Pressemelding

054-98
28. mai

Stortingsmelding om Kompetansereformen

Arbeidslivets, samfunnets og individets behov for kompetanse er basis for reformen. Den skal omfatte alle voksne i og utenfor arbeidsmarkedet og ha et bredt og langsiktig perspektiv. Reformen skal gjennomføres som en prosess hvor både arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige må bidra aktivt.

Dette er hovedprinsipper i Stortingsmelding nr 42 (1997-98) Kompetansereformen, som Regjeringen la fram i dag. Meldingen baserer seg bl a på Buer-utvalgets innstilling (NOU 1997:25 Ny kompetanse).

“Dette er en viktig reform både for arbeidslivet og for hele den voksne befolkningen”, sier kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun i en kommentar. “Regjeringen legger et bredt kunnskapssyn til grunn for reformen med tanke på utvikling av hele mennesket. De forslagene som fremmes vil legge grunnlaget for konkrete handlingsplaner som vil bli gjennomført i årene som kommer. Arbeidet vil pågå i nært samarbeid med arbeidslivets parter og mange andre aktører”.

Regjeringen foreslår bl a:

• Det legges opp til en individuell rett til utdanningspermisjon. Loven må ta hensyn både til arbeidstakers behov for permisjon og de ulempene slike permisjoner kan skape for arbeidsgiver.
• Reglene i Statens lånekasse for utdanning skal gjennomgås med sikte på å tilpasse disse bedre til voksnes livssituasjon.
• Regjeringen vil vurdere nye retningslinjer for den skattemessige behandlingen av arbeidsgiverfinansiert utdanning. Det vil bli lagt vekt på at disse skal være klare, forutsigbare og enkle å praktisere.
• Det skal etableres et system for dokumentasjon og anerkjennelse av voksnes realkompetanse. Dette vil bli utviklet i et samarbeid med arbeidslivet og de ulike utdanningstilbyderne. Privatist- og dokumentasjonsordningene i utdanningssystemet opprettholdes og videreutvikles.
• Voksne som ikke har fullført grunnskoleopplæringen, skal få tilbud om dette. Regjeringen vil videre kartlegge behovet for fornyet grunnskoleopplæring for dem som formelt har avsluttet grunnskolen, men som kan ha behov for slik opplæring

(f eks på grunn av lese- og skrivevansker, og voksne innvandrere). Et større treårig forsøksprosjekt skal kartlegge omfang, opplæringsbehov og kostnader.

• Voksne som ikke har fullført videregående opplæring, skal få tilbud om dette. Fylkeskommunene får en lovfestet plikt til å gi tilbud om videregående opplæring til voksne som ikke har dette fra før. Opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og samlede kompetanse og legges til rette for å møte voksnes behov. Dette gjelder også grunnskoleopplæringen for voksne.
• Voksne skal, både til videregående opplæring og høgre utdanning, kunne tas opp på det nivået de hører hjemme på basis av dokumentert likeverdig kompetanse.
• De statlige høgre utdanningsinstitusjonene skal få mulighet til å ta egenbetaling for studieopplegg inntil 30 vekttall, dvs for mer omfattende studietilbud enn i dag.
• Det offentlige utdanningssystemet må gjennom en omfattende utviklingsprosess for å settes bedre i stand til å imøtekomme arbeidslivets og voksnes behov for kompetanse. Det skal videre settes i gang utviklingsprosjekter for å stimulere til
  • bedre samspill mellom det offentlige utdanningssystemet, andre tilbydere av utdanning og næringslivet bl a for å utnytte arbeidsplassen som læringsarena
  • økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i opplæringen og videreutvikling av nye fleksible og brukertilpassede undervisningstilbud
  • kompetanseutvikling i virksomheter, særlig i små, mellomstore og enmannsbedrifter.
• Eksisterende statlige midler til etterutdanning av lærere skal videreføres slik at lærere og instruktører bl a kan få mer kunnskap om bruk av multimediebaserte læremidler, fjernundervisning og voksenpedagogikk.
• En instans vil få ansvar for å legge til rette for at informasjon om utdanningsmuligheter blir lett tilgjengelig gjennom en sentral database.

Kompetansereformen er nært knyttet til det politiske beslutningssystemet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Regjeringen mener derfor at arbeidet med å planlegge og gjennomføre forslagene i meldingen bør forankres innenfor det offentlige systemet og at hovedansvaret legges til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det forutsettes at oppfølgingen skjer i samarbeid med partene i arbeidslivet, forskjellige utdanningstilbydere og andre departementer.

Når det gjelder retten til utdanningspermisjon, vil det bli nedsatt et utvalg som skal utarbeide forslag til lovbestemmelser (bl a med representanter for organisasjonene i arbeidslivet og juridisk ekspertise). Det vil videre bli nedsatt et utvalg som skal gjennomgå reglene for studiefinansiering med sikte på å tilpasse disse bedre til voksnes livssituasjon.

Stortingsmeldingen er starten på en prosess hvor både arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige må bidra til økt kompetanseutvikling. Når det gjelder iverksetting av de ulike tiltakene, må myndighetene ta hensyn til den økonomiske situasjonen. En moderat pris- og lønnsutvikling er et viktig element og vil påvirke myndighetenes mulighet til å bidra til en kompetansereform.

Internettadresse: linkdoc014005-040017#dochttp://odin.dep.no/repub/97-98/stmld/42/