Rundskriv F-094-98
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik I
Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Informasjonshefte om bla norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. (02.12.98) Erstatter rundskriv F-101-94
Rundskriv | Dato: 29.11.1998
Rundskriv F-094-98 |
Saksnr. 9x/xxxxx |
02.12.1998 |
Erstatter rundskriv F-101-94 |
| Kommunenene Fylkeskommunene De pedagogisk-psykologiske tjenestekontorene Folkehøyskolene Voksenopplæringsforbundet Studieforbundene Norsk Voksenpedagogisk Institutt Statens ressurs- og voksenopplæringssenter Norsk Fjernundervisning Kommunerevisjoner Statens utdanningskontorer Utlendingsdirektoratet Kommunal- og regionaldepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet Arbeidsdirektoratet NHO LO Norsk Lærerlag Lærerforbundet Skolenes landsforbund |
Informasjonshefte om bla norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Vedlagt følger to eksemplarer av det reviderte heftet "Retningslinjer og informasjon. Norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere (F-4058)". Det erstatter tilsvarende hefte fra desember 1994 (F3081).
Heftet inneholder informasjon om nivåbasert norskopplæring og eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne innvandrere. I tillegg inneholder det informasjon som er relevant for disse opplæringstilbudene. Eventuelle endringer i regelverk, tilskuddssatser mv vil bli meddelt fortløpende i egne skriv i perioden heftet har gyldighet. Den nynorske utgaven av heftet vil bli sendt ut på nyåret.
Vi takker alle som har bidratt i utarbeidelsen av heftet.
Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra Statens trykksakekspedisjon, jf adresser og bestillingsnummer på heftets bakside.
| Inger S. Minge e.f. førstekonsulent |
Rønnaug Eitrem førstekonsulent |
F-4058 Vedlegg til Rundskriv F-094-98 |
Saksnr. 9/xxxxx |
02.12.1998 |
Erstatter informasjonshefte F-3081 |
Norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Forord
Dette heftet inneholder nå både informasjon om nivåbasert norskopplæring og eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne innvandrere. I forhold til forrige utgave fra 1994, som bare gjaldt norskopplæring med samfunnskunnskap, er det derfor gjort visse endringer i disposisjonen.
Heftet omhandler i ennå mindre grad enn tidligere den praktiske tilretteleggingen av undervisningen som innhold, metoder med mer. Informasjon om dette finnes i Opplæringsplan i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere og i veiledning til grunnskole-opplæring for voksne bygget på Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, L97 og L97S.
For å kunne utarbeide et hefte som imøtekommer brukerenes behov, vil vi gjerne ha tilbakemeldinger og forslag til forbedringer. Kommentarene sendes til:
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet,
Avdeling for voksenopplæring og utdanningsfinansiering
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo
Dette heftet erstatter F-3081
September 1998
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
INNHOLD
Vedlegg: Skjema for kartlegging
OPPLÆRING FOR VOKSNE INNVANDRERE
Voksne innvandrere1 har samme adgang som nordmenn til å delta i de opplæringstilbud som organiseres av kommuner, fylkes-kommuner, studieforbund og andre.
For å imøtekomme de særlige opplæringsbehov innvandrere har, gis det statstilskudd til
. nivåbasert opplæring i norsk med samfunnskunnskap
· eksamensrettet grunnskoleopplæring for innvandrere i aldersgruppen 16-20 år
Tilbudet om grunnleggende opplæring i norsk med samfunns-kunnskap og eksamensrettet grunnskoleopplæring for 16-20 åringer er satt i verk for at voksne innvandrere lettere skal komme inn i arbeid, begynne videre utdanning og delta i samfunnslivet.
Innvandrere som trenger spesial-undervisning på grunnskolens område har de samme rettigheter som nordmenn til slik opplæring. Dersom en sakkyndig vurdering konkluderer med at vedkommende har rett til spesialundervisning på grunnskolens område, bør de ressursene som settes inn til denne opplæringen, vurderes i sammenheng med det tilbudet om opplæring i norsk med samfunnskunnskap eller eksamensrettet grunnskoleopplæring som vedkommende skal få. Særtilskuddet til opplæring i norsk med samfunnskunnskap og eksamensrettet grunnskoleopplæring dekker ikke spesialundervisning
Personer i mottak kan få spesialundervisning på grunnskolens område når de etter sakkyndig vurdering har behov for det. Staten betaler for denne opplæringen. Statens utdannings-kontor i vedkommende fylke skal i slike tilfeller godkjenne opplæringens omfang. Asylsøkere har imidlertid ingen lovhjemlet rett til spesialundervisning.
Tilbake til innholdsfortegnelsen
1 AKTØRER OG ANSVARSFORDELING
1.1 Kommuner
Kommunene har ansvar for at det blir satt i gang opplæring for voksne innvandrere så snart som mulig og senest tre måneder etter at de har kommet til landet. Kommunen kan selv drive opplæringen eller overlate driften til tilskuddsberettigede studiefor-bund eller til andre godkjente undervisningsinstitusjoner. Kommunene bør sørge for at informasjon om opplæringstilbudene når fram til aktuelle deltakere. Når kommunen overlater undervisningen til et studieforbund eller annen godkjent undervisningsinstitusjon, bør kommunen og kursarrangøren samarbeide om informasjons-opplegget. Informasjon kan gis gjennom lokalaviser, innvandrerorganisasjoner og deres med-lemsblad, innvandrer-radioer, helse- og sosialkontor, arbeids-kontor og andre instanser som innvandrere kommer i kontakt med. Det vises også til pkt 9.2 om gratis, sentral annonsering av norskkurs gjennom Statens utdanningskontor i Buskerud.
1.2 Interkommunale tiltak
På steder med få innvandrere og der en ønsker å drive differensiert undervisning, kan det arrangeres interkommunale kurs. Den kom-munen der kurset/kursene holdes, mottar tilskuddet og er ansvarlig for gjennomføring og rapportering. Det forutsettes at kommunene ser de ulike tilskuddsordningene i sammenheng og vurderer hvilke ordninger (integreringstilskudd, under-visningstilskudd o.a.) som best kan dekke eventuelle utgifter til transport, barnepass m.v.
1.3 Statens utdanningskontor
Utdanningskontoret har det regionale ansvaret for tilsyn, veiledning og samordning av undervisningen og gir departementet informasjon og meldinger fra sitt fylke. Utdanningskontoret administrerer tilskuddsordningene overfor kommunene.
Tilbake til innholdsfortegnelsen
2 NIVÅBASERT NORSKOPPLÆRING FOR VOKSNE INNVANDRERE
2.1 Bakgrunn
Ved behandling av St meld nr 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge vedtok Stortinget at opplæringen i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere og flyktninger skulle styrkes og legges om fra en timebasert til en nivåbasert modell. Denne omleggingen er ved behandlingen av St prp nr 1 (1997-98) vedtatt igangsatt fra 1.1.1998.
2.2 Nivåbasert norskopplæring
Fra 01.01.1998 får voksne innvandrere (inkludert flyktninger og asylsøkere) opplæring i norsk med samfunns-kunnskap opp til et visst nivå, men innenfor en viss timeramme.
Det nivået på språkferdigheter som man regner er nødvendig for videre utdanning og arbeid, fastsettes gjennom Språkprøven. Nivåbasert opplæring innebærer i prinsippet at deltakeren skal kunne få opplæring inntil han når dette nivået.
Utfra en helhetsvurdering har departementet satt følgende maksimums timerammer:
- 3000 timer for personer med liten eller ingen skolebakgrunn
- 850 timer for personer som har en skolebakgrunn på tilnærmet norsk grunnskolenivå.
Nivåbasert norskopplæring skal følge Opplæringsplan i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere s som er en modulstrukturert plan. Deltakerne blir prøvet etter hver modul, og får således hjelp til å teste ut sitt ferdighetsnivå underveis i opplæringen.
Deltakere som når det fastsatte nivået før de har nyttet 500 timer, skal få anledning til å fortsette undervisningen opp til denne timerammen dersom de ønsker det, se også punkt 8.1.
2.3 Språkprøve
Nivået fastsettes gjennom Språkprøven i norsk med samfunnskunnskap. Det forutsettes at deltaker og lærer i samarbeid avgjør når deltakeren skal gå opp til Språkprøven. Alle deltakere som ønsker det, skal imidlertid få mulighet for å ta 500 timer opplæring før de melder seg til prøven.
Det vises for øvrig til omtale under pkt 8.1.
2.4 Målgruppe
Opplæringen omfatter voksne innvandrere som ikke tidligere har brukt sin timeramme, de som er i opplæring, samt de som har kommet/kommer til landet etter 31.12.97.
Personer som avsluttet opplæringen i norsk med samfunnskunnskap før 31.12.97, skal ikke få tilbud om nivåbasert opplæring.
De som tas inn i opplæringen, skal ha gyldig oppholdstillatelse eller være asylsøkere. Det skal ikke gis opplæring i norsk med samfunnskunnskap til utdanningssøkende eller til personer som er tatt inn som elever i andre skoleslag. Det vises for øvrig til omtale under punktene 2.11 og 2.12.
2.5 Kartlegging og tilrettelegging
Norskopplæringen skal ta utgangspunkt i deltakernes utdannings- og språkbakgrunn, samt deres planer og muligheter for utdanning i Norge. Det må legges stor vekt på kartlegging av deltakernes bakgrunn og opplæringsønsker før undervisningen settes i gang.
Kommunen har ansvar for kartleggingen, men kan dersom det er hensiktsmessig overlate gjennomføringen av kartleggingen til kursarrangøren som i samarbeid med deltakeren finner fram til det aktuelle tilbudet.
Skjema som kan nyttes til kartlegging følger som vedlegg til dette heftet.
Det må legges stor vekt på at deltakerne får tilbud som er tilpasset deres nivå og opplærings-behov. Tilbud der teoretisk og praktisk bruk av språket kombineres, gir for mange det beste undervisningsutbytte. Det er derfor viktig at undervisnings-, arbeidsmarkeds-myndighetene og/eller andre etater samarbeider om opplæringstilbud. I opplærings-perioden må det legges vekt på at deltakerne får anledning til å snakke norsk og uttrykke seg gjennom naturlige samtaler. Kontakt med norske utenom selve opplæringssituasjonen vil derfor være av stor betydning for at deltakerne skal kunne bruke språket.
2.5.1 Opplæringsplan
Opplæringen må skje i samsvar med Opplæringsplan i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Planen bygger på at deltakerne er forskjellige både når det gjelder språkbakgrunn, alder, utdanning og kultur, samtidig som de er voksne med kunnskaper og erfaringer. Dette må opplæringen ta høyde for.
2.6 Igangsetting av undervisningen
Kommunene har ansvar for at voksne innvandrere får undervisningstilbud så snart som mulig og senest tre måneder etter at de har kommet til landet. Dette ansvaret omfatter også de som oppholder seg i asylmottak. Departementet er klar over at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å skaffe undervisningslokaler og lærere. Det kan også være andre grunner til at undervisningsstart utsettes.
Dersom det ikke blir gitt undervisningstilbud innen tre måneder etter at innvandrerne har kommet til kommunen, skal dette rapporteres til Statens utdannnings-kontor i fylket. Kommunen skal oppgi grunnen til at tilbud ikke er gitt i løpet av de første 3 måneder. Utdanningskontoret skal gi melding om dette til departementet.
2.7 Krav til deltakerne
Det forutsettes at voksne innvandrere melder seg til opplæringstilbudet i norsk med samfunnkunnskap og at de møter til den undervisningen de får tilbud om. Dersom en deltaker finner at kurset ikke er tilpasset nivå og opplæringsbehov, skal deltakeren melde dette til lærer som vil være behjelpelig med å finne et annet tilbud som passer bedre.
Ved undervisningsstart må deltakerne gjøres oppmerksom på de regler som gjelder for fravær og frammøte, jf pkt 2.9. Informasjonen må gis på en slik måte at deltakerne er klar over at det også innebærer forpliktelser fra deres side å delta i opplærings-tilbudet. (Jf. pkt.3.3.6.)
Tilbudet om opplæring skal være gratis for deltakerne.
2.8 Statstilskudd
Midlene til undervisning i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere bevilges over kap 0250, post 60 i statsbudsjettet.
Staten gir et grunntilskudd pr undervisningstime og i tillegg et tilskudd pr deltaker pr time for undervisning i norsk med samfunnskunnskap. Tilskuddet gis for gjennomførte kurs. Tilskudd gis i henhold til tilskuddssatsene uavhengig av de faktiske utgiftene til undervisningen. Det betyr at departementet ikke gir tilskudd til undervisningen ut over tilskuddssatsene.
Tilskuddet skal nyttes til lærerlønn med sosiale utgifter, læremidler og administrasjon.
Kommunen/ kurs-arrangøren må vurdere hva som i tillegg kan dekkes av undervisningstilskuddet, f.eks. utgifter til transport og barne-pass. Dersom undervisningen medfører utgifter utover tilskuddet fra staten, bør kommunen vurdere om enkelte utgifter kan dekkes innenfor andre tilskudd til innvandrere og flyktninger i kom-munen. Tilskudd til undervisningen skal bl.a. sees i sammenheng med integreringstilskuddet.
Tilskuddssatsene blir meddelt i årlige rundskriv.
2.8.1 Søknad om tilskudd
Kommunen skal søke statens utdanningskontor om tilskudd basert på antall grupper/-undervisningstimer. Utdanningskontoret skal besvare søknaden ved et tilsagnsbrev. Utdanningskontorene meddeler kommunene frister og gir nærmere retningslinjer.
Departementet gir ikke faste regler for gruppestørrelsen. Kommunen/kursarrangørene setter sammen grupper slik de finner det hensiktsmessig og mulig. Utdanningskontoret bør påse at det er rimelig samsvar mellom antall deltakere og antall undervisningstimer og bør be om nærmere begrunnelse for oppleggene dersom en mener at gruppene er urimelig store eller små, eller dersom tallet på undervisningstimer pr uke er svært lavt eller svært høyt. Dersom elevtallet øker så mye i løpet av året at det er behov for nye grupper/flere undervisningstimer, må det sendes søknad til utdanningskontoret. Utdanningskontoret må fortløpende få melding om frafall som vil påvirke gruppesammensetningen/antall undervisningstimer. Kommunen har plikt til å omorganisere undervisningen dersom frafallet blir stort. En slik omorganisering kan føre til at antall grupper/undervisningstimer reduseres eller at det gis et utvidet tilbud til dem som er igjen.
2.8.2 Utbetaling av tilskudd
Utdanningskontoret gir melding til kommunene/kursarrangørene om det underlagsmateriell de skal ha i forbindelse med tilskudds-utbetalingene, og om frister for innsending av krav om tilskudd.
Tilskuddet beregnes på grunnlag av antall undervisningstimer godkjent av statens utdanningskontor og antall deltakertimer.
Utdanningskontoret utbetaler tilskuddet til kommunene/folkehøgskolene i henhold til refusjonskrav.
2.8.3 Deltakere som ikke utløser statstilskudd
Det er mulig å gi tilbud til personer som etter reglene ikke tilhører målgruppen eller som har brukt opp sin timeramme. Forutsetningen er at disse deltakere ikke skal utløse deltakertilskudd, og de skal få undervisning i allerede etablerte grupper. Dette innebærer at "gratisdeltakerne" ikke kan omfatte så mange at det må etableres nye undervisningsgrupper for at disse skal få undervisning.
Det samme gjelder dersom sosialkontor eller andre betaler deltakertilskudd for personer som trenger undervisning ut over nivået eller timerammen. Dersom disse personene utgjør et så stort antall at kursarrangøren må etablere nye grupper for å gi dem undervisning, forutsettes det at den som kjøper tjenesten, dekker de samlede undervisningsutgiftene.
2.9 Regler for frammøte og fravær
Når deltakerne melder seg til kurs, må de bli gjort kjent med reglene for fram-møte/fravær. Norskundervisningen for voksne innvandrere og grunnskoleopplæring for 16-20 åringer er ikke obligatorisk. Fra skoleverket/kursarrangøren kan det derfor ikke bli stilt absolutte krav om frammøteplikt til undervisningen. Deltakerne må likevel oppfordres til å møte når de har meldt seg til kurs, og informeres om hvilke konsekvenser det får for dem hvis de er borte fra undervisningen både med og uten gyldig grunn.
Da departementet har fastsatt timerammer for nivåbasert norskopplæring, vil det fortsatt være behov for å registrere timebruk. Følgende regler for fravær og frafall fra kurs i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere gjelder:
2.9.1 Varslet frafall
Dersom en deltaker gir melding om at han slutter på kurs i norsk med samfunnskunnskap, får kommunene ikke deltakertilskudd for de timene som er igjen av kurset. Deltakerne vil kunne ta igjen disse timene senere.
2.9.2 Varslet fravær
Dersom en deltaker er borte fra undervisningen p.g.a. sykdom, nødvendig ærend osv, skal deltakeren melde fra til læreren/skolen om fraværet, og eventuelt levere sykemelding dersom han er borte på grunn av lengre sykdom. Deltakerne som av slike grunner har meldt fra om at de er borte fra undervisningen, vil kunne ta igjen timene senere. Kommunene vil ikke kunne kreve deltakertilskudd for disse timene
2.9.3 Frafall som ikke er varslet
Deltakere som har uteblitt fra kurs i to uker uten å melde fra, har tapt sin mulighet til å forsette på det kurset. Videre norskopplæring krever oppmelding til nytt kurs. Eleven har da brukt av sin totalramme (850/3000 timer) det timetallet vedkommende faktisk har vært til stede og det timetallet han/hun skulle ha hatt i de to ukene. Kommunen får deltakertilskudd for timene i disse to ukene.
2.9.4 Fravær som ikke er varslet
Fravær i mer enn to uker og som ikke er varslet, er å betrakte som frafall, jf ovenfor. Ikke varslet fravær fra timer innenfor to-ukers fristen er å betrakte som gjennomførte timer. Det vil si at eleven ikke kan ta dem igjen senere og kommunen får deltakertilskudd for dem.
2.9.5 Omorganisering av undervisningen
Dersom frafallet blir stort, må utdanningskontoret varsles for eventuelt å ta opp omorganisering av undervisningen med kommunen. Både sammenslåing av grupper og utvidelse av undervisningstilbudet for de elevene som er igjen, må vurderes.
2.9.6 Registrering av den enkelte elevs undervisningstimer - bruk av TIMEKORT
Det skal registreres hvor mange timer undervisning i norsk med samfunnskunnskap den enkelte deltaker har forbrukt, jf punktene 2.91-2.9.4. Dette timetallet skal føres på et timekort F 2816 (orange farge). Kortet dokumenterer registrerte timer og legges fram ved oppmelding til Språkprøven og ved oppmelding til nye kurs.
2.10 Undervisning i folkehøgskolene
2.10.1 Inntak
Ved inntak av voksne innvandrere i folkehøgskolene må vedkommende -skole avgjøre søknaden om inntak i så god tid at søkerens hjemkommune eventuelt kan omorganisere/avslutte det kurset der søkeren går. Folkehøgskolen må få opplysninger fra søkerens hjemkommune om hvor mange timer undervisning i norsk med samfunnskunnskap søkeren har gjennomgått. Elever som i løpet av året på folkehøgskolen ikke har nådd nivå/tatt ut sin timeramme, skal ved tilbakeflytting få tilbud om de resterende timer i hjemkommunen.
