Pressemelding

Nr. 50/1999
Dato: 11. juni 1999

Økt satsing på forskning

Regjeringen vil styrke forskningsinnsatsen, slik at Norge i løpet av fem år kommer opp på gjennomsnittet for landene i OECD-området. Dette krever betydelig vekst i både offentlig og privat finansiering. Ifølge beregninger foretatt av Norges Forskningsråd, lå den totale norske forskningsinnsatsen 5 milliarder kroner under OECD-gjennomsnittet i 1995 (målt som andel av bruttonasjonal-produkt.)

Regjeringens målsetting og konkrete tiltak for å styrke norsk forskning framgår av Stortingsmelding nr 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille.

Den offentlige finansieringen skal styrkes ved økninger og omprioriteringer på statsbudsjettet, og gjennom avkastningen av et forskningsfond. Regjeringen vil prioritere langsiktig, grunnleggende forskning og fire hovedtemaer: marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisin og helse, og forskning i skjæringspunktet mellom miljø og energi.

Et eget utvalg skal vurdere skatteincentiver og andre tiltak for å stimulere til forskning i næringslivet. Regjeringen vil legge fram spørsmålet om å innføre en forsknings-avgift for fiskeri- og havbruksnæringen og en avgift innen skogbruket. I revidert nasjonalbudsjett er det også foreslått bevilget 100 millioner kroner til styrking av teknologiutviklingen på kontinentalsokkelen. Forskerrekrutteringen skal styrkes med 150 nye doktorgradsstillinger årlig. Kvalitet skal fremmes og belønnes på alle områder.

Regjeringens satsing er en investering for framtiden som skal bære frukter i form av kunnskapsbasert verdiskaping, velferd for alle og bedre miljø. Vi har de senere årene tapt terreng i forhold til land vi vanligvis sammenligner oss med, bl a våre nordiske naboer. Det er derfor en viktig milepæl når Regjeringen nå varsler en vesentlig opptrapping av den norske forskningsinnsatsen, sier statsråd Jon Lilletun.

Statsråd Lilletun understreker at både ambisjonsnivå og en rekke konkrete tiltak for å styrke forskningen lå inne i Voksenåsenerklæringen. De siste par årene har også forskningen fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatt, og gjennom engasjement i Stortinget.

Viktige tiltak for å realisere målet om styrket forskningsinnsats:

Et forsknings- og nyskapingsfond: Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett 1999 foreslått å etablere et forsknings- og nyskapingsfond fra 1. juli 1999, jf St.prp. nr 67 (1998-99). Fondet skal bidra til å øke offentlig finansiering av forskning, og være en langsiktig og helhetlig finansieringsmekanisme. Fondet skal finansieres gjennom salg av statlige aksjer, og vil ved etableringen få en kapital på 3 milliarder kroner.

Næringslivet: Regjeringen oppnevnte i april 1999 et utvalg ledet av professor Arild Hervik som skal vurdere skatteincentiver og andre tiltak for å stimulere forskningen i bedriftene. Utvalget skal avgi innstilling innen 1. mars 2000. Regjeringen vil vurdere stimuleringstiltak med utgangspunkt i denne innstillingen.

Styrking av kunnskapsallmenningen: En hovedprioritering ved bruk av offentlige midler i årene framover er styrking av den langsiktige og grunnleggende forskningen i ”kunnskapsallmenningen”—det vil si universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Meldingen varsler gjennomsnittlig 150 nye doktorgradsstillinger per år de neste fem årene, økte bevilgninger til vitenskapelig utstyr, styrkede basisbevilgninger til en del forskningsinstitutter og økte bevilgninger til grunnforskning gjennom Forskningsrådet.

En ny ordning for grunnfinansiering av universiteter og høgskoler skal innføres. Denne skal sikre mer stabile og forutsigbare vilkår for forskningsaktiviteten. KUF vil også fremme forslag til endringer i lov eller regelverk som gir bedre kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. De statlige høgskolene skal konsentrere sin FoU-innsats innenfor områder der de har spesielle forutsetninger eller oppgaver, og gis gode rammevilkår der de utvikler stabile faglige miljø av god kvalitet.

Styrking av forskning for samfunns- og næringsliv:

For å bidra til økt bærekraftig verdiskaping innen fiske og havbruk, vil regjeringen satse på marin forskning. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er satsingsområde for å få sikre nyskaping, effektivisering og omstrukturering på alle samfunnsområder. Det forebyggende og helsefremmende arbeid skal styrkes ved forskning innen medisin og helse, som også innebærer fokus på matvarekvalitet. Ved å satse på økt forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energiskal Norge forene rollene som stor energiprodusent og foregangsland i miljøspørsmål.

Satsingsområdene er viktige ikke minst med tanke på næringsutvikling i distriktene.

Fortsatt deltakelse i EUs rammeprogram for forskning skal bidra til målene om økt innsats og kvalitetsheving, og til å realisere deler av innsatsen på de prioriterte områdene. Opprettelsen av Norges forskningsråd må regnes som den viktigste forskningspolitiske reformen på 1990-tallet. Meldingen presenterer et opplegg for en bred, uavhengig og internasjonal evaluering av reformen. Stortingsmeldingen ligger på Internettadressen linkdoc#dochttp://odin.dep.no/repub/98-99/stmld/39/

linkdoc014005-070398#docVedlegg: Forskning ved et tidsskille

linkdoc014005-070388#docVedlegg: Lysark til pressekonferansen

NB. Tidligere i dag åpnet statsråd Lilletun det første møtet i Teknologirådet, hvor både eksperter og lekfolk skal diskutere konsekvensene av forskning/utvikling og bruk av teknologi. Foto av Lilletun og det nye rådet er sendt ut over NTBs satellittnett til NTBs fotoabonnenter.