Forskning ved et tidsskille

linkdoc014005-040026#docStortingsmelding nr 39 (1998-99)

Om Regjeringens ambisjoner og prioriteringer når det gjelder forskningen i Norge de nærmeste årene.

Hovedforslag og prioriteringer

Regjeringen går inn for å styrke forskningsinnsatsen i Norge, slik at Norge i løpet av fem år kommer på linje med gjennomsnittet i OECD-landene, målt som andel av BNP. Både offentlig og privat finansiering av forskning må styrkes betydelig for å nå Regjeringens mål. Veksten i offentlige midler skal dels komme gjennom økte ordinære bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet, dels gjennom avkastningen av et fond for forskning og nyskaping. Regjeringen vil vurdere omfanget på årlig opptrapping av den offentlige finansieringen i lys av budsjettsituasjonen. Regjeringen har allerede startet arbeidet med å realisere målet om styrket forskningsinnsats.

Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett 1999 foreslått å etablere et forsknings- og nyskapingsfond fra 1. juli 1999, jf St.prp. nr 67 (1998-99). Fondet skal bidra til å øke offentlig finansiering av forskning, og være en langsiktig og helhetlig finansieringsmekanisme. Fondet skal ses i sammenheng med de offentlige bevilgningene over statsbudsjettet, som også i framtiden vil være den dominerende finansieringsmåten. Fondet skal bidra til å realisere overordnete forskningspolitiske prioriteringer og ivareta langsiktig forskning og sektorovergripende forskning. Fondet skal finansieres gjennom salg av statlige aksjer, og vil ved etableringen få en kapital på 3 mrd. kroner. Avkastningen av fondskapitalen skal fordeles via Norges forskningsråd, innenfor de rammer som gis av Regjeringen og Stortinget.

Regjeringen oppnevnte i april 1999 et utvalg ledet av professor Arild Hervik som skal vurdere skatteincentiver og andre tiltak for å stimulere forskningen i bedriftene. Utvalget skal avgi innstilling innen 1. mars 2000. Regjeringen vil vurdere stimuleringstiltak med utgangspunkt i denne innstillingen.

Regjeringen vil i samsvar med Stortingets ønsker legge fram spørsmålet om å innføre en FoU-avgift på fiskeri- og havbruksnæringen. Regjeringen har også varslet en avgift på fellestiltak i skogbruk et som blant annet vil bli brukt til FoU-formål, jf St.meld. 17 (1998-99).

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å bevilge 100 millioner kroner i 1999 til styrking av teknologiutviklingen på kontinentalsokkelen, jf St.prop.nr. 67 (1998-99) og St.meld.nr. 37 ( 1998-99).

En hovedprioritering ved bruk av offentlige midler i årene framover er styrking av den langsiktige og grunnleggende forskningen. I tillegg vil myndighetene prioritere økt forskningsinnsats på følgende områder:

• marin forskning
• informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
• medisinsk og helsefaglig forskning
• forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø.

Fortsatt deltakelse i EUs rammeprogram for forskning skal bidra til målene om økt innsats og kvalitetsheving, og til å realisere deler av innsatsen på de prioriterte områdene.

Status

OECDs statistikker viser at norsk forskningsinnsats målt som andel av BNP ligger betydelig under gjennomsnittet i OECD-området. Dette skyldes blant annet at norsk næringsliv i stor grad består av små og mellomstore bedrifter i bransjer som tradisjonelt finansierer og utfører lite forskning. Den offentlig finansierte FoU-innsatsen ligger på OECD-gjennomsnittet, men er betydelig lavere enn i våre nordiske naboland.

Samtidig har forskningen stor betydning for samfunnet, både økonomisk og kulturelt. Forskningsmiljøene bidrar med ny kunnskap og nye ideer, de fungerer som problemløsere for forvaltning og næringsliv og er broer til kunnskapsmiljøene i utlandet. De er også med på å legge grunnlaget for samfunnsdebatten og er en medvirkende faktor i utviklingen av vår kultur. Konsekvensene av mangelfull satsing på forskning vil først vise seg på lengre sikt. Regjeringen mener derfor det er nødvendig å styrke norsk forskning.

Kunnskapsallmenningen

Grunnstammen i det norske forskningssystemet utgjøres av forskerne og forskningsgruppene i det som i meldingen blir karakterisert som den norske kunnskapsallmenningen: universitetene, de vitenskapelige og statlige høgskolene og instituttsektoren. Å ta ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapsallmenningen er det offentliges oppgave nummer en.

Stortingsmeldingen skisserer prinsippene for et nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler, slik Stortinget har bedt om. Målet er at budsjettene i større grad skal fastsettes på et forskningsstrategisk grunnlag og i mindre grad bestemmes ut fra antall studenter. Regjeringen ønsker å bruke et nytt finansieringssystem til å styrke forskningen ved universitets- og høgskoleinstitusjonene, og til å sikre dem stabile forskningsbevilgninger, også ved mulig framtidig nedgang i studenttallet.

Bevilgningene til langsiktig grunnleggende forskning over Forskningsrådets budsjett skal styrkes i løpet av de neste årene. Spesielt er det viktig å øke bevilgningene til vitenskapelig utstyr, både gjennom Forskningsrådet og gjennom de direkte bevilgningene til institusjonene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme med forslag til endringer i lov- eller regelverk som skal bidra til en bedre kommersiell utnyttelse av FoU-resultatene ved universitetene og høgskolene. Regjeringen ønsker videre å øke basisbevilgningene til en del forskningsinstitutter.

Utredninger viser at rekrutteringen til norsk forskning om få år vil bli utilstrekkelig. Problemene er allerede betydelige i fag som medisin, informatikk og jus. Regjeringen vil derfor øke antallet rekrutteringsstillinger med i gjennomsnitt 150 per år over en femårsperiode. Økningen vil komme som ledd i satsingen på kunnskapsallmenningen og de tematiske områdene.

Målsettingen om likestilling i norsk forskning er ikke nådd. Regjeringen mener at det bør iverksettes tiltak med sikte på dels å øke andelen kvinner på fagområder med få kvinner, særlig innenfor naturvitenskap og teknologi, dels å øke andelen kvinner i faste stillinger, særlig på professornivå.

Forskning for nærings- og samfunnsliv

Det norske samfunnet vil i årene som kommer står overfor store utfordringer. Inntektene fra oljevirksomheten vil avta, antall eldre i befolkningen vil øke, og miljøproblemene kan bli mer alvorlige. Både næringslivet og offentlig sektor vil være avhengig av betydelig nyskaping for å møte disse utfordringene. En felles nøkkelfaktor er evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap.

En forutsetning for å lykkes med omstilling er at Norge har en sterk og robust kunnskapsallmenning, som blant annet utdanner et tilstrekkelig antall gode hovedfags- og doktorgradskandidater. I tillegg er det viktig at det offentlige særlig retter innsatsen mot noen områder der behovene er store og forutsetningene for å lykkes er gode, jf. de prioriterte områdene innledningsvis. Innsatsen på disse områdene skal bidra til å dekke kunnskapsbehov i både næringsliv og offentlig sektor. Også deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning er et viktig tiltak for å styrke nyskaping. Videre må forskningsbasert kunnskap systematisk tas i bruk.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid er betydelig utvidet i de senere årene. Regjeringen vil videreføre norsk deltakelse i en rekke internasjonale fellessatsninger, der forskningssamarbeidet under EØS-avtalen er det mest omfattende. Norge har nettopp sluttet seg til EUs femte rammeprogram for forskning. Utbyttet av EU-samarbeidet er godt, men bør likevel økes ytterligere. Regjeringen ønsker videre blant annet å styrke samarbeid og kontakt mellom enkeltforskere, og å styrke internasjonalt forskningssamarbeid på norsk jord. Polarforskningssamarbeid med utgangspunkt i Svalbard vil være særlig viktig.

Frihet, åpenhet og ansvar i forskningen

I Norge har vi et godt utviklet apparat for å drøfte forskningsetiske spørsmål . Systemet med tre nasjonale komiteer som til sammen dekker alle fagområder, har vist seg å fungere hensiktsmessig. Regjeringen ønsker fortsatt å legge sterk vekt på det forskningsetiske arbeidet i Norge.

Regjeringen vil sørge for at informasjonsarbeidet for å forebygge vitenskapelig uredelighet blir videreført, og at et apparat for behandling av uredelighetssaker kommer på plass. Det skal utarbeides retningslinjer for departementenes rolle som oppdragsgivere for forskning. Arbeidet med å øke befolkningens innsikt i forskning og teknologiutvikling vil bli videreført på ulike måter. Opprettelsen av et norsk Teknologiråd i april 1999 vil være et viktig bidra innenfor dette arbeidet.

Kvalitet skal fremmes og belønnes

Et sentralt budskap i meldingen er at kvalitet må fremmes og belønnes. Det må stimuleres til kvalitet i bredden og til kvalitet i internasjonal toppklasse. Regjeringen har som målsetting at norske fagmiljøer må holde et nivå som gjør dem i stand til fullt ut å nyttiggjøre seg den fremste utenlandske forskning på området. Samtidig bør en del miljøer være i den internasjonale forskningsfronten på sine fagfelt. Økte ressurser vil i stor grad bli brukt til kvalitetsfremmende tiltak.

Regjeringen foreslår følgende tiltak innenfor universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren:

• økt bruk av evalueringer som grunnlag for beslutninger
• sterkere vektlegging av kvalitet ved tildeling av grunnbevilgninger til institusjonene
• styrking og videreutvikling av de faglige ledelsesfunksjonene
• styrking og videreutvikling av forskningsstrategier for å fremme spesialisering og konsentrasjon
• økt vektlegging av kvalitetsvurderinger ved intern tildeling av forskningsmidler.

Midler som blir kanalisert gjennom Norges forskningsråd, er i dag sterkt knyttet til kvalitetskriterier. Regjeringen ønsker at kvalitetsvurderinger skal gis enda større vekt ved fordeling av midler gjennom Forskningsrådet. Forskningsrådet får i oppdrag å utrede og foreslå hvordan en norsk ordning med sentre for fremragende forskning bør utformes.

Norges forskningsråd

Opprettelsen av Norges forskningsråd i 1993 må regnes som den viktigste forskningspolitiske reformen på 1990-tallet. Etter en vanskelig og turbulent startfase har Forskningsrådet i løpet av de siste årene vært gjennom en positiv utvikling. Organisasjonen har funnet en form som tilsynelatende bedre ivaretar hensynet til balanse mellom enhet og mangfold, og som gjør at den i større grad er i stand til å levere de tjenester som reformen forutsatte.

Det vurderingsgrunnlaget som foreligger fra departementene og Forskningsrådet selv, gir ikke grunnlag for å foreslå vesentlige endringer i forskningsrådsreformen nå. Forskningsrådet bør imidlertid legge vekt på å forbedre den interne koordineringen, og på å utvikle sin rolle som forskningspolitisk rådgiver for sektordepartementene. Meldingen skisserer også et opplegg til en bred, uavhengig og internasjonal evaluering av forskningsrådsreformen. Evalueringen skal tjene som grunnlag for senere politisk behandling, der behovet for eventuelle endringer blir vurdert.

Stortingsmeldingen ligger på internettadressen:
linkdoc014005-040026#docStortingsmelding nr 39 (1998-99)