2.10.2 Tilskuddsordning
Tilskudd til undervisning blir gitt etter de samme tilskuddsregler som for undervisningen i kommunen.
Det er positivt om folkehøgskoler og andre kursarrangører samarbeider om undervisningen for innvandrere, slik at det blir bedre ressursutnyttelse og større muligheter for å gi differensiert undervisning.
Folkehøgskoler som har elever som ikke skal få gratis norskopplæring (jf 2.12 ) kan innenfor sin totale økonomiske ramme gi dem norskopplæring, men uten å ta dem med i beregningsgrunnlaget for særtilskuddet til norskopplæring.
2.11 Grupper som får gratis opplæring
2.11.1 Innvandrere over 16 år
Innvandrere over 16 år omfattes av tilbudet om nivåbasert norskopplæring. Innvandrere i alderen 16 - 20 år som ikke har en grunnutdanning fra hjemlandet som kan sies å tilsvare norsk grunnskole, skal få tilbud om eksamensrettet grunnskoleopplæring (jf kap. 3).
2.11.2 Statsborgere fra EØS-land
Personer fra EØS-land som har fått arbeid og som derved har opparbeidet sosiale rettigheter i Norge, skal få tilbud om gratis opplæring i norsk med samfunnskunnskap. For arbeidssøkere fra EØS-land gjelder at de kan få slik opplæring fra første dag og inntil seks måneder uten oppholdstillatelse. Personer fra EØS-land som kommer til Norge i familiegjenforening, kan få norskopplæring fra første dag og inntil tre måneder uten oppholdstillatelse.
2.11.3 Personer tilknyttet de allierte styrker i Europa
Medlemmer av de allierte styrker, sivile i tilknytning til styrken samt deres pårørende, skal få samme tilbud om opplæring i norsk med samfunnskunnskap som EØS-borgere.
2.11.4 Au pair m.m.
Personer som er i Norge som au pair eller liknende, og har oppholdstillatelse utover 3 måneder, kan få tilbud om opplæring i norsk med samfunnskunnskap.
2.11.5 Elever i folkehøgskolen
Elever i folkehøgskolen (som forutsettes å ha oppholdstillatelse) skal få tilsvarende tilbud som de ville fått i bostedskommunen. Elever i folkehøgskolen som i løpet av skoleåret ikke har oppnådd et tilfredsstillende nivå i norsk, skal ved bosetting/tilbakeflytting få tilbud om ytterligere undervisning i hjemkommunen
innenfor gjeldende timeramme.(jf pkt. 2.10.1)
2.11.6 Norske statsborgere
En person som har fått norsk statsborgerskap før han/hun har fullført sin undervisning i norsk med samfunnskunnskap, skal etter endret stats-borgerskap kunne få fullføre undervisningen. Norsk statsborger som har vært lenge i utlandet og derfor har et annet morsmål enn norsk, svensk, dansk eller samisk, kan få tilbud om gratis opplæring i norsk med samfunnskunnskap
2.12 Grupper som ikke får gratis opplæring
2.12.1 Elever i grunnskole, i videregående opplæring og utdanningssøkende
Elever i grunnskole, i videregående opplæring og utdanningssøkende i folkehøgskoler og i universitet og høgskoler får tilbud om norskopplæring ved den skolen de går på. Dersom de blir tatt inn i grupper for norskopplæring for innvandrere, skal de ikke telle som deltakere eller utløse tilskudd fra denne undervisningen.
2.12.2 Personer med dansk, svensk eller samisk som morsmål
Personer som har svensk, dansk eller samisk som morsmål, får ikke tilbud om gratis opplæring i norsk med samfunnskunnskap, men henvises til andre opplæringstilbud.
2.12.3 Personer ved ambassader og konsulater
Personale ved ambassader og konsulater og per-sonale med utenlandsk arbeidsgiver, som har tidsbegrensede opp-drag i Norge, får ikke gratis opplæring i norsk med samfunnskunnskap. Andre voksne i disse familiene får heller ikke gratis opplæring.
2.12.4 Turister mm
Personer fra land utenfor EØS-området, som har kommet til Norge som turister eller på annet grunnlag for inntil 3 måneder, får ikke tilbud om gratis norskopplæring. Personer fra land utenfor EØS-området, som søker oppholdstillatelse etter at de er kommet til Norge, får ikke norskopplæring før de har fått tillatelse for mer enn 3 måneder.
Tilbake til innholdsfortegnelsen
3 GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR INNVANDRERE I ALDEREN 16-20 ÅR
Som oppfølging av St meld nr 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge er det i St prp nr 1 (1997-98) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bevilget midler over kap 0250 post 62 til eksamensrettet grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16-20 år som ikke har norsk grunnskole eller tilsvarende.
3.1 Bakgrunn
En del innvandrere kommer til landet etter opplæringspliktig alder (16 år) med lite eller ingen skolegang fra hjemlandet. Denne gruppen har ikke rett til grunnskoleopplæring etter grunnskoleloven da de er over 16 år, og de fyller heller ikke vilkårene for inntak til videregående opplæring på grunn av manglende grunnskoleopplæring. Videre er det en del ungdom som har mangelfull gunnskoleopplæring fra hjemlandet, og som har kommet til landet så sent i opplæringspliktig alder, at de ikke kan sies å ha gjennomført grunnskolen.
For å bli tatt inn til videregående opplæring må søkerne normalt ha gjennomgått norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring, jf lov om videregående opplæring § 7.
Ungdom som har gjennomgått norsk grunnskole eller tilsvarende, har rett til tre års heltids videregående opplæring, jf lov om videregående opplæring § 8 første ledd.
Etter lov om voksenopplæring § 5 har kommunene ansvar for å gi tilbud om grunnskoleopplæring (førstegangsutdanning) til personer over 16 år.
Tilbake til innholdsfortegnelsen
3.2 Tilskudds ordning
3.2.1 Målsetting med tilskuddet
Særtilskuddet er ment å dekke kommunenes kostnader til eksamensrettet grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16 - 20 år som mangler norsk grunnskole eller tilsvarende. Tilskuddsordningen skal bidra til at innvandrere i alderen 16-20 år som ikke har grunnskoleopplæring, kan få eksamen på grunnskolens nivå og dermed få rett til videregående opplæring, jf lov om videregående opplæring § 8.
3.2.2 Målgruppe
De som får tilbud om opplæring, skal ha gyldig oppholdstillatelse. Mindreårige asylsøkere i alderen 16-18 år, som tidligere ville ha fått fagundervisning i matematikk og naturfag, kan likevel få tilbud om opplæring mens de venter på avklaring av sin status. De vil imidlertid ikke ha krav på å få fullføre opplæringen/skoleåret dersom de får avslag på søknad om oppholdstillatelse.
Det gis kun øremerket tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16-20 år, som ikke har gjennomført norsk grunnskole eller tilsvarende. Innvandrere med samisk, dansk eller svensk som morsmål omfattes ikke av ordningen. Tilskudd opphører etter endt vårsemester i det kalenderåret eleven har fylt/fyller 21 år. Dersom opplæringen har startet så sent at eleven ikke har rukket å gjennomføre grunnskoletilbudet innen de når aldersgrensen, bør kommunene likevel sørge for at disse elevene får fullført opplæringen.
Departementet vil presisere at eksamensrettet grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16-20 år ikke kommer istedenfor innføringskurs. Innføringskurs forutsetter gjennomført norsk grunnskole eller tilsvarende. Tilskudd til ekstra språkopplæring for innvandrerelever/-lærlinger i videregående opplæring gis over statsbudsjettets kap 0231 post 65. Nærmere regler for dette tilskuddet gis i årlige rundskriv fra departementet.
3.2.3 Kriterier for tildeling av tilskudd
Statens utdanningskontor forvalter tilskuddsordningen og fordeler midlene til kommuner som gir grunnskoleopplæring til målgruppen. Fordelingen skjer i to trinn:
- utdanningskontoret godkjenner tilbud om opplæring på bakgrunn av antall grupper
- deretter foretas elevtelling for de godkjente tilbudene og tilskuddet beregnes ut fra antall grupper og antall elever.
3.2.4 Organisering av tilbud
Eksamensrettet grunnskoleopplæring for 16-20-åringer skal organiseres i grupper/klasser som ivaretar pedagogiske, økonomiske og geografiske forhold. Det skal legges vekt på at undervisningen for målgruppa samordnes enten i egne grupper/klasser eller med den grunnskoleopplæringen kommunen gir for andre voksne.
Opplæringsarrangør kan være voksenopplæringssenter, grunnskole eller videregående skole. Siden denne elevgruppen ikke er stor, oppfordres det til samarbeid kommunene imellom. Da målet er at ungdommene i størst mulig grad skal få gjennomført grunnskolen slik at de kan få rett til videregående opplæring, kan det også være hensiktsmessig å gi grunnskoleopplæringen i tilknytning til og/eller i samarbeid med en videregående skole. Dette vil også kunne gi elevene mulighet til å få undervisning i tilknytning til den opplæringen som gis andre i samme alder. På den måten vil det bl a være forholdsvis enkelt å samarbeide om opplegg som også ivaretar hensynet til at ungdommene skal over i videregående opplæring.
Det er imidlertid ikke noe i veien for at ungdommene i en del timer kan/bør delta i den opplæringen som gis i grunnskolen. Slik vil en kunne ivareta mulighetene for å praktisere norsk med norske elever som får opplæring på samme nivå.
3.2.5 Godkjenning av tilbud
Kommuner som gir grunnskoleopplæring for målgruppa, innhenter godkjenning av tilbudene fra Statens utdanningskontor. Godkjenningen tar hensyn til antatt antall elever, lengden på opplæringen (antall år), fordeling på grupper og undervisningssted, ev. samarbeid med andre kommuner eller videregående skoler. Bare tilbud som har fått forhåndsgodkjennelse, kan regne med å få tilskudd.
Utdanningskontoret gir nærmere retningslinjer om og fastsetter frister for søknad om godkjenning. På bakgrunn av denne godkjenningen gir utdanningskontoret tilsagn på gruppetilskuddet.
Når elevtellingen er foretatt 1.april og 1.oktober, beregnes elevtilskuddet for hhv. vår- og høsthalvår.
Det er den kommunen der undervisningen blir gitt, som søker utdanningskontoret om godkjenning og sørger for nødvending avklaring med eventuelle andre kommuner hvor elever er hjemmehørende.
Også i de tilfelle der en videregående skole gir tilbud om grunnskoleopplæring for denne elevgruppa, skal søknaden sendes fra kommunen.
Der det er nødvendig på grunn av reisevei eller andre forhold, kan en kommune etter godkjenning fra utdanningskontoret gi opplæring på flere opplæringssteder.
3.2.6 Beregningsregler og utbetaling av midler
Tilskuddet fastsettes på grunnlag av et tilskudd pr gruppe i et skoleår (gruppetilskudd basert på undervisning 30 t/u i 38 uker) og et tilskudd pr deltaker (deltakertilskudd). Tilskuddet utbetales av utdanningskontoret etter en fordeling med 5/12 for høsten og 7/12 for våren.
Satsene er basert på at fulltidsopplæring over 2 år. Opplæringstilbud som avviker fra normalordningen, skal ha særskilt godkjenning, og årssatsene (gruppe- og elevtilskuddet) må justeres i forhold til timetall og varighet. Det vil si at satsene må justeres i forhold til om undervisningen strekker seg over mer eller mindre enn 38 uker og omfatter mer eller mindre enn 1140 timer pr år.
Tilskuddssatsene og retningslinjer for utbetaling av tilskudd og blir meddelt i særskilte skriv.
Tilskuddet utbetales alltid til den kommunen som har ansvaret for å organisere undervisningen. Det innebærer at i de tilfeller kommunen lar en annen kursarrangør gjennomføre undervisningen, er det kommunen som skal betale kursarrangør i henhold til avtale mellom kursarrangør og kommune (se også pkt 3.2.4).
Det gjøres oppmerksom på Bevilgningsreglementets § 17 som gir departementet og Riksrevisjonen rett til å kontrollere at midlene er brukt etter forutsetningene.
Tilbake til innholdsfortegnelsen
3.3 Andre aktuelle bestemmelser og annen informasjon
3.3.1 Vitnemål
I forskrift for grunnskolen § 9-8 er det gitt regler for voksne som ønsker vitnemål fra grunnskolen. Dette regelverket gjelder også for denne gruppa (personer over 16 år). Med hjemmel i dette regelverket kan voksne få vitnemål likeverdig med vitnemål fra grunnskolen, når de har karakterer i fem nærmere angitte fag. Det vises i denne sammenheng til rundskriv F-59-95 og rundskriv F-74-95.
3.3.2 Standpunkt/avgangsprøve
I rundskriv F-1/97 er det presisert at for at elevene skal kunne få standpunktkarakterer og følge den normale trekkordningen til avgangsprøva i grunnskolen, må tilbudet som hovedregel være tilrettelagt og drevet av kommunen. Grunnskoletilbud som drives av godkjente videregående skoler og/eller godkjente private grunnskoler i samarbeid med eller på oppdrag av kommunen, omfattes også av denne regelen.
3.3.3 Læreplan
Inntil skoleåret 1999/2000 skal F-2969 Læreplan for grunnskoleopplæring av voksne og F-2960 Læreplan for grunnskoleopplæring av fremmedspråklige voksne ligge til grunn for grunnskole-opplæring for voksne elever. Iverksetting av grunnskoleopplæring for voksne etter læreplanverkene for grunnskolen (L97og L97 Samisk) vil først skje skoleåret 1999/2000, dvs når læreplanene for ungdomstrinnet innføres i grunnskolen.
De gjeldende læreplaner legger opp til at opplæringen normalt gjennomføres i løpet av 2 år. Undervisningen skal imidlertid legges opp slik at den tar utgangspunkt i den enkeltes opplæringsbehov. En del vil trenge forsterket norskopplæring i forhold til det som omfattes av læreplanen, og i noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å organisere opplæringen med færre timer over lengre tid, f eks 3 år. Årssatsene må da justeres tilsvarende
Departementet har under arbeid en veiledning i grunnskoleopplæring for voksne bygget på Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) og Det samiske læreplanverket for grunnskolen (L97S). Veiledningen skal foreligge tidlig i 1999, og vil erstatte F-2969 og F-2960.
3.3.4 Vitnemål - overgangsordning i år 2000
I år 2000 vil det som en overgangsordning bli mulig for voksne å kunne få vitnemål både etter gammel og ny ordning. Avgangsprøve vil bli gitt både etter det nye læreplanverket og etter de gamle læreplanene for voksne (F-2960 og F-2969), og det kan settes standpunkt-karakterer både etter gammel og ny plan.
Voksne som begynner på et to-årig løp høsten 1998 kan ut fra dette gjennomføre opplæringen etter de nåværende læreplanene for voksne. De som for eksempel starter på et tre-årig løp, bør gå over til å bruke de nye læreplanene fra skoleåret 1999/2000.
Det forutsettes at de som begynner på opplæring fra skoleåret 1999/2000 bruker det nye læreplanverket. Det vil ikke bli lagt opp til overgangsordninger ut over dette.
3.3.5 Analfabeter/personer med svært dårlig utdanningsbakgrunn
Utdanningskontorene kan godkjenne grunnskoleopplæring for analfabeter/personer med svært dårlig utdanningsbakgrunn i alderen 16-20 i mer enn to år. Om nødvendig kan det også godkjennes et fulltidstilbud i mer enn to år og da uten reduksjon i årssatsene. Omfanget av eneundervisning må begrenses.
Dersom det er pedagogisk begrunnet, kan det først gis alfabetiseringsundervisning innenfor 3000-timers rammen over kap 0250 post 60. Deretter kan det gis grunnskoleopplæring i samsvar med reglene i rundskriv F-39/98. En og samme person kan ikke samtidig utløse tilskudd til grunnskoleopplæring og norskopplæring. En må hele tiden ha for seg at denne elevgruppa skal komme i gang med grunnskoleopplæring så raskt som mulig.
3.3.6 Fraværsregler og meldeplikt
Eleven må orienteres om de fraværsregler som gjelder. En må informere om at stort gyldig eller ugyldig fravær kan gjøre det umulig å sette standpunkt- og terminkarakterer, jf forskrift for grunnskolen § 9-6. På denne annen side må en ta hensyn til at elevene vil være i samme aldersgruppe som elever i videregående opplæring, og det tilsier at en så langt mulig bruker de regler for fravær og meldeplikt som gjelder der.
3.3.7 Skyss
Målgruppen for denne tilskuddsordningen har ikke lovfestet rett til grunnskoleopplæring, og har dermed ikke krav på fri skyss. I prinsippet ligger det derfor ikke skyssutgifter i beregningsgrunnlaget for tilskuddssatsene.
Det er likevel rimelig at disse elevene får fri skyss etter de regler som gjelder for elever i videregående opplæring. Bostedskommunene må i tilfelle dekke disse utgiftene for elever bosatt i kommunene innefor rammen av integreringstilskuddet.
3.3.8 Lærernes kompetanse
I forskrift til § 9 i voksenopplæringsloven er det gitt retningslinjer for hvilke kompetanse lærere i regulær førstegangsutdanning for voksne bør ha. De utdanningskrav som er fastsatt i lov om lærerutdanning, gjelder også for lærere som underviser voksne på grunnskolens nivå. Personer som ikke har godkjent utdanning, må dokumentere særlige kvalifikasjoner for voksenopplæring og tilsettes for et begrenset tidsrom eller innenfor for et nærmere fastsatt fagområde.
Tilbake til innholdsfortegnelsen
4 ANDRE OPPLÆRINGS- OG KVALIFISERINGSTILBUD
4.1 Kurs ut over grunnleggende opplæring
Enkelte steder har studieforbundene, i tillegg til den statsfinansierte opplæringen, satt i gang kurs for innvandrere. For disse kursene kreves det kursavgift.
4.2 Arbeidsmarkeds etaten
Arbeidsmarkedsetaten skal, i samarbeid med lokale undervisningsmyndigheter, vektlegge at arbeidsledige innvandrere og flyktninger kvalifiseres til yrkesdeltakelse tidligst mulig etter bosetting i en kommune. Under grunnopplæringen i norsk som foregår i kommunal regi, skal arbeidsmarkedsetaten bidra med informasjon, råd og veiledning om arbeidsmarkedet.
Innvandrere som har gjennomført opplæring i norsk med samfunnskunnskap, eller som kan dokumentere tilstrekkelige språkferdigheter gjennom Språkprøven, skal vurderes med sikte på formidling til ordinært arbeid. Eventuelt inntak på aktuelle arbeidsmarkedstiltak vurderes på vanlig måte. Der det vurderes som hensiktsmessig, vil arbeidsmarkedsetaten kunne delta i kombinerte opplegg (praksisplass kombinert med norskopplæring i kommunal regi) når arbeidspraksis foregår gjennom utplassering hos ordinære virksomheter og innenfor gjeldende regelverk og retningslinjer for arbeidsmarkedstiltakene.
I tilfeller der innvandrere med avsluttet grunnopplæring har for dårlige språkkunnskaper til å nyttiggjøre seg etatens ordinære tiltak og bistand til formidling, skal tilrettelagte arbeidsmarkedstiltak, f eks forberedende arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og innføringskurs for fremmedspråklige (IFF) vurderes. I denne sammenhengen legges det for øvrig vekt på yrkesrettet norskopplæring for innvandrere. Dette kan f eks være forberedende AMO-kurs kombinert med praksisplass.
Det er for øvrig viktig å fremheve arbeidsmarkedsetatens samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Handelens- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) og Landsorganisasjonen (LO) om fadderordning for innvandrere i næringslivet. Ordningen gir bl a mulighet for å kombinere norskopplæring med praksisplass i bedrift/virksomhet, jf " Rapport for samarbeidsopplegg for bedre integrering av innvandrere i arbeidslivet" utgitt av Arbeidsdirektoratet 8.mars 1996.
Det vises for øvrig til rundskriv H-28/97 fra Kommunal- og regionaldepartementet og Sosial- og helsedepartementet: "Opprettelse av samarbeidsforum og samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å kunne komme i arbeid eller utdanning".
Tilbake til innholdsfortegnelsen
5 LÆREMIDLER OG UNDERVISNINGSLOKALER
5.1 Undervisnings lokaler
Det er en forutsetning at kommunene stiller tilfredsstillende lokaler til disposisjon, også for studieforbund eller andre som utfører undervisningen på vegne av kommunene, jf voksenopplæringsloven § 21. Dette gjelder også i de tilfeller undervisningen tilrettelegges på kveldstid.
Dersom offentlige lokaler ikke er tilgjengelig slik at undervisningen kan drives på dagtid, oppfordres kommunen til å dekke eventuelle utgifter til leie av andre lokaler, slik at det blir gitt dagundervisning der det er mest hensiktsmessig.
Utgifter til undervisningslokaler er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget for det tilskuddet som kommunene får fra staten over kap 0250 post 60 og 62.
5.2 Undervisnings utstyr
Departementet finner ikke å kunne gi konkrete forslag til normer for nødvendig utstyr i undervisningslokalene, da dette vil avhenge av målgruppene (f.eks. funksjonshemmede) og organiseringen av undervisningen. Forbruksmateriell, ekstra læremidler og kontorrekvisita kan dekkes av statstilskuddet. Utstyr som er nødvendig for å gjennomføre teoretisk undervisning, bør være fast i undervisnings-lokalene. Utdanningskontoret kan i samarbeid med den lokale kursarrangøren vurdere hvilket utstyr som er nødvendig for at undervisningen av voksne innvandrere skal ha samme vilkår som den øvrige undervisningen i kommunen.
5.3 Læremidler
Deltakerne skal få nytte læremidler gratis i den grunnleggende opplæringen i norsk med samfunnskunnskap og grunnskoleopplæring for 16-20 åringer , jfr. § 17 i lov om voksenopplæring. Noen kursarrangører opplever imidlertid at enkelte deltakere faller fra etter kort tid. Departementet finner derfor å kunne godta at det tas depositum for læremidler. Deltakerne får refundert summen etter f. eks. halvgått kurs.
Nasjonalt læremiddelsenter har oversikt over læremidler for opplæring av voksne innvandrere.
Tilbake til innholdsfortegnelsen
6 LÆRERENES KVALIFIKASJONER, ANSVAR OG TILSETTINGSFORHOLD
6.1 Avtaler
Det er ingen særskilt regulering av tilsettingsforholdet for medarbeidere i opplæring som er organisert for voksne. Disse medarbeidere er således omfattet av de alminnelige regler om stillingsvern i arbeidsmiljøloven, evt. tjenestemannsloven for arbeidstakere tilsatt i staten.
6.2 Lærerens oppgaver
Læreren har ansvar for undervisningen og for at det skapes en atmosfære som stimulerer interessen og kreativiteten til deltakerne. Læreren bør tidlig informere om deltakernes medbestemmelsesrett og plikter, om konsekvenser av fravær og forsinkelser til timene, og at det forventes en innsats fra deltakerne. Læreren bør også oppmuntre deltakerne til å søke informasjon og hjelp hos hverandre, men ikke slik at det går utover læringen.
6.3 Lærernes kvalifikasjoner
Departementet tilrår at en ved tilsetting av lærere (dvs. lærere, adjunkter, lektorer) til undervisning av voksne innvandrere anvender følgende kvalifikasjonskrav i prioritert rekkefølge:
1. Lærere med godkjent utdanning og med norsk som andre-språk/migrasjonspedagogikk i fagkretsen.
2. Lærere med godkjent utdanning og med lang erfaring fra undervisning av personer fra språklige minoriteter, særlig av voksne.
3. Lærere med godkjent utdanning og med norsk og/eller andre relevante fag i fagkretsen.
4. Lærere med godkjent utdanning, men uten norsk og/eller andre relevante fag i fagkretsen.
Det gis anledning til å tilsette lærere uten godkjent utdanning til undervisning i voksenopplæringen, f.eks. lærere uten fullført utdanning, men med lang erfaring fra undervisning av voksne.
I forskriftene til § 9 i lov om voksenopplæring heter det i pkt. 1.2.4:
" Personer som ikke har godkjent lærerkompetanse for noe bestemt skoleslag/fag/ utdanningsretning, men som på annen måte kan dokumentere særlige kvali-fikasjoner for voksenopplæring i ett eller flere emner, kan bli godkjent som kvalifisert til stilling som lærere for et begrenset tidsrom og/ eller innenfor et nærmere fastsatt fagområde."
Det er kommunen som organiserer undervisningen for voksne innvandrere. Lærere blir tilsatt av kommunen, studieforbundet eller den undervisningsinstitusjonen som har fått ansvaret for undervisningen. Tilskuddsberettigede studieforbund fastsetter selv krav til kvalifikasjoner for egne medarbeidere, jfr. pkt 1.1.1 i forskriftene til § 9 i lov om voksenopplæring.
6.4 Skolering av lærere
Flere universiteter og høgskoler gir tilbud i norsk som andrespråk, migrasjonspedagogikk/flerkulturell pedagogikk. Universitetene og høgskolene kan gi nærmere informasjon.
6.5 Administrasjons ressurs
Godtgjøring til administrasjon dekkes av statstilskuddene til nivåbasert norskopplæring og eksamensrettet grunnskoleopplæring. Det er kommunen/kursarrangøren som må fordele og prioritere disse midlene. På steder med stort undervisningsomfang er det ofte tilsatt egen leder for undervisningen av voksne innvandrere. Rektors/undervisningsleders leseplikt kan reguleres i forhold til antall voksne innvandrere som til enhver tid er med i undervisningen. Enkelte steder er det i tillegg til rektor, tilsatt en eller flere undervisningsinspektører. Slike tilsettinger gjøres lokalt, avhengig av antall deltakere i undervisningen.
6.6 Tilsettings forhold
6.6.1. Arbeidsgiveransvar
Lærerne tilsettes av kommunen, det studieforbundet eller den institusjonen som har fått ansvar for å drive undervisningen.
6.6.2 Lønn
Lærerne skal ha lønn etter gjeldende regulativ for lærere. For undervisning etter kl 1700 gis et tillegg på 30%, jf §15 i tilpasningsavtalen til fellesbestemmelsene (rundskriv F-42/98).
6.6.3 Leseplikt og arbeidstid
Leseplikten for lærere som underviser voksne innvandrere i norsk med samfunnskunnskap er 777 timer pr år og gjennomsnittlig 20,4 timer pr uke. Når noe av leseplikten konverteres til andre oppgaver enn undervisning, skal arbeidstiden - bunden og ubunden - pr konvertert time svare til 1 time og 50 minutter. Dersom kommunen velger å opprette en klassestyrerstilling, skal det konverteres 1 leseplikttime pr klasse. (Se også rundskrivene F-89/94 og F-29/96.) Dersom flere lærere deler klassestyrerressursen, avtaler kommunen/kursarrangøren hvordan oppgavene fordeles. Leseplikten for lærere som gir grunnskoleopplæring til voksne innvandrere i alderen 16-20 år er som i grunnskolen for øvrig.
6.6.4 Lærerens arbeidsår
Arbeidstidsavtalen i skoleverket gjelder også for voksenopplæringen. Dette innebærer at lærernes arbeidsår organiseres som for skoleverket for øvrig, jf. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i skoleverket, F-3070.
Tilbake til innholdsfortegnelsen
7 INNVANDRERENES ANSVAR OG PLIKTER
7.1 Deltakernes ansvar og plikter
Det forutsettes at voksne innvandrere melder seg til opplæringstilbud, og at de møter til den undervisningen de får tilbud om. Dersom en deltaker finner at kurset ikke er tilpasset nivå og opplæringsbehov, skal deltakeren melde dette til lærer som skal hjelpe til å finne fram til et annet tilbud som passer bedre.
Ved undervisningsstart må deltakerne gjøres oppmerksom på de regler som gjelder for deltakelse og frammøte. Informasjonen må gis på en slik måte at deltakerne er klar over at det også innebærer forpliktelser fra deres side å delta i opplæringstilbudet.
Det er viktig at deltakerne oppfordres til å være aktive i undervisningen. Selv om enkelte er vant med og forventer at opplæringen styres av læreren, kan mange sider av undervisningen bli lagt til rette av lærer og deltaker i fellesskap. Deltakerne må helt fra starten av lære å ta ansvar for egen læring. Læreren skal hjelpe til å strukturere innlæringen, men deltakerne må være klar over at det er deres egen innsats som avgjør hvor de lærer. Lærerens oppgave blir å bl a motivere dem til å se betydningen av å lære det språket som til daglig brukes i samfunnet.
Hvert semester bør det gjennomføres en planlagt samtale mellom ansvarlig lærer og den enkelte deltaker. I denne samtalen skal en drøfte om forventningene er innfridd og om læringsmålene er nådd. I enkelte tilfeller har kanskje forventninger vært for høye, og målene må revurderes. Det er viktig at deltakeren får råd og hjelp til å legge opp arbeidet slik at de opprinnelige, eventuelt nye målene kan nås.
I mange tilfeller kan det være nyttig å oppnevne en kontaktperson i gruppa som kan ta opp saker av felles interesse med læreren og med de andre gruppekontaktene på stedet. Dette kan bidra til et bedre samarbeid mellom lærer og kursdeltakere.
7.2 Økonomiske sanksjoner ved manglende frammøte
Både overfor innvandrere bosatt i kommunen og de som oppholder seg i mottak kan det nyttes økonomiske virkemidler hvis de ikke deltar i kvalifiseringstilbud som er avtalt.
7.2.1 Innvandrere bosatt i kommunen og som mottar sosialhjelp
Som svar på en henvendelse fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har Sosialdepartementet bl.a. sagt at hovedformålet med reglene om økonomisk støtte i lov om sosiale tjenester m.v. er å sikre forsvarlig livsopphold for dem som trenger det. Det er likevel et viktig formål at hjelpen blir gitt for at søkeren skal bli selvhjulpen. For blant annet å ivareta dette hensyn er det i sosialtjenesteloven §5-3 gitt hjemmel for å stille krav til klientene i form av vilkår knyttet til tildeling av økonomisk stønad. Overfor innvandrere kan en derfor kreve at de deltar i norskundervisning. Adgangen til å bruke et slikt vilkår for tildeling er nærmere omtalt i rundskriv I-1/93 lov om sosiale tjenester m.v. s.132. Det er understreket at individuell vurdering skal ligge til grunn for vilkåret. Manglende oppfyllelse av vilkår kan medføre at løpende økonomisk stønad reduseres eller stanses.
7.2.2 Asylsøkere som oppholder seg i statlige mottak
I "Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlig mottak", utgitt av Utlendingsdirektoratet/Kommunal- og regionaldepartementet heter det under pkt.7.6 Ved manglende oppmøte til obligatoriske tiltak:
"Visse deler av mottakenes informasjons- og aktivitetsprogram er obligatoriske. (Jf: Driftsreglementet del B pkt 5) Mottaket skal foreta trekk i basisbeløpet med 100 kroner pr gang ved manglende oppmøte, dersom ikke andre hensyn taler i mot. Dette samsvarer med sosialkontorenes adgang til å stille vilkår for utbetaling av sosialhjelp. Oppmøte til norskundervisning er ikke obligatorisk for de beboere som kan legge frem bekreftelse på bestått norskprøve med karakter over 220 poeng. Manglende bekreftelse vil medføre trekk. Det er beboer selv som har ansvaret for å legge frem slik bekreftelse. Det skal utvises skjønn i praktiseringen av trekk. Eksempelvis vil det være åpenbart urimelig å trekke dersom en beboer følger ordinær skolegang, er i arbeid eller er syk.
Driftsreglementet, del B pkt 5:
"Alle beboere over 16 år skal ha undervisning i norsk med samfunnskunnskap. Mottaket skal sikre at kommunen varsles når nye beboere ankommer mottaket. Hvis tilbud mangler i kommunen (eller i nabokommunen) skal mottaket kontakte UDIs regionkontor som varsler Statens utdanningskontor. Deltakelse i undervisningen er obligatorisk med mindre beboer kan legge frem bekreftelse på at norskprøven er bestått med karakter over 220 poeng. Mottaket skal tilstrebe et gjensidig samarbeid med skolen for å sikre at undervisningen i norsk med samfunnskunnskap og mottakets informasjons- og aktivitetsprogram utgjør en pedagogisk helhet."
Ved opphold i mottak kan ansvaret for praktisering av ordningen være delt mellom kursarrangør/undervisningsmyndighet og mottak. Etter bosetting i kommune er det sosialkontoret som avgjør hvordan ordningen skal praktiseres.
Det er av avgjørende betydning at partene samarbeider om å gi deltakerne informasjon om det gjeldende regelverket og hvordan denne informasjonen mest hensiktsmessig bør gis, slik at deltakerne er kjent med retningslinjene helt fra undervisningen starter.
Når det gjelder dokumentasjon av opplysninger om frammøte, kan deltakeren selv gi sosialkontoret/ mottaket slik dokumentasjon etter å ha fått den skrevet ut av kursarrangøren, eller gi sitt samtykke til at kursarrangøren sender sosialetaten/mottaket opplysninger om frammøte til undervisningen.
Kursarrangøren skal ikke sende lister til sosialkontoret/mottaket uten deltakerens samtykke.
Tilbake til innholdsfortegnelsen
8 SPRÅK PRØVER OG TESTER I NORSK FOR VOKSNE INNVANDRERE
Merknad: Etter at dette rundskrivet er sendt ut er det skjedd endringer vedrørende Språkprøven mm.
Departementet har engasjert Studieforbundet Folkeuniversitetet til å utarbeide språkprøver og tester i norsk for voksne innvandrere. Folkeuniversitetet har inngått avtale med Universitetet i Bergen, som står faglig ansvarlig for utviklingen og utprøvingen av prøve-/testmateriellet. http://www.funorge.no/nospraak.htm
8.1 Språkprøve i norsk for voksne innvandrere
Språkprøven i norsk for voksne innvandrere er beregnet på innvandrere (inkludert flyktninger, asylsøkere m.m.) som har utviklet en språk-kompetanse som ligger over elementærnivået. Alle innvandrere som har gjennomgått den grunnleggende opplæringen i norsk med samfunnskunnskap, forutsettes å avlegge Språkprøven som avslutning på den statsfinansierte opplæringen. Fra 01.01.98 får voksne innvandrere opplæring i norsk opp til et visst nivå -j.fr pkt 2.
Etter at språkprøven er gjennomført, mottar kandidatene en dokumentasjon/et prøvebevis på om kanditaten har bestått.
Språkprøven dokumenterer kandidatens ferdighetsnivå, men er ingen inntaksprøve til skoler eller yrker. Det anbefales at deltakerne drøfter undervisningsavslutningen med lærer for å få råd og veiledning. Særlig er det av betydning at de som ønsker å avslutte før timerammen er nyttet fullt ut, rådfører seg med lærer.
Kandidater som har fulgt organisert opplæring, får gå opp til Språkprøven gratis første gang. Voksne innvandrere som ikke har fulgt slik opplæring, men som ønsker et skriftlig bevis på sine norskferdigheter, samt kandidater som tidligere har vært oppe til prøven og vil forbedre sine resultater, kan gå opp til Språkprøven ved å betale en egenandel.
Det er viktig at deltakerne er innforstått med at Språkprøven er avslutningen på den statsfinansierte opplæringen. Dersom en kandidat går opp til prøven før han/hun har gjennomført 500 timer undervisning og resultatet ikke er så godt som forventet, kan han innen en måned etter at prøveresultatet foreligger, melde til kursarrangøren at han ønsker mer undervisning. Dette gjelder også selv om han har nådd nivået, men timerammen begrenses nå til 500 timer (jf. pkt. 2.2).
Kandidater som ønsker å ta Språkprøven om igjen, må på forhånd gjøres kjent med at det må betales en egenandel.
8.1.1 Praktiske opplysninger om Språkprøven
Folkeuniversitetet har ansvaret for utarbeiding og produksjon av Språkprøven, skolering av eksaminatorer og sensorer, registrering av kandidater/-testresultater, praktisk tilrettelegging av sensur og utsending av prøvebevis. Folkeuniversitetet har videre veiledningsplikt overfor undervisningsinstitusjonene og testlederne.
Folkeuniversitetet er ansvarlig for registrering og utsending av prøvemateriell. Etter at Språkprøven er rettet, har Folkeuniversitetet ansvaret for å sende dokumentasjonen til kandidatene. Videre skal Folkeuniversitetet sørge for at kursarrangørene blir gjort kjent med prøveresultatene.
Kursarrangørene/kommunene har, i samråd med Folkeuniversitetet, ansvaret for å legge forholdene til rette for en best mulig avvikling av Språkprøven. Å skaffe egnede lokaler med tilfredsstillende hjelpemidler, gode forhold for avspilling av lydbånd m.m. er også kursarrangørens/ kommunens ansvar.
Språkprøven vil normalt bli avholdt fire ganger i året minst ett sted i hvert fylke. Det sendes ut egen melding fra Folkeuniversitetet om prøvesteder og - datoer. Opplysninger om prøvesteder og tidspunkt for Språkprøven får en ved å kontakte Folkeuniversitetet/Norsk språktest i Oslo.
8.1.2 Delprøver/modulprøver
I forbindelse med omlegging til nivåbasert opplæring, er det utarbeidet ny modulstrukturert opplæringsplan i norsk med samfunnskunnskap. Departementet har gitt Norsk språktest / Universitetet i Bergen oppdraget med å utvikle delprøver til bruk ved overgang fra en modul til en annen. Disse modulprøvene vil kunne brukes underveis og lokalt for å gi deltaker og lærer tilbakemelding på om målsettingen for den enkelte modul er nådd.
8.2 Eksempeltest
Eksempeltesten ligger i innhold, form og vansklighetsgrad nær opp til den avsluttende Språkprøven. Eksempeltesten med lydkassettt kan bestilles fra Folkeuniversitet / Norsk Språktest.
Tilbake til innholdsfortegnelsen
9 GENERELL INFORMASJON
9.1 Rabatt på reiser
Rabatt med NSB, Hurtigruten og Nord-Norge-Bussen kan gis til deltakere som har opplæring i norsk med samfunnskun-nskap som hovedbeskjeftigelse. Norskundervisn-ing gitt som fast opplæring på heltid på kvelden, og som ikke er korrespondan-seskole, kommer også inn under ordningen. Uketimetallet må være på minst 10 timer, og opplæringen må vare mer enn 3 måneder.
Rabatter gis på grunnlag av studiekort/skolelegitimasjon. Dokumentasjon av skolegang og personidentitet kan en gi ved å vise studiekort/skolelegitimasjon med foto som kursarrangøren har skrevet ut, og som tydelig viser navnet på kursarrangøren, kurs-stedet og lengden på kurset. Dokumentasjon kan også skje ved attestasjon på kursarrangørens papir hvor det står kurssted, navnet på deltakeren og lengden på kurset. Når opplæringen blir dokumentert på papir fra kursarrangøren, bør det være ført på at dokumentasjonen bare gjelder sammen med personlegitimasjon, og at begge deler skal forevises ved billettkjøp og når det blir forlangt under reisen. Det er kursarrangøren som må kontrollere at deltakere som får slik legitimasjon, faller inn under ovennevnte regler.
