Historisk arkiv

Rundskriv F-003-98

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Differensiert undervisning og avgrenset fritak i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (12.01.98)

Rundskriv F-003-98

Saksnr. 98/527

12.01.1998

Kommunene
Grunnskolene
Statens utdanningskontorer
Fylkeskommunen
Høgskolene
Universitetene
Fylkesmennene
Privatskoleorganisasjonene
Kommunenes Sentralforbund
Lærerorganisasjonene

Differensiert undervisning og avgrenset fritak i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

1. Innledning

Departementet har tidligere informert om faget gjennom Nyhetsbrev nr. 3 1997, rundskriv F-90-97 og gjennom Veiledningen i faget. Gjennom tilbakemeldinger i klagesaks- behandlingen ved statens utdanningskontorer, gjennom foredrag for skoleledere og gjennom møter med representanter fra tros- og livssynsorganisasjonene har departementet vunnet erfaring med hvordan faget er blitt praktisert til nå.

For å sikre at opplæringen i faget kristendomskunnskap med religions- og livssyns-orientering (KRL) skjer innenfor rammen av loven og læreplanen i faget, ønsker departementet å utdype og supplere den informasjon som tidligere er gitt. Særlig i forhold til praktiseringen av avgrenset fritak og differensiert undervisning i faget vil departementet gi utfyllende informasjon.

Dette er hovedpunktene i rundskrivet:

  • Gjennom lokal tilpasning av læreplanen og differensiering (pedagogisk og organisatorisk) skal faget tilpasses slik at det kan fungere for alle elever (pkt 4)
  • Foreldre som ber om fritak fra religiøse aktiviteter skal få fritak (avgrenset fritak) (pkt 3)
  • Ulike forslag til løsninger i møte med konkrete aktiviteter (pkt 6)
  • Samarbeidet mellom skole og hjem skal baseres på åpenhet og saklighet (pkt 7)
  • Skolen har veiledningsansvar overfor foreldre og elever (pkt 8)

2. Læreplanen i faget

De overordnede målene for faget er lovfestet i grunnskoleloven § 7 nr. 4 andre ledd:
“Undervisninga i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skal:
- gje grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv og evangelisk-luthersk tro,
- gje kjennskap til andre kristne kyrkjesamfunn,
- gje kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn, etiske og filosofiske emne,
- fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar og
- fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål
Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er eit ordinært skolefag. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.”

Disse overordnede mål for faget skal realiseres gjennom opplæring etter læreplanen i faget. Læreplanen i faget er derfor forpliktende for undervisningen, jf. Forskrift om læreplanverka.

2.1 Faget er et ordinært skolefag på linje med de andre fagene i skolen

Det innebærer at faget som andre fag, er forankret i de overordnede målene og retningslinjene i de to første delene av Læreplanverket, generell del og prinsipper og retningslinjer. En kan derfor ikke se faget isolert verken i forhold til skolen for øvrig eller i forhold til andre fag.

Faget bygger blant annet på de samme verdiene som skolen samlet bygger på, slik det blant annet står i prinsipper og retningslinjer:
“Samtidig som grunnskulen har ei klar verdiplattform, skal han vere inkluderande og vise respekt for ulike kultur-, trus- og verdioppfatningar. Religiøse og kulturelle verdiar er viktige som ledd i utviklinga av identiteten til barn og unge. (...) Å vere fortruleg med sin eigen kulturbakgrunn og ha kunnskap om andre kulturar er ein føresetnad for kritisk refleksjon og for å kunne løyse konfliktar saman”(s 64) (L97S s. 68).

Læreplanen i faget er som de andre fagene, utformet ut fra prinsippet om sentralt fastsatt lærestoff - lokalt lærestoff og tilpasning. Disse prinsippene skal føres videre og følges opp i det lokale arbeidet med læreplanene og i den praktiske gjennomføringen av opplæringen. Også i dette faget skal arbeidsmåtene i faget legge til rette for at eleven skal være aktive, handlende og selvstendige. Hva dette innebærer for gjennomføringen av opplæringen i faget, er nærmere omtalt senere.

Faget har fått et nytt navn og et nytt innhold. Det skal gi kunnskap om religioner og livssyn, men ikke opplæring til en bestemt tro. Faget skal være åpent og bidra til innsikt, respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser og fremme forståelse og toleranse i religiøse og moralske spørsmål. De ulike religioner og livssyn skal framstilles ut fra sin egenart. Det er ikke i strid med internasjonale konvensjoner at hovedvekten i faget legges på kristendommen, såfremt også andre religioner og livssyn blir presentert.

2.2 Forpliktende lærestoff

I utformingen av målene for fagene (felles mål, mål for hovedtrinnene og hovedmomenter for det enkelte årstrinn) er det fra departementets side gjort et bevisst valg av blant annet bruken av “skal” og “bør”. I læreplanen i dette faget er det i tillegg valgt ord og uttrykks-former for å tilfredsstille internasjonale konvensjoners krav til religionsfriheten, herunder respekten for foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning. Når læreplanen sier “skal”, er dette forpliktende for undervisningen. Når læreplanen sier “bør” gir dette muligheter for valg. Når det i læreplanen står at elevene f eks bør besøke en kirke i lokalmiljøet og være til stede ved en gudstjeneste, er dette å forstå som anbefalinger. Under punktet Kristen tro og etikk i 6. klasse står det imidlertid at elevene “I opplæringen skal ... - lære utenatt de ti bud ... .” Dette lærestoffet kan likevel ikke gjøres forpliktende for alle. Dette henger sammen med retten til avgrenset fritak.

3. Avgrenset fritak

Retten til avgrenset fritak er lovfestet i grunnskoleloven § 13 nr. 10:

“Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er eit skolefag som normalt skal samle alle elevar.
Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldre/ føresette få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn. Dette kan m.a vere religiøse aktivitetar i eller utanfor klasserommet. Skolen skal ved melding om fritak, så langt det er råd og særleg på småskoletrinnet, søkje å finne løysingar ved å leggje til rette for differensiert undervisning innanfor læreplanen.

Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnd i andre leddet.”

Også i § 13 nr 10 i lovteksten understrekes det at KRL er et skolefag som i utgangspunktet står i samme stilling mht elevenes deltakelse i undervisningen som alle andre fag i skolen. Faget skal normalt samle alle elever.

Selv om faget normalt skal samle alle elever, åpner lovparagrafen likevel for at foreldre/foresatte kan be om at deres barn kan få fritak fra deler av undervisningen ved den enkelte skolen. Det er altså ikke tale om et fullt, men avgrenset fritak. Avgrenset fritak i faget kan skje etter skriftlig melding fra foreldre/ foresatte dersom de ut fra egen religion eller eget livssyn opplever undervisningen som
- utøving av annen religion eller
- tilslutning til annet livssyn.

Departementet legger til grunn at når foreldrene krever fritak fra klare religiøse aktiviteter, skal det gis fritak (avgrenset fritak). I slike tilfeller er det ikke krav til noen begrunnelse fra foreldrene. Når det gjelder krav om fritak utover de klare religiøse aktiviteter må det stilles større krav til foreldrenes begrunnelse. Vi er da utenfor hovedregelen for hva det kan kreves fritak fra. Forarbeidene legger videre opp til en rimelighetsvurdering av om det er grunn til å be om fritak. Det vises til Innst. O. nr. 95 (1996-97) der “ Fleirtalet meiner elevane skal få fritak frå dei delar av undervisninga ved den einskilde skole som det ut frå deira eigen religion eller eige livssyn er rimeleg å oppleve som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn.” Det må likevel tas hensyn til at spørsmål om tro og livssyn av mange foreldre anses for å ligge innenfor privatlivets fred. Retten til privatlivets fred er også beskyttet etter internasjonale konvensjoner.

Når foreldrene skal gi begrunnelse, må skolen videre ta hensyn til at ikke alle foreldre behersker det norske språket like godt.

3.1 Eksempler på fritaksområder - religiøse aktiviteter

Loven nevner at fritaket blant annet kan omfatte religiøse aktiviteter. I forarbeidene til loven er det nevnt eksempler på hvilke aktiviteter som kan oppleves som utøving av annen religion eller tilslutning til annet livssyn, og som derfor utløser fritak. Det som kan gi grunnlag for avgrenset fritak kan etter loven bl a være “religiøse aktiviteter i eller utenfor klasserommet.”

I Innst. O. nr. 95 (1996-97) side 8 heter det at “elevane skal få fritak frå dei delar av undervisninga ved den einskilde skole som det ut frå deira eigen religion eller eige livssyn er rimelig å oppleve som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn”(departementets understrekning). Aktiviteter i opplæringen som det hovedsakelig kan være rimelig for foreldre/foresatte å melde om fritak fra, er “å seie fram truvedkjenningar eller bøner, lære utanåt religiøse tekstar, delta i salmesong og å vere til stades i ritual eller gudstenester i ulike trudomssamfunn.”

Utgangspunktet for vurderingen er hva foreldrene opplever som utøvelse eller tilslutning til annen religion eller livssyn, og ikke hva skolen finner å kunne akseptere. Det må likevel foretas en vurdering av om man står overfor aktiviteter eller handlinger med religiøst innhold som det er rimelig å be seg fritatt fra. Dersom elevene skulle vært fritatt fra enhver aktivitet i skolen som foreldrene opplever som et religiøst/etisk problem, ville det være umulig å gi den kunnskapen som læreplanen legger opp til. Det vises i denne sammenheng til at folkeretten ikke er til hinder for at kunnskap om religioner, generell religionshistorie og etikk gjøres obligatorisk. Videre vises det til at elevene etter barnekonvensjonen har en selvstendig rett til opplæring.

Departementet understreker at de rettigheter og plikter som regelen om fritak fra deler av undervisningen i faget gir, skal tolkes og praktiseres i overensstemmelse med internasjonale forpliktelser som Norge er bundet av. Undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Som det understrekes i læreplanen, skal opplæringen ikke formidle en bestemt religiøs tro eller livssyn på en måte som er egnet til å påvirke elevene i retning av en bestemt religion eller livssyn.

3.2 Konsekvenser for aktiviteter i andre fag

Foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning skal respekteres i hele skolens undervisningsopplegg. Dette betyr at fritaksreglene gjelder for all obligatorisk grunnskoleopplæring. Generelt sett blir vurderingstemaet for skolen om den konkrete undervisningen er egnet til å påvirke elevene i retning av en bestemt tro eller livssyn, eller for øvrig kan oppfattes som deltakelse i religiøs aktivitet eller tilslutning til et livssyn.

