Rundskriv F-093-1998

Saksnr. 98/13869

24.11.1998

Dette rundskriv erstatter rundskriv F-096-94

Fylkeskommunene Oslo kommune

Statens utdanningskontorers oppgaver og virksomhet innenfor videregående opplæring

På bakgrunn av den erfaring som er vunnet når det gjelder forholdet mellom fylkeskommunene og statens utdanningskontorer gjennom de 6 år utdanningskontorene har vært i virksomhet, ønsker departementet å gi oppdatert informasjon om deres oppgaver og rolle og hvilke instrukser de har. Rundskrivet omhandler ikke fylkeskommunens ansvar og oppgaver innenfor videregående opplæring. Det legges til grunn at fylkeskommunen har ansvaret for planlegging, drift, faglig kvalitet og utvikling av videregående opplæring innenfor rammen av utdanningslovgivingen, kommuneloven og inntektssystemet. Fylkeskommunen er skoleeier og arbeidsgiver og har en fylkeskommunal tjenestevei.

Om statlig styring

Gjennom St.meld. nr. 23 (1992-93) Om forholdet mellom staten og kommunane, St.meld. nr. 37 (1990-91) Om organiseringog styring i utdanningssektoren og St.prp. nr. 75 (1991-92) Om omorganiseringav utdanningsadministrasjonene m.m. legges premissene for fylkeskommunale oppgaver, statens oppgaver og virksomheten til de statlige utdanningskontorene. Det er understreket i St.meld. nr. 37 at staten skal konsentrere seg om deoppgaver som er av nasjonal relevans i utdanningspolitikken. Fylkeskommunen har det løpende ansvaret for planlegging og gjennomføring av opplæringen på videregående opplærings nivå. Lov om videregående opplæring § 35. Plikter for fylkeskommunene gir lovgrunnlaget. Gjennom departementets årlige rundskriv F-120, eller eventuelle tilsvarende skriv, blir det overfor fylkeskommunene pekt på de sentrale satsingsområdene i sektoren som er forutsatt etter Stortingets behandling av St prp nr 1 for det aktuelle året.

Tilnærmet hele det statlige tilskuddet til fylkeskommunal videregående opplæring overføres i rammetilskuddet. Når fylkeskommunene blir pålagt å iverksette nasjonale oppgaver, må dette være hjemlet i lov – noe som igjen gir grunnlaget for statlig styring. Dette er i tråd med Stortingets syn, jf Innst. S. nr. 156 (1992-93) til St.meld. nr. 23 (1992-93).

Statens utdanningskontorer ivaretar statlige oppgaver ut fra dette. Grunnlaget for statens utdanningskontorer er de generelle bestemmelsene om forholdet mellom statlig og fylkeskommunalt forvaltningsnivå. Statens utdanningskontorer skal bistå departementet i den statlige sektorstyringen. Kontorene har oppgaver innenfor utdanningssektorene i kommunene og fylkeskommunene og i forbindelse med statlige grunnskoler og videregående skoler, høgskoler, studieforbund, folkehøgskoler og private skoler.

Statens oppgaver

Staten skal bl a

• ha det generelle systemansvar for utdanningssektoren
• definere klare, overordnede mål og prinsipper
• fastsette innhold
• utvikle faglig og metodisk hjelpemateriell
• fastsette retningsliner for kompetanse og evalueringssystem
• ha ansvar for grunnutdanning av lærere samt for tilbud om videreutdanning
• gi regler for omfang
• foreta lovlighetskontroll
• behandle klager

Utdanningskontorenes oppgaver

Innenfor det som er nevnt ovenfor, er utdanningskontorene – på statens vegne - pålagt oppgaver på bl a disse områdene:

• samordning mellom utdanningsområdene
• informasjon og veiledning
• resultatanalyser og rapportering til departementet
• tilsyn i samsvar med særlover
• tilsyn med statlige og private institusjoner
• lovlighetskontroll i utdanningsspørsmål (jf kommuneloven)
• tilsyn og kontroll med bruk av statlige midler
• juridiske saker og klagesaker
• forvaltningssaker

Departementet kan videre gi spesielle oppgaver til enkelte utanningskontorer, tildele bestemte oppdrag i forbindelse med sentralstyrt forsøks- og utviklingsarbeid, samt ulike ad hoc-oppdrag.

