlingene skal

3a kjenne kvalitetens betydning for kunders forventninger og krav

3b kjenne betydningen av kvalitet og kvalitetssikring i forhold til konkurranse

3c kjenne til bedriftens mål og strategi og hvordan arbeidet organiseres og utføres i forhold til dette

3d ha produkt- og produksjonskunnskap og kunne kontrollere produktkvalitetet mot oppsatte mål og standarder

3e kjenne til bedriftledelsens ansvar for utforming, iverksetting og vedlikehold av bedriftens kvalitetssystem og kvalitetsstyring for å nå bedriftens mål

3f kjenne betydningen av kvalitetskontroll

3g kjenne til systematiske tiltak som er nødvendige for å sikre planlagt kvalitet

Mål 4

Lærlingene skal kjenne til og kunne gjøre rede for oppbygging og virkemåte for serigrafi-maskiner

Hovedmomenter
Lærlingene skal

4a kjenne til oppbygging og virkemåte for én- og flerfargemaskiner, både helautomatiske og halvautomatiske

4b kjenne til oppbygging og virkemåte for flattrykk og sylindertrykk

4c kjenne til papirføring, pålegger, anlegg, overførings- og gripersystemer og utlegger

Mål 5

Lærlingene skal ha kunnskaper om og kunne planlegge og utføre trykking i én og flere farger på flat- og sylindermaskin

Hovedmomenter
Lærlingene skal

5a kjenne til sikkerhetsforskrifter for anvendelse av maskiner, utstyr, materialer og kjemikalier

5b kunne håndtere verktøy, måleutstyr og materialer

5c kjenne til vedlikeholdskrav til maskiner og utstyr og kunne foreta nødvendig renhold og vedlikehold

5d kunne vurdere trykkresultatet og utføre kvalitetskontroll etter fastsatte normer under produksjonen

5e kunne rette feil og avvik under produksjonen

2.5 Maskinlære

Mål 1

Lærlingene skal ha kunnskaper om konstruksjon, virkemåte, anvendelsesområder og vedlikehold for aktuelle trykkmaskiner for serigrafi

Hovedmomenter
Lærlingene skal

1a kjenne til og kunne gjøre rede for hovedprinsippene for oppbygging, virkemåte, bruk og vedlikehold av mekaniske systemer og komponenter

1b kjenne til og kunne gjøre rede for hovedprinsippene for oppbygging, virkemåte, bruk og vedlikehold av hydrauliske systemer og komponenter

1c kjenne til og kunne gjøre rede for hovedprinsippene for oppbygging, virkemåte, bruk og vedlikehold av pneumatiske systemer og komponenter

1d kjenne til og kunne gjøre rede for hovedprinsippene for oppbygging, virkemåte, bruk og vedlikehold av elektriske og elektroniske systemer og komponenter

1e kjenne sikkerhetsforskrifter for bruk av maskiner og utstyr

1f ha kunnskaper om de vanligste årsakene til ulykker og helseskader

1g kunne forebygge ulykker og helseskader i det praktiske arbeid

2.6 Materiallære

Mål 1

Lærlingene skal kunne bruke de vanligste materialene i trykkproduksjon. De skal kjenne til egenskaper og anvendelsesområder og vise forståelse for de verdier materialene representerer og for hvordan de skal behandles

Hovedmomenter
Lærlingene skal

1a ha kunnskaper om oppbygging av, egenskaper ved, bruksområder for og behandling av ulike duktyper

1b kunne spenne opp ulike duktyper i store og små formater

1c kunne behandle duker og skader som oppstår under trykking

1d ha kunnskaper om og kunne gjøre rede for egenskaper ved, bruksområder for og behandling av ulike film- og emulsjonstyper

1e ha kunnskaper om og kunne gjøre rede for egenskaper ved, bruksområder for og behandling av ulike fargetyper

1f ha kunnskaper om papirproduksjon og kunne gjøre rede for egenskaper ved, standarder og anvendelsesområder for og behandling av trykkpapir

1g ha kunnskaper om oppbygging av, egenskaper ved og bruksområder for ulike trykkmateriell

1h kjenne til egenskaper ved og bruksområder for organiske og vegetabilske vaskemidler og kjemikalier

1i kunne velge og begrunne materialvalg ut fra økonomiske, materialtekniske og økologiske hensyn

Mål 2

Lærlingene skal ha kunnskaper om hvordan materialer og kjemikalier som brukes i faget har innvirkning på mennesket og miljø og kunne bruke kunnskapen i forebyggende arbeid

Hovedmomenter
Lærlingene skal

2a ha kunnskaper om materialenes og kjemikalienes innvirkning på miljø og helse

2b kjenne til sikkerhetsforskrifter for bruk av materialer og kjemikalier

2c kjenne til prinsippene for produktmerking

2d kunne bruke stoffkartotek og datablad

2e kunne benytte riktig verneutstyr i praktiske arbeidssituasjoner

2f kunne gjøre rede for de vanligste årsakene til ulykker og helseskader i utførelsen av arbeidet

2g kunne ta ansvar for egne handlinger som virker inn på arbeidsmiljøet og omgivelsene

2h gjenkjenne merking av helsefarlige og brannfarlige stoffer

2i kjenne brannvernregler og kunne bruke brannslukningsutstyr

2j kunne utføre grunnleggende førstehjelp

2k ha kunnskaper om bruk av alternative materialer og kjemikalier for å redusere skade-virkninger på miljøet

2l kunne delta aktivt i vernearbeidet

2.7 Bedriftslære

Mål 1

Lærlingene skal kjenne bedriftens organisering, oppgaver, virkemåte og utvikling

Hovedmomenter
Lærlingene skal

1a kjenne bedriftens opprinnelse og utvikling

1b kunne forklare på en enkel måte hvordan bedriften er organisert

1c ha kunnskaper om bedriftens arbeidsoppgaver, kunne forklare hvordan arbeidet organiseres og fordeles, og kunne følge bedriftens arbeidsrutiner

1d kjenne bedriftens system for internkontroll og kvalitetssikring

1e ha kjennskap til bedriftens plass i lokalsamfunnet og bransjens deltagelse i nasjonalt og internasjonalt samarbeid

1f være kjent med hvordan beslutninger tas i bedriften

1g kjenne bedriftens krav til kundebehandling og kunne ivareta dette i det daglige arbeidet

1h kjenne til hvordan klager og reklamasjoner skal håndteres

Mål 2

Lærlingene skal kjenne eget arbeidsområde godt, og hvilke rettigheter og plikter arbeidstaker og arbeidsgiver har

Hovedmomenter
Lærlingene skal

2a kjenne eget arbeidsområde og plassering i bedriften

2b kjenne sin nærmeste leders arbeidsoppgaver og ansvarsområde

2c gjennom sin adferd vise forståelse for betydningen av å ha et godt mellommenneskelig forhold til sine kollegaer

2d kunne utføre sitt arbeid i henhold til god yrkesetikk og moral

2e kunne ta ansvar for egne handlinger som virker inn på arbeidsmiljøet i bedriften og dens omgivelser

2f gjennom sitt arbeid vise tro på egne evner, ansvarlighet og selvstendighet i utførelsen av arbeidsoppgavene

Kapittel 3: Vurdering

3.1 Hvorfor vurdering?

Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at vi får et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mål som er formulert i læreplanen.

Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a.

• å informere lærlingen, foresatte, veileder og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmål, om hvor langt lærlingen er kommet i utvikling mot en kompetanse
• å veilede, motivere og utvikle lærlingen
• å motivere veilederen til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis
• å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse lærlingen har oppnådd

3.2 Hva skal vurderes?

• Målene for opplæringen slik de er fastsatt i kapittel 2 i denne læreplanen, både de felles målene i kapittel 2.1 og de fagspesifikke målene i kapitlet danner utgangspunkt for vurderingen.
• Det er lærlingens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i opplæringens mål.
• Vurderingen av lærlingene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen.

3.3 Hvordan skal vurderingen skje?

Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering:

• Vurdering underveis.
• Avsluttende vurdering.

Vurdering underveis er en vurdering som gjøres av lærlingen og lærebedriften i samarbeid. Vurderingen skal ta utgangspunkt i lærlingens kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Det er lærebedriftens ansvar å sørge for at lærlingen får en allsidig opplæring i henhold til læreplanen.
For å legge forholdene til rette for en best mulig opplæring skal det benyttes opplæringsbok.

Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom fagprøve. Grunnlaget for å kunne meldes til fagprøve er gitt i forskrift og egne skriv fra departementet. Departementet vil utarbeide egne retningslinjer for gjennomføring av fagprøve.

Vedlegg 1

Moduler i opplæringen i bedrift for serigrafifaget

Moduler	Innhold	Prosentvis del av total opplæring
Modul 1: Forarbeide, originalarbeid og reproduksjon	Kapittel 2.2 Mål 1 og 2.	10%
Modul 2: Trykking og ferdiggjøring	Kapittel 2.3 Mål 1.	45%
Modul 3: Produktkunnskap med kvalitetssikring	Kapittel 2.4 Mål 1, 2, 3, 4 og 5.	15%
Modul 4: Maskinlære	Kapittel 2.5 Mål 1.	10%
Modul 5: Materiallære	Kapittel 2.6 Mål 1og 2.	10%
Modul 6: Bedriftslære	Kapittel 2.7 Mål 1 og 2.	10%
Til sammen		100%

Det er bedriftens ansvar å sørge for at lærlingen får opplæring i forhold til læreplanens mål og hovedmomenter. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver. På områder hvor bedriften selv vurderer at den ikke har kompetanse til å forestå deler av opplæringen, må bedriften sørge for at lærlingen får denne opplæringen på annen måte.