Pressemelding

Faktablad

Utredning om finansiering av livsopphold under etter- og videreutdanning

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet oppnevnte 11. august 1998 et utvalg for å utrede hvordan livsopphold under etter- og videreutdanning kan finansieres. Utvalget skulle, med utgangspunkt i statsministerens brev 26. og 27. mars og

14. april 1998 til partene i arbeidslivet, gjennomgå de generelle reglene i studiefinansieringsordningen med sikte på å tilpasse disse bedre til etter- og videreutdanningsstudenter.

Utvalget overleverte sin innstilling til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 23. november 1998. Hovedpunktene i innstillingen er:

All inntekt likestilles og fribeløpet økes

• Dersom søkeren har arbeidsinntekt eller andre inntekter over et visst nivå, blir det gjort fradrag i støtten fra Lånekassen (avkortingsreglene). Utvalget går inn for å likestille avkortingsreglene for arbeidsfrie ytelser (ytelser fra arbeidsgiver og stipend/legat fra andre enn Lånekassen) med avkortningsreglene for arbeidsinntekt. Fribeløpet – den inntekt man kan ha før det blir gjort fradrag i støtten fra Lånekassen - vil dermed bli det samme for all type inntekt.
• Utvalget er delt i synet på hvor stort fribeløpet skal være og fradragsprosenten for inntekt ut over fribeløpet. Flertallet går inn for at fribeløpet settes til kr 7 000 per måned og at fradragsprosenten for inntekt utover fribeløpet reduseres fra 60 til 30 prosent. Mindretallet går inn for at fribeløpet settes til kr 5 000 per måned og at fradragsprosenten beholdes på dagens nivå, det vil si 60 prosent.
• Utvalget går også inn for å øke fribeløpet for inntekt for studenter i deltidsutdanning.

Forsørgertillegg

• Utvalget er delt i synet på reglene for forsørgertillegg. Flertallet går inn for at forsørgertillegg skal gis for barn under 16 år som søkeren bor sammen med, uten behovsprøving etter ev ektefelles inntekt, men at tillegget for ektefelle fjernes fra ordningen. Forsørgertillegget bør opprettholdes på dagens nivå. Mindretallet mener at behovsprøvingen av forsørgertillegget mot ektefelles inntekt bør beholdes. Grensen for avkortning bør imidlertid økes noe.

Andre regler

• Utvalget går inn for at kravet om opphold på lærestedet modereres i forhold til dagens forskrift. Lånekassen bør få større anledning til å godta alternative opplegg. Det må likevel stilles krav om at det faglige opplegget er fullt ut forsvarlig.
• Utvalget mener det er viktig at reglene for godkjenning av utdanninger som er støtteberettiget i Lånekassen utformes slik at nye etter- og videreutdanningskurs ikke holdes utenfor støtteordningen. Det vil være behov for å vurdere omfang og varighet av de utdanninger som skal godkjennes når det er klart hvilke studieopplegg som vil bli tilbudt. Utvalget ber derfor departementet vurdere dette spørsmålet i forbindelse med gjennomgangen av hele studiefinansieringsordningen.
• Med et mulig unntak for videregående opplæring, mener utvalget at Lånekassens nåværende regler for hvor mange år det kan gis støtte, er romslige nok for elever og studenter i grunnutdanning. Reglene bør derfor ikke utvides på generelt grunnlag. Samtidig er det viktig at disse reglene ikke blir et hinder for voksne som ønsker etter- og videreutdanning. Utvalget foreslår at det etter en karensperiode etter avsluttet grunnutdanning, skal kunne gis fornyet støtte til etter- og videreutdanning. Utvalget ber departementet ta stilling til karensperiodens lengde og hvor lenge det skal kunne gis støtte, når innstillingen fra det utvalget som vurderer permisjonsrettigheter foreligger.

Støtte til voksne i grunnskole og videregående opplæring

• Utvalget er delt i tre i synet på hvordan finansieringsordningen bør utformes for gruppen av voksne som ikke har fullført grunnskolen, eller ikke har fullført og ikke har hatt en lovfestet rett til videregående opplæring.
• Flertallet går inn for en ordning med kompensasjon for inntektsbortfall som er av en slik størrelse at disse voksne blir stimulert til å ta utdanning. Flertallet foreslår at Lånekassen skal tildele et stipend relatert til søkerens lønn og stillingsprosent. Stipendet vil være maksimalt kr 76 500 per år. Ordningen begrenses til ett år regnet som fulltidsutdanning.
• Et mindretall mener at de endringene som utvalget har foreslått i de generelle ordningene i Lånekassen, også vil omfatte voksne elever i videregående utdanning og foreslår ingen særordning for disse. De mener imidlertid at voksne uten fullført grunnskoleutdanning, som etter dagens regler ikke har adgang til Lånekassens støtteordninger, bør bli omfattet, og at støtten til denne gruppen i sin helhet gis som stipend.
• Ett medlem av utvalget går inn for at støtte til hele denne gruppen gis etter samme modell som for søkere under 19 år i videregående utdanning som må bo borte fra foreldrehjemmet. Ordningen begrenses til ett år regnet som fulltidsutdanning.

Hele rapporten ligger på linkdoc014005-990255#dochttp://odin.dep.no/kuf/publ/1998/leveoglaere/