Rundskriv M-20/1998

Erstatter M-5/1998

Til:
BU-styrene
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene
Statens Landbruksbank

Midler til bygdeutvikling 1999 - tildeling på fylkesnivå
Landbruksdepartementet har den 18.12.1998 fastsatt revidert forskrift om midler til bygdeutvikling - tildeling på fylkesnivå. Forskriften som følger vedlagt, skal legges til grunn for forvaltningen av de tildelte midlene.

Forskriften er endret på de punkter som er omhandlet i jordbruksoppgjøret 1998, jfr. St.prp. nr. 67 (1997-98). Dette gjelder følgende punkter:

• Formålsparagrafen er justert for å poengtere kvinneprofil og ungdomsprofil noe sterkere
• Ordningen med tilskudd til grøfting er gjort landsomfattende
• De kommunale BU-midler avvikles f.o.m. 01.01.1999
• Det øremerkes midler til fylkesvise utviklingstiltak med basis i kommunenes generelle arbeid med næringsutvikling
• Energiøkonomiserende tiltak i veksthus er inkludert i finansieringsordningen for tradisjonelt jordbruk
• 75%-regelen er avviklet
• Taket for maksimalt investeringslån er økt med 50.000 kroner
• Støttesatsene for etableringstilskott for unge brukere er justert

I tillegg er det gjort en mindre tilføyning i § 5.4.2 ved at "kjøp" er inkludert i listen over investeringstiltak som kan støttes. Videre er det også på bakgrunn av høringsuttalelser i 1997 tatt med en presisering i § 4.1 om at "markeds- og konkurranseforhold må være grundig vurdert". Endringene er nærmere omtalt under avsnitt 4 i rundskrivet.

Departementet har ved høringen mottatt en rekke innspill til endringer av forskriften og reaksjoner på foreslåtte endringer. Disse er det tatt hensyn til så langt en har funnet det hensiktsmessig utfra de overordnede føringer som er gitt for ordningen gjennom jordbruksavtalen.

1. Fylkesvis kvotefordeling av BU-midlene
St.prp.nr. 67 (1997-98) Jordbruksoppgjøret 1998 fastsetter følgende fordeling av BU-midlene for 1999 (mill. kroner):

Ved jordbruksoppgjøret 1998 ble bl.a. følgende bestemt, jfr. St.prp. nr. 67 (1997-98), vedlegg 2 sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai:

"De kommunale BU-midlene avvikles f.o.m. 01.01.1999. Inntil 13 mill kroner av midlene til fylkesvise utviklingstiltak øremerkes prosjekter med basis i kommunenes generelle arbeid med næringsutvikling. Fylker med en stor andel landbruksavhengige kommuner prioriteres. Det legges til grunn at inntil 10% av de fylkesvise BU-midlene nyttes til lokalsamfunnstiltak for eller med ungdom. Det forutsettes at slike prosjekter samfinansieres med andre, for eksempel kommunale, fylkeskommunale eller SND-midler."

På landsbasis er 13 mill kroner øremerket til prosjekter med basis i kommunenes generelle arbeid med næringsutvikling. Disse midlene er fordelt til alle fylker som en del av midlene til utviklingstiltak, og dette betyr at 4% av fylkeskvoten til utviklingstiltak er øremerket for slike tiltak. Denne satsingen sees i sammenheng med den generelle satsingen på ungdomstiltak, slik at det samlet over disse to ordningene gis mulighet for å disponere inntil 10% av de fylkesvise BU-midlene til slike utviklingstiltak i samfinansiering med andre.

I St.prp. nr. 67 (1997-98) fremgår videre at 35 mill kroner av BU-midlene til utviklingstiltak kan nyttes til jordbruksproduksjoner med markedspotensiale. Dette kan gjelde f.eks økologisk produksjon, eksport innenfor grøntsektoren og ulike nisjeproduksjoner. Dette er en økning på 10 mill kroner fra 1998, og innebærer at det av fylkeskvoten til utviklingstiltak kan nyttes inntil 10,2% til tiltak innenfor jord- og hagebruk som har særlige markedsmuligheter. Behandlingen av enkelte jord- og hagebrukstiltak som tilleggsnæringer videreføres på samme måte som tidligere, jfr. pkt. 5.4.2 i forskriften.

Innenfor rammen til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk settes det av 40 mill kroner til etableringstilskudd ved generasjonsskifte. Det legges derfor til grunn at 24% av midlene fordelt til tradisjonelt jord- og hagebruk nyttes til dette formålet.

For enkelte klart definerte og avgrensede administrative oppgaver av prosjektrettet karakter kan det være aktuelt å belaste BU-ordninga for kostnadene. Dette kan gjelde f.eks. utgifter til særskilte informasjonstiltak. Departementet finner at inntil 1 % av fylkets BU-kvote kan nyttes til dekking av administrative kostnader av prosjektrettet karakter. Innenfor denne rammen kan en også dekke driftsutgifter knyttet til BU-styrene, slik som reiseutgifter, møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste for styremedlemmene.

Det er foretatt følgende fylkesvise fordeling (mill. kroner):

Det er ikke overførbarhet mellom kvoten til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk og kvotene til utviklingstiltak. I tillegg til kvotene for tradisjonelt jord- og hagebruk og utviklingstiltak, kan fylkene som tidligere disponere ubrukte BU-midler fra 1998 til samme formål i 1999. Ubrukte BU-midler i 1999 kan overføres til samme formål i 2000.

Ved fordeling av rammene til de ulike formål har departementet dette året bygd på et sett dokumenterbare kriterier. Kriteriene er vektlagt ulikt avhengig av formålet med ordningene og i samsvar med de føringer som er lagt gjennom jordbruksavtalen. Utregningen av de ulike kriteriene er gjort på grunnlag av offentlig statistikk. Ved fordeling av midlene til tradisjonelt jord- og hagebruk er det ved siden av en mindre basistildeling til alle fylker lagt vekt på antall driftsenheter i jordbruket, jordbruksareal, bruttoprodukt jordbruk og landbrukets distriktsverdi. Ved fordeling av midler til grøfting er det lagt vekt på jordbruksareal og ulike fylkers særlige grøftingsbehov. Ved fordeling av midler til utviklingstiltak er det ved siden av en basistildeling til alle fylker lagt vekt på landbrukets distriktsverdi, driftsenheter jordbruk, driftsenheter skogbruk og bruksstrukturendringer.

2. Overordna strategier
BU-midlene er det viktigste økonomiske virkemidlet i jordbruksavtalen for å få til næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. Ordningen med BU-midler er ingen automatisk virkende ordning der alle har krav på støtte. Innenfor forskriftens intensjoner og formål, må fylkesmannen/BU-styret utarbeide strategiske planer for bruken av BU-midlene tilpasset lokale forhold og samordnet med fylkesplanens målsettinger og handlingsprogram (RUP). Landbruksdepartementet vil for sin del legge vekt på å dempe de sentrale føringer for bruken av midlene, og i større grad overlate til BU-styrene å prioritere bruken av midlene gjennom fylkesvise strategiplaner. Dersom det skal utarbeides mer detaljerte retningslinjer eller regler for prioritering som går utover gjeldende forskrift, må dette gjøres regionalt av fylkesmannen/BU-styret.

Forvaltningen av BU-ordningen skal bygge på følgende overordnede strategier:

• Samspill mellom landbruk og nye næringer: utviklingen av tradisjonell landbruksproduksjon og utvikling av nye alternative arbeidsplasser må vurderes i sammenheng og bidra til en helhetlig næringsutvikling på bygdene
• Utvikling av lokale ressurser: basis for næringsutvikling er utnytting av alle tilgjengelige ressurser i lokalsamfunnet
• Kunnskapsbasert næringsutvikling: investeringer i de menneskelige ressursene i form av kompetanseutvikling og nettverksbygging må vektlegges, og forsknings- og kompetansemiljøer må koples til næringslivet og virkemiddelapparatet
• Mobilisering: aktiv mobilisering og utvikling av etablerermiljøer skal stimuleres, for å bidra til å utvikle et mer allsidig næringsliv. Samarbeidsprosesser der det utvikles strukturer og miljø for kreativitet, omstilling og nyskaping må vektlegges.
• Kvinneperspektivet: utvikling av både landbruk og alternativt næringsliv må tilpasses kvinners behov og gi kvinner like gode muligheter som menn til å delta aktivt i næringsutviklingsarbeidet.
• Ungdomsperspektivet: virkemidlene må innrettes slik at landbruket fremstår som en attraktiv og fremtidsrettet næring og at ungdom av begge kjønn ønsker å drive et aktivt landbruk.
• Miljømessig bærekraft: virksomhetene som støttes må ha miljømessig bærekraft. Miljø- og kulturlandskapshensyn skal integreres i planlegging, prioritering, saksbehandling, iverksetting og evaluering av prosjekter.
• Markedstilpasning: utvikling av nye næringer og produkt må ha som grunnleggende forutsetning at det finnes et betalingsvillig marked innenfor rekkevidde.

3. Nærmere om enkelte næringsområder
BU-ordninga kan omfatte et mangfold av næringsaktiviteter. I omtalen av de ulike næringsområdene nedenfor, redegjøres for sentrale føringer, initiativ og utviklingsarbeid som har betydning for forvaltning av BU-ordninga.

3.1 Investeringsstøtte i jord- og hagebruk og tilleggsnæringer
3.1.1 Generelt
Landbruksdepartementet legger til grunn at alle tre ordningene under pkt. 5.4.3 tradisjonelt jord- og hagebruk, skal benyttes. Midler til energiøkonomiserende tiltak, med et omfang på 5,0 mill kroner, er innlemmet i ordningen.

Ved utforming av regelverket for omfordeling av melkekvoter er lagt til grunn at eventuell økning av melkeproduksjonen skal skje ved bedre utnyttelse av eksisterende bygnings-kapasitet. Det skal derfor ikke gis spesiell prioritet til utbygging av bruk som kjøper melkekvote etter "Forskrift om kvoteordningen for melk".

3.1.2 Bruk av BU-midler i kjerneområdene for rovdyr
Det skal ikke gis tilskott og investeringslån til nyetableringer eller utvidelse av eksisterende sauebruk innenfor kjerneområdene for rovvilt, med mindre det legges opp til en varig endring av beitebruken ved flytting eller beiting på særskilt tilrettelagte arealer. Det kan således gis støtte dersom bruket baserer seg på beite utenfor kjerneområdene. Det kan ikke gis støtte til nyetablering eller utvidelse når bruket baserer seg på beite innenfor kjerneområdene, selv om brukets hus og innmark ligger utenfor disse områdene.

Fylkesmannen kan gjøre unntak fra bestemmelsen om at det ikke kan innvilges BU-midler til nyetableringer eller utvidelser basert på beiting med sau innenfor kjerneområdene for enkelte områder og bruk der dette ikke fører til fare for vesentlige rovvilttap og konflikter. Ved vurdering av unntak, forutsettes at de berørte avdelinger hos Fylkesmannen trekkes inn.

For øvrig vil BU-midlene og rentebærende lån i Statens Landbruksbank kunne anvendes på ordinær måte innenfor kjerneområdene for rovdyr.

Tilskudd til forebyggende tiltak ved omlegging fra sau til ku som en følge av rovviltpolitikken , samt utgifter til oppkjøp av melkekvote i den forbindelse er forutsatt dekket over Miljøverndepartementets budsjett. Midlene til dette formålet forvaltes av Direktoratet for naturforvaltning som fordeler rammer til fylkene. De fylkesvise rovviltutvalgene avgjør prioritering av tiltak og fordeling av midlene etter innstilling fra fylkesmannen.

3.1.3 Annet
I rundskriv M-35/95 fra Landbruksdepartementet er det forutsatt en mer aktiv bruk av jordlovens bestemmelse i § 6 som et virkemiddel for å styrke ressursgrunnlaget på bruk gjennom frivillig kjøp av jordareal. Ved prioritering mellom saker som gjelder tradisjonelt landbruk, må tilskott til kjøp av jordareal vurderes som et aktuelt tiltak for å styrke ressursgrunnlaget på bruk.

Departementet vil peke på at prosjekter innenfor hesteavl, hestehold og hestesport kan finansieres innenfor BU-ordningen. Dette gjelder både tiltak på enkeltbruk, infrastrukturtiltak som f.eks. lokale treningsbaner o.l., foruten utviklingstiltak. Når det gjelder prioritering av infrastrukturtiltak, bør relevante hesteorganisasjoner få uttale seg.

Statens Landbruksbank har hittil opprettet bransjegrupper på ulike fagområder (jordbær, moreller og plommer, blåbær, molter, bringebær og bjørnebær, juletre/pyntegrønt, sopp, frilandsgrønnsaker, veksthusgrønnsaker, veksthusblomster, ost og melkeprodukter, struts, innlandsfisk, urter (under vurdering)). Fylkesmennene bør utnytte disse kompetansegruppene for koordinering av nye BU-prosjekt mot igangværende aktiviteter og for å innhente faglige råd.

3.2 Økologisk landbruk
Økologisk landbruksproduksjon er en viktig del av strategien for helhetlig næringsutvikling. Dette er en miljøvennlig driftsform som skaper produkter det er økende etterspørsel etter. Økologisk landbruk kan derfor utvikle seg til å bli en viktig næringsvirksomhet som kan få stor betydning for sysselsetting og inntekter.

Omlegging til økologisk drift kan kreve investeringer til bygninger og anlegg. Der hvor markedsforholdene ligger til rette for økologisk landbruk, bør søknader om BU-midler til slik omlegging gis prioritet. Småskalapreget videreforedling av økologiske produkter bør også vektlegges. Det er i Jordbruksoppgjøret 1998 bestemt at det ikke skal avsettes melkekvoter til økologisk produksjon.

3.3 Veterinære forhold
I saker som gjelder næringsutvikling basert på dyrehold og fisk skal fylkesmannen, kommunen og veterinærvesenet ha gjensidig kontakt.

Statens dyrehelsetilsyn forvalter Dyrevernloven, Fiskesjukdomsloven og Husdyrloven. Husdyrloven gir hjemmel for bekjempelse og forebyggende tiltak, spesielt ved smittsomme husdyrsjukdommer, men også ved andre tapsbringende sjukdommer. Med hjemmel i Dyrevernloven er det fastsatt forskrift om hold av produksjonsdyr. Dersom prosjekt/virksomhet ikke kan gjennomføres innenfor regelverkets rammer, vil distrikts- eller fylkesveterinæren kunne gi opplysninger om muligheten for å søke om dispensasjon.

3.4 Næringsutviklingsprosjekt på matområdet
Denne typen tiltak har som formål å utnytte nisjer i markedet og styrke verdiskaping og sysselsetting gjennom lokal videreforedling. Arbeidet med satsingen på Norsk Gårdsmat videreføres i regi av en medlemsbasert organisasjon med eget sekretariat.

BU-midler kan prioriteres til slike tiltak på bruk der det ligger til rette for slik satsing. Det kan videre nyttes BU-midler til utvikling og tilrettelegging for lokal foredling av ku- og geitmjølk. Med lokal foredling menes helårsforedling der melk fra egen produksjon benyttes som råvare i produksjonen. Produksjonen skal skje på eget bruk/fellesseter og være basert på produksjon i samsvar med kvoteordning for melk.

Statens dyrehelsetilsyn vil på vegne av Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) få oppgaven med hygieneinspeksjon på fjøsnivå i forhold til Forskrift om produksjon og frambud av mjølk m.m. Det er imidlertid det kommunale næringsmiddeltilsynet (KNT) som fatter vedtak etter forskriften.

KNT har det utøvende tilsynsansvar vedrørende næringsmiddelvirksomhet. KNT har betydelig kompetanse både når det gjelder regelverk og prosess. Etablerere bør så tidlig som mulig i planleggingsprosessen, ta kontakt med de lokale næringsmiddeltilsynene for å innhente råd og veiledning.

Statens Landbruksbank har fått utarbeidet et kursopplegg for etablerere innen småskala matproduksjon. Fylkesmennene bes vurdere hvorvidt dette kursopplegget vil kunne være et aktuelt oppfølgingstilbud for etablerere innen matområdet. Tilbud om slike kursopplegg må samordnes med øvrige kurstilbud regionalt.

3.5 Eksportrettede prosjekt
På noen områder er det etablert programsatsinger på sentralt nivå som må samordnes med fylkesvise satsinger, slik at en unngår overlappende virksomhet. Et slikt område er eksport av landbruksbaserte produkter der det er etablert et eget eksportprogram med Norges Eksportråd som sekretariat.

Eksportaktivitet på basis av BU-midler eller etter initiativ fra fylkesmennene må koordineres med eksportprogrammet. Dersom et BU-prosjekt er eksportrelatert, skal det innehentes uttalelse fra sekretariatet for eksportprogrammet før tilsagn om prosjektstøtte gis. Fylkesvise BU-midler som ledd i eksportsatsing, skal fortrinnsvis gå til prosjekter som ligger tidlig i verdikjeden, f.eks. kvalitetsarbeid hos produsent, kompetanse-oppbygging og selve primærproduksjonen.

3.6 Reiseliv
Det offentliges oppgave er å innrette virkemidlene og forvaltningssystemene slik at de styrker næringsgrunnlaget. Effektiv og samordnet bruk av virkemidler og forvaltningsapparat har vært et viktig formål med Handlingsplan for bygdeturisme. Den skal tjene som en rettesnor for prioriteringer ved bruken av virkemidler til bygdeturismetiltak.

3.7 Skogbruk
Mulighetene for økt verdiskaping innen skogbruket er store. Næringen betyr mye for inntekt, sysselsetting, bosetting, kultur og trivsel i distriktene. For at dette skal vedvare, er det avgjørende at det satses på utviklingsorienterte prosjekter over et bredt spekter innen skognæring og treindustri. I dette arbeidet er det viktig å trekke skogbruket og skogindustrienes representanter med i planlegging og gjennomføring. Ordningene innen juletre/pyntegrønt, drift i vanskelig terreng, tynning og sekundærveger må ses i sammenheng med mulighetene som ligger innen videreutvikling av skognæringen gjennom prosjektrettet virksomhet, særlig innen produktutvikling og markedsanalyser. Gjennom prosjekter er det mulig å gi støtte til alle typer skogbrukstiltak. Det vil ofte være naturlig at prosjektene begrenses geografisk eller de rettes mot bestemte utfordringer i fylket.

Støtte til tiltak for økt videreforedling og verdiskaping basert på trevirke, kan gis etter reglene i BU-forskriften (utrednings- og tilretteleggingstiltak, etablererstipend, bedriftsutvikling, investeringer i tilleggsnæringer).

I skogbruket har likestillingsspørsmål fått økt oppmerksomhet. Utfordringer knyttet til å stimulere kvinners representasjon og engasjement i skogbruksnæringa bør også gjenspeiles i bruken av BU-midlene, jfr. pkt. 2 overordna strategier. Nettverksbygging bør tillegges spesiell vekt ved bruk av BU-midler på dette området.

I tillegg til den prosjektrettede støtten kan det gis tilskudd til drift i vanskelig terreng, førstegangstynning og til sekundærveger, jfr. pkt. 5.5 a,b og c i forskriften. Maksimalsatsen til førstegangstynning er endret og kan for 1999 utgjøre inntil kr 100,- pr m ³>. Satsen er fastsatt ut fra et arealtilskudd på inntil kr 300,- pr dekar. Det tas sikte på å beholde den nye maksimalsatsen for en tre-årsperiode. En tar sikte på å evaluere tiltaket om to år. Tynningstilskuddet er i første rekke begrunnet ut fra de skjøtselsmessige behov for økt tynningsaktivitet. I forbindelse med utarbeidelse av de fylkesvise tynningsforskrifter ber en om at det blir vurdert å differensiere tilskuddssatsen gjennom året slik at tiltaket også kan virke positivt på arbeidskraftsituasjonen innenfor skogkultur. For tilskudd til drift i vanskelig terreng og sekundærveger gjelder de maksimalsatser som fremgår av forskriften.

Ved bruk av BU-midlene skal fylkesmannen påse at intensjonene i nasjonalt lovverk knyttet til ordningene legges til grunn for saksbehandlingen, og at en i tråd med senere tids utvikling når det gjelder ivaretaking av miljøhensyn i skogbruket, utformer ordninger og støtter prosjekter som ytterligere vektlegger miljøhensynene.

3.8 Bioenergi
For 1999 er det avsatt 8 mill. kroner av sentrale BU-midler til tiltak for å øke bruken av bioenergi. Bioenergi representerer et unyttet potensiale i dagens norske energimarked.

Det er en forutsetning at midlene skal målrettes mot produksjonen av energi med vekt på etablering av stabil og kostnadseffektiv leveranse av råstoff fra landbruket. Midlene skal dessuten anvendes innenfor den samordnede ramme og de mål Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet i fellesskap har trukket opp. På denne bakgrunn er det oppnevnt en rådgivende koordineringsgruppe.

Parallelt med den sentrale satsingen, kan det også være aktuelt å bevilge fylkesvise BU-midler til bioenergiprosjekter. Ved søknad om fylkesvise BU-midler til bioenergitiltak, vil koordineringsgruppen i Statens Landbruksbank kunne ha en rådgivende funksjon.

3.9 Miljøbasert næringsutvikling
Satsingen på miljøbasert næringsutvikling tones noe ned i 1999. Det bør likevel presiseres at arbeidet må videreføres i de fylker der det har kommet godt i gang. Prosjekt der både miljø- og næringsutvikling kommer positivt ut (vinn-vinn-prosjekt) bør prioriteres i hele landet

Det er igangsatt et landsomfattende prosjekt for å utvikle driftsplanbasert lokal forvaltning av vilt-og fiskeressursene. Prosjektet setter spesiell fokus på organisering av rettighetshavere og den næringsmessige utnyttelsen av disse ressursene, med formål å bidra til verdiskapning og sysselsetting i bygdene, og å øke tilbudet av jakt og fiske. Det kan blant annet gis tilskott til tiltak for organisering av rettighetshavere i hensiktsmessige enheter for forvaltning av vilt- og fiskeressursene, utarbeiding og oppfølging av driftsplaner med vekt på forvaltning og næringsmessig utnytting, og utvikling av regionalt og lokalt samarbeid.

3.10 Næringsutvikling og jordskifte
Jordskifteretten har til rådighet en rekke virkemidler for å få til fellesløsninger og samarbeidstiltak. Eksempler på dette er å gi regler for bruk og sambruk av utmarksressurser mellom eiendommer og å legge til rette for felles skogsveger. Jordskifterettens kompetanse er knyttet til at en eller flere av grunneierne fremmer sak for retten. Ved søknader som gjelder samarbeidstiltak, bør BU-styret og fylkesmannen være oppmerksom på jordskifterettens virksomhet. Der det er grunn til å anta at samarbeidet kan bli komplisert, vil det være være hensiktsmessig å knytte vilkår om fremme av jordskiftesak til utbetaling av tilskottet.

3.11 Regionale Utviklingsprogram
Det kan nyttes BU-midler til felles programsatsinger mellom fylkesmannen, fylkeskommunen, SNDs distriktskontor og andre fylkeskommmunale/statlige etatar på fylkesnivå for å legge forholdene til rette for næringsutvikling. Forutsetningen for bruk av BU-midler til slike programmer er at næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruk inngår som en sentral del og at forskriftens bestemmelser følges.

Landbruksdepartementet vil peke på at det over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett for 1999 er vedtatt å avsette 100 mill kroner på en ny post til regionale samordningstiltak. Disse midlene skal nyttes til større regionale utviklingsprosjekter i samarbeid mellom fylkeskommunene, statsetatene på fylkesnivå, SND, næringslivet eller frivillige organisasjoner. Forslag til tiltak skal være tydelig forankret i regionale strategiske plandokumenter, og innkomne forslag behandles i forbindelse med den sentrale behandlingen av regionale utviklingsprogram.

3.12 Lokalsamfunnstiltak
Ordningen med kommunale BU-midler avvikles f.o.m. 01.01.1999. De kommuner som har udisponerte BU-midler fra tidligere år kan nytte disse i 1999 i samsvar med forskrifter og regelverk fra 1998. Udisponerte midler ved utgangen av 1999 vil bli inndratt. Dette er nærmere omtalt i eget brev til de aktuelle kommunene.

Slik det fremgår av St.prp.nr. 67 (1997-98) legges det opp til en ordning med øremerkede midler til prosjekter med basis i kommunenes generelle arbeid med næringsutvikling, samtidig som det er en generell satsing på ungdomstiltak, jfr pkt. 1. Det forutsettes at slike prosjekter samfinansieres med andre, jfr også pkt 3.11. Lokalsamfunnstiltak som det kan være aktuelt å støtte er bl.a. ulike mobiliserings- og tilretteleggingstiltak. Prioriteringene må rette seg mot områder med store utfordringer knyttet til fraflytting, sysselsetting, rekruttering og demografisk utvikling. Satsingen mot ungdom tilsier at en særlig må ta sikte på å støtte opp omkring tiltak som engasjerer ungdom eller som kommer ungdom av begge kjønn til gode, gjerne i samarbeid med lokale lag og organisasjoner. Tiltakene må ha forankring i kommunale planer, for eksempel kommuneplaner, næringsplaner eller lignende. Kommunen sitt engasjement må komme til syne ved at kommunen er involvert i arbeidet gjennom for eksempel planlegging, finansiering eller gjennomføring av tiltaket.

3.13 Kunnskapsbasert næringsutvikling
Det er vanskelig for små bedrifter innenfor og med tilknytning til landbruket å skaffe seg tilgang til ny kunnskap, og derfor må virkemiddelapparatet bidra til at både landbruksnæringen og små nyetablerte bedrifter koples sammen med relevante kunnskapsbaser og nettverk. Samarbeid og kommunikasjon mellom forskning og næringsliv vil være viktig og til gjensidig nytte for begge parter. Målet er at også de minste bedriftene innenfor landbruket og bygda skal få del i den nasjonale kollektive kunnskapskapitalen. Samarbeidsavtalen som Norges Forskningsråd (NFR) har inngått med henholdsvis Statens Landbruksbank (SLB) og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), danner grunnlag for at fylkesmennene kan spille en mer aktiv rolle i dette arbeidet fremover. Det er viktig at partene ser samarbeidet om Regionale Utviklingsprogram (RUP) som en tjenlig arena for kunnskapsbasert næringsutvikling.

Med grunnlag i pågående arbeid med landbruk og omsorg, er det etablert et "Fagforum for grønn omsorg" bestående av prosjektledere og saksbehandlere på fylkesnivå som arbeider med landbruket som tilbyder av omsorgstenester. Statens landbruksbank har ansvaret for å følge opp dette forumet gjennom informasjon, nettverkssamlinger og kursvirksomhet, og skal ha et koordineringsansvar for fylkesmennene sitt arbeid med "grønn omsorg". Arbeidet på dette området er ennå i en tidlig fase, og det er viktig at det innhentes erfaringer fra de fylker der arbeidet har kommet lengst - både når det gjelder tiltaksarbeid og kanalisering av støtte til slike tiltak.

4. Nærmere om forskriften
På grunnlag av erfaringer fra praktisering av forskriften om midler til bygdeutvikling vil vi utdype og presisere enkelte av bestemmelsene.

4.1 Til pkt.4.2
Vilkåret om at næringsinntekten fra jord-, hage- og skogbruk inklusive tilleggsnæringer skal utgjøre minst 75% av brukerens samlede inntekt før investeringen gjennomføres (75%-regelen) er bortfalt.

4.2 Til pkt. 5.2.1
Intensjonen med etablererstipendet er å undersøke og/eller utvikle grunnlaget for en planlagt etablering og å støtte selve etableringsfasen. Det kan gis støtte til utdanning/ kompetanseheving knyttet til gjennomføring av prosjektet. Utdanning av lengre varighet som gir en bred og generell kompetanse, kan ikke støttes. Eventuell støtte til egen lønn skal knyttes til det faktiske arbeid som legges ned i utprøving og oppstart av virksomheten.

4.3 Til pkt. 5.2.2
Ved søknad om arbeidskraftstøtte skal arbeidsinnsats fra ektefelle/samboer regnes som egen arbeidskraft; ikke leid arbeidskraft.

4.4 Til pkt.5.3
Det kan gis støtte til mindre investeringer i forbindelse med bedriftsutvikling. Søknader om støtte til større investeringer skal gis etter pkt. 5.4. Dersom et prosjekt er gitt maksimal investeringsstøtte etter pkt. 5.4, kan det ikke i tillegg gis investeringsstøtte etter pkt. 5.3.

Produsentretta utviklingsprosjekter innenfor veksthusgartnerier, herunder tiltak for utprøving av ny dyrkingsteknikk og nye kulturer (produkter), kan også støttes.

4.5 Til pkt.5.4.1
Personer/selskaper uten landbrukstilknytning kan søke om støtte til prosjekter basert på småskalapreget videreforedling av lokalt råstoff fra landbruket. Investeringsstøtte til slike tiltak skal fastsettes i henhold til satsene i pkt. 5.4.1, men støtte gis pr. prosjekt og ikke pr. landbrukseiendom.

4.6 Til pkt. 5.4.2
Med varig produksjonsutstyr menes her fast utstyr og spesialutstyr av varig karakter.

Raskt foreldelig, mobilt og lett omsettelig utstyr som telefon, telefax, mv., regnes ikke som varig produksjonsutstyr. Datautstyr må gis en spesiell vurdering.

4.7 Til pkt. 5.4.3
Investeringsstøtte til tradisjonelt jord- og hagebruk bør forbeholdes gardsbruk med et framtidsrettet produksjonsopplegg og forsvarlig kostnadsnivå som gir god lønnsomhet. Produsenter som slutter med melkeproduksjon skal gis mulighet til å utvikle alternative produksjoner og bør gis prioritet ved tildeling av utviklings- og investeringsmidler.

Midler til energiøkonomiserende tiltak er innlemmet i ordningen. Formålet er å stimulere til økt bruk av miljøvennlige energiformer i veksthus og produsentrettede utviklingsprosjekter i veksthusnæringen. Tilskuddsberettigede tiltak er investeringer knyttet til omlegging til elektrisk baserte varmekilder, herunder også kostnader med transformator, framføring av strøm og installasjon, investeringer i varmepumper og andre tiltak som gjelder omlegging til økt bruk av miljøvennlige energiformer.

Ved vurdering av søknader som gjelder grøftetilskott, skal det foretas en prioritering der det legges vekt på jordartens grøftebehov og brukets totale behov for bedret grøftetilstand.

4.8 Til pkt. 5.9
Tilpasning til EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte er behandlet i pkt. 5.9 i forskriften. Det er lagt opp til at støtte gitt i medhold av BU-forskriften skal være i samsvar med EØS-avtalens regelverk for bagatellmessig støtte.

Reglene for bagatellmessig støtte i EØS-avtalen ble endret i 1996. Det er redegjort for gjeldende regelverk i eget brev datert 01.07.96 til fylkesmennene. Det understrekes at støttemottaker for bagatellmessig støtte er foretak (og ikke prosjekt). Maksimal støtte til et foretak over en tre års periode er 100.000 ECU.

4.9 Til § 11
Det skal legges opp til resultatrapportering, der en tar utgangspunkt i de evalueringer som er gjennomført av den bedriftsrettede BU-støtten de siste årene i regi av Senter for Egenutvikling. Statens landbruksbank vil ta initiativ overfor fylkesmennene for å få satt dette ut i livet. En forutsetter videre at det utarbeides en plan for oppfølging av etablere.

4.10Til § 14
Statens landbruksbank er klageinstans for de fylkesvise BU-midlene. For å sikre en mest mulig korrekt og rask klagebehandling er det viktig at BU-styrene/fylkesmannen begrunner vedtakene og at grunngivelsene forankres i forskriftenes bestemmelser og eventuelle utfyllende retningslinjer i BU-styrets strategiske næringsplan på de områder slike finnes. Lokale prioriteringer må uttrykkes slik at de danner et tilstrekkelig formelt grunnlag for enkeltsaksbehandlingen.

Statens landbruksbank har slike rutiner for klagebehandling at bare visse klagesaker behandles av styret mens klagene for øvrig avgjøres administrativt.

5. Saksbehandling, kontroll og utbetaling
Ansvaret for administrasjon av BU-midlene på fylkesnivået er tillagt fylkesmannen. I arbeidet med bygdeutvikling må fylkesmannen samarbeide nært med fylkeskommunen, kommunene og SND-kontor. Fylkesmannen har i BU-saker innstillingsrett overfor BU-styret. I saker hvor det er uenighet mellom fylkesmannen og fylkeskommunen, skal fylkeskommunens syn komme fram i innstillingen.

Statens landbruksbank har utarbeidet en saksbehandlingsmal som hjelpemiddel og veileder for saksbehandlere i forbindelse med behandling og vurdering av BU-søknader. Saksbehandlingsmalen skal danne grunnlaget for en strukturert gjennomgang, lønnsomhetsvurdering, behandling og presentasjon av prosjektene, og vil bidra til å fylle de kvalitetskrav som stilles til et godt beslutningsgrunnlag. Landbruksbanken vil videre ta initiativ overfor fylkesmennene til å få innført en miljøsjekkliste som permanent hjelpemiddel i saksbehandlingen i alle fylker.

For å gjøre data om bygdeutviklingsprosjekter mer tilgjengelige, er det utviklet en informasjonsdatabase som ligger i Statens landbruksbank. Denne databasen, LINUS, skal i første omgang inneholde opplysninger om alle BU-finansierte prosjekt, men vil etterhvert utvides til å omfatte andre næringsutviklingsprosjekt i landbruket. Alle registrerte BU-søknader overføres direkte til databasen, og basen er tilgjengelig for spørring via intranett. Nettadressen til basen er http://www.landbruksbanken.dep.no/.

Fylkesmannen skal f.o.m. 1999 benytte det nye saksbehandlersystemet utviklet av Statens landbruksbank for forvaltning av Bu-midler, tilskottstype 371. Generelt skal søknadsskjema M-0081, gitt av Landbruksdepartementet, benyttes ved søknad om BU-midler. For de generelle støtteordningene til skogbrukstiltak skal etablerte datasystemer benyttes. For skogtiltakene skal følgende søknadsskjemaer benyttes:

• Drift i vanskelig terreng - M-0413
• Tynning - M-0411
• Sekundærveger - M-0009
• Skogprosjekter - M-0081 (BU-skjemaet)

Kostnader ved fylkesmennenes arbeid med BU-ordninga skal dekkes over det ordinære driftsbudsjettet.

Kontroll
Det er viktig at forvaltningen av BU-midlene skjer ut fra de retningslinjer som er nedfelt i forskriften for ordningen. Fylkesmannen skal kontrollere at vilkårene for tilskott og investeringslån blir overholdt, jfr. § 11. BU-midlene skal kontrolleres på lik linje med øvrige støtteordninger som Landbruksdepartementet har ansvaret for. Fylkesmennene avgir årlig rapport om kontroll av investeringstilskott, og rapport om kontroll av BU-midlene kan tas inn i samme rapporten. BU-ordningen har en rekke tiltaksgrupper, jfr. § 5, og det er viktig at også andre tiltak enn investeringstiltak blir kontrollert. Kontroll av investeringstiltak innenfor BU-ordninga blir ikke prinsipielt forskjellig fra kontroll av øvrige investeringstiltak. Betydelige deler av BU-midlene går til mer prosjektrettet virksomhet. Rapporteringen underveis og sluttrapporteringen må skje på en slik måte at kontrollmyndigheten har mulighet til å sammenligne med prosjektbeskrivelsen som ble lagt til grunn når søknaden ble innvilget.

Utbetaling
Tilskott gitt i medhold av denne forskrift skal utbetales av fylkesmannen. Statens landbruksbank foretar utbetaling av investeringslån. Fylkesmannen skal postere utbetalt tilskott på Landbrukets utviklingsfond (LUF) kontonr. 810340-01-01, Fylkesvise BU-midler, og Statens landbruksbank skal postere utbetalt investeringslån på LUF, kontonr. 810340-07-01, jfr. oppdatert kontoplan for LUF gjeldende fra 01.01.96.

6. Rapportering og evaluering
Fylkesmannen skal innen 10. januar 2000 sende rapport til Statens landbruksbank om bruken av BU-midlene i 1999. Den skal inneholde en vurdering når det gjelder bruken av BU-midlene i forhold til vedtatte mål og strategier. For de generelle støtteordningene for skogbrukstiltak (drift i vanskelig terreng, tynning og sekundærveger) vil departementet orientere om rapporteringen i særskilt skriv.