Lov og forskrifter om skolefritidsordningen

16. juni 1998 fattet Stortinget vedtak til lov om endring i lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen m.m. Vedtaket gjelder ny § 42 d om skolefritidsordningen og er gjort etter forslag i Ot prp nr 60 (1997-98) og Innst. O. nr. 64 (1997-98). Det vises videre til St meld nr 55 (1996-97) Om skolefritidsordningen og Innst. S. nr. 234 (1996-97).

Ved kongelig resolusjon 17. juli 1998 er det besluttet at den nye lovbestemmelsen trer ikraft 1. januar 1999. Forskrifter til bestemmelsen trer ikraft fra samme dato.

1. Lovendringen

Ny § 42 d i grunnskoleloven:

Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn.
Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hjå barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklings-vilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet.
Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om:

Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere administrativ og fagleg leiar. Statens utdanningskontor gjer unntak frå kravet.
Tilbodet skal finansierast gjennom statleg og kommunalt tilskott og eigenbetaling frå foreldra.
Statens utdanningskontor fører tilsyn med skolefritidsordninga. Regelen i § 34 nr. 1 gjeld tilsvarande.
Kommunen godkjenner og fører tilsyn med private skolefritidsordningar som får statstilskott.
Departementet gir nærmare forskrifter om skolefritidsordninga.

2. Departementets merknader til loven

Departementet vil bemerke at kommunens plikt etter første ledd ikke gir noen korresponderende rettighet for den enkelte elev. Bestemmelsen innebærer også at kommunen bare skal ha et tilbud i den grad det er etterspørsel etter skolefritids-ordning. Hvis det ikke er etterspørsel etter skolefritidsordning før skoletid, men bare etter skoletid, plikter kommunen bare å tilby plasser etter skoletid.

Etter bestemmelsen er kommunen ikke pålagt å ha et bestemt antall plasser, og heller ikke plikt til å ha tilbud ved mer enn én av skolene i kommunen. Kommunen bestemmer hvor mange plasser den vil stille til rådighet og hvor plassene skal stilles til rådighet, f.eks. i form av familiefritidsordninger. Etter departementets vurdering oppfyller kommunen lovens krav, selv om det bare er tilbud om privat skolefritidsordning i kommunen.

Skolefritidsordningen skal være et frivillig tilbud. Bestemmelsen er begrenset til skoleåret, og innebærer ikke forpliktelse til å gi tilbud i feriene. Mange kommuner har tilbud om skolefritidsordning i feriene. Departementet ser positivt på at tilbud om skolefritidsordning i skoleferiene videreføres, og viser til at det er ønskelig at kommunene legger til rette for et slikt tilbud ut fra lokale behov. På denne måten dekker kommunene et behov hos familiene i de deler av skolens ferier hvor foreldrene selv ikke har ferie.

Etter andre ledd i bestemmelsen skal skolefritidsordningen legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Videre skal skolefritidsordningen gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsmuligheter. Arealene, både ute og inne, skal være egnet for formålet.

I forskrifter til loven er tilretteleggingen for funksjonshemmede presisert gjennom at 15 prosent av det statlige tilskuddet til kommunene skal gå til barn med særlige behov.

Loven fastsetter ikke nasjonale normer for inne- og utearealet. Det er likevel grunn til å understreke at de inne- og utearelaer som brukes til skolefritidsordning, skal være i samsvar med kravene i loven. Arealene ute og inne skal derfor være tilpasset den aktivitet som skal drives. Videre viser departementet til at størrelsen på leke- og oppholdsareal skal framgå av vedtektene for skolefritidsordningen.

Etter tredje ledd i bestemmelsen skal skolefritidsordningen ha vedtekter om viktige sider ved ordningen. Det skal være vedtekter om eierforhold, opptaksmyndighet, opptakskriterium, opptaksperiode og oppsigelse av plassen, foreldrebetaling, leke- og oppholdsareal, åpningstider og bemanning og ledelse.

Det nærmere innhold av vedtektene fastsettes lokalt. Vedtektene skal gi foreldrene informasjon som gir mulighet for å vurdere innhold og kvalitet i forhold til pris. De skal også sikre at forholdene ikke uten videre forandrer seg underveis i et skoleår ved at f. eks. gruppestørrelsen blir utvidet ubegrenset.

Etter fjerde ledd i bestemmelsen skal rektor til vanlig være faglig og administrativ leder av skolefritidsordninger som er knyttet til skoler. Statens utdanningskontor kan etter søknad gjøre unntak fra kravet. På denne måten kan kravet blant annet lettere tilpasses særlige forhold ved de enkelte skolene og de enkelte skolefritidsordningene. Departementet vil bemerke at kravet om rektor skal gjelde når skolefritidsordningen er organisert i tilknytning til offentlig eller privat skole. Kravet om rektor som leder for skolefritidsordningen gjelder bare for skoler som har rektor. Regelen gjelder heller ikke når private skolefritidsordninger leier lokaler av offentlige skoler.

Etter loven er det ikke nasjonale normer for bemanningen ved skolefritidsordningen. Bemanningen av skolefritidsordningen skal derfor avgjøres kommunalt ut fra lokale forhold og behov. Størrelsen på bemanningen skal være en del av vedtektene. Det er kommunens ansvar å tilsette et personale som samlet sett kan gi barna et godt tilbud i samsvar med målsettingen for skolefritidsordningen.

Etter femte ledd i bestemmelsen skal skolefritidsordningen finansieres gjennom statlig og kommunalt tilskudd og egenbetaling fra kommunene. Finansieringen er nærmere regulert gjennom forskriften til loven.

Etter sjette ledd fører Statens utdanningskontor tilsyn med skolefritidsordningen. Tilsynet skal påse at lov- og forskriftsbestemmelser om skolefritidsordningen følges, og det kan i den forbindelse gis rettslig bindende pålegg. Blant annet skal det føres tilsyn med at skolefritidsordningen til enhver tid oppfyller vilkårene for statstilskudd.

Etter syvende ledd godkjenner kommunen private skolefritidsordninger og fører tilsyn med private skolefritidsordninger.

Etter åttende ledd har departementet hjemmel til å gi forskrifter om skolefritidsordningen.

Departementet vil bemerke at skolefritidstilbudet kommer i tillegg til grunnskoleopplæringen etter grunnskoleloven. Dette betyr at tilbudet ikke omfattes av de øvrige reglene i grunnskoleloven, med mindre §42 d fastsetter noe annet. Blant annet innebærer dette at tilbudet ikke er omfattet av særregelen om Statens utdanningskontor som klageinstans i grunnskoleloven § 34 nr. 3.

Departementet viser ellers til at bestemmelsen om skolefritidsordningen også er vedtatt som lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 13-7. Departementet tar sikte på at opplæringslova skal tre ikraft høsten 1999. Se rundskriv F-52-98 som gir nærmere informasjon om den nye opplæringslova.

3. Forskrift om skolefritidsordningen

Departementet har fastsatt følgende forskrift til loven:

Forskrift om skolefritidsordningen

Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 17. juli 1998 med hjemmel i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen § 42 d.

Kapittel 1 Finansieringen av skolefritidsordningen

§ 1-1 Selvkostprinsippet

Kostnadene for en skolefritidsplass skal beregnes på bakgrunn av selvkost. Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å tilby en bestemt vare eller tjeneste. Kostnader tolkes i denne forskrift som gjennomsnittlige kostnader knyttet til en plass i skolefritidstilbudet. Merkostnader som er begrunnet i et barns særskilte behov, skal ikke regnes med i beregningen av selvkost.

§ 1-2 Fordeling av selvkost mellom stat, kommune og foreldre

Kommunen skal dekke kostnadene til lokaler, blant annet husleie, lys, varme, renhold og vaktmester, utstyr, utearealer og de administrative kostnadene i forbindelse med skolefritidstilbudet. Den øvrige delen av selvkost, som ikke dekkes av statstilskuddet, kan kreves dekket av foreldrene. Kommunen må kunne dokumentere de kostnader som inngår i beregningsgrunnlaget for foreldrebetalingen overfor foreldre og tilsynsmyndighet.

§ 1-3 Vilkår for statstilskudd

Tilskuddsordningen gjelder for barn i 1.- 4. klasse og for funksjonshemmede barn i 1.-7. klasse.
15 prosent av det statlige tilskuddet som utbetales til den enkelte kommune, skal gå til spesielle tiltak for barn med særskilte behov.
Kommunen har et ansvar for å søke om statstilskudd for både kommunale og private skolefritidsordninger. For å kunne søke om statstilskudd for kommunale skolefritids-ordninger må kravene i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen § 42 d om skolefritidsordningen være oppfylt, og for de private skolefritidsordningene må kapittel 2 i denne forskriften være oppfylt.
Statstilskudd beregnes for hvert halvår ut fra antallet barn som er fast tilmeldt den enkelte skolefritidsordning.
Tilskuddssatser for skolefritidsordningen fastsettes gjennom de årlige statsbudsjett.
Dersom en skolefritidsordning ikke drives etter reglene for tildeling av statstilskudd, stanses utbetalingen av statstilskuddet og/eller statstilskuddet kan kreves tilbakebetalt.

Kapittel 2 Private skolefritidsordninger

§ 2-1 Godkjenning

Private skolefritidsordninger skal være godkjent av kommunen for å få statstilskudd.
Kommunen skal i godkjenningen se til at private skolefritidsordninger oppfyller § 42 d om skolefritidsordningen i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen.
Med unntak av § 1-2 første punktum gjelder forskriften her tilsvarende for private skolefritidsordninger.

4. Departementets merknader til forskriften

Forskriften har vært på høring ved departementets brev 15. desember 1997. Det kom inn i alt ca. 250 uttalelser. Om lag 200 av uttalelsene er fra kommuner. Generelt er det stor enighet om behovet for å gi nærmere regler om finansiering av skolefritidsordningen og vilkår for tilskuddsordningen. Høringen viser stor enighet om hovedtrekkene i departementets forslag. Flere kommuner påpeker imidlertid at nåværende statstilskudd er for lavt og at 15 pst. av statstilskuddet som er foreslått øremerket til barn med særskilte behov burde gis i tillegg til de ordinære satsene. Enkelte kommuner mener at forslaget til fordeling av selvkost mellom stat, kommune og foreldre virker komplisert.

Departementet forskriftsfester i § 1-1 at kommunene skal beregne totalkostnadene for skolefritidstilbudet i kommunen etter selvkostprinsippet. Selvkost er her den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. For skolefritidsordningen vil dette være kostnader som direkte er knyttet til driften av skolefritidsordningen og kostnader knyttet til kommunens organisering av et slikt tilbud.

Ved at selvkost er grunnlaget for beregningen av foreldrebetalingen, kan kommunen ikke ta med økte utgifter for kommunen som skyldes søskenmoderasjon eller inntektsgraderte satser. Hvis en kommune ønsker å ha søskenmoderasjon og innteksgradert foreldrebetaling, må kommunen selv dekke det inntektstapet dette medfører.

Selvkost skal benyttes i kommunene som et grunnlag for å beregne foreldrebetaling (brukerbetaling). Solid dokumentasjon vil være et viktig virkemiddel for å kunne dokumentere at prisene ikke er høyere enn kostnadene ved å produsere tjenesten. Det vises her til “Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester” utgitt av Kommunal- og arbeidsdepartementet, Kommunalavdelingen, desember 1996.

Departementet forskriftsfester i § 1-2 en fordeling av kostnadene ved skolefritidsordningen mellom stat, kommune og foreldre. Bestemmelsen fordeler kostnader mellom partene ut i fra de ulike kostnadselementene som inngår i selvkost. Det er forskriftsfestet at kommunen skal dekke kostnadene til lokaler, blant annet husleie, lys, varme, renhold og vaktmester, utstyr, utearealer og de administrative kostnadene i forbindelse med skolefritidstilbudet. Den øvrige delen av selvkost, som ikke dekkes av statstilskuddet, kan kreves dekket av foreldrene. Dette vil i hovedsak gjelde kostnader til lønn for personale ansatt i skolefritidsordningen og andre driftskostnader som materiell, mat osv.

Fordelingen i forskriften § 1-2 setter ingen begrensninger på totalkostnadene og dermed kvaliteten på tilbudet. Forskriften angir heller ikke noe minstenivå for kommunenes bidrag til dekning av kostnader, slik at kommunen selv kan velge å prioritere skolefritidsordningen utover kravet i forskriften.

Det kreves i forskriften at kommunene skal kunne dokumentere beregningsgrunnlaget for foreldrebetalingen overfor foreldrene og tilsynsmyndighet. Kommunene må således ikke dokumentere hele selvkost-beregningen. Det kan ofte være vanskelig å beregne kostnader til lokaler der skolefritidsordningen er i skolens lokaler og de administrative tjenestene kommunene utfører for å kunne gi et skolefritidstilbud. I høringen var flere av høringsinstansene kritiske til dokumentasjonskravet i forskriften og det kan virke som disse hadde forstått forskriften slik at hele selvkost skulle kunne dokumenteres. Departementet mente i forslaget at det bare var de kostnadene som inngikk i beregningsgrunnlaget for foreldrebetalingen som skulle dokumenteres. Forskriften er derfor endret noe på dette punktet, slik at dokumentasjonskravet kommer tydeligere fram.

Kostnadene knyttet til lokaler og uteområder, utstyr, driftskostnader ved lokalene og de administrative kostnadene ved å ha et skolefritidstilbud i kommunen, anses å ligge innenfor det kostnadsnivået som kommunene er kompensert for gjennom rammetilskuddet.

I forskriftens § 1-3 er det fastsatt vilkår for utbetaling av statstilskuddet. Reglene er i samsvar med gjeldende regler i dagens tilskuddsordning.

Det er forskriftsfestet at tilskuddsordningen gjelder for barn i 1.- 4. klasse og for funksjonshemmede barn i 1.-7. klasse. Videre er det forskriftsfestet at 15 prosent av det statlige tilskuddet som utbetales den enkelte kommune, skal gå til spesielle tiltak for barn med særskilte behov. Dette betyr at hvis det påløper økte kostnader for kommunen til barn med særskilte behov utover 15 prosent av statstilskuddet, må disse bæres av kommunen og kan ikke legges inn i grunnlaget for beregning av foreldrebetalingen. For eksempel skal utgifter til ekstra personale som barn med særskilte behov utløser dekkes av kommunen, og ikke legges inn i grunnlaget for foreldrebetalingen. Kommunene får ansvar for å holde tilbake 15 pst. av det totale statstilskuddet og fordele midlene til de kommunale og ikke-kommunale skolefritidsordningene som gir et tilbud til barn med særskilte behov. Midlene skal ikke nyttes til å finansiere tilbud eller rettigheter disse barna har etter annet regelverk.

Det er forskriftsfestet at kommunen har et ansvar for å søke om statstilskudd for både kommunale og private skolefritidsordninger. For å kunne søke om statstilskudd for kommunale skolefritidsordninger, må kravene i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen § 42 d om skolefritidsordningen være oppfylt, og for de private skolefritidsordningene må kapittel 2 i forskriften være oppfylt.

Det er forskriftsfestet at statstilskudd beregnes for hvert halvår ut fra antallet barn som er fast tilmeldt den enkelte skolefritidsordning. Tilskuddssatser for skolefritidsordningen fastsettes gjennom de årlige statsbudsjett.

Det er videre forskriftsfestet at dersom en skolefritidsordning ikke drives etter reglene for tildeling av statstilskudd, stanses utbetalingen av statstilskuddet og/eller statstilskuddet kan kreves tilbakebetalt.

Etter forskriften kapittel 2 er det regler om at private skolefritidsordninger skal godkjennes av kommunen for å få statstilskudd. Ved godkjenningen skal kommunen se til at private skolefritidsordninger oppfyller loven og forskriften. Spørsmålet om godkjenning skal gis vil være gjenstand for kommunalt skjønn.

Selvkostprinsippet gjelder også for private skolefritidsordninger. Imidlertid er det ingen krav om kommunal medfinansiering av private skolefritidsordninger. Kommunen kan selv velge om de vil bidra til finansieringen av disse ordningene.

Departementet vil utarbeide en veiledning til kommunene knyttet til forskriften.

5. Ikraftredelse av loven og forskriften

Loven og forskriften trer i kraft 1. januar 1999.

For øvrig vises det til rundskriv F-16-98 Statstilskudd for skolefritidsordningen for 1998.

Med vennlig hilsen