Oppgaver og oppdrag til utdanningskontorene er tildelt, enten på bakgrunn av stortingsbehandling, i form av generelle og spesielle fullmakter, eller særskilte instrukser fra departementet. Det dreier seg om oppgaver som departementet på en eller annen måte er forpliktet til å ivareta.

Utdanningskontorenes arbeid med ulike oppgaver

Samordning mellom utdanningsområdene

I samarbeid med kommunen, fylkeskommunen, voksenopplæringsinstanser og høgskoler/universiteter skal utdanningskontorene arbeide for samordning mellom utdanningsområdene og bedre sammenheng i opplæringløpet for elevene. Dette kan for eksempel gjøres ved at utdanningskontorene inviterer representanter for de ulike områdene til samlinger der samordningsspørsmål og overgangsproblematikk blir drøftet.

Informasjon og veiledning

Informasjon og veiledning er vide områder som utdanningskontoret kan tilnærme seg på ulike måter. Arbeidet med dette vil måtte variere ut fra lokale forhold. Departementet ser det imidlertid som viktig at kontoret får anledning til å delta i ulike fora og møter der utdanningsspørsmål står på dagsordenen.

Departementet mener det er nødvendig at fylkeskommunens øverste ledelse og utdanningskontoret minst en gang i året har samtaler der det bl a gis anledning til å formidle og klarlegge nasjonale mål og utviklingsstrategier og drøfte resultatoppnåelse. Det er ellers viktig med best mulig kontakt også på forskjellige andre nivåer.

Kontakten mellom fylkeskommunen og utdanningskontoret er viktig også med henblikk på rask videreformidling til departementet av fylkeskommunenes synspunkter og eventuelle kritikk av forhold på videregående opplærings område. Departementet ser på slike tilbakemeldinger fra utdanningskontorene som meget nyttige.

Saksområder med avgjørelsesmyndighet

I en del saker har utdanningskontoret direkte kontakt med brukere fordi det er delegert ansvaret for området, samt avgjørelsesmyndigheten. Det er forutsatt at utdanningskontoret orienterer, veileder eller gir tilbakemelding til fylkeskommunen i disse sakene. Dette gjelder f eks juridiske saker og klagesaker, tilsyn med statlige og private institusjoner, eksamen og sensur, godkjenning av fagutdanning fra utlandet o a.

Tilsyn, lovlighetskontroll og rapportering til departementet

En del saker som utdanningskontoret er pålagt, forutsetter samhandling og samarbeid med fylkeskommunen for at de skal kunne utføres. Utdanningskontoret handler på statens vegne og vil ha behov for den samme informasjon og det samme innsyn som departementet har ifølge lov og forskrifter. Dette gjelder f eks i forbindelse med tilsyn og lovlighetskontroll etter kommuneloven § 9, nr. 6 og tilsyn med bruk av øremerkede statlige bevilgninger, resultatanalyser og rapportering til departementet.

I Innst. O. Nr. 70 (1997-98) til Ot prp nr 36 (1996-97) om opplæringsloven mener flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bl a at det er viktig: ”…å ha et lovverk som sikrer hensynet til nasjonale skolepolitiske mål, og som gir kommuner og fylkeskommuner tilstrekkelig frihet til å finne gode løsninger og utnytte ressursene best mulig.” Det heter også bl a: ”Flertallet mener videre at et likeverdig opplæringstilbud i første rekke må sikres gjennom individuelle rettigheter. Den statlige styringen må sikre et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag gjennom nasjonalt vedtatte læreplaner og nasjonale krav til undervisningspersonalets kompetanse.”

Det er departementets ansvar å se til at politiske mål og intensjoner oppfylles.

Et av hensynene bak bl a kommunelovens § 59 er statens behov for å føre tilsyn og kontroll med at kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet holder seg innenfor de lover og forskrifter som er gitt for virksomheten. De lovregler som er gitt om statlig kontroll og tilsyn, må anses ikke bare å innebære en rett, men også i betydelig utstrekning en plikt for staten til å påpeke og eventuelt gripe inn overfor forhold i kommune eller fylkeskommune som klart er lov- eller forskriftsstridige. I slike tilfeller kan utdanningskontorene rapportere til departementet som tar avgjørelse om eventuell oppfølging.

Departementet og utdanningskontorene er bevisste på å ikke påføre fylkeskommunene unødig merarbeid gjennom den virksomheten utdanningskontorene er pålagt å drive. Det drøftes kontinuerlig hvordan innhenting av opplysninger og data kan gjøres mest mulig rasjonelt.

Spesielle oppgaver

Som nevnt foran, blir utdanningskontorene pålagt forskjellige spesielle oppgaver og ad hoc-oppgaver. Dette kan være ansvar for prosjekter av kortere eller lengre varighet, eller for eksempel en undersøkelse på et bestemt område. Noen arbeidsoppgaver er på mer permanent basis tildelt utdanningskontorene, eller enkelte av dem. De viktigste av disse er:

Eksamen, fag-/svenneprøver og sensur i videregående opplæring

Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus (Eksamenssekretariatet) har et nasjonalt ansvar for eksamen og prøver i vidergående opplæring. Ansvarsfordeling for lokal og sentral eksamen fremgår av rundskriv F-42-94. Rundskrivet redegjør også for de øvrige utdanningskontorenes ansvar og oppgaver i forbindelse med sentral eksamen.

Sentral eksamen

Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus (Eksamenssekretariatet) har ansvaret for organisering og gjennomføring av den sentrale eksamen og for samordning av sensuravviklingen. I fylkene er utdanningskontorene pålagt en rekke oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av eksamen, jf F-42-94.

Lokal eksamen

Det ansvar sentrale myndigheter har for å føre tilsyn og gi veiledning for å sikre at sentrale retningslinjer blir fulgt ved den lokale eksamensavviklingen, er tillagt statens utdanningskontorer.

Fengselsundervisningen

Statens utdanningkontor i Hordaland er delegert ansvaret for koordineringen av forvaltningen av fengselsundervisningen, jf kap 0231 post 61. Statens utdanningskontorer ivaretar ellers de statlige oppgavene innenfor fengselsundervisningen overfor fylkeskommunene og fengselsvesenet i den enkelte region.

Spesialundervisning og PP-tjenesten

Statens utdanningskontorer har som oppgave å medvirke til at kommuner og fylkeskommuner får veiledning med sikte på å sikre kvaliteten på opplæringstilbudet for barn, unge og voksne med særskilte behov. I tillegg er utdanningskontorene pålagt et generelt tilsynsansvar og skal arbeide med ulike oppgaver innenfor dette feltet. (Når ny utdanningslov trer i kraft, vil utdanningskontorene trolig bli delegert funksjonen som klageinstans for enkeltvedtak om spesialundervisning.)

Studieopphold i utlandet

Statens utdanningskontor i Vest-Agder er delegert ansvaret for administrasjon og forvaltning av midler til studieopphold i Frankrike og Tyskland for elever og lærere, samt for saker som gjelder United World Colleges, jf kap 0239 post 71.

Rusmiddelforebyggende arbeid

Utdanningskontorene skal bistå i skoleverkets rusmiddelforebyggende arbeid og forvalter midler til formålet.

Med hilsen

Ole Briseid, e.f. Ekspedisjonssjef

Turill Rasmussen Rådgiver

Lagt inn av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen