Pressemelding

Nr. 049-98
15. mai

Stortingsmelding om dimensjonering innenfor høgre utdanning: Behov for økt satsing innen IT og helsefag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mener det fremdeles er behov for å øke kapasiteten i flere utdanninger. I første rekke gjelder dette informasjonsteknologi (IT) og helsefag (medisin, farmasi, psykologi og vernepleierutdanning). Sterk økning i satsing på eldreomsorg vil også kunne kreve økt kapasitet i sykepleierutdanningen. Det vil også være behov for å øke kapasiteten noe i allmennlærer-, faglærer- og praktisk-pedagogisk utdanning. Det er ikke grunnlag for videre nettovekst i norsk høgre utdanning.

Dette er noen av hovedlinjene i en stortingsmelding om dimensjonering av ulike studier innenfor høgre utdanning (St meld nr 39 (1997-98)) som passerte statsråd fredag.

Dimensjoneringsarbeid i norsk høgre utdanning har det siste tiåret vært basert på en kombinasjon av et overordnet mål om å øke den totale utdanningskapasiteten, og nasjonale planer for oppbygging av kapasiteten innenfor bestemte fagområder.

Det totale antall studenter i høgre utdanning har økt kraftig siden midten av 1980-tallet, og det er i dag høy kapasitet innenfor høgre utdanning i Norge. Dette høye nivået kombinert med nedgang i ungdomskullene i en periode framover og usikkerhet når det gjelder framtidig søkning, tilsier at det ikke er grunnlag for videre nettovekst i norsk høgre utdanning. Det er imidlertid et mål å opprettholde et høyt studenttall.

Når det gjelder behovet for å øke kapasiteten på enkelte områder, må dette hovedsakelig skje ved omdisponering av studieplasser, særlig mellom beslektede fagområder. Kapasiteten i vernepleierutdanningene kan økes ved å omdisponere studieplasser fra barnevernspedagog- og til dels sosionomutdanningene der det ser ut til å bli overkapasitet. Det er også grunn til å tro at målet om full barnehagedekning er nådd om få år. Kapasiteten i førskolelærerutdanningen kan således gradvis reduseres, og studieplassene kan benyttes til å øke kapasiteten i de andre lærerutdanningene.

Omdisponering av studieplasser fra jus, humaniora og samfunnsvitenskapelige fag må vurderes på grunnlag av at student- og kandidatveksten har vært svært stor innenfor disse fagområdene de senere år. Videre kan det være aktuelt med omdisponering fra høgskoleutdanninger som har ledige studieplasser eller svært god kapasitet på landsbasis. Dette kan f eks gjelde enkelte kandidatutdanninger og ulike studier av et halvt til ett års varighet.

Omstilling som får konsekvenser for tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger er tidkrevende og kan ikke skje så raskt som endret etterspørsel og nye behov krever. Videre rask utbygging av studiene i medisin, psykologi og infomasjonsteknologi vil derfor kreve oppretting av nye studieplasser. (jfr. egen pressemelding om IT-satsing)

For ingeniør- og sivilingeniørutdanningene er det foreslått videreføring av dagens kapasitet på andre linjer og studieretninger enn data og informasjonsteknologi. Kapasiteten i sykepleier-, tannlege- og fysioterapeututdanningene vil bli vurdert nærmere i forbindelse med pågående utredninger.

God effekt av å investere i høy kapasitet innenfor høgre utdanning forutsetter god studiegjennomføring og høy og stabil yrkesaktivitet i de aktuelle yrkesgruppene. Det er nødvendig med økt satsing fra myndigheter og arbeidsgiverside på tiltak som øker overgang til og stabilitet i yrket.

Det gis i stortingsmeldingen ikke noe presist anslag når det gjelder opp- og nedbygging av de ulike utdanningene i form av antall studieplasser. Det gis imidlertid signaler om hva som skal prioriteres framover, og den vil være et viktig styringsredskap i en periode da institusjonene må være forberedt på omstilling.

Statsrådens kommentar

• Det er ei stor utfordring framover å tilpasse kapsasiteten i høgre utdanning på ein måte som best mogeleg dekkjer behovet i arbeidslivet, seier kyrkje-, utdannings- og forskingsminister Jon Lilletun. Målet er også at utdanninga skal gi flest mogeleg av dei utdanningssøkjande eit tilbod i tråd med deira ønskje. I dag har vi ein situasjon med ledig kapasitet i nokre studium og skiftande behov for å auke kapasiteten i andre. Tilbod og etterspurnad må difor vurderast kontinuerleg. Eksisterande kapasitet må utnyttast betre og vurderast i samband med budsjettprosessen kvart år, seier Lilletun.
• Det vil framover også vere viktig med ei målretta regional fordeling av studieplassar. For å sikre rekruttering til utdanningsinstitusjonane i distrikta er det nødvendig framleis å ha opptaksregulering av universiteta i Sør-Noreg, og kunne omdisponere studieplassar. Dette må skje sjølv om søkinga til høgre utdanning går ned. Framleis opptaksregulering vil likevel ikkje ha full effekt uten at privatistordninga samstundes vert vurdert, seier Lilletun.

Kontaktperson:

Ekspedisjonssjef Jan S. Levy, tlf. 22 24 77 00

Internett: http://odin.dep.no/repub/97-98/stmld/39/