Flyselskapene SAS og Braathens gir ikke studiemoderas-joner, men reisende kan få sjansebilletter på innenlandsfly på grunn-lag av studie-/skolelegitimasjon.
9.2 Sentral annonsering av norskopplæring for voksne innvandrere
Som ledd i arbeidet med å gi bedre informasjon om tilbud om norskopplæring for voksne innvandrere, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet etablert en ordning med sentral annonsering av kurs i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Skoler, studieforbund og andre under-visnings-institusjoner som kommunen har godkjent som ar-rangør av kurs i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere, kan rykke inn sine kursannonser for departementets regning. Ordningen gjelder bare kurs i norsk med samfunnskunnskap som arrangeres i samsvar med regelverket for slik undervisning.
Ordningen administreres av Statens utdanningskontor i Buskerud. Det er en forutsetning at en følger de retningslinjer som er fastsatt, og at kursarrangørene ikke tar direkte kontakt med avisene om annonseringen.
Kursarrangøren må sende bestilling innen 1. desember for å annonsere kurs i vårsemesteret, og innen 1. juni for høstsemesteret. Bestillingen sendes på fastlagt skjema til Statens utdanningskontor i Buskerud. Alle rubrikker i skjemaet må være utfylt.
Nærmere retningslinjer for annonsering, samt eksempel på standardannonse og søknadsskjema får en hos Statens utdanningskontor i Buskerud
Postboks 1613
3007 Drammen.
Telefon: 32 26 69 40.
9.3 LO/ NHO-avtalen
I 1978 ble det inngått avtale mellom LO og NAF (nå NHO) om at ar-beidsgivere forplikter seg til å gi fremmedarbeidere permisjon i arbeids-tiden når de ønsker å delta på norskkurs. I avtalen heter det:
1. LO og NAF er enige om at myndighetene kan sette visse vilkår overfor arbeidsgivere med hensyn til undervisning i norsk ved utstedelse av førstegangs arbeidstillatelse. Ved siden av de vilkår som stilles med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår, bolig m.v., kan myndighetene også kreve at arbeidsgiveren skal innrømme permisjon i henhold til retningslinjer avtalt mellom Hovedorganisasjonene (se nedenfor). Det forutsettes at kravet om norskundervisning også vil gjelde ved skifte av arbeidsplass og fornyelse av arbeidstillatelse inntil et rimelig opplæringsnivå er nådd.
2. Arbeidsgiveren forplikter seg til å gi fremmedarbeiderne permisjon i arbeidstiden når de ønsker å delta på kurs i norsk. Det forutsettes at arbeidsgiveren positivt forsøker å motivere fremmedarbeiderne til å delta på slik undervisning. Arbeiderne bør være forpliktet til å gjennomgå slik opplæring når kjennskap til norsk er nødvendig av tekniske eller sikkerhetsmes-sige grunner.
3. Unntatt fra disse regler er utenlandske arbeidsgivere som utfører tidsbegrensede oppdrag fra egne arbeidstakere på inntil ett år.
4. Unntatt er også kortvarige arbeidsforhold på under tre måneder som ikke krever arbeidstillatelse, og kortvarige arbeidsforhold på arbeidsplasser hvor arbeidsspråket ikke er norsk, men for eksempel engelsk.
5. Det er en forutsetning at vedkommende arbeidere ikke på forhånd har tilstrekkelige kunnskaper i norsk, svensk eller dansk.
6. Tidspunktet for permisjonen må avtales med arbeidsgiveren.
7. Det settes en maksimal begrensning for retten til permisjon på to timer pr. uke. For disse timer betales full lønn. Hvis de foreliggende kurstilbud gjør det umulig å fordele undervisningen i og utenfor arbeidstiden med denne grense for permisjon, kan det avtales i det enkelte tilfelle å gå utover denne.
8. Det forutsettes at undervisningen ikke bare finner sted i arbeidstiden, men også i fritiden uten lønn.
9. Det forutsettes at alle utgifter med hensyn til selve undervisningen dekkes av det offentlige.
10. Forutsetningene er at kursene skal være godkjent av skolestyret.2
11. Det skal være adgang for bedrifter som selv ønsker å organisere undervisning til å gjøre dette.
12. Denne avtale gjelder inntil videre og kan sies opp med 3 måneders varsel." (St. meld. nr. 74 (1989-90) Om innvandrere i Norge.)
9.4 Godkjenning av utenlandsk utdanning
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har utgitt heftet "Godkjenning av utenlandsk utdanning
(F 4051 B). Heftet er delt inn i to hovedeler: videregående opplæring og høgre utdanning og beskriver bl a hvor en skal henvende seg i forskjellige typer saker. Heftet kan bestilles hos:
Statens trykksaksekspedisjon ,
Postboks 8169
Dep, 0034 Oslo.
Telefax: 22 24 27 86.
2 Ettersom skolestyret ikke lenger er et lovhjemlet organ, blir det kommunen som står som godkjenningsinstans.
Tilbake til innholdsfortegnelsen
10 UNDERVISNING I MOTTAKSFASEN
10.1 UDIs program for informasjon og aktiviteter
Utlendingsdirektoratet har utviklet program for informasjon og aktiviteter for alle voksne som bor i mottak. Programmet består av
· ankomstdel
· ordinært informasjons- og aktivitetsprogram
· bosettingsforberedende del
· informasjon til dem som ikke får oppholdstillatelse
I tillegg til UDIs program har vertskommunen for mottaket ansvar for å gi tilbud om norskopplæring med samfunnskunnskap, jf pkt 10.2
10.1.1 Generelt om UDIs program
Mottaket skal ha et strukturert program tilpasset de beboerne som til en hver tid befinner seg der. Programmet er med noen unntak obligatorisk for de voksne beboerne. Beboere som organiserer en aktiv hverdag for seg selv utenfor mottaket, kan fritas fra obligatoriske tiltak under forutsetning av at programmets målsettinger ivaretas.
Mottaket skal ha et nært samarbeid med UDIs regionkontor og bosettingskommunen i gjennomføringen. Programmet skal inkludere tilrettelagt fritidsaktiviteter (sport, hobbyaktiviteter, turer, fester). Deltakelsen i slike aktiviteter er frivillig. Programmet skal lokaliseres utenfor mottaket når dette er mulig. Eksterne samarbeidspartnere er politi, arbeidsmarkedsetaten og helsevesen. Studieforbund og frivillige organisasjoner skal benyttes som samarbeidspartnere når dette er hensiktsmessig.
10.1.2 Programmets ankomstdel
Programmet skal ha en ankomstdel på 3-4 uker, som ivaretar nyankomne beboeres informasjonsbehov. Tilpasset informasjon skal gis om følgende temaer:
· grunnlaget for opphold i Norge, herunder tilbakevendingspolitikken
· mottakets organisering, herunder beboermedvirkning
· mottakets nærmiljø: legetjeneste, transport, tjenestetilbud m.v.
Beboernes deltakelse skal være obligatorisk. Alle beboere skal fra første dag gis muligheter for selvstudium i norsk.
10.1.3 Ordinært informasjons- og aktivitetsprogram
Etter ankomstfasen skal beboerne tas inn i mottakets ordinære informasjons- og aktivitetsprogram - som skal dekke en periode på åtte måneder, og være på gjennomsnittlig fem timer pr uke. Programmet skal ivareta følgende temaer:
· asylsøkersituasjonen: asylsøknadsbehandlingen, UDIs oppgaver/rolle,
· mottakets oppgaver/rolle m.v.
· flyktning- og innvandrerpolitikken: helhetlig flyktningpolitikk,
· tilbakevending m.v.
· yrkeslivet, herunder utdannings-, kvalifiserings- og arbeidsmuligheter
· orientering om sosiale ordninger og trygdeytelser vs lønnsinntekt
· leve- og boligstandard knyttet til livsløp og økonomi
· normer og verdier, rettigheter og plikter
· demokratiet, herunder de viktigste samfunnsinstitusjonene.
Beboernes deltakelse i programmet skal være obligatorisk.
10.1.4 Bosettingsforberedende del
Programmet skal ha en egen bosettingsforberedende del for beboere som får oppholdstillatelse. Det skal gis utdypende informasjon om temaene fra den ordinære delen, og i tillegg skal en
· gjennomføre intervju med dem som har fått oppholdstillatelse, jf skjema og retningslinjer utarbeidet av UDI
· informere om UDIs saksbehandling i bosettingssaker (inkl Bosettingspolitikk), om forholdene i den aktuelle bosettingskommunen og om tilbakevending (inkl Støtteordninger for frivillig tilbakevending)
10.1.5 Informasjon til dem som ikke har fått oppholdstillatelse
Beboere som har fullført programmets ankomstdel og ordinære del, men som ikke har fått oppholdstillatelse, skal gis informasjon ved behov eller etter eget ønske. Denne delen av programmet er ikke obligatorisk.
10.2 Undervisning i norsk med samfunnskunnskap
Alle voksne beboere skal få tilbud om norskundervisning med samfunnskunnskap i henhold til retningslinjer og opplæringsplan plan for denne undervisningen. Mottaket skal sikre at kommunen varsles når nye beboere ankommer mottaket. Hvis tilbud mangler i kommunen, skal mottaket kontakte UDIs regionkontor som varsler Statens utdanningskontor. Deltakelse i undervisningen er obligatorisk. (Jf. 7.2.2.) Mottaket skal tilstrebe gjensidig samarbeid med skole/kursarrangør for å sikre at undervisningen i norsk med samfunnskunnskap og mottakets informasjon- og aktivitetsprogram utgjør en helhet.
