Pressemelding

Nr. 111-97
10. desember 1997

Ny OECD-rapport viser: Norge har et svært høyt utdanningnivå

Norge har et svært høyt utdanningsnivå. Andelen av nordmenn som har høgre utdanning er blant de høyeste i OECD-området. Norge ligger godt over gjennomsnittet når det gjelder videregående opplæring som høyeste utdanning. Når det gjelder grunnskole som høyeste utdanning for befolkningen generelt ligger Norge langt under gjennomsnittet.

Dette er noen hovedpunkter i 1997- utgaven av rapporten Education at a Glance som OECD offentliggjorde onsdag. Til sammen 30 land er med i undersøkelsen, som har registrert 41 ulike indikatorer for utdanning. Rapporten baserer seg på statistikk fra 1994.

-OECD-rapporten viser at Noreg kjem godt ut av det på dei aller fleste utdanningsområda samanlikna med andre OECD-land, og dette er gledeleg, seier kyrkje-, utdannings- og forskingsminister Jon Lilletun. Det er grunn til å rekne med at dei positive tala vil bli forsterka når vi tar med auken i studieplassar innan høgre utdanning, og innføringa av Reform 94 som sikrar alle 16-19-åringar rett til vidaregåande opplæring. Vi får hugse på dei gode tala når vi no skal arbeide vidare for å gjere skulen endå betre og m.a. sikre større likskap mellom kommunane, seier Lilletun.

Her er noen av de viktigste resultatene fra rapporten.

Befolkningens utdanningsnivå

I aldersgruppen 25-64 år har 29 prosent av den norske befolkning universitets- eller høgskoleutdanning som sin høyeste fullførte utdanning. Gjennomsnittet for de andre OECD-landene er 22 prosent. I Sverige er andelen av folk med høyere utdanning omlag like stor, mens den er noe lavere i Finland og Danmark. Andelen av befolkningen i Norge som har høyere utdanning er blant de høyeste i alle aldersgruppene; 25-34 år, 35-44 år og 45-54 år.

I Norge er det 53 prosent i aldersgruppen 25-64 år som har videregående utdanning som høyeste fullførte utdanning. Gjennomsnittet for landene i undersøkelsen er 40 prosent. I de andre nordiske land er andelen mellom 42 og 46 %.

I Norge er det bare 19 prosent av aldergruppen 25-64 år som kun har grunnskoleutdanning. Gjennomsnittet for alle land i undersøkelsen er hele 40 prosent. I Danmark og Finland er det henholdsvis 38 og 35 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen som kun har grunnskoleutdanning, mens det i Sverige er 25 prosent.

Deltakelse i utdanning

Norge ligger over gjennomsnittet når det gjelder ungdom i utdanning . I aldersgruppen 15-29 deltar 42 prosent i utdanning, mens gjennomsnittet for OECD-landene er 35 prosent. Danmark er her på samme nivå som Norge, Finnland ligger noe høyere, Sverige litt lavere. Det er i denne sammengen verdt å merke at tallet på studieplasser har økt med 2,4 prosent fra 1994 til 98.

Ressurser i det norske utdanningssystemet

Education at a Glance viser at Norge bruker svært mye offentlige ressurser til utdanning, målt som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP). De offentlige utgiftene til utdanning i Norge, Finland og Sverige - som er de land som bruker mest ressurser på utdanning - utgjør 6,6 prosent(1) av landenes brutto nasjonalprodukt. Gjennomsnittet for OECD er 4,7 prosent.

Offentlige utgifter til grunnskole og videregående opplæring er i Norge 4,1 % av BNP. Gjennomsnittet for OECD-landene er 3,4 %. Danmark, Finland, Sverige og Canada er de landene som ligger høyere enn Norge.

Norge ligger sammen med de andre nordiske landene i toppen når det gjelder offentlige utgifter til høyere utdanning. For Norge sin del utgjør disse 1,4 prosent av BNP, som i Danmark. Finland, Sverige og Canada bruker en høyere andel til høgre utdanning. Gjennomsnittet for OECD-landene er 0,9 prosent.

Samlede driftsutgifter pr.elev i grunnskolen og videregående opplæring er høye. Utgiftene i Norge er over 40 % høyere enn gjennomsnittet for OECD-landene. Dette har bl.a. sammenheng med det desentraliserte bosettingsmønsteret i Norge. Det er fem land, deriblant Sverige og Danmark som har høyere driftsutgifter pr. elev enn Norge.

Samlede driftsutgifter pr. student i høyere utdanning er lavt sammenliknet med andre land. Utgiftene pr. student i Norge ligger omlag 20 % lavere enn gjennomsnittet for OECD-landene. Bakgrunnen for dette kan være et stort studenttall i Norge. Både Sverige og Danmark har høyere utgifter pr. student enn Norge. Utgiftene pr. student i Danmark er imidlertid også under gjennomsnittet for OECD-landene.

Lærernes lønns- og arbeidsvilkår

På grunnskolens barnetrinn, ungdomstrinn og i videregående opplæring er det i Norge få elever pr. lærerårsverk sammenliknet med andre OECD-land. På barnetrinnet er det 9,5 elever pr. lærerårsverk, mens det i OECD-landene i gjennomsnitt er 18,2 elever pr. lærerårsverk. Tilsvarende tall for ungdomstrinnet er 9,4 (16,2) og for videregående opplæring 8,2 (13,5).

En forklaring på det lave antall elever pr. lærerårsverk er størrelsen på klassene. I barneskoler er det gjennomsnittlige elevtallet i klassene relativt lavt i Norge. Portugal og Norge, med henholdsvis 14,4 og 15,1 elever per klasse, er de to landene med lavest antall elever pr. klasse. De fleste landene, deriblant Sverige, har omlag 20 elever per klasse. Nederland og Irland med henholdsvis 23,6 og 24 er de to landene med gjennomsnittlig flest elever i klassene.

Norske lærerne har lite undervisningsplikt sammenliknet med lærere i andre land. Leseplikten pr. år, omregnet til hele klokketimer, er 686 timer for undervisningspersonalet på barnetrinnet, 611 på ungdomstrinnet og 476 timer (allmenfag )/590 timer(yrkesfag) i videregående opplæring i Norge. Sverige er det eneste land hvor lærerne i grunnskolen har en lavere leseplikt enn de norske lærerne.

Lønnsnivået for undervisningspersonalet i grunnskolen og videregående opplæring i Norge ligger under gjennomsnittet sammenlignet med de 19 land som deltar i denne delen av undersøkelsen. Lærere med 15 års ansiennitet har sammenlignet med lønnsnivået i disse landene et lavere lønnsnivå enn lærere uten ansiennitet.

I grunnskolen er andelen kvinnelige lærere (omregnet til årsverk) lavere enn OECD-gjennomsnittet. Sverige og Finland har en betydelig høyere kvinneandel enn Norge, Danmark ligger omtrent på samme nivå som Norge. I videregående opplæring er andelen kvinnelige lærere blant de 4 laveste i OECD.

Informasjonskontoret, Boks 8119 Dep., 0032 Oslo, telefax 22 24 95 44

Informasjonssjef Kathrine Kjelland, tlf 22 24 74 09, priv. 67 58 32 39 mobil 91398178

Informasjonskonsulent Jon Aarekol, tlf 22 24 74 17, priv 22 22 44 84

Kontakt: Avdelingsdirektør Johan Raaum, tlf. 22 24 75 41

(1) I publikasjonen er det oppgitt at Norge bruker 6,8 % av BNP til utdanning. Dette inkluderer imidlertid også utgifter til barnehager for barn fra 0 til 3 år. Disse utgiftene skulle imidlertid ikke inkluderes i utgifter til utdanning, og når det korrigeres for dette er utgiftene 6,6 % av BNP.