Pressemelding

Nr. 124/98
Dato: 18. desember 1998

Mer målrettet morsmålsopplæring i grunnskolen

· Morsmålsopplæringen i grunnskolen skal bli mer målrettet. Det er elever som ikke behersker norsk godt nok til å følge den vanlige undervisningen, som skal få slik opplæring, og en læreplan skal legge føringer for innholdet. Samtidig legges det vekt på at morsmålsopplæringen skal ha nær sammenheng med den øvrige opplæringen, sier statsråd Jon Lilletun i en kommentar til linkdoc014005-040020#docStortingsmelding nr 25 ( 1998-99) ”Morsmålsopplæring i grunnskolen.”

– Det er nødvendig at elever fra språklige minoriteter lærer seg godt norsk. Målet er at elevene skal få muligheter til videre utdanning og arbeid i Norge på linje med elever som har norsk som morsmål, sier Lilletun.

Meldingen ble lagt fram i statsråd 18. desember. Stortinget har bedt om mer informasjon om forskning om morsmålets betydning og erfaringer fra andre europeiske land. Hovedtyngden av denne forskningen viser at god morsmålsopplæring har positiv betydning også for opplæring i andre fag.

Stortingsmeldingen legger opp til at opplæringstilbudet skal være rettet inn mot den enkelte elevs behov. Kommunene skal kunne kombinere morsmålsopplæring, tospråklig opplæring og særskilt norskopplæring med sikte på å gi et helhetlig tilbud til beste for eleven. Morsmålsopplæringen skal ikke fortrenge annen opplæring . En læreplan for morsmålsopplæring, en veiledning som omtaler organisering og sammenheng til den øvrige opplæring og en mer fleksibel tilskuddsordning vil bidra til dette. Meldingen klargjør at kommunene på generelt grunnlag ikke kan velge bort morsmålsopplæring.

Regjeringen legger vekt på at morsmålet skal være et redskap for begrepsutvikling, for kunnskapstilegnelse og være et grunnlag for innlæring av norsk. Morsmålsopplæringen skal bidra til å lette elevenes utviklings- og utdanningsmuligheter i Norge. Morsmålsopplæringen vil støtte det enkelte barns identitetsutvikling og kognitive utvikling. Opplæringen i morsmål vil også kunne styrke elevenes kulturelle tilhørighet, men dette er ikke et primært siktemål fra skolens side.

På grunnlag av erfaringer fra Norge og andre land mener departementet at det er størst behov for morsmålsopplæring de fire første årene i grunnskolen. Tilbudet kan likevel strekke seg over de sju første årene når det er behov for det. Tospråklig opplæring bør gis som en overgang, til elevene kan følge den vanlige opplæringen. I tillegg anbefaler departementet at morsmål gis som tilvalgsfag på ungdomstrinnet, der det er praktisk mulig.

Elever som kommer til skolen med tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å kunne ta del i den vanlige undervisningen, omfattes ikke av morsmålsopplæringen. Dette kan blant annet være elever som er født i landet eller hvor en av foreldrene er norsk.

Departementet vil stimulere kommuner til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid for å finne nye, bedre og mer utradisjonelle modeller for organiseringen av opplæringen.

Skoleåret 1997-98 var det registrert mer enn 33 000 elever fra språklige minoriteter i grunnskolen i Norge, og elevgruppen er svært sammensatt. Den eksisterende tilskuddsordning blir videreført i skoleåret 1999-2000, men det tas sikte på å gjøre endringer fra skoleåret 2000-2001. Det vil bli lagt vekt på en forenkling av ordningen, med mer målrettet og effektiv bruk av midlene.