10.2.1 Differensierte opplæringstilbud
Snarest mulig etter ankomst i mottak bør det foretas en systematisk kartlegging av asylsøkeren for å bestemme hvilket av de to løpene i opplæringsplanen (jf 2.5.1) eleven skal følge og hvordan undervisningen skal tilrettelegges innenfor hvert av hovedløpene.
Til hjelp i forbindelse med kartleggingen har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet et skjema som er vedlagt dette hefte.
Beboere i mottak som skal bosettes og som har vitnemål og attester fra hjemlandet, kan få utgifter til oversetting dekket av mottaket.
10.2.2 Omfanget av opplæring og annen aktivitet.
Det er viktig at asylsøkeren får tilrettelagt et tilbud som totalt sett strekker seg over 7-8 timer pr dag. Fordelingen mellom språkopplæring, informasjon og praktisk arbeid må vurderes i forhold til den enkeltes behov og forutsetninger. Opplæringen bør foregå i økter og knyttes til praktisk virksomhet, slik at deltakeren kan lære norske ord og uttrykk som henger sammen med et arbeidet de utfører. For deltakere i mottak dekker mottaket utgifter til denne virksomheten utover norskopplæring.
10.2.3 Samordning mellom undervisning i og utenfor mottaket
Det er kommunen som har ansvaret for organi-sering og drift av undervisningen - både i mottaksfasen og etter at innvandreren er bosatt i en kommune. Undervisningen i mottaket bør samordnes med den undervisningen som gis til innvandrere som bor i kommunen. Bosettingskommunene må få informasjon om opplæringen i mottaksfasen (omfang, innhold).
Tilbake til innholdsfortegnelsen
11 NYTTIGE ADRESSER
Psykososiale team
Psykososialt senter for flyktninger, Oslo, er et nasjonalt kompetansesenter med særskilt ansvar for psykososialt arbeid med flyktninger i helseregion I og II. De psykososiale teamene har tilsvarende ansvar for sine regioner. Både senteret og teamene har voksenpsykiatrisk poliklinikk for flyktninger, og arbeider for å øke kompetansen innen psykososialt arbeid med flyktninger hos helse- og sosialpersonell. Psykososialt senter/teamene driver også forskning innenfor feltet. Nærmere opplysninger kan en få ved Psykososialt senter, Oslo.
| Adresse | Telefon | Telefaks | |
| Psykososialt team for flyktninger i Nord -Norge (Helseregion 5) | Åsgård sykehus, 9005 Tromsø | 77621200 | 77621332 |
| Psykososialt team for flyktninger i Midt-Norge (Helseregion IV) | Hospitalsløkken 20A, 7012 Trondheim | 72546183 | 73535141 |
| Psykososialt senter for flyktninger på Vestlandet (Helseregion III) | Sandviken sykehus, Sandviksleitet 1, 5035 Bergen | 55958610 | 55958612 |
| Psykiatrisk poliklinikk | Holbergsgt 15, 4300 Sandnes | 51629495 | 51929496 |
| Samarbeidsinstans for Agderfylkene og Telemark, Helsetjenesten for flyktninger og asylsøkere | Tordenskjoldsgt 16 4616 Kristiansand | 38075725 | 38075492 |
| Psykososial senter for flyktninger | Kringsjå studentby, Sognsvn 218, 0864 Oslo | 22952060 | 22950230 |
Statens utdanningskontorer
| Nr | Fylke | Adresse | Telefon | Telefaks |
| 01 | Østfold | Statens hus, postboks 475, 1502 Moss | 69247000 | 69247401 |
| 02/03 | Oslo og Akershus | Postboks 8105 Dep., 0032 Oslo | 22003800 | 22003890 |
| 04 | Hedmark | Vangsvn. 73, 2300 Hamar | 62512400 | 62528230 |
| 05 | Oppland | Storgata 170, 2600 Lillehammer | 61266000 | 61260688 |
| 06 | Buskerud | Postboks 1613, 3007 Drammen | 32266940 | 32895235 |
| 07 | Vestfold | Postboks 2213, 3103 Tønsberg | 33371000 | 33372425 |
| 08 | Telemark | Cappelensgt. 11-13, 3718 Skien | 35503350 | 35503355 |
| 09 | Aust-Agder | Postboks 264, 4801 Arendal | 37025025 | 37024773 |
| 10 | Vest-Agder | Tinghuset,4605 Kristiansand | 38076265 | 38076015 |
| 11 | Rogaland | Statens hus, postboks 358, 4001 Stavanger | 51568700 | 51568745 |
| 12 | Hordaland | Postboks 614, 5001 Bergen | 55237500 | 55237510 |
| 13 | Sogn og Fjordane | 5842 Leikanger | 57655400 | 57654190 |
| 14 | Møre og Romsdal | Fylkeshuset, 6400 Molde | 71258816 | 71258827 |
| 15 | Sør-Trøndelag | Statens hus, Klæbuveien 194, 7701Trondheim | 73949300 | 73949353 |
| 16 | Nord-Trøndelag | Statens hus, postboks 2534, 7701 Steinkjer | 74168375 | 74168369 |
| 17 | Nordland | Postboks 1094, 8001 Bodø | 75500850 | 75523502 |
| 18 | Troms | 9005 Tromsø | 77642400 | 77642401 |
| 19 | Finnmark | Damsvn. 1, 9800 Vadsø | 78950555 | 78954201 |
Departement, direktorat og institusjoner
| Navn | Adresse | Telefon | Telefaks |
| Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet | Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo | 22 24 76 61 22 24 76 89 | 22 24 95 42 |
| Arbeidsdirektoratet | Postboks 8127 Deo, 0032 Oslo | 22 94 24 00 | 22 94 27 50 |
| Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt (NVI) | Nedre Bakklandet 60, 7014 Trondheim | 73 99 08 40 | 73 99 08 50 |
| Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV) | Postboks 343 Økern, 0513 Oslo | 23 39 64 09 | 22 22 09 10 |
| Nasjonalt læremiddelsenter (NLS) | Postboks 8194 Dep, 0034 Oslo | 22 47 65 00 | 22 47 65 53 |
| Voksenopplæringsforbundet (VoFo) | Boks 560 Sentrum, 0105 Oslo | 22 41 00 00 | 22 33 40 85 |
| Folkehøgskolerådet (FHRS) | Karl Johansgt. 12, 0154 Oslo | 22 41 66 75 | 22 41 52 68 |
| Norsk forbund for Fjernundervisning (NFF) | Gjerdrumsvei 12, 0486 Oslo | 22 95 06 30 | 22 95 07 19 |
Tilbake til innholdsfortegnelsen
KARTLEGGING SOM GRUNNLAG FOR INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN |
1. PERSONLIGE OPPLYSNINGER
| Etternavn: | Fødselsdato: | ||
| Fornavn: | Telefon: | ||
| Adresse: | Statsborgerskap: | ||
| Postnr.: | Poststed: |
2. SPRÅK
Morsmål:................................................
Hvilke(t) språk kan du ellers?
Hvor godt kan du språket/ene? (Sett kryss)
| Flytende | Godt | Middels |
3. UTDANNING
Antall år på skole:................
Utdanning fra hjemlandet/andre land:
| Skole | Linje/fag/studium | Fra (år/måned) | Til (år/måned) |
Utdanning i Norge:
Norskopplæring (antall timer/måneder):..................................................................
| Skolens navn: | |
| Adresse: | |
| Postnr: | |
| Poststed: |
Dersom du har deltatt i norskopplæring flere steder, skriv navn på de andre skolene: ............................................................................................................................................... ............................................................................................................................................... ............................................................................................................................... ...............
Navn på lærebøker:...................................................................................................... .............................................................................................................................................. ..............................................................................................................................................
| Prøver/tester i norsk: | Resultat: |
| Annen utdanning i Norge/skoleslag | Antall år/måneder |
4. YKESPRAKSIS
Totalt antall år i jobb:..............................
Praksis fra hjemland/annet land:
| Arbeidsgiver: | Sted: | Stilling/arbeid | Fra (år/måned): | Til (år/måned): |
Praksis i Norge:
| Arbeidsgiver: | Sted: | Stilling/arbeid: | Fra (år/måned): | Til (år/måned): |
5. DOKUMENTER
Vitnemål fra skoler i hjemlandet/andre land:
| Oversatt (ja/nei): | Til vurdering (ja/nei): | |
Vitnemål/bevis fra skoler i Norge:
..........................................................................................................................................
................................................................................................................................................
................................................................................................................................................
................................................................................................................................................
Attester fra jobb i hjemlandet/andre land:
| Oversatt (ja/nei): | Til vurdering (ja/nei): | |
Attester fra jobb i Norge:
......................................................................................................................................
............................................................................................................................................
............................................................................................................................................
............................................................................................................................................
Annen kompetanse:
.....................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
7. PLANER FOR UTDANNING OG ARBEID I NORGE:
Planer på kort sikt (neste år/skoleår)
Skoler/kurs m.v.:
.....................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
Arbeid:
......................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
Planer framover:
Skoler/kurs m.v.
.....................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
Arbeid:
......................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
...........................................................................................................................................................
8.ANDRE OPPLYSNINGER
.....................................................................................................................................................
.....................................................................................................................................................
.....................................................................................................................................................
.....................................................................................................................................................
.....................................................................................................................................................
.....................................................................................................................................................
.....................................................................................................................................................
Kartleggingsdokumentet er min eiendom. Den skal være et hjelpemiddel i integreringsprosessen.
Jeg er enig i at disse etatene får anledning til å oppbevare og bruke kopi av dette dokumentet:
- Undervisningssteder for voksenopplæring
- Flyktning-/innvandrerkontoret
- Sosialkontoret
-Arbeidskontoret
Dato:.............../................19................
..................................................................................
Underskrift
Tilbake til innholdsfortegnelsen