Konkret kan dette f. eks få betydning for dans i kroppsøvingsfaget; For noen er pardans ikke forenlig med deres tro, mens bevegelse til musikk kan aksepteres. I faget kunst og håndverk vil det være behov for å utvise varsomhet når det gjelder illustrasjoner av Gud og profetene, jf omtalen av “Illustrasjoner - bildeforbud” i veiledningen i KRL (s. 22).

4. Løsning: differensiert undervisning og lokal tilpasning av læreplanen

4.1 Tilpasset opplæring og lokalt arbeid med læreplanen som gjennomgående prinsipp

Grunnskoleloven § 13 nr. 10 slår fast at skolen ved melding om fritak, så langt råd er og særlig på småskoletrinnet, skal søke å finne løsninger ved å legge til rette for “differensiert undervisning innenfor læreplanen”.

Den differensierte undervisningen som omtales i loven har nær sammenheng med prinsippet om tilpasning av opplæringen som Læreplanverket (L97) generelt legger vekt på og som er nedfelt i grunnskoleloven § 7. I prinsipper og retningslinjer legges det vekt på prinsippene om fellesskap og tilpasning innenfor enhetsskolens rammer. Her heter det blant annet at
Individuell tilpasning er nødvendig for at alle elevar skal få eit likeverdig tilbod. Det krev at alle sidene ved opplæringa - lærestoff, arbeidsmåtar, organisering og læremiddel - blir lagde til rette med tanke på dei føresetnadene elevane har.

Det sies videre at dette gir mulighet til ulik behandling og fordypning av lærestoffet, og for variasjon i art, vanskegrad, mengde, tempo og progresjon (jf L97/L97S).

Individuell tilpassing av undervisningen - det vi kan kalle differensiert undervisning - er altså en ordinær del av skolens opplæring, og hører til innenfor enhetsskolens rammer. Slik differensiering skal prege arbeidet med alle fag og blir en vesentlig del av lokalt arbeid med læreplaner for fag.

I det lokale arbeidet med KRL-faget er det viktig å legge til grunn de prinsipper som er omtalt på side 70-71i L97 (L97S s. 74-75). Det vises spesielt til det lokale arbeidet med

  • å konkretisere, vekte og koordinere innhold fra hovedmomenter
  • tilvalg som utfyller hovedmomentene
  • valg av arbeidsmåter og organiseringsformer.

Dette betyr at opplæringen i faget skal ha en lokal tilpasning når det gjelder omfang av ulike emner, faglig tilvalg, organisering og bruk av læremidler. Dette betyr blant annet at lokale prioriteringer kan innvirke på profileringen av lærestoffet. Tilpasning til elevenes erfaringer og forutsetninger er særlig viktig i dette faget når det gjelder å konkretisere, utfylle, utdype og levendegjøre innholdet. Disse formene for lokal tilpasning må samtidig gjøres innenfor rammen av de mål og prinsipper for faget som er uttrykt i læreplanen.

For å finne gode lokale løsninger er det nødvendig å se mulighetene til differensiering og lokal tilpasning i sammenheng.

4.2 Differensiering innenfor læreplanen i KRL - differensiering av aktivitet, ikke av kunnskap

Etter loven skal skolen ved melding om fritak søke å finne løsninger ved å legge til rette for differensiert undervisning innenfor læreplanen. Den kommunale plikten til å gi differensiert undervisning gjelder så lagt råd er og særlig på småskoletrinnet. Det er uttalt i forarbeidene til loven at den differensierte undervisningen skal skje etter samme læreplan, og at det ikke skal være differensiering av kunnskap, men differensiering av aktivitet. Siden det ikke er fritak fra kunnskaper i faget, skal fritatte elever ha opplæring innenfor rammen av læreplanen.

Når avgrenset fritak er aktuelt, er alternativet ikke et annet fag og en annen læreplan, men andre aktiviteter og måter å arbeide med stoffet på innenfor KRL. Den aktuelle kunnskapen skal skolen formidle til elevene ved hjelp av en annen metodisk tilnærming. Enkelte hoved-momenter som innebærer bestemte aktiviteter, kan det likevel gis fritak fra. Dette kan f eks gjelde hovedmomentet som sier at en skal lære utenat de ti bud ( Kristen tro og etikk, 6. klasse). Å ha kunnskap om de ti bud, kan en likevel ikke fritas fra.

Det differensierte tilbudet skal ta hensyn til elevenes religiøse eller livssynsmessige bakgrunn, og skal så langt som mulig bidra til alle elever har arbeidet med samme kunnskapsområder på de aktuelle årstrinn, men med tilpassede arbeidsmåter.

Hvor stort behovet for differensiering blir, er lokaltbetinget av

  • hvilke religions- og livssynsgrupperinger foreldre tilhører og
  • hva slags aktiviteter de ber om fritak fra.

Den lokale konkretisering og vektig av lærestoffet kan preges av de lokale forholdene, blant annet det lokale religiøse mangfold. En kan imidlertid ikke fritas fra kunnskapsstoff som f eks omhandler andre religioner eller livssynshumanismen, men bare fra deltakelse i eventuelle aktiviteter knyttet til dette lærestoffet.

Departementet vil peke på at kommunene etter loven ikke plikter å tilby differensiert undervisning i større grad enn det meldingene om fritak tilsier. Kommuner som likevel ønsker å tilby utvidet differensiering i faget, kan gjøre dette såfremt opplæringen likevel ligger innenfor læreplanen.

5. Tilrettelegging av differensiert undervisning

5.1 Ulike former for differensiering

Differensiert undervisning kan blant annet innebære at opplæringen organiseres på ulike måter. I St meld nr 29 (1994-95) s 46 er det sagt at
“Den daglige læringen kan organiseres på forskjellige måter, avhengig av elevenes alder og forutsetninger, lærestoff og valg av arbeidsmetoder. Det bør veksles mellom individuelt arbeid, gruppearbeid, klasse-undervisning og samling i aldersblandede grupper. I noen sammenhenger kan storklasser være egnet. Det bør derfor legges opp til en fleksibel organisering av skoledagen og av skoleåret. Elevene bør få erfaring med arbeidsøkter av ulik lengde, periodelesning og organisering av lærestoffet på tvers av fag."

Valg av former for differensiert undervisning i KRL må bl a sees i sammenheng med det som sies i loven: at faget normalt skal samle alle elever. En bør derfor så langt som råd er søke å løse behovet for differensiert undervisning innenfor rammen av vanlig klasse og fellesundervisning i faget (pedagogisk differensiering).

Dersom dette ikke tilfredsstiller enkelte foreldres og elevers behov, kan det, særlig på småskoletrinnet, legges til rette for organisatoriske løsninger gjennom differensiert undervisning i egne grupper (organisatorisk differensiering).

Departementet gjør oppmerksom på at selv om det er åpnet for organisatorisk differensiering, er fellesundervisningen i samlet klasse utgangspunktet i KRL og gjelder alle fagets målområder.

5.2 Differensiering innenfor klassens ramme

Der det er elever fra flere religioner og livssyn i samme klasse, vil mange utfordringer kunne løses innenfor klassens ramme gjennom vanlig pedagogisk differensiering.

Differensiering kan bl a innebære at en elev eller grupper av elever innenfor rammen av samme hovedmoment/tema arbeider med ulike oppgaver eller med ulike arbeidsformer. Videre kan differensiering innebære at enkelte elever kan bruke mindre tid på de deler av læreplanen det ønskes fritak fra. Dette åpner igjen for at elevene kan tilbys en viss fordypning i egen religion eller eget livssyn.

Å lære om andres religion/ livssyn i skolen gir elevene muligheter til å finne ut noe om hvordan det er å være menneske i en annen tradisjon enn den de selv tilhører. Dette forutsetter både at elevene kjenner sin egen tradisjon, og at de får hjelp til å se hva som karakteriserer andres tradisjon, og hvordan den skiller seg fra deres egen. Dette er noe opplæringen i KRL-faget kan gi elevene bevissthet om.

Det er både vanlig og mulig å forholde seg på en annen måte til sin egen kulturelle og religiøse tradisjon enn til andres. Stortinget har lagt til grunn at
“lokal tilpassing og høve til differensiert undervisning kan fungere godt for alle elevar, mellom anna med å bruke perspektivet og rolla som deltakar eller tilskodar til lærestoffet (Innst O nr 95 (1996-97))”.

På ungdomstrinnet legger læreplanen vekt på å bringe de ulike religionene i kontakt med hverandre. Det er naturlig å legge vekt på å sammenligne trekk ved religioner og livssyn, slik at elevene får kjennskap til likheter og forskjeller og ferdighet i samtale og dialog. Ulikhetene i elevenes tilhørighet til religion eller livssyn blir både en viktig utfordring og en ressurs for undervisningen. På dette trinnet har de mulighet til å ikle seg tilskuerrollen og ta et “betraktende skritt tilbake" i møte med andre religioner og livssyn. Samtidig får de øvelse i å vise respekt overfor det som er verdifullt for andre. Her kan en bruke et bilde:

Jeg har et annet forhold til mitt eget hus enn til et hus jeg er gjest i. Begge steder opptrer jeg med respekt, hengivenhet og engasjement. Både det som er mitt og det som tilhører de som har åpnet sitt hus for meg, er noe som angår meg. Jeg kan få impulser hos andre som kan berike meg selv og mitt eget hus.

Mitt og andres er likevel ikke det samme: Jeg har et “deltaker eller medeierforhold” til huset mitt, men jeg er gjest eller “tilskuer” i andres. Å være gjest i et hjem gir mulighet til å finne ut noe om hvordan det er å bo der en selv ikke bor. På samme måte kan en forholde seg til egen og andres tradisjon: Jeg er “deltaker” i egen tradisjon, men “tilskuer” i møte med andres.

5.3 Differensiering gjennom arbeid i grupper

Organisering av opplæringen i egne grupper kan være et alternativ dersom en gruppe av foreldre, ut fra meldingen om fritak, har sammenfallende ønsker. Arbeid i grupper kan foregå både innenfor klassen og på tvers av klasser, jf grunnskoleloven § 5. Slike aktiviteter kan også legges til individuelle arbeidsøkter og til arbeid i grupper med ulik tilnærming til stoffet.

Det er imidlertid ikke forenlig med grunnskoleloven § 5 at en deler klassen i faste grupper som holdes atskilt gjennom hele skoleåret. Det kan bare etableres grupper når det er hensiktsmessig for bestemte deler av undervisningen.

Ved hjelp av gruppedeling kan skolen således differensiere undervisningen i de deler av faget som foreldrene peker på at deres barn ikke kan delta i, både når det gjelder emner, oppgaver og arbeidsmåter i faget.

I slike tilfeller kan det være naturlig at gruppen er sammensatt ut fra religiøs tilhørighet i deler av undervisningen. De kan f eks være en “ fast” gruppe når de skal arbeide med lærestoffet på en annen måte knyttet til aktiviteter de har ønsket å være fritatt fra. Andre ganger kan en annen sammensetning av gruppen være hensiktsmessig, f eks satt sammen med elever på tvers av livssyn. Dette er avhengig av hensikten med gruppedelingen og gruppearbeidet.

5.4 Praktisk tilrettelegging av differensiert undervisning

Organiseringen av den differensierte undervisning bør i utgangspunktet være fleksibel. Lokale forhold må avgjøre om en skal finne løsninger som gjelder for hver enkelt klasse for seg, eller om en vil se flere klasser og klassetrinn i sammenheng. Lærere som har ansvar for klassene på ett klassetrinn (eller for hele trinnet, f eks småskoletrinnet), kan f eks i fellesskap sette av faste tider i ukes- eller månedsplanene som kan brukes etter behov til differensiert undervisning i grupper, enten for hver klasse for seg eller på tvers av klassegrenser. En slik løsning innebærer en fleksibel bruk av lærerressursene.

Disponeringen av timer til KRL - i felles- og gruppeundervisning - må også sees i sammenheng med at deler av det samlede timetallet på hovedtrinnet skal anvendes til tema-organisert opplæring og prosjektarbeid. F eks skal 60 % av undervisningen på småskoletrinnet være temaorganisert.

En tilnærmet “fast” løsning, jf pkt 5.3, kan f eks være hensiktsmessig for skoler som skal forholde seg til mange foreldre og elever fra ulike religioner og livssyn. I slike tilfeller kan det være en mulig løsning at arbeidet med KRL - både fellesundervisning, gruppe-undervisning - parallellegges mellom klasser på samme klassetrinn eller på hovedtrinnet.

6. Differensiering i møte med konkrete aktiviteter

Veiledningen i KRL gir en nærmere innføring i hvordan en kan arbeide med KRL-faget, og behandler også de spørsmål som er behandlet nedenfor. Enkelte av spørsmålene er likevel behandlet mer utfyllende her. Se også konkrete eksempler for hvert årstrinn i veiledningen.

Nedenfor gis eksempler på hvordan en kan arbeide med ulike aktiviteter og andre aktuelle områder:

6.1 Bønner, trosbekjennelser og andre sentrale religiøse tekster

Noen aktiviteter - f eks utenatlæring av og det å framsi trosbekjennelser, bud og bønner (L97s 96 og 101 og L97S s. 101-109) - kan av enkelte foreldre/foresatte oppleves som forbundet med utøvelse av og/eller tilslutning til en bestemt religion. Når det meldes om fritak fra slike aktiviteter, skal skolen tilby differensiering slik at elevene kan få arbeide med denne typen stoff på en annen måte.

Dersom det er tilfredsstillende for foreldrene, kan de velge å la sine barn være til stede når bønner eller trosbekjennelser fra andre religioner framsies, forutsatt at elevene får hjelp til å holde den nødvendige distanse til stoffet og til det som skjer (se i denne forbindelse avsnittet om deltaker- og tilskuerrollen ovenfor). Slike aktiviteter kan også legges til individuelle arbeidsøkter og til arbeid i grupper med ulik tilnærming til stoffet.

6.2 Salmesang

Samtidig som det legges til rette for at elever som hører til den kristne tradisjonen kan synge salmer og gjennom denne aktiviteten få innsikt i et viktig innslag i sin religiøse og kulturelle tradisjon, må det tas nødvendig hensyn til elever som ikke hører til denne tradisjonen. Salmesang kan også forekomme utenfor KRL-faget, som f eks i musikktimen. Salmer må kunne være en del av sangtimen, men står da i en musikalsk sammenheng og utgjør en viktig del av vår kultur og sangskatt.

De elever som er meldt fritatt fra å synge salmer, skal en la arbeide med salmene på en annen måte, eventuelt i egne grupper. De kan f eks lytte til en salme og få oppgaver som blant annet kan være: Hva handler salmeteksten om? Kan du relatere innholdet i salmen til en spesiell høytid - og i tilfelle hvorfor? Hvorfor er denne salmen viktig innenfor den kristne tradisjon? De vil også kunne bruke salmer og sanger som tema for et prosjektarbeid, der en blant annet ser nærmere på sanger, salmer og musikk og deres funksjon og betydning innenfor de ulike religionene.

Se også veiledningen i KRL s. 23.

6.3 Tilstede i ritualer/besøk i kirke eller andre religiøse forsamlingshus

Noen foreldre vil kunne ønske sine barn fritatt fra å gå inn i en kirke eller andre gudshus uansett hvilken sammenheng det er i. Andre vil skille mellom det å være til stede ved en gudstjeneste o.a., og det å være i kirken eller gudshus på ekskursjon i en undervisnings-situasjon. Uansett hvilket standpunkt foreldrene måtte ha, vil samarbeidet mellom skole og hjem være sentralt når slike besøk står på programmet.

Ekskursjon

I 4. klasse skal elevene bli kjent med kirkens innredning og noen sentrale kristne symboler (målområdet Kristne høytider, religiøse symboler, lokalt kristenliv). De fleste elever vil møte denne kunnskapen gjennom pedagogisk tilrettelagte ekskursjoner til den lokale kirken. Det er det orienterende og saklige siktemål som er i fokus. Det kan f eks gjelde orientering om kirkebygget, kirkens utsmykking, symboler, de forskjellige tingenes funksjon.

Enkelte foreldre/foresatte kan komme til å melde sine barn fritatt fra å være med på slike ekskursjoner, fordi besøk i en kirke oppleves som deltaking i en religiøs aktivitet.

For de elevene som ikke kan være med til f eks kirken, skal det legges det til rette for andre aktiviteter og oppgaver på skolen. Disse skal være knyttet til det samme området, slik at elevene får tilgang til deler av den samme kunnskapen som kirkebesøket ville tilført dem. De kan f eks arbeide med oppgaver knyttet til eventuelle orienteringshefter, lokalhistoriske publikasjoner, tegninger, bilder og plansjer som er utarbeidet om den aktuelle kirken.

Se eksemplet i veiledningen til KRL s. 44.

Skolegudstjeneste

I beskrivelsen av mål for småskoletrinnet (L97 s 94 og L97S s. 100) står det at elevene bør besøke en kirke i lokalmiljøet og være tilstede ved en gudstjeneste. Det understrekes at tilstedeværelsen er et ledd i skolens undervisning (ikke et ledd i kirkens dåpsopplæring). For noen elever som tilhører andre tradisjoner enn den kristne, kan det være aktuelt å få fritak fra å delta i f eks en skolegudstjeneste og dens aktiviteter. Disse elevene må få tilbud om differensiert undervisning. Dersom elevene er til stede ved gudstjenesten, kan dette f eks gjøres gjennom at de får i oppgave å observere hvilken funksjon de forskjellige leddene i liturgien har i forhold til helheten, merke seg hvilken tilknytning salmene har til hovedtemaet i gudstjenesten eller om/ hvordan bilde, farger, tekst og musikk er med på å belyse gudstjenestens tema.

Andre foreldre kan melde fritak fra helt å være tilstede ved gudstjenesten. Disse elevene må få tilrettelagt kunnskap om den kristne gudstjenesten på annen måte enn ved tilstedeværelse, f eks ved undervisning i klasserommet der bildemateriale, musikk og tekster er bærende element.

Det som her er sagt om kirkebesøk, kan også gjelde besøk i moské, synagoge, tempel eller andre forsamlings- eller gudshus.

Illustrasjoner og bildeforbud

Se nærmere omtale i veiledningen i KRL s. 22.

Spesielt utfordrende fortellinger, parallelle personer

Se nærmere omtale i veiledningen i KRL s. 30, 32, 50 og 52.

6.4 Andre områder

Departementet har fått spørsmål knyttet til andre sider ved opplæringen i KRL f eks når det gjelder:

Dramatiseringer

Skuespill, miming og dramatisering kan bidra til innlevelse i stoffet og samhold mellom elevene. Disse arbeidsformene kan samtidig høre til den type aktiviteter som enkelte foreldre/foresatt ønsker å be sine barn fritatt fra. Det kan f eks gjelde dramatiseringer som inkluderer hellige personer, f eks i julespill.

Noen kan framholde at det er det en kan kalle “skuespillerdelen av arbeidet” det ønskes fritak fra. Da er det mulig å løse problemet ved å gi de elevene det gjelder, andre viktige oppgaver som er knyttet til dramatiseringen. Kulisser skal lages; lyd og lys skal planlegges, rigges til og utprøves. Invitasjoner skal utformes, trykkes opp og sendes ut. Presentasjon av programmet skal lages. Det trengs programleder og fortellere. Det trengs journalister som intervjuer de andre under arbeidet med programmet, skildrer aktivitetene og redigerer klasseavisen som skal ut etter framføringen. Det kan legges til rette for at elever som ikke skal være med på oppgaver direkte knyttet til dramatiseringen, kan utføre slike og andre viktige oppgaver. På denne måten blir de en naturlig del av klassefellesskapet samtidig som de gis anledning til å ha en tilskuerrolle til stoffet som presenteres og presentasjonsformen.

Andre foreldre vil kunne si at barna deres verken skal inkluderes i dramatiseringen eller i arbeid som er tilknyttet denne. Dette må da respekteres, og andre arbeidsoppgaver må legges til rette for disse elevene.

Koranresitasjon

Et av hovedmomentene om islam i 5. klasse er at “ elevene skal bli kjent med - Koranen: dens oppbygning og eksempler på dens innhold, koranresitasjon”. Til vanlig vil dette hovedmomentet ikke være problematisk.

Når det er muslimske elever i klassen, må en være oppmerksom på at resitasjon fra Koranen er forbundet med renhetsforskrifter. For disse elevene kan det da f eks legges særlig vekt på hvordan koranresitasjon foregår og de rammer som gjelder, renhets-forskrifter m.m.

Bibelutdeling

Etter læreplanen skal elevene bli kjent med Bibelen og bibelsk fortellingsstoff. Bibelen er kristendommens viktigste kildeskrift. Bibelen kan være ett av flere supplement til læremidler i faget. Det er praksis i enkelte lokalsamfunn at den lokale kirke deler ut Bibelen til elevene. Skolen bestemmer selv hvordan eleven skal bli kjent med Bibelen. Ved en eventuell utdelingen må det tas nødvendig hensyn til elevenes religiøse tilhørighet. Foreldre som ikke ønsker at barna deres skal få utdelt Bibelen til eie, er selvsagt ikke forpliktet til å delta i en eventuell tilstelling med utdeling av bibler. Det vises til at retten til fritak også må gjelde i slike tilfeller.

Forholdet mellom lærestoffet om kristendommen og lærestoffet om andre religioner og livssyn i KRL-faget

I læreplanen for KRL-faget er kristendomsstoffet for hvert årstrinn klart spesifisert. På småskoletrinnet er lærestoffet om andre religioner og livssyn samlet under en felles overskrift for 1.-4. klassetrinn. På mellomtrinnet er det for verdsligelivssyn formulert felles hovedmomenter for hele mellomtrinnet (5.-7. klassetrinn.) Det er ikke spesifisert nærmere hva som hører hjemme på hvert enkelt klassetrinn.

I klasser der flere religioner og livssyn er representert, vil det være naturlig å legge undervisningen til rette slik at alle elever møter egen tradisjon hvert år gjennom hele skoleløpet: På småskoletrinnet kan en fordele stoffet fra målområdet "Andre religioner og livssyn" på alle 4 årstrinn slik at alle klassens elever møter sin religiøse/ livssynsmessige tradisjon hvert år. I tillegg kan en utnytte de mulighetene som ligger i planens omtale av lokalt tilvalg av lærestoff (L97, "Prinsipp og retningslinjer", s 71 og L97S s. 75) sammen med mulighetene for pedagogisk og organisatorisk differensiering. På mellomtrinnet kan en utnytte åpningen for lokalt tilvalg av lærestoff og slik få mulighet til å trekke inn stoff fra tradisjoner som er representert i klassen, hvert år. Det må likevel ses til at læreplanen for øvrig oppfylles.

Fellessamlinger

Det er vanlig med fellessamlinger av forskjellig slag i skolen, både klasseinterne samlinger hver morgen (morgensamlinger) og større samlinger der flertallet av skolens elever er til stede. Dette er en del av skolens samlede virksomhet, og ikke en del av KRL-faget spesielt. Likevel reiser disse fellessamlingene mange av de samme problemene som vi møter i dette faget. Også her gjelder retten til fritak og tilbud om differensiering, men fellessamlingene bør i størst mulig grad legges opp slik at det ikke blir behov for fritak.

Både de store fellessamlingene og de klasseinterne samlingene kan være viktige for skole- og klassefellesskapet. De gir anledning til å markere og formidle felles verdier og holdninger og legger vekt på fellesskapsopplevelser. Innholdet kan med fordel bære preg av den felleskulturen som finnes på skolen, og ha et variert utvalg av musikk, sanger og tekster fra ulike religioner og livssyn. Høytider knyttet til de forskjellige religionene, og andre merkedager - f eks FN dagen - kan i denne forbindelse være med på å gi retning for tekst- og sangvalg. Se veiledningen i KRL s. 34.

7. Samarbeid mellom skole og hjem - åpenhet og saklighet

For at foreldrene skal ha trygghet for at undervisningen i faget ikke strider mot egen overbevisning, er det nødvendig med et nært samarbeid mellom skole og hjem.

Læreren kan gjennom kjennskap til foreldrenes religiøse og livssynsmessige bakgrunn søke å tilrettelegge undervisningen slik at behovet for fritak blir minst mulig. Det bør så tidlig som mulig utarbeides en plan for undervisningen i faget. I planen bør skolen redegjøre for hvilket tilbud om differensiering som generelt gis i forhold til ulik religiøs og livssyns-messig bakgrunn. Planen forelegges foreldrene, som da får anledning til å vurdere et eventuelt behov for fritak knyttet til konkrete aktiviteter.

Når foreldrene ber om avgrenset fritak, skal det sendes skriftlig melding om det til skolen. Foreldrene må oppgi hvilke aktiviteter i skolens undervisning som oppleves som utøving av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Foreldrene bør da ta stilling til om de ønsker det generelle tilbudet om differensiering som eventuelt er forelagt fra skolen, og om de eventuelt i tillegg ønsker et mer individuelt tilpasset tilbud om differensiering. Gjennom den dialog som her opprettes mellom hjemmet og skolen vil det konkrete undervisnings-tilbudet for elevene bli fastlagt.

Hvis foreldrene melder fra om at de ønsker fritak fra de klare religiøse aktiviteter, slik disse er beskrevet i forarbeidene som “å seie fram truvedkjenningar eller bøner, lære utanåt religiøse tekstar, delta i salmesong og å vere til stades i ritual eller gudstenester i ulike trudomssamfunn”, vil denne meldingen gjelde generelt for denne type aktiviteter. Det skal således ikke være nødvendig med ny melding for den enkelte religiøse aktivitet.

I samarbeidet med hjemmet må skolens personale vise respekt for at elever har ulik religiøs bakgrunn. Dette må en særlig være bevisst på i kontakten med språklige og kulturelle minoriteter.

8. Saksbehandlingen

Kommunale vedtak i forhold til meldinger om fritak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og kan således påklages til statens utdanningskontorer etter grunnskoleloven § 34 nr 3. Kommunen kan delegere vedtakskompetansen til rektor ved den enkelte skole. Før vedtaket fattes må saken utredes tilstrekkelig, jf. forvaltningsloven § 17.

Også i de tilfeller skolen mottar melding om fullt fritak, plikter skolen å ta imot meldingen og behandle den i tråd med forvaltningslovens regler, blant annet reglene for enkeltvedtak. Skolen må i slike saker opplyse foreldrene om at det ikke er mulig med fullt fritak, jf Stortingets vedtak. Det skal videre gis generell informasjon om reglene for avgrenset fritak og de muligheter for differensiering som arbeidet med faget gir, og det konkrete undervisningsopplegget ved skolen, jf skolens plan. Deretter må foreldrene gis anledning til å kreve et avgrenset fritak, samt å begrunne kravet i den grad dette er nødvendig. Først når saken på denne måten er tilstrekkelig utredet, kan skolen fatte vedtak.

Vedtaket må ta stilling til varigheten av fritaket. Dersom meldingen om fritak gjelder religiøse aktiviteter generelt eller en spesiell type aktiviteter, er det naturlig å gi vedtaket gyldighet fram til eleven når “den religiøse myndighetsalder” på 15 år. Når eleven er 15 år, vil det være naturlig å spørre eleven om denne ønsker å opprettholde fritaket.

Det er skolens ansvar å se til at vedtakene om fritak etterleves.

9. Kompetanseutvikling

Den tidligere retten lærerne hadde til å bli fritatt for undervisning i det tidligere kristendomskunnskapsfaget, er opphevet.

Det er av sentral betydning for gjennomføringen av faget at de lærere som skal undervise i faget har nødvendig kompetanse. Innføringen av læreplanen i faget KRL er derfor prioritert i departementets plan for kompetanseutvikling for lærere for perioden 1996-2000. Det er av stor betydning at kompetanseutviklingen omfatter kunnskap om mulighetene til å differensiere opplæringen i faget og om reglene for avgrenset fritak.

Departementet har utarbeidet en plan for etterutdanning og en veiledning i faget som utfyller hverandre og danner grunnlag for et helhetlig opplegg for kompetanseutvikling.

I arbeidet med kompetanseutvikling i faget bør både veiledningen og planen for etterutdanning legges til grunn. Eksemplene i veiledningen kan brukes som ledd gjennomføringen av etterutdanningen.

10. Lærebøkene som ett av flere læremidler i faget

Departementet understreker at det er læreplanen i faget som er forpliktende for undervisningen, ikke lærebøkene. Lærebøkene i faget er kun ett av flere læremidler som kan brukes for å nå målene i faget.

Lærebøkene som brukes i grunnskolen skal være godkjente. Selv om en lærebok er godkjent, kan en risikere at den inneholder feil. Når lærerne blir gjort oppmerksomme på mulige feil i lærebøkene, skal de undersøke saken nærmere, slik at den undervisning som gis blir korrekt.

Selv om forskriftsfestingen av den særskilte gjennomgang av bøkene i faget er opphevet (tidligere lærebokforskrift § 4), gjør departementet oppmerksom på at ordningen med granskning av lærebøkene vil bli videreført. Lærebøkene skal gjennomgås av blant annet tros- og livssynssamfunnene for å sikre at religionene og livssynene fremstilles ut fra sin egenart.

11. Andre opplysninger

Læreplanverket skal innføres over tre år. Faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er innført for 1., 2., 5. og 8. klassetrinn fra og med skoleåret 1997/98. Hvis kommunen har fattet vedtak om raskere innføring av læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, følger de nye fritaksreglene denne innføringstakten. Gamle fritaksregler gjelder for de klassetrinn som ikke følger det nye læreplanverket.

Departementet viser til at tilskuddet til livssynsorientering ikke er trukket tilbake fra kommunene. Dette er ressurser som kommunene etter departementets vurdering kan bruke til et eventuelt behov for gruppedeling i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering.

Det har vært reist spørsmål om midlertidige ordninger for elever som har bedt om fullt fritak fra faget i påvente av en eventuell rettssak. Det har i den sammenheng blitt vist til forvaltningsloven § 42 om oppsettende virkning. Departementet er av den formening at det er i strid med elevenes opplæringsplikt etter grunnskoleloven § 13 nr 1 å gi oppsettende virkning i forhold til kommunale og statlige vedtak som avviser meldinger om fullt fritak. Som tidligere nevnt skal elever som ber om fullt fritak, bli gjort kjent med reglene for avgrenset fritak og differensiering.

En rekke skoler har fulgt oppfordringen i læreplanen om å besøke kirker, synagoger og moskeer. Da det er begrenset kapasitet ved blant annet moskeer og synagoger, er departementet av tros- og livssynssamfunnene blitt bedt om å oppfordre til at slike besøk planlegges og avtales i god tid på forhånd.

12. Avslutning

Den orientering som departementet her har gitt, er ment å være til hjelp for foreldre, lærere og skole i arbeidet med faget, slik at faget kan gjennomføres etter intensjonene.

Med hilsen

Hanna Marit Jahr e.f
ekspedisjonssjef

Geir Helgeland
underdirektør

Lagt inn 29. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen