Pressemelding

037-1999
7. mai

Stortingsmelding nr 36: Hva bør vi satse på innen høgre utdanning?

Høyt utdanningsnivå er tjenlig både ved at samfunnet får en høyt kvalifisert yrkesbefolkning, og fordi den enkelte kan få utdanning i tråd med sine ønsker.
Dette understrekes i stortingsmelding nr 36 (1998-99): Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning.

- Regjeringen legger vekt å opprettholde et likeverdig utdanningstilbud i alle landsdeler, sier statsråd Jon Lilletun. - Dette skal skje ved best mulig nasjonal fordeling av studieplasser. At norske studenter også tar utdanning ved utenlandske læresteder, tilfører samfunnet verdifull kompetanse.

Tilpassing av studietilbudene

Dagens kapasitet ved universiteter og høgskoler gir mer enn halvparten av ungdomskullene mulighet til å ta høgre utdanning. Kompetansereformen vil føre nye grupper studenter til universiteter og høgskoler, både til grunnutdanninger og til særskilte etter- og videreutdanningstilbud. Det må legges vekt på å utvikle nye studietilbud og å tilpasse studietilbudene til nye målgrupper. Universiteter og høgskoler må ta i bruk ny teknologi for å tilrettelegge fjernundervisningstilbud og gi tilbud om desentralisert undervisning.

For få i omsorgsyrker

Folk med høgre utdanning har generelt høy sysselsetting og mindre problemer med å finne arbeid enn andre grupper. Det er fortsatt mangel på arbeidskraft i helse- og sosialsektoren og i barnehage og skole. Utdanningskapasiteten for disse yrkene har økt kraftig i løpet av 1990-årene, men denne økningen har ennå ikke fått full effekt.

Materiale fra Statistisk sentralbyrå tilsier at det i løpet av få år vil være utdannet et tilstrekkelig antall til å dekke behovet for førskolelærere, lærere, sykepleiere og sosialfaglig personell for landet sett under ett. Det forventes imidlertid fortsatt mangel på leger, psykologer og farmasøyter, men situasjonen vil bli bedre når økte studentkull får full effekt. Behovet for tannleger utredes særskilt.

Integrering av IT

Den samlede utdanningskapasiteten i teknologiske fag foreslås videreført. Kapasiteten innen informasjonsteknologi er økt de siste årene, særlig innenfor spesialistutdanninger. Arbeidet med å integrere IT i en rekke fag og studier, bl a i lærerutdanning, må fortsette. Det er viktig at universiteter og høgskoler har tilbud i IT som videreutdanning eller som kan kombineres inn i fagkrets.

Nye utfordringer

Den totale søkning til høgre utdanning har falt de siste årene. Det er en utfordring for universitetene og høgskolene å tilpasse studiekapasiteten til endringer i studentenes studieønsker og til endringer i samfunnets behov for arbeidskraft. Kompetansereformen definerer forventninger til at lærestedene medvirker i etter- og videreutdanning.

Det er i stortingsmeldingen understreket at universiteter og høgskoler må være forberedt på å omstille deler av sin virksomhet i samsvar med nye behov og forventninger. Departementet vil legge vekt på å utvide institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad.