Ny lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Innleiing

Stortinget har no vedteke ei ny lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lovvedtaket frå Stortinget byggjer på Innst O nr 70 (1997-98) frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen, Ot prp nr 46 (1997-98) og på innstillinga frå opplæringslovutvalet, NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring.

Grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa har i dag sitt lovgrunnlag i lov 13.06.1969 nr 24 om grunnskolen, lov 21.06.1974 nr 55 om videregående opplæring og lov 23.05.1980 nr 13 om fagopplæring i arbeidslivet. I tillegg har lov om 28.05.1976 nr 35 om voksenopplæring reglar om grunnskole og vidaregåande opplæring for vaksne.

Både den tida som er gått sidan desse lovene vart vedtekne og dei reformene utdanningssektoren har vore gjennom, gjorde det nødvendig med ein gjennomgåande revisjon av lovverket, med tanke på å utarbeide eit nytt lovverk tilpassa dagens skole.

Departementet tek sikte på at lova skal skal tre i kraft hausten 1999. Før den tid skal det utarbeidast forskrifter til den nye lova. Dessutan vil det bli gjennomført ein meir omfattande informasjonsrunde om den nye lova – mellom anna med fylkeskonferansar i regi av statens utdanningskontor. Dette rundskrivet er meint å gi ei oversikt over nokre av hovudpunkta i den nye opplæringslova. Når det gjeld lovreglar om skolefritidsordninga viser vi til eige rundskriv.

Lovteksten er vedlagt, og vil også bli å finne på Lovdata. Informasjon vil bli lagt inn på ODIN.

Ei ny felles lov for grunnskole og vidaregåande opplæring

Opplæringslova er ei felles lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa som vil erstatte grunnskolelova, lov om videregående opplæring og fagopplæringslova. Vidare går visse delar av vaksenopplæringslova inn i den nye lova. Dette gjeld dei delane i vaksenopplæringslova som inneheld reglar om spesialundervisning på grunnskolen sitt område, og reglar om grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring spesielt organisert for vaksne. Privatskulelova blir ført vidare som eiga lov.

Ein felles formålsparagraf

Dei formålsparagrafane som i dag finst i grunnskolelova, fagopplæringslova og lov om vidaregåande opplæring, blir samla i ein paragraf. Prinsippet om tilpassa opplæring er framheva i formålsparagrafen. Arbeidet mot mobbing skal vere eit mål for alle i både grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.

Ein eigen forsøksparagraf

Lova har fått ein eigen regel om forsøksverksemd, der det blir opna for at departementet etter søknad kan tillate avvik frå både lova og forskriftene i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk.

Rett og plikt til opplæring

Lova førar vidare retten og plikta til 10 års grunnskole og retten til 3 års vidaregåande opplæring. Dessutan blir retten til teiknspråkopplæring i grunnskolen tatt inn i lova. Lova gir rett til eit års utsett skolestart der det er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i grunnskolen. Lova opnar dessutan for eit års tidlegare skolestart når barnet innen 1. april har fylt 5 år.

Fagopplæring i arbeidslivet

Reglane i fagopplæringslova blir førte vidare i den nye opplæringslova. Lova har eigne kapittel om vidaregåande opplæring i bedrift og organ knytte til fagopplæringa.

Klargjering av reglane om spesialundervisning

Retten til spesialundervisning i grunnskolen, i vidaregåande opplæring og for vaksne blir klargjord. Det er vedteke nye reglar om slik opplæring, mellom anna ein ny regel om rett til spesialundervisning som skal vere felles for grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Lova har også særlege saksbehandlingsreglar knytta til vedtak om spesialundervisning - mellom anna for betre å sikre interessene til elevane og foreldra i slike saker. Elevar som får spesialundervisning i grunnskolen, skal ha rett til å få dette tilbodet på heimeskolen. PP-tenesta sitt ansvar for det systemretta arbeidet og for den sakkunnige vurderinga, blir framheva i lova.

Innhaldet i opplæringa

Lova fører i hovudsak vidare heimelen til å gi bindande læreplanar i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa. For grunnskolen er paragrafen avgrensa til å gi forskrifter om fag- og timefordeling, sentrale arbeidsmåtar og kunnskaps- og ferdighetsmål og hovudmoment i opplæringa i dei einskilde fag, knytte til dei enkelte hovudtrinna.

Medverknad for elevar og foreldre

Dei reglane som i dag gjeld for organisert medverknad frå elevar og foreldre, blir førte vidare med enkelte mindre endringar. Dette gjeld mellom anna reglane om elevråd, samarbeidsutval, foreldreråd, skoleutval og Foreldreutvalet for grunnskolen. Det er innført ein ny lovregel som sikrar at verken elevane, foreldra eller dei tilsette kan ha fleirtal i driftsstyre oppretta etter kommunelova § 11.

Målformer i skolen

Dei særlege reglane om rett til eigen klasse for særskild målform blir førte vidare. Lova fører med visse endringar vidare reglane om rådgivande folkerøysting om val av målform. Det vil framleis vere krav om samtidig utgiving av både bokmål- og nynorskutgåve av både lærebøker og andre læremiddel.

Klassestorleik og aldersblanding

Reglane om maksimal klassestorleik vil vere dei same som i dag. Det same gjeld regelen om tilrådd maksimalstorleik for grunnskolar. Det blir ikkje opna for aldersblanding meir generelt. I staden blir dei reglane som gjeld i dag om aldersblanding ved mindre skolar, førte vidare med enkelte mindre endringar. Vidare opnar lova for aldersblanding innanfor hovudtrinna der dette er grunna på omsynet til elevane.

Arbeidsmiljø og skoleanlegg

Pålegget til kommunane om å sørgje for tenlege grunnskolar, blir ført vidare i den nye lova. Det same gjer ordninga med godkjenning av lærebøker. Alkolholforbodet i grunnskolen blir ført vidare med enkelte endringar, slik at det no blir ei opning for kommunen til å tillate alkoholservering i kombinerte anlegg i samband med sosiale og kulturelle arrangement utanom skoletida.

Skyss og innlosjering

Dei reglane som i dag finst om skyss og innlosjering, blir førte vidare. Elevar i vidaregåande skole får rett til nødvendig båtskyss utan omsyn til skysslengda. Det blir klargjort at skyssgodtgjersle i vidaregåande skole skal dekkje dei faktiske kostnadane eleven har til skyss.

Strengare rektorkrav

Lova fastset eit strengare rektorkrav enn det som følgde av framlegget frå opplæringslovutvalet - både når det gjeld storleiken på dei skolane som skal ha rektor, og når det gjeld høve til å vere rektor ved fleire skolar. Det blir opna for at departementet kan gjere unntak frå rektorkravet.

Normalisering av stillingsvernet - krav om politiattest og yrkesforbod for utuktsdømde

Den nye lova inneber ei normalisering av stillingsvernet for undervisningspersonellet i skolen. Dette vil seie at det i framtida skal vere arbeidsmiljølova som regulerer oppseiingsvernet for desse gruppene - på same måten som for andre kommunalt eller fylkeskommunalt tilsette. Det blir stilt krav om politiattest for personar som skal bli tilsette i grunnskolen. Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot barn, kan ikkje tilsetjast i grunnskolen.

Mellombels tilsettjing

Det skal framleis vere høve til å tilsetje personar som ikkje oppfyller kompetansekrava, i mellombels stilling.

Samisk opplæring

Lova innfører ein individuell rett til opplæring i samisk i grunnskolen. Opplæring i samisk blir også ein rett i vidaregåande opplæring. Lova fører dessutan vidare den klargjeringa av omgrepet samisk distrikt som opplæringslovutvalet gjorde framlegg om. Sametinget vil etter lova få større innverknad på innhaldet i den samiske opplæringa og dessutan sjølv få rett til å fastsetje delar av innhaldet innanfor rammer fastsette av departementet.

Opplæring i finsk

Det blir innført ein lovfest rett til opplæring i finsk dersom minst tre elevar på ein grunnskole i Troms eller Finnmark krev det.

Kontroll og tilsyn

Lova fører vidare og klargjer det ansvaret staten har for å føre tilsyn med grunnskolane og den vidaregåande opplæringa. Departementet kan gi pålegg om å rette på forhold ved skolane som er i strid med lova eller forskriftene.

Med helsing

vedlegg: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (hos Lovdata)