Innlegg av statsråd Jon Lilletun

Utviklingen av informasjonssamfunnet

Innlegg i Norsk Investorforums ”Utfordringer og utdanning i IT-sektoren”, 2. mars 1998

• Det er viktig at søkelyset settes på utviklingen av informasjonssamfunnet.
• Det er viktig at ulike aktører går inn og kjenner sitt ansvar, private så vel som offentlige.
• Vi, KUF, er meget klar over at i informasjonssamfunnet vil levering av utdanning, både grunnutdanning og etterutdanning, bli en vare med flere leverandører enn vi normalt er vant til og nye forventninger og krav til aktørene.
• Utdanning har lenge vært et internasjonalt marked for norske kandidater – tusener av norske studenter, ingeniører, leger, tannleger, veterinærer, har fått sin utdannelse utenfor Norge - men langt på vei i en situasjon med kontrollerte rammebetingelser. Vi har gitt stipender, vi har finansiert, vi har godkjent, vi har bidratt til å sende våre kandidater ut.
• Nå ser vi at rammebetingelsene endres. Utdannelse blir en vare som leveres uten fysisk tilstedeværelse av studenten av mange nye aktører, amerikanske globale firmaer såvel som internasjonale toppuniversiteter. Når flere aktører kommer på banen, stilles det nye krav både til næringsliv og utdanningsmyndigheter når det gjelder å forholde seg til og vurdere faktiske kunnskaper og nye papirer.
• Denne utviklingen leder til at vi utfordres til å gjennomtenke hvordan vår, utdanningsmyndighetenes rolle bør utvikles.

Vi deler en visjon for informasjonssamfunnet

• Informasjonssamfunnets utfordringer er overveldende.
• Vi utfordres til å spørre hva slags samfunn vi ønsker oss. Etter mitt skjønn er det ikke uproblematisk at barn og unge (og jeg tar gjerne med voksne) har tilgang til vold, pornografi, rasisme og fristende pengespill bare noen tastetrykk unna. Det bør heller ikke være uproblematisk at vår livsferd kan kartlegges og følges steg for steg, både av de som har noe å selge oss og de som på ulike måter vil utnytte oss. Men samtidig som vi er oss bevisst farer og problemer, har jeg ingen vanskeligheter med å se enorme, positive muligheter både i utdanningen og i samfunnet ellers. Det blir da ganske fantastisk når kunnskap, kurs og lengre utdanningsforløp og verdens ypperste bibliotekinformasjon kan leveres direkte hjem i stuen eller på arbeidsplassen til den enkelte og når den enkelte kan ha tilgang til og kontakt med et globalt utdanningssamfunn – uansett bosted eller arbeidssted.
• Jeg deler den optimisme mange har om at vi nasjonalt har muligheter som aldri før - om vi satser på teknologien. Det er ingen tvil om at muligheter og arbeidsplasser kan skapes om vi tar teknologien i bruk - og motsatt, at vi mister lovende muligheter om vi ikke henger med.
• Men samtidig som jeg deler optimismen, deler jeg også en den uro mange har i forhold til en utvikling som kan lede til større sosiale forskjeller.
• Som utdanningsminister er jeg meg bevisst at vi trenger et utdanningssystem som følger med i utviklingen. For våre barn vil utnyttelsen av IT som verktøy bli viktig i kunnskapstilegnelsen. Samtidig gir erfaringen med bruk av IT et nødvendig grunnlag for senere arbeid. Bare dersom våre unge helt fra de første år i skolen lærer å forholde seg til disse nye hjelpemidlene, kan vi som nasjon henge på. Den muligheten at vi skal ta tingene i bruk når andre har gjort erfaringene - og tabbene - eksisterer ikke. Vi må selv prøve og feile. Vi må selv gjøre våre erfaringer. Mye er uferdig og dårlig utprøvd på dette feltet, men vi kan ikke bruke det som unnskyldning og sette oss på gjerdet og betrakte andres feil, problemer og erfaringsinnhenting.
• Mitt hovedpoeng i dette er: Jeg tror vi fra regjeringens side ønsker å dele noen av de visjoner for informasjonssamfunnet som ligger til grunn for dette arrangementet.

Regjeringen legger vekt på en samlet IT-politikk

• Regjeringen er seg bevisst behovet for en samlet og samlende politikk når det gjelder bruk av informasjonsteknologi.
• Hittil har den politiske utfordringen stort sett kretset om størrelsene "hvor mye" og "hvor fort". Hvor mange penger skal vi investere - hvor rask skal innføringstakten være. Hvor fort skal gamle barrierer falle - hvor fort skal vi få på plass nye regimer - det være seg innen kringkasting og media eller innen telepolitikk.
• Vi synes nå å nærme oss noen punkter hvor vi også på IT-politikkens område stilles overfor reelle veivalg - slik vi stadig gjør det på andre politikkområder.
• Skal vi gjøre tingene på den eller den måten - hvordan stiller vi oss til de eller de mulighetene. Fornebu-problematikken synes å være i ferd med å bli et slikt spørsmål hvor vi må foreta noen valg og avveininger og hvor svarene - uansett hva enkelte synes å ønske - på ingen måte er gitt på forhånd.
• Jeg kommer tilbake til dette.

KUF er i ferd med å utarbeide en revidert IT-plan for utdanningen

• Den nåværende IT-planen som ble lagt frem sommeren 1995, av Hernes, har fått mye positiv omtale, men på dette feltet, sterkere enn på mange andre felt, tæres slike planer av tidens tann. Derfor har vi annonsert at vi vil legge frem en revidert IT-plan i løpet av 1998.
• Den nye planen vil være mer fokusert og konsentrert enn den tidligere planen. I den nye planen vil vi også sørge for en mer samlet fremstilling av de ulike grep departementet har tatt og tar innen hele utdanningssektoren. Vi vil bl.a. se arbeidet i grunnskolen, videregående opplæring og høyere utdanning mer i sammenheng
• Fra en undersøkelse som vi foretok i vår gikk det frem at utstyrssituasjonen i videregående skole er rimelig bra, mens den for grunnskolen neppe kan sies å være tilfredsstillende. Det er en bedring fra den undersøkelsen departementet foretok to år tidligere, men undersøkelsen avdekker store forskjeller Og det er ikke bare den lokale økonomi som avgjør. Også enkelte tradisjonelt velstående kommuner ligger ganske dårlig an.
• Når det gjelder spørsmålet om eventuelle statlige stimuleringsordninger til utstyr, spesielt i grunnskolen, så vil det være kjent fra pressen at det ”arbeides med saken”, som det heter. Jeg verken kan eller vil love statlige uttellinger til datautstyr til grunnskolen. Imidlertid vil det uansett utfallet av de budsjettmessige prioriteringer ikke ligge store gevinster i å ”legge seg på vent”. Mitt signal til skoler og kommuner er derfor: Det vil ikke ligge noen gevinst i å vente. Uansett omfang og tidspunkt for eventuell overføring av statlige stimuleringstilskudd, så vil de være av beskjedent omfang i forhold til de behov vi ser for oss. Den nye IT-planen som det arbeides med vil også ha som forutsetning at skoleeier er ansvarlig for datautrustningen.
• Hva er vi så opptatt av?
• Vi må forske mer på de pedagogiske effekter av utstrakt bruk av informasjonsteknologi og studere nærmere hva som skjer i innovative skolemiljøer. Hva skjer med undervisning og læring når elever og lærere har tilfredsstillende tilgang til datautstyr og datanett?
• Vi må satse på utviklingen av nye, nettbaserte læringsmiljøer, ”sømløst” tilgjengelige – frie for kunstige barrierer og skiller - både i tradisjonelle undervisningsmiljøer og i nye læringsmiljøer, på alle nivåer i utdanningssamfunnet.
• Vi må være aktive i utviklingen og utnyttelsen av de muligheter som nye høyhastighetsnett gir.
• Vi er opptatt av at datautstyr er mye mer enn bare innkjøp av PC’er. Det er nettverk og nettverkstilknytning og det er programvare, skrivere og prosjektorer.
• Når det amerikanske vitenskapsakademis leder nå sier at ”Vi kan se frem mot en ikke for fjern fremtid hvor våre lærere er fri fra den tradisjonelle lærebokens tyranni og blir i stand til å skape virtuelle lærebøker ved å velge kapitler fra nettet” så er den en utfordring vi også vil være oppmerksom på. Vi, Norge, ønsker å være tilstede – aktivt tilstede - i utviklingen av nye læringsmiljøer og nye læringstilbud, både selvstendig og som aktiv deltaker i internasjonal sammenheng.
• Og vi er opptatt av at vi skal ha en lærerstand som er trygge på og aktivt vil være med og bruke og utvikle informasjonsteknologi i undervisning og læring.

Fornebu-utfordringen - et foreløpig signal

• Denne saken er midt oppe i en politisk avklaringsprosess og det siste ord er ikke sagt i Regjeringen om hvordan Fornebu-saken skal håndteres. Regjeringen kommer tilbake med en samlet stortingsmelding om denne saken.
• Dersom det lykkes å etablere et blomstrende og aktivt IT-miljø på Fornebu bør utdanningssystemet utnytte det til hovedfagsundervisning og doktorgradsarbeid. Våre erfaringer fra Kjellermiljøet og UNIK bør kunne utnyttes og videreutvikles. Dette er vi overbevist om at både næringslivet og utdanningsmiljøene vil ha utbytte av.
• Utnyttelsen og kontakten til et Fornebumiljø må ikke begrenses til Oslo og Trondheim. Også våre øvrige, avanserte IT-miljøer og andre spisskompetansemiljøer må få anledning til å utnytte de muligheter som eventuelt vil skapes på Fornebu.
• Men:
• Det er problematisk å bidra til utviklingen av et stort totalt eller meget bredt anlagt utdanningssenter som skal dekke alle nivåer av IT-utdanningen, (jf. Vedlagte avisutklipp).
• Det er viktig at beslutningen om å verne NTNU som et spesielt og enestående teknologisk utdanningsmiljø blir stående.
• La meg her sitere fra noen av våre grunnleggende policy-dokumenter på feltet, bl.a. st.meld. nr 40 (1990-91) – Fra visjon til virke:
• På side 22 beskrives “Norgesnettet” som uttrykk for ambisjonen om et omformet høgre utdanningssystem som karakteriseres av “konsoliderte institusjoner, styrkede fagmiljøer og mer effektiv ressursutnyttelse, gjennom sammenslåing/samlokalisering, økt samarbeid og klarere arbeidsdeling.” (...) “ En forutsetning for et slikt nettverk er at det ikke etableres nye universiteter utover de fire vi har og at det heller ikke etableres flere høgskoler.”
• side 23: “ Etter en samlet vurdering er Regjeringens konklusjon både entydig og klar: det er ikke grunnlag for etablering av flere universiteter eller såkalte universitetssentre i Norge. Verken tilgang på personale eller midler målt med mot kravene til kvalitet som må stilles, gjør det mulig. Forsøk på oppblåsing i bredden på nye steder vil tvert i mot svekke de miljøer som er etablert.”
• Fra Innst S nr 230 (1990-91) til samme stortingsmelding:
• På side 12 sier komiteen seg enig i departementets vurdering når det gjelder behov for å etablere et integrert nettverk som arbeidsdeling og samarbeid og understreker særlig at “ Norgesnettet må føre til en samlet kvalitativ styrking av høyere utdanning og forskning”.
• På side 13 uttaler også komiteen at “ det ikke nå er grunnlag for å etablere et femte universitet. Komiteen mener det er viktigere å bruke ressursene til å styrke eksisterende miljøer i flere regioner og til å utvikle samarbeidet innenfor Norgesnettet.” (...) “Komiteen forutsetter at etablering av Norgesnettet fører til at hver region får styrket sitt tilbud innen høyere utdanning og forskning.”
• Og jeg/regjeringen står fortsatt på disse forutsetningene.
• Fornebu-saken ble også behandlet i budsjettinnstillingen til Administrasjonsdepartementets budsjett, jeg siterer: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter planene om en opprettelse av et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Formålet er å skape et senter av internasjonal betydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom forskning, utdanning og næring. Flertallet legger avgjørende vekt på at det bygges et nettverkssamarbeid som sikrer en tilstrekkelig informasjons- og kompetanseflyt mellom de internasjonale, nasjonale og lokale miljøene. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger til grunn at utviklingen av et slikt senter på Fornebu ikke må gå på bekostning av næringsliv og utdanningsinstitusjoner i landet for øvrig. Et IT- og kunnskapssenter på Fornebu må heller ikke få lov til ensidig å utvikle seg som et rent eiendomsprosjekt styrt av ønske om kortsiktig gevinst. Dette flertallet understreker derfor at det må legges en rekke politiske føringer for at kunnskapssenteret skal tjene samfunnsmessige målsettinger. Dette flertallet vil understreke nødvendigheten av at et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu må bidra med veiledning, fjernundervisning og informasjonsutveksling gjennom nettilknytning både til bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Det bør også iverksettes utveksling av både personale og lærekrefter mellom et IT-/kunnskapssenter på Fornebu og distriktene for kortere og lengre perioder, slik at et IT- og kunnskapssenter på Fornebu blir en ressurs for hele landet, særlig for kunnskapsbasert virksomhet i distriktene. Gjennom utdanning og andre virkemidler må det sikres at distriktene tilføres nok oppdatert kompetanse. Dette flertallet ser det også som ønskelig at staten deltar aktivt i arbeidet med å realisere visjonen om et internasjonalt attraktivt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Dette er for det første viktig for å kunne påvirke innholdet i og forutsetningene for visjonen og dens gjennomføring, bl.a. for å oppnå de regionale effektene. Dette flertallet mener på denne bakgrunn at det gjennom en kombinasjon av salg, formålsbestemte langsiktige festeforhold og selskapsdannelser i fellesskap med private aktører vil kunne ligge til rette for medvirkning og påvirkning Det er viktig at prinsippene fra tidligere utredninger om at vi ikke skal ha et femte universitet på det nåværende tidspunkt blir stående.
• Ideen om Norgesnettet må stå fast.
• Vi kan ikke uten videre gå inn for løsninger som kan bidra til å utarme allerede pressede IT-utdanningsmiljøer rundt om i landet og suge arbeidskraften inn til ett sentrum.
• Vi har problemer med å se logikken i at det skal bli så bra i distriktene om vi bare foretar en massiv utvikling på Fornebu.

Vi er for at Norge som nasjon gjør IT til et enda større satsingsområde.

Vi vil følge opp de beslutninger Stortinget har gjort hva angår utviklingen på Fornebu, bl.a. ved økning av antall studieplasser

Vi er for at denne utviklingen skal skje i tråd med de retningslinjer Hernes som utreder og tidligere utdanningsminister la grunnlaget for og som Stortinget foredlet og vedtok med hensyn til Norgesnettet.