Pressemelding

Nr. 041-98
Dato 7. mai

Voksnes leseferdigheter blir kartlagt

Over 5000 personer som bor i Norge skal være med i en kartlegging av leseferdighet som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nå er i gang med. Kartleggingen gjelder personer mellom 16 og 65 år. Undersøkelsen er en del av et stort internasjonalt prosjekt, Second International Adult Literacy Survey (SIALS), som i denne omgang omfatter parallelle undersøkelser i tilsammen 10 land. Tidligere er tilsvarende datainnsamlinger gjennomført i 12 andre land. Dette betyr at en i løpet av 1999 vil kunne presentere sammenlignbare data om voksnes leseferdigheter fra til sammen 22 land. Av andre land i Norden er Danmark, Finland og Sverige også med i undersøkelsen.

Organisasjonen for økonomisk og kulturelt samarbeid (OECD) er sterkt engasjert i prosjektet.

Den norske delen av prosjektet finansieres av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Arbeidsdirektoratet. Senter for leseforsking ved Høgskolen i Stavanger har fått det faglige ansvaret for prosjektet her i landet, mens Statistisk sentralbyrå gjennomfører den omfattende datainnsamlingen.

Undersøkelsen omfatter et bakgrunnsintervju og ulike leseoppgaver med tilknytning til situasjoner vi møter i dagliglivet. Leseoppgavene vil bli presentert både i bokmåls- og nynorskutgave. Dette vil gi grunnlag for å gjennomføre tilleggsanalyser med henblikk på den spesielle norske språksituasjonen, med to sidestilte offisielle målformer.

-Kunnskapar om folks lese- og skrivedugleik er viktig som ein lekk i arbeidet med “Kompetansereformen”, og ein nasjonal handlingsplan for etter- og vidareutdanning, seier kyrkje-, utdannings- og forskingsminister Jon Lilletun i ein kommentar.

-I dei seinare åra har lesedugleiken blitt sett på som ein viktig faktor for den økonomiske utviklinga i dei vestlege industrilanda, og det forklarar den store interessa for denne kartlegginga. I vår del av verda meistrar dei aller fleste lesekunsten i tradisjonell forstand, men krava til lesedugleik er blitt monaleg skjerpa i løpet av dei seinare åra. Det vert forventa at vi skal kunne bearbeide og nyttiggjere oss mange ulike typar av skriftleg informasjon, både i arbeidsliv og fritid. Skal vi makte dette, må lesedugleiken haldast ved like og helst vidareutviklast, seier Lilletun.

Resultatene for de 12 landene (Australia, Belgia, Canada, Irland, Nederland, New Zealand, Polen, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og USA) som allerede har gjennomført det opplegget som Norge nå har startet, vakte betydelig oppsikt. Prosjektrapporten viste for det første interessante forskjeller med hensyn til leseferdighet i de ulike landene. Videre ble det dokumentert at i gjennomsnitt 20 % av den voksne befolkningen i de aktuelle landene hadde en leseferdighet tilsvarende det laveste av 5 definerte nivå. Det innebærer at de bare er i stand til å mestre enkel tekst, og ikke kan nyttiggjøre seg viktige deler av den skriftlige informasjonen som omgir oss i hverdagen. Det var også oppsiktsvekkende at bare et lite mindretall av de svakeste leserne selv opplever at de har et leseproblem.

Den nevnte rapporten påviser videre at det er en nær sammenheng mellom leseferdighet og sysselsetting. Personer som fungerer på det laveste nivået med hensyn til leseferdighet, viser seg å være mellom 4 og 12 ganger så utsatt for arbeidsledighet sammenliknet med de som gjør det best på leseoppgavene. Arbeidsmarkedsetaten i de deltakende landene har, ikke overraskende, vist stor interesse for prosjektrapporten og for de tiltak som der anbefales for å bedre befolkningens leseferdighet.

Nærmare informasjon:

Prosjektleder Egil Gabrielsen, Senter for leseforsking, Høgskolen i Stavanger
Telefon: 51 83 32 00
Fax: 51 83 32 50
E-mail: egil.gabrielsen@slf.his.no
Prm-041-98 - Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kontaktperson: Ekspedisjonssjef Petter Skarheim, tlf. 22 24 76 60