Kompetansekrav for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner

Departementet har i rundskriv F-14-95 uttalt at i visse fag vil kunstneriske kvalifikasjoner bli likestilt med vitenskapelig kompetanse. Departementet har nå fastsatt generelle kompetansekrav for undervisnings- og forskerstillinger på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner med virkning fra 1. januar 2000. Departementet har også fastsatt hvilke fag eller utdanninger dette gjelder. Nedenfor gis en oversikt over stillingene og generelle retningslinjer for kvalifikasjonsgrunnlag og vurderingskriterier ved tilsetting. Ved kunngjøring av den enkelte stilling kan det stilles mer spesifiserte krav.

Departementet understreker at øvrige bestemmelser i rundskriv F-14-95 gjelder dersom det ikke i foreliggende rundskriv uttrykkelig framgår at det er gjort endringer.

Departementet presiserer ellers at bare undervisningspersonale som rekrutteres på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner, skal vurderes etter kompetansekravene i dette rundskrivet. Undervisningspersonale som er knyttet til kunstutdanninger, men som ikke er rekruttert på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner, skal vurderes etter kompetansekravene i rundskriv F-14-95.

Oversikt over stillingene og generelle retningslinjer for tilsetting

Professor

Professor er den høgeste undervisnings- og forskerstilling ved universiteter og høgskoler.

Kvalifikasjonsgrunnlag:

Omfattende kunstnerisk virksomhet på høgeste nivå etter internasjonal standard.

Bredde i faget/disiplinen på høgeste nivå.

Erfaring fra undervisning/veiledning på lavere og/eller høgere nivå.

Førsteamanuensis

Førsteamanuensis vil også være en opprykksstilling ved universiteter og høgskoler. Kompetansekravene ved opprykk er de samme som ved tilsetting i stilling som førsteamanuensis.

Kvalifikasjonsgrunnlag:

Dokumentert kunstnerisk virksomhet/utviklingsarbeid på høgt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet/stillingen.

Utdanning på høgeste nivå på kunstområdet fra Norge eller likeverdig utdanning fra utlandet eller tilsvarende dokumenterte kunnskaper.

Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning/veiledning på lavere og/eller høgere nivå.

Førstelektor

Tilsetting i og opprykk til førstelektorstilling skal bygge på en dokumentasjon av såvel pedagogiske som kunstneriske/faglige kvalifikasjoner. Kvalifikasjonene skal samlet sett være på nivå med førsteamanuensis, men kvalifikasjonsgrunnlaget er bredere. Førstelektor er først og fremst en opprykksstilling både ved universiteter og høgskoler.

Kvalifikasjonsgrunnlag:

Dokumentert kunstnerisk virksomhet/utviklingsarbeid på høgt nivå.

Utdanning på høgeste nivå på kunstområdet fra Norge eller likeverdig utdanning fra utlandet eller tilsvarende dokumenterte kunnskaper.

Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning og veiledning i høgere utdanning.

Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning og annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt. Dessuten må søker kunne dokumentere en eller flere av følgende kvalifikasjoner:

Ledelse og deltaking i anerkjent kunstnerisk forsøks- og utviklingsarbeid/forskningsprosjekt.

Utarbeiding av lærebøker eller tilsvarende til bruk i kunstnerisk utdanning.

Oppbygging av vitenskapelige samlinger eller samlinger med relevans for høgere kunstfaglig utdanning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.

Vitenskapelig arbeid.

I tillegg legges det vekt på relevant yrkespraksis.

Høgskolelektor

Høgskolelektor er normalt laveste stillingskategori for tilsetting i undervisnings- og forskerstilling ved høgskoler. Hoveddelen av arbeidsoppgavene vil være knyttet til undervisning. Tilsetting som høgskolelærer kan unntaksvis kunngjøres som alternativ, jf. nedenfor under høgskolelærer.

Ved kunngjøring av høgskolelektorstilling skal det opplyses at søkere kan be seg vurdert for tilsetting som førsteamanuensis eller førstelektor.

Kvalifikasjonsgrunnlag:

Dokumentert anerkjent kunstnerisk virksomhet/utviklingsarbeid av et visst omfang

Utdanning på høgeste nivå på kunstområdet fra Norge eller likeverdig utdanning fra utlandet eller tilsvarende dokumenterte kunnskaper

Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning/veiledning.

De som tilsettes på dette kompetansenivået ved universitet, får tittelen universitetslektor.

Høgskolelærer

Høgskolelærer er en stillingskategori som fortsatt, men i svært begrenset utstrekning, kan nyttes innenfor enkelte fag/fagområder, for eksempel i den praktiske opplæringen av studenter. Tilsetting som høgskolelærer kan unntaksvis kunngjøres som alternativ til tilsetting som høgskolelektor. Dersom det ikke melder seg søker med kvalifikasjoner som høgskolelektor, kan det foretas midlertidig tilsetting av høgskolelærer etter reglene i § 5 nr. 2 i forskriftene til tjenestemannsloven.

Tilsatt høgskolelærer har adgang til å søke om opprykk til høgskolelektor. Når det gjelder oppnevning av sakkyndige, viser vi til omtalen av sakkyndige utvalg nedenfor.

Kvalifikasjonsgrunnlag:

3-4 års høgere utdanning med en viss spesialisering på kunstområdet eller tilsvarende dokumenterte kunnskaper.

Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning/veiledning.

Vurdering og dokumentasjonsformer

Felles for vurderingen av skapende og utøvende kunstnerisk virksomhet vil være:

Vurdering av det kunstneriske verk eller produksjonen.

Vurdering av den kunstneriske virksomheten og omfanget av denne. Grunnlaget for vurderingen vil også omfatte for eksempel kritikk/omtale i anerkjente fora.

Vurderingen skal omfatte:

Originalitet

Selvstendighet

Kunstnerisk utvikling

På enkelte kunstområder, for eksempel musikk, vil resultater av pedagogisk virksomhet kunne tillegges stor vekt ved vurderingen.

Dokumentasjonsformene for kunstnerisk virksomhet vil avhenge av kunstområde og fag. I hovedtrekk vil det dreie seg om dokumentasjon av kunstverk/produksjon og dokumentasjon av hvordan kunstverket eller kunstnerens virksomhet er mottatt. Dokumentasjonsformene kan være:

Kunstverket selv

Gjengiving av kunstverket i form av for eksempel fotografi.

Oversikt over rolleinnstuderinger/oppsetninger/forestillinger.

Skriftlig nedtegning som for eksempel regibok, dreiebok, manus, koreografisk nedtegning, noter.

Kompendier, lærebøker

Kritikker/omtaler/attester/uttalelser

Programmer/kataloger

Innkjøp/oppdrag/priser

Monografier osv.

Departementet har ikke fastsatt nærmere bedømmingskriterier for de forskjellige kunstområdene og retningslinjer for sakkyndige utvalg på de forskjellige kunstområdene. Departementet vil eventuelt komme tilbake til dette, men inntil videre benyttes regler om bedømmelse fastsatt av institusjonens styre etter universitets- og høgskoleloven § 30 nr. 4, og de særskilte bestemmelser i opprykksreglementene.

Sakkyndige utvalg

Kravene til de sakkyndiges kompetanse og sammensetning av sakkyndig utvalg vil være de samme som ved vurdering av søkere etter kompetansekravene i rundskriv F-14-95. Ved tilsetting i professorstilling oppnevnes det tre sakkyndige som må ha professorkompetanse eller tilsvarende kompetanse. Bare en av de sakkyndige kan være fra vedkommende institusjon. Sakkyndig utvalg skal så langt det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, ha et medlem fra et annet land. For sakkyndige utvalg ved tilsetting i og opprykk til førstestilling gjelder reglene i opprykksreglementene for førsteamanuensis og førstelektor i rundskriv F-14-95. Ved tilsetting i høgskolelektorstilling eller ved søknad fra høgskolelærer om opprykk til høgskolelektor oppnevnes minst to sakkyndige som fortrinnsvis bør ha høgere kompetanse enn høgskolelektor/amanuensis. Ved oppnevning av to sakkyndige kan ingen av dem være knyttet til vedkommende institusjon. Vi viser ellers til § 30 nr. 4 i universitets- og høgskoleloven om representasjon av begge kjønn i sakkyndig utvalg.

Opprykksreglementene

Reglementene for opprykk til førsteamanuensis og førstelektor i rundskriv F-14-95 vil også gjelde for undervisningspersonale som rekrutteres på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner. På enkelte punkter er det nødvendig med endringer. Dette vil særlig gjelde §§ 3, 4 og 5 i reglement for opprykk til førsteamanuensis.

§ 3: De som ønsker å søke om opprykk til førsteamanuensis på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner, må legge ved søknaden en beskrivelse av sin kunstneriske produksjon/virksomhet. De må videre omtale, og dokumentere så langt dette er mulig, arbeider som de spesielt vil ha lagt til grunn for den sakkyndige vurderingen. Søknaden må inneholde curriculum vitae.

§ 4: Kompetansekravene for opprykk til førsteamanuensis og førstelektor er de samme som for tilsetting og framgår av dette rundskrivet. Departementet har fastsatt at kunstneriske kvalifikasjoner er likestilt med vitenskapelig kompetanse i visse utdanninger og fag. Oversikt over disse følger som vedlegg til rundskrivet.

§ 5 i reglement for opprykk til førsteamanuensis gjelder ikke i forbindelse med søknad på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner ettersom paragrafen dreier seg om vitenskapelig kompetanse og doktorgradsordningen. Fjerde avsnitt i § 7 i reglementet gjelder heller ikke.

Kravet i § 6 i reglement for opprykk til førsteamanuensis om at minst ett av medlemmene i utvalget må være tilsatt i et fagmiljø som har fått ansvar for doktorgradsutdanning, kan fravikes for sakkyndige utvalg som skal behandle søknad om opprykk på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner.

Tilsatt personale som får opprykk til stilling som førsteamanuensis eller førstelektor på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner, innplasseres, i samsvar med det som tidligere er avtalt, og som framgår av rundskriv F-14-95, i laveste lønnstrinn for stillingen (nåværende lønnstrinn 49), men slik at de sikres to lønnstrinn over lønnsplasseringen i tidligere stilling (amanuensis, høgskolelektor, universitetslektor).

Vedlagt følger oversikt over utdanninger og fag der undervisningspersonale rekrutteres på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner.

Med hilsen

Kopi: