Satsningsområde for utdanningssektoren i år 2000

Innleiing

Vi viser til St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål, der det bl.a. står:

”Kommunane og fylkeskommunane skal som lokalt opplæringsansvarlege for grunnskole og vidaregåande opplæring ha oversikt og informasjon om situasjon og resultat. Dei skal sikre ressursgrunnlaget for drifta, følgje opp med fagleg støttekompetanse og stimulere til kompetanse- og organisasjonsutvikling” (s. 47).

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet peiker i dette planskrivet på viktige satsingsområde i utdanningssektoren i samsvar med St.prp. nr. 1 (1999-2000), med atterhald om eventuelle endringar som kan følgje av budsjettbehandlinga i Stortinget.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har m.a. desse satsingsområda for budsjetterminen 2000:

• Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
• Kompetanseutvikling
• Utviklingsarbeid
• Forsøk

Departementet føreset at kommunane og fylkeskommunane som skoleeigarar aktivt følgjer opp desse prioriteringane i år 2000. Kommunane og fylkeskommunane vil få nærmare informasjon om rammer og retningslinjer for fordelinga av midlar til kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk i eige skriv frå departementet og utdjupande informasjon frå statens utdanningskontor.

Nærmare om oppfølging av budsjettforlaget for år 2000

I forslaget til statsbudsjett for år 2000 set Regjeringa mellom anna kvalitet i utdanninga i fokus:

”I år 2000 innleder Regjeringen en betydelig satsing på å videreutvikle en god, kvalitetsbevisst og tidsmessig offentlig skole. Satsingen konsentreres om informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk. I budsjettforslaget foreslår Regjeringen 225 mill. kroner i ekstra satsing på skolen, i første omgang med særlig vekt på ungdomstrinnet. Det skal satses 900 mill. kroner til sammen over fire år.

Satsingen skal bidra til:

• å fremme nyskapings- og utviklingsarbeid, mangfold og fleksibilitet
• å tilpasse innhold, arbeids- og vurderingsformer bedre til utviklingen i arbeids- og samfunnsliv
• å flytte mer av fokus fra sentrale til lokale arenaer
• å styrke samvirket mellom skole, arbeidsliv og samfunnet ellers”

Det er gjort framlegg om at Den særskilde satsinga på 225 mill. kroner vert fordelt på desse områda og kapitla:

• 75 mill. kroner til enkelttiltak innanfor IKT: forskings-, forsøks- og utviklingsarbeid, elektroniske læremiddel og nett, jf. kap. 249 Andre tiltak i utdanningen
• 45 mill. kroner til kompetanseutvikling knytt til IKT i opplæringa, jf. kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen
• 50 mill. kroner til å prøve ut permisjons- og hospiteringsordningar for lærarar, jf. kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen
• 25 mill. kroner til forsøk for å vidareutvikle lærarrolla og til å prøve ut ordningaer med å bruke andre yrkesgrupper i skolen
• 30 mill. kroner til å utvikle kompetansen i lærarutdanningsinstitusjonane når det gjeld pedagogisk bruk av IKT, jf. kap. 281 Fellesutgifter universiteter og høgskoler

Satsinga kjem i tillegg til dei midlane som er foreslått vidareførte. I budsjettet for år 2000 er det foreslått vidareført 38,3 mill. kroner på kap. 249 til tiltak innanfor IKT. På kap. 228 blir 72 mill. kroner førte vidare til generell kompetanseutvikling for personalet i grunnskolen. Også midlar til utviklingsarbeid og forsøk blir førte vidare. I tillegg er det på kap. 228 foreslått løyvd 14 mill. kroner til forsøk med anna tildeling av timeressursar på ungdomstrinnet.

Også kompetanseutvikling for vaksne vil vere eit prioritert område i åra framover. Gjennomføringa av Kompetansereforma er avhengig av samhandling og engasjement frå mange aktørar. Både arbeidsgivarar, arbeidstakarar, utdanningstilbydarar, frivillige organisasjonar og offentlege styremakter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå må bidra aktivt. Samarbeid og nettverksbygging på nye arenaer vil stå sentralt for at måla for reforma skal kunne realiserast. Dei ulike verkemidla vil bli konkretiserte i ein nasjonal handlingsplan for Kompetansereforma.

God grunnutdanning frå grunnskole og vidaregåande opplæring er ein viktig føresetnad for livslang læring. Det er ei utfordring å stimulere og motivere vaksne som ikkje har tileigna seg den nødvendige basisopplæringa, til å skaffe seg slik kompetanse.

I samband med at Kompetansereforma blir vidareført, foreslår Regjeringa å løyve 180 mill. kroner til dette arbeidet i år 2000, jf. kap. 258. Halvparten av midlane skal nyttast til å dekkje behov for løyvingar i samband med regelendringar for Lånekassa. Fordelinga av resten av midlane er foreslått slik:

• 10 mill. kroner til å heve statstilskottet til kurs som fører fram til eksamen i vidaregåande opplæring eller til fagprøve, og som blir arrangerte av studieforbund eller frittståande fjernundervisningsinstitusjonar
• 10 mill. kroner til å vidareutvikle system for å dokumentere realkompetanse
• 10 mill. kroner til å kartleggje og prøve ut opplæringsformer tilpassa ulike målgrupper som tek grunnskoleopplæring for vaksne
• 10 mill. kroner til å utvikle undervisningsmodellar i vidaregåande opplæring tilpassa behov hos vaksne
• 50 mill. kroner til kompetanseutviklande samarbeidsprosjekt mellom aktørar i marknaden for etter- og vidareutdanning

Kvalitetsutvikling

Kvalitetsutvikling i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal medverke til å vidareutvikle og fornye praksis i skole og lærebedrift, i samsvar med intensjonane i opplæringslova og forskriftene, mellom desse læreplanverka. Samtidig er det viktig å tilpasse opplæringa til lokale og individuelle behov. Kommunane og fylkeskommunane skal sjå til at kvar skole utviklar sin eigen profil og ein strategi for vurdering og kvalitetsutvikling. Sentrale verkemiddel i kvalitetsutviklinga er kompetanseutvikling, utviklingsarbeid, forsøk og vurdering.

I arbeidet med kvalitetsutvikling er det viktig å bruke IKT i opplæringa. Regjeringa foreslår ei monaleg satsing på dette dei neste fire åra. Arbeidet vil mellom anna inngå i den nye nasjonale planen for IKT i utdanninga for perioden 2000-2003.

Utfordringar knytte til overgangen mellom grunnskole og vidaregåande opplæring er eit aktuelt tema i satsinga på kvalitetsutvikling i begge skoleslaga. Utdannings- og yrkesrettleiing vil vere ein del av denne satsinga. Programmet for leiingssutvikling i skolen (LUIS) er under revisjon og vil bli ført vidare i samsvar med nasjonale mål, og kompetanseutviklingsprogrammet for PP-tenesta og skoleleiarane (Samtak) skal gjennomførast og samordnast med LUIS. Departementet har inngått ein intensjonsavtale med Kommunenes Sentralforbund om leiaropplæring.

Departementet vil utarbeide ein strategi for kvalitetsutvikling i grunnskolen der lokale, regionale og nasjonale tiltak verkar saman. Det blir utarbeidd årlege retningslinjer. Dei statlege midlane til kvalitetsutvikling i grunnskolen skal tilførast kommunane som økonomiske midlar eller som tenester og materiell. Departementet føreset at ressursar som kommunane og skolane i 1999 disponerer til kompetanseutvikling m.m., frå og med år 2000 blir nytta til kvalitetsutvikling i grunnskolen. Ein må leggje vinn på å samordne bruken av statlege og kommunale ressursar. I samarbeid med statens utdanningskontor vil departementet leggje til rette for enkel saksgang og effektiv ressursutnytting, og samordne behandlinga av planar for kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk.

Departementet ber skoleeigarane prioritere tiltak med sikte på kvalitetsutvikling i skolane og personalet i det heile eller i arbeidslag av lærarar på ein eller fleire skolar. Kvalitetsutvikling i opplæringa bør omfatte samarbeid med elevane om eit praksisretta tema eller prosjekt.

Innanfor vidaregåande opplæring har departementet teke initiativ til forsøks- og utviklingsprosjektet ”Differensiering og tilrettelegging i vidaregåande opplæring”, som handlar om tilpassa opplæring. Prosjektet er eit treårig nasjonalt utviklingsprosjekt som skal medverke til å fornye og vidareutvikle kunnskap og praksis som gjeld differensiering og tilrettelegging, slik at opplæringa for den enkelte eleven så langt råd er kan tilpassast hans/hennar føresetnader og behov. Departementet legg opp til at alle vidaregåande skolar skal ta del i prosjektet. Det er venta at ein i løpet av prosjektperioden og ved slutten av prosjektet skal kunne spore ei monaleg kvalitets- og kompetanseutvikling på området differensiering og tilrettelegging av opplæringa og ei meir medviten forståing av kva dette arbeidet har å seie.

I alt arbeid med kvalitetsutvikling i begge skoleslaga vil skole- og lærebedriftsbasert vurdering vere ein viktig reiskap (jf. forskrift til opplæringslova § 2-1). Med sikte på å gi praktisk hjelp i vurderingsarbeidet er det under utvikling ein nasjonal, nettbasert ressursbank og møteplass for skolar, kommunar og fylkeskommunar. Departementet vil dessutan prøve ut ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i utdanninga

I det vidare arbeidet med IKT i utdanninga ber vi skoleeigarane konsentrere seg særleg om desse fire områda:

Kompetanseutvikling for lærarar innanfor IKT

Skoleeigarane skal byggje vidare på det arbeidet som er sett i gang under reformene i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa. Skoleeigarane må sikre at kompetanseutviklinga også omfattar pedagogisk bruk av IKT med sikte på å setje den enkelte læraren så godt som mogleg i stand til å stå for ei opplæring som er i tråd med krava og føresetnadane i læreplanane. I den kommande fireårsperioden vil departementet medverke til å styrkje grunnutdanninga og kompetanseutviklinga for lærarane på området, jf. omtalen av kompetanseutvikling.

Utviklingsarbeid og forsøk med IKT

Skoleeigarane skal drive utviklingsarbeid og forsøk. Utdanningskontora gir tilskott til prosjekt som gjeld IKT, har ansvaret for informasjon og oppfølging overfor skoleeigarane og rapporterer om prosjekta til departementet.

Formålet med tilskottsordninga er å

• stimulere til utvikling av ny erfaring og kunnskap om IKT i opplæringa
• danne grunnlag for videreutvikling og endring av innhaldet i opplæringa og av pedagogisk praksis

Kommunar og fylkeskommunar som søkjer om tilskott til utviklingsarbeid, må sjølve medverke med ein eigendel.

For å utvikle meir systematisk erfaring og kunnskap om IKT i utdanninga vil departementet også stimulere nokre større forskings- og utviklingsprosjekt. I den samanhengen vil det treårige prosjektet PILOT (Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi) som vart starta i 1999 i fire fylke/regionar, bli vidareført og utvida med ytterlegare tre fylke i år 2000. Informasjon om prosjektet vil bli tilgjengeleg på Skolenettet ( http://Skolenettet.nls.no).

Det er viktig at skoleeigarane ser utviklingsarbeid og forsøk på IKT-området i samanheng med andre kvalitetsutviklande tiltak i opplæringa.

Utstyr og infrastruktur

Hovudutfordringa for skoleeigarane framover på dette området er å

• sikre at alle lærarar og elevar har god nok tilgang til utstyr og Internett slik at dei på ein enkel måte kan nytte IKT i det daglege undervisnings- og læringsarbeidet
• etablere ordningar som sikrar vedlikehald og stabil drift

Prinsippet om at det er skoleeigaren som har ansvaret for utstyr, drift og vedlikehald vil liggje til grunn for det vidare arbeidet i departementet med IKT i utdanninga.

For å støtte opp om det ansvaret skoleeigarane her har, vil det i løpet av hausten 1999 bli sett i verk ei landsomfattande ordning med å overføre nyare, brukte datamaskinar frå næringslivet og det offentlege til skoleverket. Nasjonalt læremiddelsenter (NLS) vil administrere ordninga. Også det ansvaret NLS har for å inngå avtalar om programvare og utstyr til skoleverket for reduserte prisar, vil bli vidareført, sjå http://vs.nls.no/avtaler/.

Som del av den større satsinga på IKT i utdanninga foreslår Regjeringa at kvar ungdomsskole skal få tildelt 10 000 kroner per år. Midlane skal gå til å dekkje kostnader ved å bruke Internett. Ordninga omfattar

• alle offentlege og private grunnskolar med ungdomstrinn, inklusive kommunal vaksenopplæring på ungdomstrinnet
• kombinerte barne- og ungdomsskolar

Teknisk og pedagogisk støtte- og rettleiingsapparat

Hovudutfordringa for skoleeigarane blir dermed å etablere stabile og gode ordningar for teknisk og pedagogisk støtte og rettleiing til lærarar, grunnskolar og vidaregåande skolar. Prinsippet om at det er skoleeigaren som har ansvaret for teknisk og pedagogisk støtte og rettleiing, blir vidareført.

For å støtte opp om det ansvaret skoleeigarane har på området, vil departementet i år 2000 stimulere til vidareutvikling av det on-line-baserte rettleiingssenteret ved NLS. Eventuelle andre nasjonale tiltak vil bli omtalte i den nye planen for IKT i utdanninga (2000-2003).

Departementet vil gjennom utdanningskontora be om rapportar om utviklinga i kommunane og fylkeskommunane på områda kompetanseutvikling, utstyr og infrastruktur og teknisk og pedagogisk støtte- og rettleiingsapparat.

Kompetanseutvikling

Skoleeigarane skal sørgje for å vidareutvikle og styrkje den kompetansen lærarane, skoleleiarane og PP-tenesta har for arbeid i samsvar med læreplanverka. Å utvikle kompetanse vil mellom anna innebere å

• drøfte og vurdere konsekvensane av læreplanverka på eigen arbeidsplass
• ta del i lokalt utviklingsarbeid
• ta del i rettleiing knytt til eigen praksis
• utvikle kunnskapar og arbeidsformer i samarbeid med kollegaer

Departementet meiner det skal leggjast særleg vekt på kompetanse for å bruke IKT i opplæringa og på oppdatering og vidareutvikling av fagleg kompetanse. Arbeidsmåtar og organisering av opplæringa skal inngå i kompetanseutviklinga.

I grunnskolen er det opna for utvida bruk av permisjonsordningar slik at lærarane kan fordjupe seg i fag og område der skolen treng kompetanse. Lærarar på ungdomstrinnet vil dessutan ha høve til å gjennomføre studiereiser eller få praktisk kjennskap til arbeids- og næringslivet gjennom hospitering.

Departementet legg opp til at midlane i hovudsak vil bli fordelte til kommunane via statens utdanningskontor og etter ein fordelingsnøkkel. Rapporteringa om bruken av midlar til kompetanseutvikling i grunnskolen skal skje gjennom statens utdanningskontor.

Departementet tilrår at kommunane samarbeider med universitet og høgskolar om kompetanseutvikling og utviklingsarbeid. Departementet har under utvikling planar som blant anna legg til rette for slikt samarbeid knytt til skoleleiing og opplæring i fag og på tvers av faggrenser. Statens utdanningskontor vil støtte og koordinere samarbeidet mellom kommunar og universitet og høgskolar om gjennomføring av konkrete tiltak.

Departementet ber skoleeigarane prioritere arbeid med å leggje til rette for etterutdanning særleg for lærarar som underviser minoritetsspråklege elevar, etterutdanning i pedagogisk tilrettelegging i skolen, under dette pedagogisk bruk av IKT i faga, og etterutdanning av instruktørar og prøvenemndsmedlemmar i fagopplæringa.

Elles ber departementet skoleeigarane prioritere kompetanseutvikling gjennom forsøks- og utviklingsarbeid. Til prosjektet Differensiering og tilrettelegging i vidaregåande opplæring omdisponerer departementet ein del sentrale etterutdanningsmidlar med mellom anna det formål at fylkeskommunane sjølve kan leggje til rette for nødvendig, relevant kompetanseutvikling i samband med gjennomføringa av prosjektet. Departementet vil gjennom statens utdanningskontor be om rapportering om bruken av dei statlege midlane til slike kompetanseutviklingstiltak.

Utviklingsarbeid

Regjeringa vil oppmuntre skolar og lokalsamfunn til å utnytte det handlingsrommet som finst innanfor dagens regelverk til å drive utviklingsarbeid. Ved å la initiativet til nytenkjing og nyskaping kome frå dei som til dagleg arbeider med og i skolane, vil ein på nasjonalt nivå få innspel og erfaringar som kan nyttast til å vidareutvikle den nasjonale skolepolitikken. Samtidig ønskjer regjeringa på denne måten å medverke til å skape motivasjon og mangfald i skole-Norge.

Departementet ber skolane og skoleeigarane prioritere utviklingsarbeid gjennom

• målretta og planlagde tiltak for å forbedre opplæringa innanfor ramma av opplæringslova og forskriftene
• i større grad å søkje utnytta det handlingsrommet som er til stades innanfor regelverket, med sikte på å ivareta lokale utviklingsbehov og finne gode, tilpassa lokale løysingar

På grunnskoleområdet vil departementet støtte utviklingsarbeid gjennom tildeling av midlar til kompetanseutvikling og gjennom eigne tilskott til utviklingsarbeid. Eigne tilskott til utviklingsarbeid blir tildelte av statens utdanningskontor på grunnlag av plan og søknad frå kommunen. Det blir lagt særleg vekt på utviklingsarbeid på ungdomstrinnet. Rapportering om bruken av midlane til utviklingsarbeid skal skje gjennom statens utdanningskontor.

For utviklingsarbeidet i vidaregåande opplæring ber departementet gjennom prosjektet Differensiering og tilrettelegging fylkeskommunen prioritere ulike relevante pedagogiske og organisatoriske forhold, deriblant elevmedverknad (jf. opplæringslova § 4-11).

Departementet vil fordele prosjektmidlar til fylkeskommunane innanfor dei rammene som er gitt i brev til fylkeskommunane 11. oktober 1999. Departementet ventar at fylkeskommunane medverkar med ein økonomisk eigeninnsats tilsvarande det dei får av prosjektmidlar frå departementet for den samla prosjektperioden.

Statens utdanningskontor skal rapportere om og vurdere effekten av dei tiltaka som er sette i verk og bruken av statlege midlar i denne samanheng. Rapporteringa skal ta utgangspunkt i den fylkeskommunale rammeplanen for prosjektet og rapporten fylkeskommunen har gitt om bruken av statlege midlar, aktivitetar og måloppnåing.

Forsøk

Opplæringslova § 1-4 opnar for tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk som avvik frå lov og forskrifter. Forsøk skal medverke til at fylkeskommunar, kommunar og skolar ut frå lokale utviklingsbehov engasjerer seg i målretta og planlagde tiltak for å prøve ut og vinne erfaring med nye og alternative løysingar. Forsøk må sjåast i samanheng med kompetanseutvikling og utviklingsarbeid. Departementet viser til nærare informasjon i rundskriv F-58-99 Forsøks- og utviklingsarbeid i grunnskolen og videregående opplæring.

Departementet ber skoleeigarane vurdere forsøk innanfor ramma av opplæringslova § 1-4 på områda

• utvikling av lærarrolla gjennom å bruke andre yrkesgrupper på ungdomstrinnet
• utprøving av ulike ordningar for bruk av personale i 1. klasse/førskolen
• alternativ tildeling av timar til ungdomstrinnet

I tillegg blir det opna for enkelte forsøk med vurdering utan bruk av karakterar på ungdomstrinnet. Utover dette kan kommunane ta initiativ til forsøk etter lokale utviklingsbehov.

Søknader om forsøksverksemd i grunnskole og vidaregåande opplæring skal stilast til departementet og sendast via statens utdanningskontor.

Vurdering

I samsvar med § 2-1 i forskrifta skal skolen og lærebedrifta jamleg vurdere i kva grad opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i læreplanverka for skoleslaga. Systematisk eigenvurdering i skole- og lærebedrift er ein sentral del av den nasjonale strategien for kvalitetsutvikling. Kommunane og fylkeskommunane har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.

For ytterlegare å kome behovet for støtte til det lokale vurderings- og utviklingsarbeidet i møte vil det bli utvikla ein nettbasert ressursbank knytt til Skolenettet. Ressursbanken vil omfatte metodiske eksempel, kriterium å vurdere praksis mot, reiskapar til å kartleggje og analyse data, presentere resultat osv.

I eit utval kommunar og fylkeskommunar vil departementet i ein 3-årsperiode prøve ut ei ordning med eksterne deltakarar i det lokale vurderingsarbeidet. Dei eksterne deltakarane skal gå inn som observatørar, samtalepartnarar og ressurspersonar for fylkeskommunar, kommunar og skolar i arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling. Utprøvingane vil vere baserte på frivilleg deltaking. Statens utdanningskontor vil få ei sentral rolle i gjennomføringa.

Departementet vil gjennomføre ei prøveordning med obligatorisk kartlegging av lesedugleiken på 2. og 7. klassetrinn. Utprøvinga vil ta 4 år med start i skoleåret 2000-01. Prøveordninga vil bli følgd opp gjennom dei årlege samtalane utdanningskontora har med kommunane og gjennom tilstandsrapporteringa til departementet.

Kompetansereforma

Lovfesta rett til opplæring for vaksne

Under behandlinga av St.meld. nr. 42 (1997-98) vedtok Stortinget at det skulle innførast individuell rett til grunnskoleopplæring for vaksne, og at staten skulle dekkje dei ekstrautgiftene kommunane ville få til denne opplæringa.

Stortinget har lagt vekt på at retten skal omfatte både dei som ikkje har grunnskole og dei som har gjennomført grunnskolen men som likevel treng opplæring. Våren 2000 vil Regjeringa leggje fram ein odelstingsproposisjon om individuell rett til grunnskoleopplæring for vaksne, der ein vil klargjere kva grupper og kva opplæring retten skal omfatte, og korleis tilskottsordninga skal utformast.

Behovet for opplæring vil variere. I budsjettet for år 2000 er det foreslått løyvd 10 mill. kroner til grunnskolen til kartlegging og igangsetjing av forsøksverksemd for å få betre oversikt over kor mange som vil nytte retten, og kva tilbod som må leggjast til rette for å kome i møte dei behov for opplæring og opplæringsnivå deltakarane har. Under føresetnad av at Stortinget løyver midlane, vil forsøksverksemd bli sett i gang for å få best mogleg grunnlag for å vurdere dei nemnde problemstillingane. Dei kommunane som skal ta del i forsøket, vil bli bedne om rapportering.

I budsjettet for år 2000 er det foreslått løyvd 10 mill. kroner til å utvikle undervisningsmodellar tilpassa vaksne i vidaregåande opplæring. Departementet vil kome tilbake til fordelinga av desse midlane.

Å leggje til rette for vaksenopplæring i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjonar er eit viktig bidrag til å oppfylle målet om at Kompetansereforma skal omfatte alle grupper i samfunnet. I budsjettet for år 2000 er det foreslått å nytte 10 mill. kroner til å heve statstilskottet til kurs i regi av studieforbund og frittståande fjernundervisningsinstitusjonar som fører fram til eksamen på nivå med vidaregåande opplæring eller fagprøve.

I tråd med stortingsvedtak under behandlinga av St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereforma må fylkeskommunane gi tilbod om vidaregåande opplæring som byggjer på den realkompetansen vaksne har, dvs. gi eit avkorta tilbod som gir vaksne høve til halde fram med utdanninga på det nivået der dei faktisk står, jf. forskrift til opplæringslova §§ 6-20 og 6-21. Gjennom "realkompetanseprosjektet" vil departementet gi fylkeskommunane fagleg og formell støtte i arbeidet.

Kompetanseutviklingsprogram

Regjeringa vil medverke med 400 mill. kroner over ein treårsperiode til å delfinansiere kompetanseutviklingsprogram med sikte på å utvikle marknaden for etter- og vidareutdanning. Det er foreslått løyvd 50 mill. kroner i budsjettet for 2000. Organiseringa og styringa av desse programma skal gjennomførast i tett samarbeid mellom partane i arbeidslivet og styremaktene. Det vil mellom anna bli lagt vekt på sterkare integrering av IKT i opplæringa. Kommunar, fylkeskommunar, enkeltverksemder, nettverk av verksemder, bransjeorganisasjonar, tariffpartar osv. vil kunne ta initiativ til utviklingsprosjekt. Det blir også lagt opp til at prosjekt som gir tilbod om grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring, kan gjennomførast på denne måten. Dette er meint som informasjon til kommunar og fylkeskommunar.

Med helsing

Kopi

Statens utdanningskontor Studieforbunda Fjernundervisningsinstitusjonane Folkehøgskolane Universiteta og høgskolane Kommunal- og regionaldepartementet Barne- og familiedepartementet Kulturdepartementet Sosial- og helsedepartementet Lagt inn 13. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen