Historisk arkiv

Rundskriv F-120-98/102-98

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Rundskriv F-120-98

Saksnr. 98/11443

22.12.1998

Dette rundskrivet erstatter rundskriv F-120-97

Kommunane Kopi: Statens utdanningskontor Studieforbunda Fjernundervisningsinstitusjonane Folkehøgskolane Universitet og høgskolar Kommunal- og arbeidsdepartementet Barne- og familiedepartementet Kulturdepartementet Sosial- og helsedepartementet

Satsningsområde for utdanningssektoren i 1999

Innleiing

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil i dette planskrivet peike på viktige satsingsområde i utdanningssektoren i samsvar med St prp nr 1 for 1998-99.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet ber om at kommunane og fylkeskommunane i eigenskap av skoleeigarar følgjer opp desse prioriteringane i 1999.

I budsjettproposisjonen for 1999 legg Regjeringa vekt på å styrkje verdidimensjonen i all utdanning og uttalar m.a. at

”Skolen skal være et godt sted å lære og et godt sted å være. Elevens læring vil stå i fokus i utdanningspolitikken, slik at barn og unge får den kunnskap og kompetanse de trenger i møte med morgendagens utfordringer. Samtidig må den faglige innsatsen ses i sammenheng med det totale læringsmiljøet. Et godt læringsmiljø er viktig for å fremme både elevenes faglige, personlige og sosiale utvikling. Barn og unge må utfordres til selv å engasjere seg og ta standpunkt mot krenkende holdninger og handlinger. For å bidra til dette vil Regjeringen videreføre innsatsen for å forebygge rusmisbruk, rasisme, mobbing og vold, bl a gjennom økt medvirkning fra barn og unge i for eksempel elevrådsarbeid og demokratiutvikling. Skolemekling som metode for konfliktløsning vil bli spredt til skoler i hele landet. Skolefritidsordningene og musikk- og kulturskolene er viktige tiltak som skal bidra til å gi barn og unge et trygt og stimulerende oppvekstmiljø. Samarbeidet mellom hjem og skole skal videreutvikles.”

Kvalitetsutvikling på alle nivå i opplæringa er eit prioritert område i 1999. Kvart utdanningsnivå har satsingsområde som skal sikre og vidareutvikle kvaliteten i opplæringa, og departementet ber kommunane og fylkeskommunane merke seg desse. Det er særskilt viktig å skape lokalt engasjement og eigarforhold til kvalitetsarbeid og vurderingssystem.

Statens utdanningskontor skal hjelpe til i den statlege styringa av utdanningssektoren, m.a. ved å ha tilsyn med kommunal og fylkeskommunal opplæring. I samband med dei årlege tilstandsrapportane vil kommunane og fylkeskommunane bli bedne om å rapportere om korleis satsingsområda i dette skrivet er følgde opp. Dessuten vil tilstandsrapportane òg ta opp andre viktige rapporteringsområde. Utdanningskontora vil orientere om dei rapporteringspunkta som ikkje går fram av dette skrivet.

Tverrgåande område

Kompetansereforma

Når Stortinget har behandla linkdoc014005-040017#docSt meld nr 42 (1997-98)Kompetansereformen, vil departementet utarbeide ein handlingsplan for etter- og vidareutdanning og vaksenopplæring.

I stortingsmeldinga blir det gjort framlegg om at vaksne som ikkje har fullført grunnskole og vidaregåande opplæring og som ønskjer slik opplæring, skal få tilbod om det. Kommunar og fylkeskommunar må ta inn vaksne til eksamensretta grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring på grunnlag av realkompetansen til den vaksne. Gjeldande lover, reglar, avtalar og økonomiske rammevilkår gjer det mogleg.

For 1999 er det løyvd 10 mill kroner til utviklingstiltak for å følgje opp meldinga. Desse midlane skal i hovudsak brukast i arbeidet med å etablere eit system for å dokumentere realkompetanse. Dette er særleg retta mot vidaregåande opplæring.

Rolla til universiteta og høgskolane i etterutdanninga av pedagogisk personale

I St meld nr 42 (1997-98) og i budsjettproposisjonen for 1999 blir det framheva som eit satsingsområde å leggje til rette for livslang læring, både med utgangspunkt i ønska om etterutdanning til det einskilde individet og i forhold til behov for kompetanse i arbeidslivet.

I budsjettproposisjonen for 1999 blir institusjonane i universitets- og høgskolesektoren pålagde å arbeide for å vidareutvikle fleksible undervisningstilbod og etter- og vidareutdanningstilbod, slik at tilhøva bl a skal liggje betre til rette for dei som ønskjer å kombinere arbeid og utdanning. Dei statlege høgskolane som tilbyr lærarutdanningar, har fått eit særskilt ansvar for å etablere tilbod innanfor etterutdanning av lærarar og skoleleiarar som er tilpassa dei behova som følgjer av reformer innanfor utdanningssektoren, som Reform 94 og Reform 97. Etterutdanningstilboda skal utviklast i aktivt samarbeid med statens utdanningskontor. I budsjettproposisjonen for 1999 er det òg sett av midlar slik at sekretariatet for Noregsnettrådet skal vidareføre den kursverksemda som tidlegare er organisert under Statens lærarkurs. Kommunar og fylkeskommunar må sjølve ta kontakt med aktuelle utdanningsinstitusjonar for å få bistand til å gjennomføre naudsynte etterutdanningstiltak.

Forsøksheimelen i den nye opplæringslova

Opplæringslova inneheld ein forsøksheimel for organisatoriske og pedagogiske forsøk. Forsøksheimelen har ei presisering som seier at initiativet til forsøka skal komme frå kommunen eller fylkeskommunen. Departementet vil leggje opp til ein søknadsprosess slik at forsøk kan ta til allereie ved skolestart hausten 1999. Ein vil gjere særleg merksam på at det i budsjettproposisjonen for 1999 går fram at ein vil opne for einskilde lokale forsøk med vurdering utan bruk av karakterar på ungdomstrinnet. Gjennom forsøka vil det bli henta inn kunnskap om korleis vurdering utan rangering gjennom karakterar verkar inn på motivasjon, fagleg innsats, læring, trivsel, samarbeid osv hos elevane. Statens utdanningskontor skal hjelpe kommunane i arbeidet med slike forsøk. Det er òg viktig at ein i etterkant av forsøka får spreidd erfaringane, slik at andre kan dra nytte av dei. Dette kan bl a statens utdanningskontor medverke til gjennom tilstandsrapportane sine.

Tilpassa opplæring

Oppfølginga av linkdoc014005-040013#docSt meld nr 23 (1997-98)Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov, jf Innst S nr 228 (1997-98), inneber m a nedbygging av fleire statlege spesialpedagogiske kompetansesenter og utbygging av PP-tenesta i kommunar og fylkeskommunar frå 1. august 1999 (førebels ikkje i Nord-Noreg). Finansieringa vil skje i form av øyremerkte tilskott til kommunesektoren. I samband med utbygginga av PP-tenesta vil det bli sett i verk eit landsomfattande treårig kompetanseutviklingsprogram for PP-teneste og skoleleiing år 2000-2002, med særleg vekt på sosiale og emosjonelle problem, lese- og skrivevanskar, samansette lærevanskar og systemretta arbeid. Delar av programmet vil ta til hausten 1999. Nærmare informasjon om kompetanseutviklingsprogrammet vil kome seinare. Gjennom statens utdanningskontor vil departementet be om rapportar om m a oppbygginga, dimensjoneringa (økonomi, årsverk) og organiseringa av PP-tenesta i kommunesektoren.

Prinsippet om at opplæringa skal vere tilpassa evnene og føresetnadene til elevane og lærlingane er no lovfesta òg for vidaregåande opplæring, sjå den nye opplæringslova.

Evalueringa av Reform 94 viser at særvilkårselevane har dårlegare gjennomstrøyming og større fråfall enn det som synest rimeleg, samanlikna med dei vanlege elevane (Møreforsking, 1998).

Ein må søkje å få til betre løysingar på differensieringsproblema innanfor ramma av ein vanleg klasse. Fylkeskommunane vert oppmoda om å setje i verk tiltak i skolane, både organisatoriske og pedagogiske, slik at målsetjinga om tilpassa opplæring for den einskilde eleven blir betre teken i vare.

Læreplanane i vidaregåande opplæring er bygd opp i modular, m.a. for å leggje til rette for opplæring med sikte på delkompetanse. Slik kompetanse kan bli dokumentert med modulbevis eller på annan måte.

Departementet vil gjennom statens utdanningskontor be om rapportar om dei planane fylkeskommunane har for å leggje opplæringa til rette etter det dei einskilde elevane treng, og etter kva tiltak fylkeskommunane har sett i verk for å nå målet om at alle skal få opplæring i samsvar med eigne føresetnader.

Utdannings- og yrkesrettleiing

Det er framleis behov for å styrkje utdannings- og yrkesrettleiinga både i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa.

Det er utarbeidd ein grunnmodul for etterutdanning i rådgjeving på ungdomssteget i grunnskolen, der utdannings- og yrkesrettleiing er sentralt. Det er behov for å styrkje kompetansen til rådgjevarane, både i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa. Fylkeskommunane og kommunane skal medverke til at rådgjevingstenesta har den nødvendige etterutdanninga på området.

Departementet har sett i verk ei rad einskildtiltak. Mellom anna er det gitt ut ei metodisk rettleiing for grunnskolen og den vidaregåande opplæringa om utdannings- og yrkesrettleiing, med eit elevhefte om å velje yrke og skaffe seg læreplass. I dette rettleiingsmateriellet peiker ein på at slik rettleiing òg må vere eit ansvar for heile skolen. Det er og utvikla ei førsteutgåve av databasen for utdannings- og yrkesinformasjon. Fylkeskommunane og kommunane skal medverke til at dette materiellet blir teke i bruk i utdannings- og yrkesrettleiinga i skolen.

I prosjektet Bevisste utdanningsvalg prøver departementet ut moglege strategiar for å kvalifisere og motivere gutar og jenter til å velje yrke og utdanning mest mogleg uavhengig av dei tradisjonelle kjønnsrollene. Fylkeskommunane og kommunane bør gjere seg kjende med dei røynslene som blir gjorde i prosjektet, og dra nytte av denne kunnskapen i eige arbeid.

Fylkeskommunane og kommunane skal syte for at det er nært samarbeid mellom vidaregåande skolar og ungdomsskolane, og at dei samarbeider med lokalt og regionalt arbeidsliv, med bransjeorganisasjonane og med arbeidsmarknadsetaten for å styrkje utdannings- og yrkesrettleiinga både i grunnskolane og i den vidaregåande opplæringa.

Departementet vil gjennom statens utdanningskontor be om rapportar om dei tiltaka som er sette i verk for å styrkje utdannings- og yrkesrettleiinga.

Entreprenørskap

Det er viktig å gi handlingsrom for kreativt mangfald og lokalt basert utvikling som kan gi motivasjon og engasjement på den einskilde opplæringsstaden. Ved bruk av entreprenørskap som tenkjemåte og tiltak kan skolane få sitt eige særpreg, samtidig som nasjonale læreplanar sikrar den naudsynte heilskapen. Ein vil føre vidare og styrkje planen for Entreprenørskap i opplæring og utdanning i samarbeid med andre departement, statens utdanningskontor, fylkeskommunar, kommunar og andre instansar. Tiltaka vil omfatte både grunnskole og vidaregåande opplæring.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

I 1999 vil departementet satse på forskings- og utviklingsarbeid som kan auke kunnskapen om bruk av IKT som opplæringsreiskap, og på utvikling av gode eksempel på læremateriell og pedagogiske opplegg på nettet.

a) Utviklingsarbeid

Ordninga med støtte til kommunalt og fylkeskommunalt pedagogisk utviklingsarbeid på IKT- området vil i 1999 bli ført vidare. Det er utdanningskontora som administrerer ordninga, og som på dette området er pålagde ansvaret for informasjon og oppfølging overfor kommunane og fylkeskommunane. I budsjettet for 1999 er det sett av kr 300 000 til FoU-arbeid. Kommunane og fylkeskommunane kan søkje utdanningskontora om midlar på prioriterte område. Satsingsområda for 1999 er integrering av IKT i fag, bruk av IKT i prosjektorientert læring, differensiering og yrkesretting (yrkesretting gjeld vidaregåande opplæring), organisering og tilrettelegging av opplæringa, fleksibel tilrettelegging av læring for vaksne og for jenter.

I tillegg er det sett av midlar til forsøk med såkalla innovative skolar og nyskapande skolar i distrikta. Dette er prosjekt som er under planlegging, og som departementet vil gi meir informasjon om etter kvart. Departementet tek sikte på å samarbeide med einskilde kommunar/fylkeskommunar og kompetente forskings- og utviklingsmiljø om prosjekta (sjå òg Forsøksheimelen i den nye opplæringslova, side 3).

Forsøk med bruk av IKT og eksamen i utvalde fag i vidaregåande opplæring og i grunnskolen vil bli ført vidare i 1999 i regi av Statens utdanningskontor i Oslo/Akershus.

Vi ber kommunane særleg om å satse på pedagogisk bruk av IKT på ungdomstrinnet. Vi ber òg kommunane om å vurdere korleis målretta bruk av IKT kan medverke til å halde oppe eit desentralisert og mangfaldig utdanningssystem. Kommunane blir òg bedne om å lage ein strategi for korleis skolen kan bli eit senter for læring og kultur, noko det er behov for ikkje minst sett i samanheng med perspektiva Livslang læring og kompetanseutvikling for alle.

Som supplement til skolebasert kompetanseutvikling i regi av kommunar vil universitet og høgskolar via Sentralorganet for fjernundervisning på høgre nivå (SOFF) i 1999 få støtte til utvikling av fjernundervisnings- og IKT-baserte etterutdanningstilbod for lærarar (sjå òg nedst på side 2). Etterutdanningsbasen på Skolenettet ( linkurlhttp://skolenettet.nls.no/_blankhttp://skolenettet.nls.no), som er under utvikling, vil gi kommunane oversikt over aktuelle tilbod.

For vidaregåande opplæring er det etablert eit nytt fagopplæringstilbod i informasjonsteknologi som fylkeskommunane kan setje i gang frå hausten 1999.

Når det gjeld vaksenopplæring, er det i St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen drøfta korleis ein kan bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi som pedagogisk reiskap for å fremje læring blant vaksne. Ein oppmodar fylkeskommunane om å finne fram til undervisningsopplegg som er fleksible og tilpassa brukarane der informasjons- og kommunikasjonsteknologi blir nytta meir enn i dag.

b) Utstyrssituasjonen

Sjølv om utstyrssituasjonen i vidaregåande opplæring etter kvart har nådd eit relativt godt nivå, må ein likevel framleis halde fram med arbeidet på utstyrssida. I grunnskolen er det framleis behov for å intensivere arbeidet med å skaffe nok utstyr til elevane og lærarane. Det blir òg rapportert om til dels store skilnader mellom skolar og mellom kommunar når det gjeld høve til å integrere IKT i tråd med læreplanverket og dra nytte av bruk av IKT i læring og undervisning. Målet for utstyrssituasjonen i skoleverket er å

  • sikre at alle elevar har god nok tilgang til utstyr og elektroniske nettverk
  • etablere ordningar for drift og leggje til rette for kompetanseutvikling for lærarar

Fylkeskommunane og kommunane skal rapportere om utviklinga på desse områda til statens utdanningskontor.

For å støtte opp om dei investeringane skoleeigarane gjer i utstyr og infrastruktur, vil departementet i 1999 ta initiativ til å etablere ordningar med å overføre brukt IKT-utstyr frå næringslivet til skoleverket. Kommunane og fylkeskommunane vil bli trekte inn i dette arbeidet. Som støtte for arbeidet i kommunane og fylkeskommunane viser vi òg til dei avtalane om programvare og utstyr som Nasjonalt læremiddelsenter har gjort på vegner av skoleverket, sjå linkurlhttp://vs.nls.no/avtaler/_blankhttp://vs.nls.no/avtaler/.

Likestilling

Regjeringa satsar på likestilling i utdanninga. Spesielle satsningsområde for 1999 er faga matematikk, realfag og teknologi. Det forutset at ein satsar på ei opplæring som styrkjer interessa for desse faga hos jentene. Vidare vil departementet understreke satsinga på prosjekt for å heve kompetansen i IKT for jenter og kvinnelege lærarar.

Gjennom statens utdanningskontor vil departementet be om rapport om tiltak som skal styrkje opplæringa for jentene innanfor desse områda.

Grunnskolen

Reform 97, læreplanverk og kompetanseutvikling

Gjennomføringa av Reform 97 er ei prioritert oppgåve òg i 1999. Frå og med skoleåret 1999-2000 er dei nye læreplanverka L97 og L97 Samisk innførte på alle klassetrinn. I samband med reforma gir departementet tilskott til investeringar, kompetanseutvikling og skolefritidsplassar.

For å medverke til like god kvalitet på innføringa av L97 og L97 Samisk i alle skolar er det sett i gang følgjande tiltak: eigen plan for kompetanseutvikling for perioden 1996-2000, planar for etterutdanning, rettleiingar, nettverk mellom fagmiljøa (universitet og høgskolar) og nettverk for utveksling av erfaringar mellom kommunar og skolar.

Det er viktig at kommunane og den einskilde skolen ut frå lokale behov legg til rette for kompetanseutvikling og pedagogisk utviklingsarbeid for å tilpasse verksemda til måla i læreplanverket. Dette vil òg gjelde for aktuelle private skolar. Kompetanseutvikling for personalet i grunnskolen vil framleis byggje på planen til departementet for perioden 1996-2000, og blir følgt opp med handlingsplan for 1999. Prioriterte område er vurdering, den fagspesifikke kompetanseutviklinga og bruk av IKT i opplæringa.

Departementet vil føre vidare arbeidet med rettleiingar til L97 og L97 Samisk, mellom anna for norsk, engelsk, tilvalsspråk og rettleiingar for døve. I tillegg vil det i samarbeid med Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus bli utarbeidd rettleiingsmateriell knytt til elevvurdering i einskildfag og avgangsprøva. Det blir utarbeidd rettleiingar for opplæringa av språklege minoritetar og for sakkunnearbeidet i PP-tenesta. Rettleiingane er koordinerte med tilsvarande planar for etterutdanning, og er tenkt til bruk i arbeidet med å gjennomføre etterutdanninga. Til L97 Samisk blir det utarbeidd ein skriftserie som tek for seg ulike utfordringar i dette læreplanverket. Rettleiingar og anna rettleiingsmateriell blir distribuert til skolane og lagt ut på Skolenettet.

For at elevane skal få opplæring i samsvar med nytt læreplanverk, er det i budsjettet for 1999 sett av 72 mill kroner til kompetanseutviklingstiltak for det pedagogiske personalet. Kompetanseutviklinga skal i 1999 gjennomførast i samsvar med planen frå departementet for perioden 1996-2000, konkretisert i planane til utdanningskontora for 1999. Kvar kommune skal lage ein lokal plan for kompetanseutvikling i 1999. Denne planen skal dokumentere korleis kommunen følgjer opp dei nasjonalt prioriterte områda, og omfanget av den kommunale eigenfinansieringa. Det er ein føresetnad for å få statlege midlar at kommunen har ein slik plan. Kommunane blir for 1999 bedne om å rapportere om innhaldet i kompetanseutviklinga, omfang, ressursbruk og finansiering. Kommunane får informasjon frå utdanningskontora om krava til rapportering. Retningslinjer for godkjenning av kommunale planar, rapportering og oversyn over materiell vil gå fram av dei planane utdanningskontora har for 1999.

Leiingsutviklinga i grunnskolen blir ført vidare i samsvar med dei måla departementet har fastsett for kompetanseutvikling i pedagogisk leiing. Kompetanseheving for skoleleiarar gjennom eit utviklingsprogram i samarbeid med universitet, høgskolar og Kommunenes Sentralforbund vil bli prioritert.

Departementet vil i 1999 føre vidare nettverket av universitet og høgskolar for å gi etterutdanning i faga til alle delar av landet (sjå òg nedst på side 2 og ”IKT” under Tverrgåande område). Tilboda vil bli gjorde kjende for brukarane mellom anna gjennom ein eigen kompetansebase på Skolenettet.

Dei statlege utdanningskontora vil i 1999 få tildelt midlar til å stimulere og følgje opp det praktiske utviklingsarbeidet som skal skje i alle kommunane og skolane ved innføringa av L97. Utdanningskontora skal stimulere skolar og kommunar til å utveksle erfaringar frå det praktiske utviklingsarbeidet som er knytt til innføringa av L97 (inkludert læreplanar for døve) og L97 Samisk, herunder gode former for samarbeid mellom heim og skole. Ein vil leggje vekt på utviklingstiltak som er retta mot det pedagogiske arbeidet i fådelte skolar.

Det blir òg i 1999 satsa på spreiing av informasjon om reforma. Kommunane blir bedne om å ta kontakt med utdanningskontora for å få støtte. Følgjande tiltak blir førte vidare i 1999: oppdatering av grunnlagsinformasjon og brosjyremateriell, nyheitsbrevet om grunnskolen, grønt telefonnummer, annonsering og tiltak for nye lærar- og elevgrupper.

Departementet har, slik Stortinget gjekk inn for, gitt Noregs forskingsråd (NFR) i oppdrag å evaluere Reform 97. Dette skal sikre ei uavhengig og forskingsbasert evaluering. I oppdraget blir NFR bedt om å ta for seg både dei juridiske, økonomiske, administrative, faglege og pedagogiske sidene ved reforma. Forskingsprogrammet har ei ramme på fem år. Departementet ber om at kommunar og skolar legg til rette for å gjennomføre undersøkingar som er knytte til evalueringa når det blir aktuelt.

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsundervisning

Kommunane må følgje opp gjennomføringa av det nye faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) i skolane, sjå rundskriv linkdoc014005-991177#docF-03-98Differensiert undervisning og avgrenset fritak i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Departementet ser det som viktig at vi får ei god og trygg praktisering av reglane for fritak, og ønskjer derfor å få inn gode døme på korleis dette kan gjerast. Statens utdanningskontor vil følgje opp dette i tilstandsrapporteringa. Departementet har i samband med evalueringa av Reform 97 og bedt NFR evaluere KRL-faget etter ein periode på tre år.

Skolefritidsordningar

Frå 1. januar 1999 er det heimla i lov at alle kommunar skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid til alle elevar i 1. – 4. klasse som har behov for det. Retningslinjer for finansiering og godkjenning av skolefritidsordninga er fastsett i lov og forskrift, jf. rundskriv linkdoc014005-991251#docF-66-98. Kommunane skal og godkjenne òg føre tilsyn med private skolefritidsordningar som får statstilskott. Hovudutfordringa på dette feltet framover vil vere å sikre kvaliteten på det tilbodet som blir gitt, med særleg vekt på tilbodet til barn med funksjonshemmingar. Kommunane skal leggje til rette for utvikling av kompetansen til dei tilsette i skolefritidsordninga, sjå plan for kompetanseutvikling.

Kommunale musikk- og kulturskolar

Frå 1. juli 1998 er det heimla i lov at alle kommunar, aleine eller i samarbeid med andre kommunar, skal ha eit tilbod om linkurlhttp://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-013.html#13-6_blankmusikk- og kulturskole til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. Musikk- og kulturskolane i kommunane bør samarbeide nært med skoleverket og det lokale musikk- og kulturlivet. Statens utdanningskontor vil sjå til at personalet i kommunale musikk- og kulturskolar tek del i kompetanseutviklinga, sjå planen for kompetanseutvikling. Departementet har i gang arbeid for å oppsummere erfaringar og utarbeide modellar for framtidig innhald, organisering og samarbeid med andre i lokalmiljøet. Kommunane skal rapportere utviklinga på dette området til statens utdanningskontor i fylket i samband med tilstandsrapporteringa til departementet. Statens utdanningskontor vil følgje opp dei kommunane som enno ikkje har tilbod om musikk- og kulturskole.

Lærings- og oppvekstmiljø og samarbeid mellom heim og skole

Kommunane skal leggje til rette for trygge, gode og stimulerande oppvekstmiljø. Arbeidet med lærings- og oppvekstmiljøet er omtalt i læreplanverka i eit eige kapittel. Det skal leggjast vekt på tiltak mot mobbing og vald, og tiltak mot bruk av rusmiddel. Statens utdanningskontor gir informasjon om skolemekling og andre tiltak som er sette i verk gjennom sentrale handlingsplanar for å betre oppvekstmiljøet for barn og unge.

I samband med elevvurdering og skolebasert vurdering vil det bli arbeidd med betre samarbeidsformer mellom skolen og foreldra, jf St meld nr 14, Innst S nr 117 (1997-98) linkdoc014005-040012#docOm foreldremedverknad i grunnskolen. I samarbeid med statens utdanningskontor vil ein ta initiativ overfor kommunane for å få sett i gang lokalt utviklingsarbeid for betre samhandling mellom heim og skole. Departementet vil samarbeide med Foreldreutvalet for grunnskolen (FUG) om desse oppgåvene. Kommunane skal rapportere om samarbeidet mellom heim og skole til statens utdanningskontor i samband med tilstandsrapporteringa fra utdanningskontora til departementet.

Kommunane har ansvaret for å godkjenne alle barnehagar og skolar etter forskrifta om miljøretta helsevern innan 31. desember 1998. I budsjettproposisjonen for 1999 vert det varsla at Regjeringa vil gjennomføre ein brei gjennomgang av situasjonen etter at fristen er gått ut, og vurdere i kva grad målsetjinga med forskrifta er oppfylt. På dette grunnlaget vil ein vurdere tiltak for å ta i vare arbeidsmiljøet til elevane. Kommunane må derfor vere førebudde på å rapportere om dette.

Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering

Hovudformålet med all vurdering er å fremje læring og utvikling. Gjennom vurdering og rettleiing får elevar, foreldre og lærarar tilbakemelding om framgangen til elevane, om arbeidsprosessar og resultat. Læringa til elevane og opplæringa i skolen skal sjåast i samanheng med mål, innhald og prinsipp i læreplanverka. Skoleleiarar, personalet og foreldra må få kunnskap om vurdering i samsvar med læreplanverk og forskrift for grunnskolen.

For å ivareta dei ulike formåla med elevvurderinga må kommunane følgje opp arbeidet på skolane med vurdering utan karakter og vurdering med karakter. Lærarar og sensorar må få eit felles grunnlag for vurderingsarbeidet i samsvar med læreplanverk og forskrift, gjennom kompetanseoppbygging for vurdering generelt og for vurdering som del av læringsarbeidet med dei ulike faga. Vurdering utan karakter skal ha preg av rettleiing i dialog mellom lærar og elev. Samtalane som klassestyraren skal ha minst to gonger i året med foreldra og eventuelt eleven, skal vere planlagde og strukturerte. Kommunane bør skaffe seg oversikt over dei erfaringane som skolane gjer med det laupande vurderingsarbeidet, og med vurderingssamtalane som grunnlag for oppfølgingsarbeid og kompetanseutvikling på dette området. Når det gjeld vurdering med karakter, må kommunane følgje opp bruken av den nye karakterskalaen både når det gjeld standpunktkarakterar og avgangsprøvekarakterar. Det første kullet med elevar etter L 97 skal ha avgangsprøver i 2000. Nye modellar for skriftlege og munnlege avgangsprøver er under utvikling og utprøving. Kommunane må følgje opp arbeidet og leggje tilhøva til rette for dei aktuelle endringane.

Skolebasert vurdering blei forskriftsfesta 1. oktober 1997. Den einskilde skolen skal vurdere si eiga verksemd som grunnlag for nye tiltak og vidare utvikling. Vurderinga skal omfatte dei samla måla for skolen. Resultata av elevvurdering med karakterar og rammer og rutinar for elevvurdering utan karakterar må inngå i den skolebaserte vurderinga. Vurderinga og den interne kvalitetsutviklinga skal vere ein kontinuerleg prosess for å betre og vidareutvikle den pedagogiske verksemda i skolen. Det er naturleg at foreldra er aktivt med i arbeidet med kva tema som skal vurderast, i val av metodar og i analysane av resultata. Statens utdanningskontor er bedne om å rapportere om korleis forskrifta om skolebasert vurdering blir praktisert. Rettleiingshefte om skolebasert vurdering vil bli publisert.

Departementet har gjennom Senter for leseforsking i Stavanger gjennomført ei landsomfattande kartlegging av lesedugleiken i 2. og 9. klasse. Statens utdanningskontor har fått tilbakeført hovudrapporten og resultata av leseundersøkinga samanfatta på nasjonalt nivå og av resultata i eige fylke. Resultata av undersøkinga vil bli tekne opp i samband med den årlege dialogen som utdanningsdirektørane har med kommunane. Det diagnostiske perspektivet i bruken av desse prøvene er sentralt. Det er derfor viktig at skolane ikkje berre set av tid til eit oppfølgingsarbeid i forhold til einskildelevar, men at kommunen tek kontakt med dei skolane som har vore med, for vidare samarbeid om resultata av undersøkinga og iverksetjing av tiltak for vidare oppfølging i heile kommunen.

Som ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet i skolen vil departementet våren 1999 leggje fram ei stortingsmelding om likeverdig opplæring i tråd med prinsippa for einskapsskolens og eit nasjonalt vurderingssystem for grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.

Vidaregåande opplæring

Etterutdanning av lærarar og instruktørar innanfor vidaregåande opplæring

Iverksetjinga av tiltak ut frå Handlingsplan for etterutdanning i forbindelse med Reform 94 går no mot slutten, men fylkeskommunane rapporterer framleis om behov for sentrale og desentrale kurs.

Når det gjeld etterutdanning i skolen, står det enno att ein del arbeid innanfor fagspesifikk etterutdanning, særleg for lærarar i studieretninga for allmenne, økonomiske og administrative fag. Fleire fylkeskommunar har enno ikkje gjennomført etterutdanning når det gjeld å leggje til rette opplæringa for framandspråklege elevar.

Etterutdanning av instruktørar i fagopplæringa er framleis eit stort satsingsområde, både i forhold til grunnmodulen og fordjupingsmodulane. Det same gjeld skolering av prøvenemndsmedlemmer, som starta i 1997.

Dei nemnde områda vil ha prioritet i samband ved tildeling av midlar til etterutdanning i 1999.

Det vil òg i større grad bli gitt prioritet til etterutdanning av lærarar i teknisk fagskole og til styrking av den pedagogiske tilrettelegginga av opplæring for vaksne.

Det må satsast vidare på arbeidet med opplæringsplanar for det pedagogiske personalet.

Etterutdanninga bør så langt mogleg vere skole- og bedriftsbasert, og må sjåast i samanheng med at verksemda skal ha evne og moglegheit til å løyse oppgåvene sine og møte dei omstillingsbehova som ho står overfor på kort og lang sikt.

Departementet vil gjennom statens utdanningskontor be om rapportar om gjennomføringa av etterutdanning og anna kompetanseutvikling.

Praktisk retting av felles allmenne fag

Sidan innføringa av Reform 94 har yrkesretting av dei allmenne faga vore eit satsingsområde. I Handlingsplan for etterutdanning i forbindelse med Reform 94 frå departementet blei det laga fire modulplanar for yrkesretting av faga engelsk, matematikk, naturfag og norsk. Dei metodiske rettleiingane for desse faga inneheld òg kapittel som gir fagleg-pedagogiske råd om yrkesretting.

Samla sett har fylkeskommunane lagt ned eit stort arbeid med etterutdanning innanfor yrkesretting, og resultata frå rapporteringa syner at somme fylkeskommunar gjennomførte slik etterutdanning i 1997.

Likevel er det klart at innsatsen varierer frå fylke til fylke. Det finst fylkeskommunar som enno ikkje har gjennomført slik etterutdanning. Difor er det framleis eit dokumentert behov for etterutdanning i yrkesretting av allmenne fag.

Dette er eit område som vil bli prioritert i samband med tildeling av midlar til etterutdanning i 1999. Det er ei viktig oppgåve for fylkeskommunane å finne gode løysingar for metodisk tilrettelegging av allmennfaga i dei yrkesfaglege studieretningane.

Departementet vil gjennom statens utdanningskontor be om rapportar når det gjeld gjennomføringa av dette.

Skole- og lærebedriftsbasert vurdering

Fylkeskommunen har ansvaret for å følgje opp at kvar einskild skole og verksemd gjennomfører vurdering slik det står i forskrift 26.06.95 nr. 676 (vurderingsforskrifta) § 2-5 (F-83-97):

”den enkelte skole og lærebedrift skal foreta en løpende vurdering av i hvilken grad skolens/lærebedriftens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå de mål som er fastsatt i de fagspesifikke læreplanene og i den generelle delen av læreplanen”.

Den skole- og bedriftsbaserte vurderinga er eit ledd i arbeidet med å utvikle kvaliteten på opplæringa. Vurderinga har til formål å auke kunnskapen om eiga verksemd, og å gi skolen og verksemda grunnlag for best mogleg organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa. Vurderinga skal fremje læring og skape lokalt engasjement og eigarforhold til arbeidet med kvalitetsutvikling. I tillegg skal den skole- og bedriftsbaserte vurderinga skaffe informasjon som grunnlag for utviklingsarbeid og rettleiing.

Læreplassar

Arbeidet med å formidle søkjarar til læreplassar er no kome i godt gjenge. Det er viktig framover at fylkeskommunane held oppe det høge trykket på å skaffe fram læreplassar, og at samarbeid mellom fylkeskommunane på dette området blir utvikla vidare. Område som ein særleg må fokusere på framover, vil vere arbeid med målretta tiltak slik at søkjarar med svake karakterar og stort fråvere òg får læreplass, og arbeid med å styrkje oppfølginga av lærlingar og lærebedrifter.

Gjennom statens utdanningskontor vil departementet be om rapportar om kva innsats fylkeskommunane gjer overfor søkjarar med stort fråvere og svake karakterar. Departementet vil òg følgje med i det arbeidet fylkeskommunane gjer med kvalitetsutvikling som er retta mot opplæring i bedrift.

Gjennomføring av fag- og sveineprøva

Talet på oppmelde kandidatar til fag- og sveineprøva vil halde seg høgt òg i 1999. Det har samanheng med etterslepet av kandidatar som skal ta prøva etter gamle opplæringsplanar, samstundes som lærlingar i Reform 94 og stadig fleire § 20-kandidatar tek fag- og sveineprøva. I tilknyting til læreplanane for opplæring i bedrift er det i samarbeid med opplæringsråda utarbeidd retningslinjer for gjennomføringa av fag- og sveineprøva. Fylkeskommunane skal sjå til at prøva blir gjennomført i samsvar med dei retningslinjene som er fastsette for fag- og sveineprøva.

Arbeidet med å rekruttere og kvalifisere tilstrekkeleg mange prøvenemnder er framleis viktig. Kvalifiseringa av prøvenemndene bør sjåast i samanheng med vidare- og etterutdanninga av lærarar og instruktørar, og mellom anna fokusere på opplæring etter nye læreplanar, utforming av oppgåver til fag- og sveineprøva, utarbeiding av kriterium for vurdering, vurdering av kandidatens samla kompetanse, opplæringslova, vurderingsforskrifta og retningslinjene.

Arbeidet med å evaluere gjennomføringa av fag- og sveineprøvene vil halde fram i 1999.

Vaksenopplæring

Planarbeid i kommunane og fylkeskommunane

Tilstandsrapportane for skoleåret 1997-98 viste positiv utvikling, men framleis er det mange kommunar og fylkeskommunar som verken har planar eller har starta arbeidet med å utvikle planar for opplæring av vaksne.

I samsvar med §4 og § 5 i linkurlhttp://www.lovdata.no/all/tl-19760528-035-002.html#4_blanklov om vaksenopplæring har kommunane og fylkeskommunane ansvar for å lage ein plan for vaksenopplæringa. Planen skal femne om all vaksenopplæring, både den som kommunar og fylkeskommunar har ansvaret for, og den som frivillige organisasjonar og andre har ansvaret for. Departementet ønskjer ikkje å leggje detaljerte føringar for planarbeidet i kommunane og fylkeskommunane, men vi ventar at det anten blir laga ein eigen samla plan, eller at vaksenopplæringa er med i anna planverk.

Planen må utformast slik at han blir eit utgangspunkt for handling. Ein må ta utgangspunkt i behovet for ny kompetanse i arbeidslivet og samfunnslivet. Alle skal kunne ta del i kompetanseutvikling, også dei som av forskjellige grunnar er utanfor arbeidsstyrken. Kompetanseutviklinga må både sikte på å minske kunnskapskløfta mellom ulike yrkes- og aldersgrupper, og kløfta mellom behova for og tilgangen på ny kunnskap. Dei som ikkje har fått den naudsynte basisopplæringa, vil stå i fare for å bli arbeidsledige, særleg i nedgangstider. Dei som har fullført den formelle grunnutdanninga, vil òg ha behov for stadig å oppdatere kompetansen sin.

Departementet føreset at planen er ein del av grunnlaget for dei drøftingane som statens utdanningskontor kvart år har med kommunane og fylkeskommunane som ledd i tilstandsrapporteringa.

Departementet vil gjennom statens utdanningskontor be om rapportar om korleis kommunar og fylkeskommunar tek i vare planansvaret.

Spesialundervisning

Vaksne som etter sakkunnig vurdering har særleg behov for spesialundervisning, har etter § 5 andre leddet i lov om vaksenopplæring rett til slik opplæring. Denne retten er ført vidare og presisert i opplæringslova, sjå linkurlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/tl-19980717-061-005.html&titt=oppl%c6ringslova&_blank § 5-2. Retten gjeld dei som på grunn av sjukdom og skade har behov for eit fornya grunnskoletilbod, dei som tidlegare har mangla eller fått mangelfullt grunnskoletilbod og dei som har behov for å utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik. Med grunnlag i dei samla planane kommunane har for vaksenopplæringa, kan kommunane lage individuelle opplæringsplanar som gjeld grunnskoleopplæring og kvardags- og arbeidslivstrening.

Departementet vil be statens utdanningskontor om å rapportere om det arbeidet kommunane gjer med spesialundervisning for vaksne.

Opplæring for flyktningar og innvandrarar

Opplæringsplanen i norsk med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar er gjord gjeldande frå og med skoleåret 1998-99. Departementet har registrert at lærarane uttrykkjer behov for etterutdanning i høve til planen, og ber kommunane leggje til rette for det i 1999. Det vil bli utvikla eit sentralt etterutdanningstilbod. Statens utdanningskontor har fått tildelt midlar som skal nyttast til etterutdanning.

Grunnskoleopplæring for vaksne

Kommunane har ansvaret for å gi tilbod om eksamensretta grunnskoleopplæring til dei som ønskjer slik opplæring. Midlar til denne opplæringa ligg i rammeoverføringane til kommunane.

Mange vaksne manglar grunnskole eller tilsvarande. Det er registrert 9000 personar i yrkesaktiv alder utan grunnskole. I tillegg er det vel 80 000 vaksne som er registrerte med uoppgitt utdanning (Kjelde: SSB). Mange av desse er innvandrarar. Det er behov for å kartleggje nærare både kor mange som manglar grunnskole, og kor mange av dei som kan tenkje seg å begynne med grunnskoleopplæring.

Kommunane bør gå gjennom praksisen og rutinane for grunnskoleopplæring for vaksne og leggje til rette for slik opplæring på grunnlag av kartlegging av dei behov vaksne har. Opplæringa må ein tilpasse realkompetansen til dei vaksne, erfaringane og behova deira.

Vi viser til rundskriv F-40/97 Reform 97 Grunnskoleopplæring for voksne.

Departementet vil be statens utdanningskontor rapportere om det arbeidet kommunane gjer med å kartleggje behov, leggje til rette for og gi tilbod til vaksne på grunnskoleområdet.

Vidaregåande opplæring for vaksne

Fylkeskommunen har ansvaret for å gi tilbod om vidaregåande opplæring for vaksne. Midlar til denne opplæringa ligg i rammeoverføringane til fylkeskommunane.

Det er i 1999 ei prioritert oppgåve å ta i bruk dei verkemidla som ligg i læreplanane for å leggje vidaregåande opplæring til rette for vaksne elevar. Ein bør m a leggje vekt på komprimerte løp, sjå linkurlhttp://www.lovdata.no/all/tl-19760528-035-002.html#7_blanklov om vaksenopplæring § 7. Fylkeskommunen bør samarbeide med aktuelle opplæringsaktørar innanfor vaksenopplæringa om å leggje til rette for opplæringstilbod som er tilpassa behov og erfaring hos den einskilde vaksne både når det gjeld kurstilboda og fleksibiliteten i opplæringa. Fylkeskommunane bør gjere seg kjende med dei røynslene som blir gjorde i aktuelle prosjekt som Delkompetanseprosjektet, del C (Akershus og Nord-Trøndelag) og Brukartilpassa opplæring for vaksne (Hordaland, Oppland og Trøndelagsfylka), og dra nytte av denne kunnskapen i eige arbeid, sjå òg avsnittet ”Kompetansereforma”.

Departementet vil be statens utdanningskontor rapportere om korleis fylkeskommunen tilpassar tilbodet til vaksne.

Med helsing

Trond Fevolden e.f.
departementsråd
Ole-Petter Syrrist
avdelingsdirektør
Lagt inn 1. juni 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen